Bonusdatter som mangler empati?

[BareMay]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er skremmende! Far har ønsket utredning av henne (primært for adhd), men mor ønsker ikke dette og har motarbeidet.

Hun både stjeler (fra søsken og meg), og lyver og manipulerer, skylder på andre osv. 
 

TS

Anonymkode: c29cb...fde

Er dette symptomer på ADHD altså?

[veronica<3]

Tråden er ryddet for brukerangrep.
 

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vet du hvordan det startet for henne? Hvordan hun var som barn og ungdom?

TS

Anonymkode: c29cb...fde

Nei. Ingen har fortalt meg noe om henne i oppveksten. Hun er nok bare født som dette. Jeg var sammen med en lik mann i flere år og han innrømmet å ha vært veldig voldelig mot både mennesker og dyr som barn og ungdom. Og moren hans sa at han var ekstremt vanskelig å håndtere som liten. Han ble etterhvert ekstremt flink til å manipulere sin mor. Han skrøt av at han ikke kunne gjøre noe galt i sin mors øyne. Og så lo han godt. Sin far klarte han ikke å manipulere og han hatet faren. Og fryktet han virket det som. Faren tok han skikkelig på ting.

Men min mor ville aldri innrømmet noe sånt. Selv om hun var både psykisk, fysisk og seksuelt voldelig mot oss så later hun som hun var en engel når hun snakker. Alt er opp ned. Vi barna var fæl. Og om hun slo så var det vår feil fordi vi hadde gjort noe. Vi var grusomme barn og hun var en god mor. Og hun snakker ofte om hvor fæle vi er mot henne. Bare oppspinn. Hun spiller mye på offerrollen til de det fungerer på. Og så dikter hun opp sykdommer for sympati. Sympati virker å være veldig viktig for henne.

Min mor skadet også dyr så du må være forsiktig hvis dere har dyr. De kan ikke sladre og er derfor enkle ofre. Akkurat som små barn.

Anonymkode: 18657...988

[Anemone94]

Hun er psykopat, eller sosiopat. Få henne i behandling, dette kan bli skummelt om det ikke blir tatt tak i. Sånne mennesker kan lett drepe noen hvis hun ikke får det som hun vil. Få henne vekk fra de andre ungene, for de lider og opplever hennes oppførsel hver dag hele tiden mer enn dere voksne. Ikke bra! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Synes det er veldig dramatisk😅 som sagt er hun jo ikke bare «slem», de har mye moro sammen og hun leker med lillebror også. 
 

Men det er en del episoder (ser det særlig godt nå som de er her i uker i strekk) som gjør at jeg ønsker å skjerme minsten ja. Det handler mest om kommentarer og terging, og det at hun ler av ham når han er i sårbare situasjoner. 
 

Vi var på ferietur tidligere i sommer, og da ble det veldig synlig, at hun skulle ha det beste av alt. Som en prinsesse lå hun på hovedsoverommet i dobbeltseng for seg selv, mens søstrene lå på en hard sovesofa på stuen (de hadde egen «leilighet» vegg-i-vegg med oss). Når vi sa de måtte bytte på, var de andre to raske til å si at det gikk fint, det var ikke noe problem for dem å sove der osv. 

Hun skulle alltid dusje først etter vi kom tilbake fra stranda, og okkuperte badet så de to andre kledde seg og sminket seg på stuen (dette har kommet frem i ettertid). Mange slike eksempler, men ja, hun er veldig egosentrisk. 
 

Vi har en gruppechat på snap, hvor vi deler stort og smått. Hun svarer nesten aldri på det vi andre sender, og sender kun når det er noe hun vil fremheve ved seg selv. 
 

Faren sender melding til ungene stort sett hver kveld, med ønske om en god natt osv. Den ene jenta svarer alltid, spør om dagen hans og sier hun er glad i ham. Denne jenta svarer kun på meldinger om hun trenger penger eller ønsker en tjeneste. Samme med besteforeldrene; hun svarer dem sjelden på melding, men lovebomber dem når hun vil be om penger. Det er kanskje vanlig for tenåringer, men for oss er det litt uvant, de andre er ikke slik.

