Gå til innhold

alines dagbok


aline

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

mas på mail ville det blitt ja, men det blir jo samme maset, bare på telefon istedenfor.

det er mye enklere med mail, da kan man svare ja og nei, om man heller tar det på telefon så vil det garantert tatt lenger tid å behandle maset.

bortsett fra det, jeg tok med kokosbollene til søs i helga, de forsvant gitt... :overrasket::ler:

(jeg hjalp selvsagt godt til)

og ja, den skogsbærmarsipanen er nyyyydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg blir litt fortvilet over meg selv.

rett ut av det blå, kommer vondten igjen.

kjennes ut som brystet mitt kommer til å sprekke åpent.

også klarer jeg ikke å gråte, jeg klarer ikke å få det ut.

nå har jeg grått så mye i den perioden jeg har hatt, at jeg trodde det å gråte ikke lenger var en sperre jeg hadde.... men nå har det vært noen gode dager, det er nesten en uke tror jeg siden sist jeg gråt...

så nå er sperren der igjen.

lydtett rom, det har jeg faktisk ønsket meg lenger en jeg tør tenke på.

ett sted hvor jeg bare kan skrike ut smerten, hyle og skrike og slå og bråke.

få det ut, få avreagert skikkelig.

jeg trenger å finne en måte å virkelig avreagere på.

hadde vært så enkelt å grått det ut, om jeg hadde klart det.

men det nytter ikke engang når jeg prøver alt jeg kan.

og jeg aner ikke hvorfor.

aner virkelig ikke hvor fortvilelsen kommer fra og hvorfor den kom nå.

jeg har hatt en kjempefin helg, kost meg masse, og før det så hadde jeg en helt grei uke.

har ikke opplevd eller følt noe som forutsa at jeg skulle få en slik brennende fortvilelse helt plutselig.

tror kanskje det er redselen for å forbli alene.

venneløs, ensom.

jeg elsker familien min, og vet at de er der og at de er glade i meg og støtter meg. men jeg savner noen som velger meg.

noen som velger å være der... på tross av hvordan jeg er, noen jeg kan holde meg fast i.. :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem1: Kjenner igjen den skrekken der ja, den tanken om at alle andre er verdt å elskast, men ikkje eg. Og eg er ikkje så veldig god til å vere singel... Og no er eg i alle fall lei. Hadde jo ei natt her med grining i 9 timar... Låg ein periode og beit i dyna mi og skreik.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei vennen, bedre form i dag? Det med lydtett rom er egentlig en veldig god idé, men sånn strengt tatt, hvorfor trenger det å være lydtett? Såklart er det fordi vi ikke ønsker at noen skal få vite at vi har behov for å hyle og skrike litt innimellom, men det er jo litt rart at det må være sånn. Altså at vi må tenke så mye på hva andre måtte tenke hele tiden...

Oki, det ble visst veldig usammenhengende, men uansett. :troest: Håper sperrene slipper i dag :klem:

Endret av Litjmæ
Lenke til kommentar
Del på andre sider

klarer ikke hyle i dyna heller jeg... eller grine. tåpelig.

men men, idag er en bedre dag.

jeg må finne måter å klare å beholde mennesker hos meg på.

jeg er slik med venner og, fryktelig lite flink til å ta vare på venner slik at de faktisk blir hos meg.

nesten alle blir borte for meg, og jeg vet at det er mye jeg kunne gjort selv for å endre på det..

men uten den følelsen av å være verd det, så er det så lett å la være å gi lyd fra seg, la være å be folk eller spør om de vil finne på ting... . for hvem ville vel brukt tid på meg, om det ikke var fordi jeg maset meg til litt tid... og mase liker jeg ikke. :sur:

men, selv om jeg gjør det gang på gang, så vet jeg at det er mulig å fikse. jeg vet også at jeg har hatt en posjon uflaks med når det gjelder venner...

jeg har hatt tre virkelig gode venninder, førstemann tok livet av seg som atten, andre flyttet til island og ble der og tredjemann flyttet til england også belgia og bosetter seg i utlandet i mange år.

og selvsagt kan man holde kontakten selv om de bor i utlandet, men det er mye vanskeligere.

men, som sagt, ny dag.

snø. og koselig snø, ikke sånn tung, våt snø. lett og svevende.

fikk nesten julestemning jeg nå. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei vennen, bedre form i dag? Det med lydtett rom er egentlig en veldig god idé, men sånn strengt tatt, hvorfor trenger det å være lydtett? Såklart er det fordi vi ikke ønsker at noen skal få vite at vi har behov for å hyle og skrike litt innimellom, men det er jo litt rart at det må være sånn. Altså at vi må tenke så mye på hva andre måtte tenke hele tiden...

