Hvorfor er fedre tafatte?

[Gjest gjesta]

Hvorfor er besøksfedre tafatte tøfler som gir seg på alt mor sier. Sier mor nei, så er det nei. Nei du får ikke ha barnet. Ok. Nei du må nok betale mer barnebidrag. Ok.

Hvor ofte hører man ikke om fedre som ikke får lov å se sine barn. De sitter og syter og klager, men gjør de noe? Nei. Mor sier nei, og da er det vist nei.

Er dette fordi de ikke bryr seg? Er de for tafatte? Eller er det en blanding mellom disse to?

[Gjest Cosette]

Kanskje en kontrollerende mor styrer det meste, - hun vil ikke gi fra seg kontrollen??

[Gjest gjesta]

Hva med å ta kontrollen tilbake da?

[Gjest Gjest]

Hva med å ta kontrollen tilbake da?

←

Godt spørsmål, men kanskje har problemer i forkant av samlivsbruddet og uenighet og problemer i forbindelse med barnet etter samlivsbruddet, tappet dem for alle krefter - de klarer kanskje ikke mer.

[Gjest gjesta]

Så det du sier er at menn vil ikke gjøre hva som helst for sine barn?

[Gjest Cosette]

Samlivsbrudd krever fokus vekk fra en selv når det er barn i bildet! Tenk på barnet/barna og litt på deg selv, - fokus bør være der..! Vet det er vanskelig, men vet av erfaring at det gir deg mer i etterkant.

[Gjest Gjest]

Så det du sier er at menn vil ikke gjøre hva som helst for sine barn?

←

Er man helt psykisk nedkjørt, så er det mye man ikke klarer å gjøre - uansett hvor gjerne man vil. Jeg vet.

[Gjest Cosette]

Vært der jeg også.. Ikke bra situasjon, men vet jeg kan komme med råd om dere trenger det, og tør å ta i mot råd..!

[Gjest Gjesta]

Ja det har jeg også lurt på veldig mange ganger. Sutre og klage kan de, og slå seg på brystet og si de er det sterke kjønn. Men når det kommer til barna er de så ynkelige at det er en skam.

[Gjest Gjesta]

Er man helt psykisk nedkjørt, så er det mye man ikke klarer å gjøre - uansett hvor gjerne man vil.  Jeg vet.

←

Kvinner også blir nedkjørt av samlivsbrudd.

[Far til 2]

Hvorfor er besøksfedre tafatte tøfler som gir seg på alt mor sier. Sier mor nei, så er det nei. Nei du får ikke ha barnet. Ok. Nei du må nok betale mer barnebidrag. Ok.

Hvor ofte hører man ikke om fedre som ikke får lov å se sine barn. De sitter og syter og klager, men gjør de noe? Nei. Mor sier nei, og da er det vist nei.

Er dette fordi de ikke bryr seg? Er de for tafatte? Eller er det en blanding mellom disse to?

←

Jeg mener det er flere årsaker til dette.

a) Myndighetene og enkelte "forståsegpåere" ønsker ikke at far skal være likestilt. (De ønsker heller ikke en likestilt mor om det er hun som er samværsforelder).

b) Tradisjonene sier at fedre ikke skal ta ansvar for barna. Dette følges opp fra første dag etter fødselen og etterhvert som barnet blir større, - f.eks når mor sier at det er valgt feil sko, bør/bør ikke ha lue, for mye klær, feil mat, etc, etc (en del mødre får ha meg unskyldt, det er ikke mødrene i seg selv jeg ønsker å kritisere)

c) Altfor mange menn ser blandt naboene hvordan barn blir fratatt samvær med sine fedre, og regner dessverre med at slik skal det være.

d) Menn rygger gjerne unna konflikter (har dere kvinner sett dere selv i speilet når dere blir sinte ). Noen menn gjør det av redsel for å miste kontakten med sine barn for altid og evig ettersom mor kan true med å flytte så langt at samvær i den grad det er ønskelig blir vanskelig.

Det finnes sikkert mange flere årsaker.

[nallemaja]

Av og til kan det se ut som fedrene er tafatte og ikke gjør noe for å få se barna sine. Men det kan jo hende de har prøvd.

Min mann har prøvd før å få sin unge til å bo hos oss. Ungen ville det, men mor lagde forferdelig mye styr, og etter å ha snakket med ungen, som fortsatt ville flytte til oss, men som ikke ville såre mor, så la han saken vekk...

Han ville ikke blande ungen inn i en sak som ville ende i mye styr og konfliktråd og det som værre er, der ungen ville bli stilt mellom to foreldre som begge er glade i h*n og som begge er godt skikket til å ta vare på h*n. Ungen er veldig lojal, og ville ikke såre noen. Far fortalte da ungen sin at uansett hva h*n ville så kom ikke vi til å bli sint eller såret, og at vi uansett ville være like glad i barnet. Mor derimot var hysterisk og spilte rått på ungens samvittighet. For å unngå at mor skulle ødelegge forholdet til ungen sin som var i en veldig sårbar alder bestemte far seg for å vente noen år. Syns ikke det er tafatt, jeg syns det er å vise ansvar og kjærlighet jeg. Han visste at ungen hadde det godt hos mora.