 

TS

Anonymkode: c29cb...fde

Du sier at hun har bitt og lugget mor. Men likevel så mener du at det er dramatisk å skulle tro at hun vil gjøre det samme mot han på 3 år. Jeg har vokst opp med sånne mennesker, og det er ikke dram

Anonymkode: 18657...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du sier at hun har bitt og lugget mor. Men likevel så mener du at det er dramatisk å skulle tro at hun vil gjøre det samme mot han på 3 år. Jeg har vokst opp med sånne mennesker, og det er ikke dram

Anonymkode: 18657...988

Det er ikke dramatisk, det er reelt.

Anonymkode: 18657...988

[rebella81]

Anemone94 skrev (6 minutter siden):

Hun er psykopat, eller sosiopat. Få henne i behandling, dette kan bli skummelt om det ikke blir tatt tak i. Sånne mennesker kan lett drepe noen hvis hun ikke får det som hun vil. Få henne vekk fra de andre ungene, for de lider og opplever hennes oppførsel hver dag hele tiden mer enn dere voksne. Ikke bra! 

Hun er 15 år? 

[rebella81]

Jenta er frarøvet faren sin, og det er ditt særkullsbarn du betegner som hennes søster (?) som bor med han i det daglige. I tillegg til et nytt barn dere sammen har fått, som hun ikke har «bedt» om. Det trenger ikke å være så stas for en ungdom å få denne lillebroren som de voksne kanskje forventer. 
At hun er på ferie og tenker på Seg Sjøl Først, er ikke et tegn på patologi nei, det er et tegn på ungdom i pubertet. 

[AnonymBruker]

Får hun nok oppmerksomhet? Ikke lett med mine, dine og våre. "Ny familie" og minste antar jeg krever litt mer enn de eldste. Noen kan oppføre seg annerledes om de får lite oppmerksomhet. Men da må hun selvsagt få hjelp til hvordan hun kan uttrykke seg i stedet. Hvordan har hun det hos moren? En mor som ikke ønsker utredning er jo ikke bra. Ignorerer hun feks barnets følelser, og hva med oppdragelse og evt konsekvenser av dårlige handlinger?

Anonymkode: 92e60...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vet du hvordan det startet for henne? Hvordan hun var som barn og ungdom?

TS

Anonymkode: c29cb...fde

Men selv om jeg ikke vet hvordan min mor var som barn eller ungdom, så vet jeg hvordan min søster var. Og hun er som din stedatter. Men jeg vet ikke om min søster er like ond som min mor. (De er veldig like i atferd). Jeg har ikke snakket like mye om henne til psykologen. Men med alt jeg vet om dette så er hun definitivt narsissist. Men mulig hun er psykopat også. Men vet ikke om hun er sadistisk som vår mor.

Som barn og ungdom var hun ekstremt slem. (Er fremdeles slem). Hun vil gjøre narr av alle hele tiden. Elsker å le av folk. Hun knep søsken veldig hardt bare vi sto i nærheten av henne. Hun kunne blokkere veien og ta meg i armen og tvinge meg til noe. Hun har også holdt meg nede og knepet meg hardt over hele kroppen. Og revet av meg klærne har hun gjort mye. Hun var mye større enn meg. Elsket å ydmyke meg foran andre som ungdom, foreksempel foran venner. (I dag  som voksen er hun flinkere til å forstå at hun må spille snill søster foran andre).

Hun var ekstremt dominerende, kalkulerende og manipulerende. Og aggressiv. Utagerte med noe fysisk vold her og der. Men ikke i nærheten av så mye som vi vokste opp med fra far og mor. Jeg vokste opp i et voldelig hjem så denne atferden var det fritt frem for. Jeg var livredd for å være alene med henne.

