Gå til innhold

alines dagbok


aline

Anbefalte innlegg

Hei!

Har sitter her og lest igjennom nesten 50 sider i dag... En spennende dagbok!!

Sitter her og venter på time på poliklinisk, har ventet i åtte måneder, må vel vente til etter jul tenker jeg... Fikk tidligere henvisning til privat psykolog, da ventet jeg i to måneder..

Har liksom bare ikke tenkt tanken på at det finnes andre alternativer, som de du og andre nevner her.

Det jeg lurte mest på er hvilken konkret funksjon akupunkturen har? Sånn anatomisk sett kan jeg forstå, men jeg tenkte sånn ¨direkte inn i hodet¨ funksjon? Ser at det kan virke avspennende, og løsne litt så man kan lande litt, og det må være skjønt?? Og så lurte jeg litt på denne kinesiske balanseteen, hvilken og hvor?

Ellers håper jeg det går fremover, synd med avslag, men man må vel bare hevde seg på et vis. Uansett, jeg tror at selv om man, etter mange måneders ventetid til psykolog, kan ha behov allikevel. Ikke nødvendigvis med tanke på hverken behandlingssamtaler eller terapi, men kanskje som en slags evaluering, eller hvordan jeg skal forklare det... At man kanskje trenger en siste ¨slutt¨ på et vis, bekrefte for seg selv at man har fått til utrolig mye positivt med seg selv, og få det bekreftet av andre, totalt objektive mennesker? Nei, jeg vet ikke, bare en tanke sånn i natten ;)

Uansett!!

:blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

hei vimselims, koselig at du kom innom. :)

joda, jeg er enig med deg i at det kanskje kan ha en funksjon med psykolog også etter lang tid, så jeg kommer nok til å forsøke å komme meg på noen ventelister.

bortsett fra det, så er vel problemet mitt, som gjør at jeg ikke får hjelp like mye som jeg trenger, at jeg skjuler og undergraver min egen lidelse/sykdom i så stor grad at de aller aller færreste forstår hvor ille det faktisk er.

til og med legen min, som vet det aller aller meste, har nok ikke riktig oversikt over alvoret eller omfanget, både fordi jeg ikke forteller alt på en gang, + at jeg i veldig liten grad viser følelsesmessig at det jeg sier er rett.

har nok til en viss grad vist det til legen, men kun de siste gangene jeg har vært der, så jeg tror han tror dette er ett problem som har kommet nå de siste månedene pga jobbsituasjonen.

men, nok om det.

akupunkturen ja... :ler: vel, det er mye av den jeg ikke kan forklare deg, rett og slett fordi det er mye mye om akupunktur som jeg ikke forstår.

det jeg tror jeg vet, er at den kinesiske akupunkturen mener at vi er en helhet, følelser, organer, kropp alt. og det er da forskjellige punkter i energibanene (ikke nervebaner, men de mener vi har energibaner, som vel ikke leger og forskere er helt med på siden de ikke har funnet dem fysisk) og at forskjellige organer har forskjellige funksjoner en bare det vi kjenner til som forskerne kan bevise.

derfor har vi satt noen nåler rundt om på kroppen som i aller høyeste grad fremkaller følelser. Det var etter at jeg begynte med akupunktur at jeg virkelig begynte å føle en hel masse følelser, som stort sett ikke har vært synlige for meg selv engang annet en når jeg virkelig har vært i motgang så hard og så lang at jeg omtrent har tatt livet av meg pga disse problemene.

jeg gråter masse, uten å ha mulighet til å kontrollere det i det hele tatt. og jeg pleier å kontrollere alt av følelser.

så det vi jobber med og skal jobbe med videre, er ting som å åpne opp for å oppfatte ting annerledes, fleksibilitet, evnen til å tørre å gjøre ting man tidligere har oppfattet som farlig, tillit både til seg selv og til andre, etc etc etc.

det er mye mindre "håndfast" en behandling fra leger etc, fordi det ikke er blitt bevist eller vel kan bli bevist at det og det punktet engang eksisterer.

man må altså tro litt..... og jeg er skeptiker, så jeg åpnet vel bare for muligheten, også overlot jeg til akupunktøren min å tro.