Oki, det ble visst veldig usammenhengende, men uansett. :troest: Håper sperrene slipper i dag :klem:

:ler:

bedre form i dag ja, sperrene er der enda, men behovet for å bryte dem er ikke der i samme grad. ;)

egentlig så er det med lydtett rom fordi jeg føler jeg har så mye å få ut at folk rundt ville vært redd for at noe var seriøst galt.

hadde jeg bare hylt ut det jeg følte i går, så hadde noen antagelig ringt enten sykebil eller politi, for det er ganske høyt og ganske vilt det som vil ut skjønner du. :ler:

hadde det bare vært banning og litt sånn sinna-brøling, så kanskje.... (hadde aldri skjedd, men da hadde det ihvertfall blitt noe annet)

men jeg er redd det hadde hørtes ut som noen ble misshandlet, og da ville ihvertfall jeg reagert om det kom fra naboens leilighet. :ler:

ringt politi på flekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg må finne måter å klare å beholde mennesker hos meg på.

jeg er slik med venner og, fryktelig lite flink til å ta vare på venner slik at de faktisk blir hos meg.

nesten alle blir borte for meg, og jeg vet at det er mye jeg kunne gjort selv for å endre på det..

men uten den følelsen av å være verd det, så er det så lett å la være å gi lyd fra seg, la være å be folk eller spør om de vil finne på ting... . for hvem ville vel brukt tid på meg, om det ikke var fordi jeg maset meg til litt tid... og mase liker jeg ikke.  :sur:

men, selv om jeg gjør det gang på gang, så vet jeg at det er mulig å fikse. jeg vet også at jeg har hatt en posjon uflaks med når det gjelder venner...

ER du meg?? :overrasket: Har hatt to verkeleg gode venninner. Den eine døydde i ei bilulykke då vi var 19, den andre måtte plutseleg ta seg av sin mindreårige, narkomane bror aleine då faren slo mora helselaus. Og sidan eg då budde på andre sida av landet var det vanskeleg å vere der for ho, og ho tok jo aldri telefonen når eg ringte, eller hadde tid til å møte meg når eg var på besøk, så det rann ut i sanden.

Eg er litt for stolt har eg funne ut. Dersom eg er den som alltid tar kontakt så gir eg meg etter 2- 3 forsøk. Reknar jo med at folk som vil ver med meg viser det?! Har innsett at fordi eg har så enorm bekjentskapskrets så er det mange som reknar med at eg alltid har nok å gjere. Og det er jo til ei viss grad sant altså :ler: Men eg har alltid tid til det eg har lyst til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ER du meg??  :overrasket:  Har hatt to verkeleg gode venninner. Den eine døydde i ei bilulykke då vi var 19, den andre måtte plutseleg ta seg av sin mindreårige, narkomane bror aleine då faren slo mora helselaus. Og sidan eg då budde på andre sida av landet var det vanskeleg å vere der for ho, og ho tok jo aldri telefonen når eg ringte, eller hadde tid til å møte meg når eg var på besøk, så det rann ut i sanden.

Eg er litt for stolt har eg funne ut. Dersom eg er den som alltid tar kontakt så gir eg meg etter 2- 3 forsøk. Reknar jo med at folk som vil ver med meg viser det?! Har innsett at fordi eg har så enorm bekjentskapskrets så er det mange som reknar med at eg alltid har nok å gjere. Og det er jo til ei viss grad sant altså :ler:  Men eg har alltid tid til det eg har lyst til!