Ellers var hun ekstremt egoistisk. Hun brydde seg kun om seg selv. Og hun kunne le om noen slo seg eller opplevde noe dumt. Elsket å gjøre narr av folk og le. Og oppmerksomheten måtte ALLTID være rettet mot henne. Taklet ikke at andre får noe oppmerksomhet rettet mot seg. Hun har hatet alle sine søsken fra de ble født. Ekstremt preget av sjalusi og veldig opptatt av misunnelse. Ekstremt mye hersketeknikker.

Hun er vel egentlig den samme som voksen. Men hun har ikke fysisk rørt meg siden vi har blitt samme størrelse. Derfor må du verne om de små. De tar alltid de som er mindre enn seg. For de har de makt over.

Anonymkode: 18657...988

[AnonymBruker]

rebella81 skrev (17 minutter siden):

Jenta er frarøvet faren sin, og det er ditt særkullsbarn du betegner som hennes søster (?) som bor med han i det daglige. I tillegg til et nytt barn dere sammen har fått, som hun ikke har «bedt» om. Det trenger ikke å være så stas for en ungdom å få denne lillebroren som de voksne kanskje forventer. 
At hun er på ferie og tenker på Seg Sjøl Først, er ikke et tegn på patologi nei, det er et tegn på ungdom i pubertet. 

Jeg betegner mitt barn som hennes stesøsken, og hennes helsøster som hun bor med sammen med moren sin og når hun er med oss som hennes søster, ja. 
 

Jeg forstår at det er vanskelig å danne seg et godt bilde av hvordan hun er som person og vi er som familie, basert på noen innlegg på et forum. Jeg setter pris på alle svar, bare så det er sagt ☺️ 

Hun har ikke plutselig blitt slik som et resultat av å ha fått et nytt søsken eller at hun er blitt «frarøvet» sin far. Hun har vært slik som dette hele livet, og personligheten hennes skiller seg veldig fra de andre barna vi har, både helsøster, stesøsken og halvsøsken. Alle er de forskjellige selvsagt, men med årene ser vi at det er noen trekk ved akkurat dette barnet som er bekymringsverdig. 
 

At far har ønsket utredning for adhd handler ikke om at hun mangler empati. Det er det mange andre grunner til. Jeg vet godt at folk med adhd kan være svært empatiske, jeg er gift med en 😉 han er overempatisk og vet ikke hva godt han skal gjøre for andre. Aldri vært utagerende. 
 

At vi ikke har vært så veldig bekymret før, er nettopp fordi hun har vært barn frem til nå (jeg vet hun fortsatt er et barn..), og at hun har vært umoden og veldig følelsesstyrt. Impulsiv osv. Hun har modnet masse, og er mye flinkere til å regulere følelsene sine nå enn før. 
 

TS

Anonymkode: c29cb...fde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men selv om jeg ikke vet hvordan min mor var som barn eller ungdom, så vet jeg hvordan min søster var. Og hun er som din stedatter. Men jeg vet ikke om min søster er like ond som min mor. (De er veldig like i atferd). Jeg har ikke snakket like mye om henne til psykologen. Men med alt jeg vet om dette så er hun definitivt narsissist. Men mulig hun er psykopat også. Men vet ikke om hun er sadistisk som vår mor.

Som barn og ungdom var hun ekstremt slem. (Er fremdeles slem). Hun vil gjøre narr av alle hele tiden. Elsker å le av folk. Hun knep søsken veldig hardt bare vi sto i nærheten av henne. Hun kunne blokkere veien og ta meg i armen og tvinge meg til noe. Hun har også holdt meg nede og knepet meg hardt over hele kroppen. Og revet av meg klærne har hun gjort mye. Hun var mye større enn meg. Elsket å ydmyke meg foran andre som ungdom, foreksempel foran venner. (I dag  som voksen er hun flinkere til å forstå at hun må spille snill søster foran andre).

