Julegavestyr....

[Gjest Anonymous]

Tro nå at det er på tide å lufte noen tanker nå.

Dette julegavestyret har gått for langt synes jeg.

En kjøper julegaver til sine venners barn, og etterhver kommer det flere barne til og listen med julegaver blir større og større.

Til venners barn legger jeg i ca 100 kr, tantebarn ca 200 og egne barn ca 500-700,- . Og så har en søsken, foreldre, tanter, onkler og søskenbarn.

Har egentlig litt lyst til å begrense dette litt, så tanter og onkler og søskenbarn er tatt bort, etter å ha blitt enig med de.

Men likevell blir det veldig dyrt.

Har ikke noe med at jeg liker å gi bort ting, men det blir så mye på en gang.

Og dette med å begynne å planlegge gavene tidlig, har jeg ikke lyst til, da jeg føler at jeg ikke har lyst til å starte på jula før desember.

Et par vennepar av oss åpnet gaver i tre timer i strekk sist jul. Barna ble faktisk lei før alle gavene var åpne.

Så jeg tror kanskje etterhvert at gavene til vennepars barn blir kuttet ut. Kan gi til de på bursdager istede.

Men så kommer spørsmålet, på hvordan jeg skal på avtalt med foreldrene til barna dette. De gir jo gave til mine barn også.

Jeg vil jo ikke skape ufred og uvennskap med folk fordi om vi ikke vil gi julegaver til alle vi kjenner heller da.

Jeg har faktisk ikke råd til alle gavene!

Er det noen som har noen gode råd?

[Lula]

Jeg er helt enig i at det fort blir mye styr!!!!

Vi gir heldigvis bare julegaver til aller nærmeste familie:

Foreldre, besteforeldre, søsken, svigerinne/svoger og nevøer/nieser.

Jeg har ingen besteforeldre lenger, og på hans siden er det kun 1 igjen.

Det er likevel mange nok. Han kjøper til "sin" side, og jeg kjøper til "min".

Vi kjøper ikke gaver til venner. Jeg synes det blir for mye. Hvis vi blir bedt bort (uansett årstid) har vi som regel en liten ting med. Det kan være en blomst, en flaske vin, et glass med hjemmelaget ripsgele e.l.

I tillegg er vi veldig flinke til å invitere både venner og familie på middag gjennom hele året. På den måten føler vi at vi får gitt utrykk for hvor mye de alle betyr for oss i hverdagen.

De fleste vi kjenner har stort sett det de trenger likevel, og da synes vi det blir overflødig med julepresanger.

Til vennepars barn gir vi heller ingenting. Blir vi bedt i bursdag får de selvsagt en liten ting. Men ikke til jul. De får evig nok som det er av sin egen familie. Ellers prøver vi å leke mye med ungene når vi ser dem, og gjerne lese for dem når vi er på besøk.

[Gjest Brunhilde]

Jeg var ærlig og sa til vennene mine at det ble for dyrt for meg å kjøpe julegaver - eller bytte penger som jeg velger å kalle det! Ingen ble sure, og en del ble lettet, de hadde tenkt det samme, men ikke turt å si det selv. Jeg kjøper julegaver til famillien - og så får venner fødselsdagsgaver. Det er bare et unntak fra denne regelen, men så er det en meget spesiell venn....

[Gjest Hilde]

Jeg har samme problemet - venninnen min kjøper gaver til alle anledninger - til meg, min mann og mine barn. Selv føler jeg at nå når våre barn er blitt så store - (hennes er 16 og 10 og mine er 16 og 11) - så er det et "ork" å finne på noe å kjøpe. For mitt vedkommende har det ikke med penger å gjøre - jeg står fint over den kostnaden - men jeg føler at det blir så mye å huske på. Ikke bare jul, men hver fødselsdag også.

Det jeg lurer på er hvordan jeg kan si dette på en skånsom måte - jeg liker ikke å si sånne ting - får til og med dårlig samvittighet av å skrive det her

I år prøvde jeg meg forsiktig - for hun klagde litt på sitt eget pengeforbruk og hvor mye penger de skulle spare nå framover for å fikse huset sitt til våren. Men da jeg foreslo at hun ihvertfall ikke måtte tenke på gaver til vår familie, så bare lo hun og sa at de hadde hun hatt klar lenge ... .... jaja, så da måtte jeg ut og kjøpe gaver til dem i år også ....