:overrasket: rimelig likt ja.. ;)

jeg er som deg med det der å ta kontakt 2-3 ganger... selv om jeg nok kanskje ikke gir det det engang..

men det er ikke stolthet hos meg, det er usikkerhet.

jeg sendte en sms til ei som jeg igrunnen så på som ei venninde før, men som jeg ikke har sett på lenge. sendte en sms om hun skulle være med på en dansefest lørdag som kommer, og om vi kanskje skulle møtes først og spise litt og prate, at det var lenge siden sist og at det hadde vært koselig å møttes igjen...

har ikke hørt ett ord fra henne etter det...

og selvsagt kan det hende det bare er at hun har hatt mye å gjøre, eller at hun ikke har oversikt over om hun kan bli med enda, og venter med å svare til hun vet, men det som slår meg er jo selvsagt at hun sikkert ikke vil ha noe med meg å gjøre mer... :sjenert:

så da gir jeg det ikke flere sjanser, for som du sier, hadde hun ønsket å hatt med meg å gjøre når jeg ber om tid slik, så hadde hun svart.

eneste jeg kan forstå når hun ikke svarer er at hun ikke er interessert i engang å svare meg. :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller kanskje ho har bytta tlf. nummer? Eg gjorde det for eit år sidan, fortsatt er det folk som ikkje har fått med seg det...

tenkte tanken, men sjekka med en felles kamerat av oss, og han hadde også det nummeret jeg har. :forvirret:

det var det første som slo meg, for hun er ikke typen til bare å kutte...

så enten er det en god grunn, ellers har jeg gjort noe jeg ikke vet jeg har gjort, som gjør at hun ikke vil ha med meg å gjøre lenger. men kan liksom ikke tenke meg hva det kan være heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Det er rart med venner ... noen blir borte - av tragiske årsaker - andre bare forsvinner.

Klart vi forandrer oss i løpet av livet - og vokser fra hverandre osv. men noen får bare nok med sitt eget.

En ting er barndomsvenner - de er selvfølgelig gode å ha - og det er ikke like lett å få nære venner som voksen - men jeg vil heller ha noen få gode venner - som jeg vet er der for meg (og som også bruker meg hvis de trenger det) - enn en hel haug mer perifere såkalte venner.

Når det gjelder skriking - kan du ju brøle litt når mannen med de afrikanske trommene drar til -- da kan det for naboene tolkes som frustrasjonsbrøl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Alternativt kan du lage pizzaboller - lag deigen på samme måte - heves.

Rulles ut til store rundstykker - som klemmes flate - heves - og flates litt til - om det trengs.

Fyll:  Stek kjøttdeig - bland i en pose med Toros blå kjøttdeigsaus - men ikke for mye veske - kjøttsausen skal være rimelig tørr.

Legg passelig med saus på hver flattrykte bolle - ha gjerne på litt ekstra pizzakrydder og hvitløkskrydder - og dekk med ost - dryss med pizzakrydder - og stek i ca 200 grader i 8-10 min (eller til osten er gylden).

tror du det går an å bare lage bunnene, forsteke dem litt (fem min kanskje?) også fryse dem bare som bunner?

så tar man dem bare frem når man har lyst på, legger på fyll og steker dem noen minutter da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Når det gjelder skriking - kan du ju brøle litt når mannen med de afrikanske trommene drar til -- da kan det for naboene tolkes som frustrasjonsbrøl.

:ler: sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
DL (desiliter) .. æ'kke altid greit å få alle bokstaver på rett plass....

tenkte nesten det, men jeg er utrolig lite flink på kjøkkenet, så jeg innser at det alltid er greit å være sikker. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror du det går an å bare lage bunnene, forsteke dem litt (fem min kanskje?) også fryse dem bare som bunner?

så tar man dem bare frem når man har lyst på, legger på fyll og steker dem noen minutter da?

Det gjør det helt sikkert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

supert, skal bake litt senere idag.

nu skal jeg være flink, skru av maskinen, komme meg ut å gå en lang tur, handle mat og adventskalender (hadde helt glemt det... :overrasket: ), ta ned julepynten, lage julegirlander ferdig så godt jeg kan.... bake.

deilig dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...