Hun var ekstremt dominerende, kalkulerende og manipulerende. Og aggressiv. Utagerte med noe fysisk vold her og der. Men ikke i nærheten av så mye som vi vokste opp med fra far og mor. Jeg vokste opp i et voldelig hjem så denne atferden var det fritt frem for. Jeg var livredd for å være alene med henne.

Ellers var hun ekstremt egoistisk. Hun brydde seg kun om seg selv. Og hun kunne le om noen slo seg eller opplevde noe dumt. Elsket å gjøre narr av folk og le. Og oppmerksomheten måtte ALLTID være rettet mot henne. Taklet ikke at andre får noe oppmerksomhet rettet mot seg. Hun har hatet alle sine søsken fra de ble født. Ekstremt preget av sjalusi og veldig opptatt av misunnelse. Ekstremt mye hersketeknikker.

Hun er vel egentlig den samme som voksen. Men hun har ikke fysisk rørt meg siden vi har blitt samme størrelse. Derfor må du verne om de små. De tar alltid de som er mindre enn seg. For de har de makt over.

Anonymkode: 18657...988

Uff, så leit å høre om en oppvekst preget av vold og frykt for de som skulle være dine aller nærmeste og de som skulle beskytte og passe på deg 🥺❤️ 

Takk for at du deler! 
 

Jeg er jo glad i stedatteren min, og hun har mange gode sider også. Jeg ønsker henne bare alt godt, men er faktisk bekymret for hvordan hun vil bli, og komme til å ha det med seg selv, i voksen alder. 
 

TS

Anonymkode: c29cb...fde

[rebella81]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg betegner mitt barn som hennes stesøsken, og hennes helsøster som hun bor med sammen med moren sin og når hun er med oss som hennes søster, ja. 
 

Jeg forstår at det er vanskelig å danne seg et godt bilde av hvordan hun er som person og vi er som familie, basert på noen innlegg på et forum. Jeg setter pris på alle svar, bare så det er sagt ☺️ 

Hun har ikke plutselig blitt slik som et resultat av å ha fått et nytt søsken eller at hun er blitt «frarøvet» sin far. Hun har vært slik som dette hele livet, og personligheten hennes skiller seg veldig fra de andre barna vi har, både helsøster, stesøsken og halvsøsken. Alle er de forskjellige selvsagt, men med årene ser vi at det er noen trekk ved akkurat dette barnet som er bekymringsverdig. 
 

At far har ønsket utredning for adhd handler ikke om at hun mangler empati. Det er det mange andre grunner til. Jeg vet godt at folk med adhd kan være svært empatiske, jeg er gift med en 😉 han er overempatisk og vet ikke hva godt han skal gjøre for andre. Aldri vært utagerende. 
 

At vi ikke har vært så veldig bekymret før, er nettopp fordi hun har vært barn frem til nå (jeg vet hun fortsatt er et barn..), og at hun har vært umoden og veldig følelsesstyrt. Impulsiv osv. Hun har modnet masse, og er mye flinkere til å regulere følelsene sine nå enn før. 
 

TS

Anonymkode: c29cb...fde

😊

Dette er ikke for å «ta» deg på noe som helst vis, bare å undres sammen med deg over din stedatter. Som du åpenbart ønsker å få hjelp med å forstå. 
Før vi kaller henne psykopat og sosiopat og personlighetsforstyrra, tror jeg det er viktig å 

- huske at hun i høyeste grad er et barn. Hun kan ikke vurderes på lik linje med en voksen

- huske at tenåringer er ekstremt egoistiske. Dermed må all egoist-oppførsel vurderes om det kan hektes på pubertets-knaggen før det klassifiseres som sykelig

- ha forståelse for at selv om hennes helsøster takler dine/mine/vårebarn konstellasjonen med nye ste-er godt, så er man forskjellige personligheter selv om man deler fullt opp med samme DNA. Er hun ekstra sårbar? VELDIG obs på annet som skjer i livet hennes; jentedrama på ungdomsskolen? Blikking og utestenging? Problemer med kropp? 
- og, hun KAN faktisk kjenne på en sorg over å ikke få pappaen sin i det daglige. En stesøsken som er pådyttet henne og denne nye lillebroren har «tatt» far. Det KAN være at hun trenger masse trygging og oppmerksomhet, også fra deg, for at dette skal gå godt. 
 