Så selv om det blir litt: "mor sier NEI, så da blir det NEI" så er det ikke fordi faren lar mora bestemme, men fordi far ikke vil at ungen skal bli skadelidende. Kan tenke meg at det er slik i mange tilfeller.

Det er ikke snakk om å ikke være villig til å gjøre alt man kan for barna sine, det er nok ofte snakk om å tenke på barnets beste og ikke bare sine egne behov. For det er jo i de fleste tilfeller (normale tilfeller iallefall) ikke snakk om en uskikket mor og at barnet har det BEST av å være hos far, men at begge foreldrene har et trygt og godt hjem å tilby barnet sitt. -Og da kan det av og til være greit å la tingene være som de er hvis man ser at hvis man kjemper for SINE rettigheter så risikerer barnet mye vanskelige valg og dilemmaer, barnet risikerer at foreldre som ellers samarbeider bra bli fiender og h*n vil oppleve mye usikkerhet og få det vanskelig.

[Gjest Gjest]

Kvinner også blir nedkjørt av samlivsbrudd.

←

Har det noe som helst med saken i denne tråden å gjøre?

Startet ikke du en egen tråd for en stund siden hvor du ba folk svare på spørsmålet og ellers holde kjeft?

[Floja Felíz]

Er dette fordi de ikke bryr seg? Er de for tafatte? Eller er det en blanding mellom disse to?

←

Kanskje det er for å skåne ungen fra bråk mellom foreldrene? Mange fedre prøver å kjempe for mer samvær, men når de blir truet med å ikke få se ungen mer enn et par ganger i året er det kanskje det rette valget for ungenes skyld? Kanskje de, der mødrene dyrker konflikt og vil såre far på bekostning av barnet, er litt mer logisk i tankegangen og har litt mer gangsyn?

Ellers så er jeg enig med far til to her (som som oftest ellers), og spesielt i dette;

Det finnes sikkert mange flere årsaker.

←

[Gjest Gjesta]

Ja det har jeg også lurt på veldig mange ganger. Sutre og klage kan de, og slå seg på brystet og si de er det sterke kjønn. Men når det kommer til barna er de så ynkelige at det er en skam.

←

Kvinner også blir nedkjørt av samlivsbrudd.

←

Kunne ikke vært mer enig. At man blir sliten etter et samlivsbrudd, og dermed ikke orker å sloss for barna sine, forteller bare at man ikke burde ha omsorgen for de. Å ha barn er en kjempejobb. Det er nok derfor det som regel ender med at barn bor hos mor.

[Floja Felíz]

Synes det er dumt at det er nødvendig å sloss fior barne i utgangspunktet jeg. Hvis alle tenkte på barnas beste hadde ikke det vært nødvendig...

[Gjest Varg-Menja]

Av og til kan det se ut som fedrene er tafatte og ikke gjør noe for å få se barna sine. Men det kan jo hende de har prøvd.

←

Enig, vi som står på utsiden vet sjelden hva som egentlig har foregått. Menn er også ofte for praktiske til å kjempe nytteløse kamper, det forsøker så hardt de kan en stund, men er flinkere til å gi opp når de ser at det er hensiktsmessig.

[Gjest Selv mor]

Jeg tror det er mange fedre som velger å la hensynet til barna gå foran istedenfor å sloss for å få samvær når de har med en umulig mor å gjøre.

Fedrene vet at hvis de skal fremtvinge samvær så vil det i stor grad gå utover barna siden de blir dratt imellom foreldrene.

I svært mange tilfeller så er det en nytteløs kamp å ta tak i siden mor stort sett vinner frem, og mange fedre velger å vente med å ta opp kampen igjen til barna blir større.

Det er utrolig hva en mor kan finne på å gjøre for å få så mye bidrag som hun kan tyne ut av far, eller for å såre far.

Derfor syns jeg det blir helt feil å si at fedre er tafatte som ikke sloss for barna sine.

Å hvorfor skal en far være nødt til å sloss for samvær med sine barn når en mor ikke trenger det?

[Gjest Gjest]

Jeg er en tafatt tøffel jeg også. Jeg innsett at det er meningsløst å starte en krangel for å få far til å ta kontakt med ungene sine. Jeg innså tidlig at det var meningsløst å starte en krangel den gang far faktisk kom, men aldri overholdt avtaler. Jeg innså tidlig at det var meningsløst å starte en krangel vær gang far ringte å sa; sorry det passer ikke likevel, jeg skal på fotballkamp med gutta i dag.

Så jeg er nok en tøffel ja. Hva som er hans unnskyldning? Jeg antar han bare ikke er interessert?

[Gjest gotthard]

en kamerat blei nektet av mor og ha kontakt med barna mer enn besøk hos de ca 1 kveld pr mnd. han kontaktet advokat og når mor fant det ut truet hun med og flytte til ei venninde i bodø (bor i oslo) om han ikke kutta ut saken i mot hu.

da er det ikke lett og slå seg på brystet og leke sterk