Skrivet dette med de beste intensjoner 😊

[AnonymBruker]

rebella81 skrev (2 minutter siden):

😊

Dette er ikke for å «ta» deg på noe som helst vis, bare å undres sammen med deg over din stedatter. Som du åpenbart ønsker å få hjelp med å forstå. 
Før vi kaller henne psykopat og sosiopat og personlighetsforstyrra, tror jeg det er viktig å 

- huske at hun i høyeste grad er et barn. Hun kan ikke vurderes på lik linje med en voksen

- huske at tenåringer er ekstremt egoistiske. Dermed må all egoist-oppførsel vurderes om det kan hektes på pubertets-knaggen før det klassifiseres som sykelig

- ha forståelse for at selv om hennes helsøster takler dine/mine/vårebarn konstellasjonen med nye ste-er godt, så er man forskjellige personligheter selv om man deler fullt opp med samme DNA. Er hun ekstra sårbar? VELDIG obs på annet som skjer i livet hennes; jentedrama på ungdomsskolen? Blikking og utestenging? Problemer med kropp? 
- og, hun KAN faktisk kjenne på en sorg over å ikke få pappaen sin i det daglige. En stesøsken som er pådyttet henne og denne nye lillebroren har «tatt» far. Det KAN være at hun trenger masse trygging og oppmerksomhet, også fra deg, for at dette skal gå godt. 
 

Skrivet dette med de beste intensjoner 😊

Takk for konstruktivt svar, setter som sagt pris på det ☺️ 

Hun er absolutt mer sårbar enn søsteren sin ja. Hun har alltid hatt følelsene utenpå kroppen, og hatt vansker med å regulere dem. Hun har vært innblandet i mye drama med venner, og skulket skolen pga utestenging osv. Så ja, alle slike ting må selvsagt tas i betraktning. 
 

Jeg har som nevnt vært i livet hennes siden hun var bitteliten, hun vet ikke av noe annet enn at jeg og faren hennes har vært sammen. Og dermed er heller ikke stesøsken noe nytt i livet hennes. De har vokst opp sammen (vi har hatt annenhver uke i mange år, før mor bestemte seg for å flytte til en annen by med barna for noen år siden). 
 

Jeg tør påstå at disse jentene er så tette som søsken/stesøsken kan bli, de er en kjempefin trio på mange måter. Så å si at stesøsken er «pådyttet» henne klinger så feil i mine ører, som kjenner dem så godt 😅 men at hun kjenner på at min datter får tilbringe mer tid med hennes far, det vet jeg er sårt for henne. 
 

Så jeg ønsker ikke å stemple henne med den ene personlighetsforstyrrelsen etter den andre med dette. Jeg opprettet hovedinnlegget for å høre om andre hadde lignende erfaringer og gode råd å komme med. Det er vanskelig fordi det er så mye å ta hensyn til. Det at hun er så sårbar, men at hun samtidig skal ha grenser, men så er hun her så sjelden, og hvor alvorlig er det? Som noen her påpeker er det kanskje bare tenåringsfakter eller sjalusi. Men i og med at hun har skilt seg såpass ut fra de andre, også før tenårene, får meg til å tvile på det. Men så er vi forskjellige, og det trenger ikke bety at det er noe alvorlig galt med henne.. osv osv. Jeg kan spekulere i evigheter 😅

TS

Anonymkode: c29cb...fde

[AnonymBruker]

rebella81 skrev (15 minutter siden):

😊

Dette er ikke for å «ta» deg på noe som helst vis, bare å undres sammen med deg over din stedatter. Som du åpenbart ønsker å få hjelp med å forstå. 
Før vi kaller henne psykopat og sosiopat og personlighetsforstyrra, tror jeg det er viktig å 

- huske at hun i høyeste grad er et barn. Hun kan ikke vurderes på lik linje med en voksen

- huske at tenåringer er ekstremt egoistiske. Dermed må all egoist-oppførsel vurderes om det kan hektes på pubertets-knaggen før det klassifiseres som sykelig

- ha forståelse for at selv om hennes helsøster takler dine/mine/vårebarn konstellasjonen med nye ste-er godt, så er man forskjellige personligheter selv om man deler fullt opp med samme DNA. Er hun ekstra sårbar? VELDIG obs på annet som skjer i livet hennes; jentedrama på ungdomsskolen? Blikking og utestenging? Problemer med kropp? 
- og, hun KAN faktisk kjenne på en sorg over å ikke få pappaen sin i det daglige. En stesøsken som er pådyttet henne og denne nye lillebroren har «tatt» far. Det KAN være at hun trenger masse trygging og oppmerksomhet, også fra deg, for at dette skal gå godt. 
 

Skrivet dette med de beste intensjoner 😊

Dette tenker jeg og.

Det er vi voksne som lager sammensatte familier, for barna er det noe de bare må godta. Kanskje er det sårt for henne at noen andre bor med pappaen hennes hele tiden.

Og så tenker jeg at dere må ta vare på søsknene, særlig på hun som er helsøster og bor med søsteren hele tide. De andre får jo henne i mindre porsjoner men helsøsteren er aldri skjermet og blir nesten som en pårørende.

Anonymkode: 08bef...02a

[AnonymBruker]

Anemone94 skrev (1 time siden):

Hun er psykopat, eller sosiopat. Få henne i behandling, dette kan bli skummelt om det ikke blir tatt tak i. Sånne mennesker kan lett drepe noen hvis hun ikke får det som hun vil. Få henne vekk fra de andre ungene, for de lider og opplever hennes oppførsel hver dag hele tiden mer enn dere voksne. Ikke bra! 

Ok, nå må enkelte av dere roe ned på diagnostiseringen og overdramatiseringen. Ærlig talt.

Anonymkode: 97435...f38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mor har antisosial trekk, ifølge ts.

Antisosial personlighetsfostyrrelse/"psykopati" er arvelig. 

Å oppdra bort ondskap mot småbarn er ikke gjort med litt innsats annenhver helg, og det er heller ikke innbakt i normal foreldrekompetanse hvordan man bør møte dette.

Far kan ikke melde henne til BUP uten mors samtykke. Snart er hun 16 og har (nesten) full egen bestemmelse ifht samtykke. En utredning ville heller ikke bli vellykket nå, uten samarbeid fra mor eller datter.

Hun viser antisosial atferd. Søk informasjon i bøker/på nett. Kommunen har et ressurssenter for familier, de kan spørres om råd (men er nok tilfeldig om de har erfaring på akkurat dette). 

Antisosial atferd trenger ikke å vises på alle arenaer. Den som er rammet kan ha god kunnskap om akseptabel oppførsel og holde seg på matta, men mangler empati og dårlig samvittighet når de utsetter andre for vondt. 

Anonymkode: 239a3...712

Ingen, absolutt ingen, vet om hun har antisosial pf. Dessuten har de færreste med antisosial pf psykopati. Man trenger ikke å være psykopat selv om man har antisosial pf. Og hvorfor kaller du hun for ond? Man er ikke automatisk ond selv om man har sånne trekk.

Anonymkode: 6eb5d...457

[rebella81]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Takk for konstruktivt svar, setter som sagt pris på det ☺️ 

Hun er absolutt mer sårbar enn søsteren sin ja. Hun har alltid hatt følelsene utenpå kroppen, og hatt vansker med å regulere dem. Hun har vært innblandet i mye drama med venner, og skulket skolen pga utestenging osv. Så ja, alle slike ting må selvsagt tas i betraktning. 
 

Jeg har som nevnt vært i livet hennes siden hun var bitteliten, hun vet ikke av noe annet enn at jeg og faren hennes har vært sammen. Og dermed er heller ikke stesøsken noe nytt i livet hennes. De har vokst opp sammen (vi har hatt annenhver uke i mange år, før mor bestemte seg for å flytte til en annen by med barna for noen år siden). 
 

Jeg tør påstå at disse jentene er så tette som søsken/stesøsken kan bli, de er en kjempefin trio på mange måter. Så å si at stesøsken er «pådyttet» henne klinger så feil i mine ører, som kjenner dem så godt 😅 men at hun kjenner på at min datter får tilbringe mer tid med hennes far, det vet jeg er sårt for henne. 
 

Så jeg ønsker ikke å stemple henne med den ene personlighetsforstyrrelsen etter den andre med dette. Jeg opprettet hovedinnlegget for å høre om andre hadde lignende erfaringer og gode råd å komme med. Det er vanskelig fordi det er så mye å ta hensyn til. Det at hun er så sårbar, men at hun samtidig skal ha grenser, men så er hun her så sjelden, og hvor alvorlig er det? Som noen her påpeker er det kanskje bare tenåringsfakter eller sjalusi. Men i og med at hun har skilt seg såpass ut fra de andre, også før tenårene, får meg til å tvile på det. Men så er vi forskjellige, og det trenger ikke bety at det er noe alvorlig galt med henne.. osv osv. Jeg kan spekulere i evigheter 😅

TS

Anonymkode: c29cb...fde

Du er åpenbart en god stemor som bryr deg om jenta, fortsett med det 😊 Jeg ser og at du har vært i livet hennes «alltid», noe som er bra mtp at du ikke er noe nytt i livet hennes. 
Oppførselen hennes ovenfor de andre søsknene kan være for å hevde seg, ta plass, få oppmerksomhet. Forstår det sånn hun er eldst, og dermed har ekstra behov for å bruse med fjæra. Når hun oppfører seg negativt får hun oppmerksomhet fra dere, kan det i stedet være et se meg-rop?

Prøv å se hva av oppførselen hennes som kan forklares det hun har av vanskeligheter i livet hennes.

Har kommunen dere bor i ICDP-kurs, isåfall anbefaler jeg det STERKT. 
Kanskje må du og far snakke sammen om hvordan dere viser jenta at dere er glade i henne. Gjennom ord? Handlinger? Positiv forsterkning? «Dette er du kjempegod på», «dette vet jeg du får til», «heldigvis var du der og ordna opp», «kan ikke du lage de kjempegode vaflene dine?»

Når hun kommer; «som vi har gleda oss til å se deg!» Når hun drar; «vi er så glade i deg! Du; JEG er så glad i deg!»

Hvis jeg var deg hadde jeg nøsta litt i hva hun skikkelig ønsker seg og bedt henne med til byen for å kjøpe det. Sånt som er LIVSviktig for jenter på ungdomsskolen,😅 selvfølgelig ikke noe til titusen, men 1000-2000 kanskje. Fitberry hettegenser og noe sminke? Så gått på kafé og snakka sammen. Anerkjent følelsene hennes. Si noe pent om moren hennes. Si at det er mange barn og unge som synes det er vanskelig når foreldrene ikke kan være kjærester med hverandre og får nye kjærester, men at du er glad i henne og stolt over henne, og vil gjerne være der for henne. Dette vil nok være som næring til en uttørket blomst🤗 

Dersom den avvikende oppførselen fortsetter over lengre tid etter slike grep, må dere såklart søke mer hjelp 😊

[AnonymBruker]

Jeg tenker og at hun trenger en eller annen form for annerkjennelse, du fikk mange gode råd over. Hun er en av fire barn og ser far lite. Dette er og en sårbar alder og om hun er umoden i tillegg så står hun kanskje midt i den verste tenåringsfasen akkurat nå.

La henne få skinne litt, finn ting hun er god i og hei på henne, forsøk å få hennes strategiske side inn i noe positivt, sjakk, ungdomsarbeid eller politikk eller hva som helst der hun kan bruke sidene hun har i positive former.

Anonymkode: 08bef...02a

[AnonymBruker]

rebella81 skrev (1 time siden):

Du er åpenbart en god stemor som bryr deg om jenta, fortsett med det 😊 Jeg ser og at du har vært i livet hennes «alltid», noe som er bra mtp at du ikke er noe nytt i livet hennes. 
Oppførselen hennes ovenfor de andre søsknene kan være for å hevde seg, ta plass, få oppmerksomhet. Forstår det sånn hun er eldst, og dermed har ekstra behov for å bruse med fjæra. Når hun oppfører seg negativt får hun oppmerksomhet fra dere, kan det i stedet være et se meg-rop?

Prøv å se hva av oppførselen hennes som kan forklares det hun har av vanskeligheter i livet hennes.

Har kommunen dere bor i ICDP-kurs, isåfall anbefaler jeg det STERKT. 
Kanskje må du og far snakke sammen om hvordan dere viser jenta at dere er glade i henne. Gjennom ord? Handlinger? Positiv forsterkning? «Dette er du kjempegod på», «dette vet jeg du får til», «heldigvis var du der og ordna opp», «kan ikke du lage de kjempegode vaflene dine?»

Når hun kommer; «som vi har gleda oss til å se deg!» Når hun drar; «vi er så glade i deg! Du; JEG er så glad i deg!»

Hvis jeg var deg hadde jeg nøsta litt i hva hun skikkelig ønsker seg og bedt henne med til byen for å kjøpe det. Sånt som er LIVSviktig for jenter på ungdomsskolen,😅 selvfølgelig ikke noe til titusen, men 1000-2000 kanskje. Fitberry hettegenser og noe sminke? Så gått på kafé og snakka sammen. Anerkjent følelsene hennes. Si noe pent om moren hennes. Si at det er mange barn og unge som synes det er vanskelig når foreldrene ikke kan være kjærester med hverandre og får nye kjærester, men at du er glad i henne og stolt over henne, og vil gjerne være der for henne. Dette vil nok være som næring til en uttørket blomst🤗 

Dersom den avvikende oppførselen fortsetter over lengre tid etter slike grep, må dere såklart søke mer hjelp 😊

Takk 🥰

Hun er mellomst av de tre jentene. Far er veldig verbal og viser med både ord og handlinger at han er glad i oss og bryr seg om oss. Han har alltid vært veldig på barna, med å bekrefte, validere og forsikre dem om at han elsker dem (daglig). Når de ikke er her er det meldinger og telefoner om at han savner dem, håper de har det bra og at vi gleder oss til de kommer igjen. 
 

Så om han ikke har vært så flink til å pushe på når det gjelder utredning og det som har vært «ekstra» utover vanlig kommunikasjon med mor, så har han alltid vært veldig flink til å holde kontakten med barna og passe på å vise at han elsker dem. Jeg tror han har kvidd seg veldig på å ta opp ulike kamper med mor, det har vært såpass krevende. Så han har nok trukket seg litt unna der. Han har prøvd, virkelig, å få frem sine bekymringer. Både gjennom møter på skolen og via familievernkontoret. Men det har ikke vært enkelt dessverre❤️
 

Jeg skulle nok vært flinkere til å gjøre noe sammen med bare henne, men det blir ofte til at jeg tar med to eller alle tre. Men jeg har et godt forhold til henne, vi har en god tone. Likevel har jeg litt far ta hovedansvaret når det kommer til oppdragelse. Så er han kanskje litt for ettergivende og mild da😅

 

TS

Anonymkode: c29cb...fde