noe som, skummelt nok, holder på å smitte over til meg... siden jeg ser at det faktisk fungerer.

jeg er jaggu rett rundt hjørnet til å bli troende her... selv om "gud" ikke er helt min tro. men troen på at kroppen og helheten er annerledes en forskerne klarer å finne ut, og at det er en mening med oss.

men men, for meg har det vært veldig bra, utløser følelser jeg er flink til å holde tilbake om jeg får velge.

og alltids verd ett forsøk synes jeg, da det er skrekkelig lite bivirkninger, og taper ingenting.

over til kinesisk balansete ja.

den heter enkelt og greit "Den kinesiske balanse-te", det er instant te og selv kjøper jeg den over nett, det finnes en helsekostbutikk som heter Helse & Kost, men jeg har også sett at de har den på flere helsekostbutikker.

koster ca 180,- og varer en stund dersom man holder seg til dosen.

håper du får den hjelpa du trenger du også, og at du blir bedre.

ha en fin søndag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morgen - og ny uke - og jeg kjenner at jeg ikke er hemmet av alt for mye arbeidslyst ... :sjenert: - men det kommer kanskje etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

morgen.

jeg er og trøtt faktis...

og jeg KAN jo sove lenger om jeg vil.... :sjenert:

men nå lå jeg med magen hele helga og slutten av uka som var, og hadde flere våkennetter og soving utover dagen..

så nå skal jeg vekk fra det.

så da er det opp klokka ni uansett hvor seint jeg blei holdt våken.

mon tro om det er på tide å kjøpe øreplugger?

tanken har slått meg før... det er ikke ofte det er noen i blokka som bråker om natta, men jeg fikk i grunnen full panikk når det skjedde i går... hjertet banket og hyperventilerte og holdt på å bli helt vill og gal i hodet mitt... trodde hjertet skulle hoppe ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... høres kjent ut det med å fortelle legen ja... Stakkar han trodde at det å se på hendene mine og se hvorvidt de var sprukne eller ei kunne gi han en indikasjon om hvordan jeg hadde det... Rart hvordan vi mennesker er, skal liksom tilfredstille andre rundt oss, tilpasse oss fellesskapet, mange ganger på bekostning av oss selv!

Da jeg satt og leste igjennom dagboken din, kjente jeg mye igjen, og satt med klump i magen til den dagen du gikk fra jobben din og var ferdig med den for godt! Håper og tror at det valget var riktig for deg, og gir deg muligheten til å samle så mye krefter og energi at det å jobbe med andre sider av seg selv kan bli litt lettere! Ikke lett, for det er det IKKE, men det å kunne holde fokuset på seg selv, og sin helse, må komme først, i alle fall for en periode. Og, selv om man sliter, så er det jo heller ikke sånn at man mangler hverken sympati eller empati, så det å være i andres liv er likeså viktig, selv om fokuset er endret for en tid.

Jaja, akupunkturen ja! Vel, vi diskuterte noen stykker i går, og jeg må si at jeg merket en del fordommer, har vel noen selv, eller, kanskje ikke fordommer, heller usikkerhet, tror jeg at jeg vil kalle det :) I alle fulle fall, det vi kom frem til er at personen som utfører akupunkturen må i alle fall vite hva den gjør! Har lest en vei at man kan ¨trigge¨ frem div saker og ting av både det og fysio... Så, jeg ble vel enig med meg selv på vei hjem at dette er noe jeg i alle fall skal ta opp når jeg en gang får meg en psykolog, og så får vi jo se da! Ikke har jeg problemer med å ta med meg en akupunktør opp til time hos pyskolog heller, bare for å få en god diskusjon :ler:

Men, jeg tror det er verd å prøve, jeg har troen på det! Ble litt skremt av det med å bli så konfrontert med følelsene sine som du beskriver, men så er det vel egentlig det man blir i vanlig terapi også, bare på en litt annen, og kanskje litt mer forsiktig måte?

jaja, nok surr! Takk for svar i alle fall!!

:blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

akupunkturen ja. :ler:

uansett hva man tenker og mener, så har akupunktur vært en del av kinesisk medisin i mange tusen år.

og kineserne er da verken gale eller sykere en oss, så selve akupunkturen som behandlingsform tror jeg det MÅ være noe fornuftig i. ellers ser jeg ingen grunn til at det har vært brukt i så stor grad som det faktisk har i så mange år.

at det finnes kvakksalvere som ikke vet hva de gjør?

selvsagt!

det finnes leger som ikke burde jobbet som leger også, mye av mitt forhold til leger er nettop fordi jeg har vært uheldig med en lege som ikke akkurat var best i verden...

du har flinke utøvere og dårlige utøvere overalt, og du har folk som prøver seg overalt. foreløpig så har staten tak i legevirksomhet, noe de ikke har i samme grad over alternativ medisin.

tviler på at det er fordi det er umulig, for om det er mulig innen de fleste "aksepterte" behandlingsmetodene, så er det ganske sikkert mulig innen alternativ medisin også.

og det er veldig veldig sjelden folk blir dårligere eller syke av akupunktur.

det skjer, på lik linje med at folk dør pga leger som gjør feil eller ikke kan jobben sin godt nok.

var vel selv litt usikker når jeg startet.

usikker både på om jeg trodde dette kunne gjøre noe for meg, og på hva slags menneske og behandler akupunktøren min var.

Selv ble jeg veldig postitiv både til behandlingsmetoden og behandleren min, både fordi hun er ett godt og blidt menneske som hører og bryr seg, og fordi jeg føler og ser at ting skjer med meg pga behandlingen.

at jeg får en behandling som trigger følelsene mine veldig, er pga at det er den behandlingen jeg trenger.

andre som oppsøker akupunktør pga psyke, trenger IKKE å få samme behandling eller samme reaksjoner som jeg gjør.

jeg stoler på at hun ikke gjør slik at jeg ikke takler det jeg får av følelser, og jeg vet at jeg kan kontakte henne når som helst, på morgenen, dagen, kvelden og natten om det skulle være krise.

hun er ett fint menneske, som får meg til å føle meg trygg. både på behandlingen og at det ordner seg.

også må det føles rett.

for meg føltes det rett å prøve den typen behandling.

den kom til meg, ikke jeg som oppsøkte den. jeg tenkte på det og følte på det inntil jeg fant ut at ja, dette vil jeg prøve, nå!

og at andre er skeptiske eller har fordommer, dem om det.

føles det riktig for en selv, så får andre rynke på nesa så mye de vil. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ajajaj...

gikk en tur ja... litt mye mennesker akkurat der jeg gikk da... litt mye biler også..

også måtte jeg innom å handle...

holdt på å gå rett i bakken jeg, ble så panikkslagen og så svimmel at jeg virkelig var redd for at jeg kom til å svime av når som helst.

må gå turer tidligere på dagen! det er både folk og biler da også altså, mer en jeg hadde trodd...

men ikke sånn. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

det har roet seg nå.

har søkt opp angstringen også....

vet ikke helt om jeg tør prøve det.... :sjenert:

men føle litt på det ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

afrikansk trommespiller i huset...

og vedkommende digger å spille på natten....

tidligere her, så var det i ett-totiden.

i natt våknet jeg klokka fem av at det var den rytmedunkingen. :frustrert:

jeg føler den går rett i brystet på meg, og sprenger det.

så selvsagt ble jeg lys våken av ren panikk.

såh, idag skal jeg innom apoteket, kjøpe ørepropper!

jeg trenger EN natt med å kunne gå å legge meg, sovne, sove hele natten uten panikkanfall eller syk mage, også våkne til vanlig tid.

også savner jeg dansinga noe usansynelig! :tristbla:

så idag SKAL jeg klare å komme meg ut.

skal spise forsiktig.

skal virkelig manne meg opp til å takle evt motstander.

infiltrere i hodet mitt at jeg BLIR ikke syk, det er ingen grunn til at jeg skal bli det nå! det er bare angst.

også tror jeg at jeg bør vurdere sterkt å klare å ta kontakt med angstringen.

gå på en av de åpne dagene... se om jeg får det til.

for jeg tror det kunne vært veldig lærerikt å snakke med og finne litt støtte også hos folk som har vært der selv og vet hvor vanskelig selv de letteste ting er.

kanskje jeg finner noen som kan gjøre litt ting sammen med meg..... :sjenert:

enkle ting, gå turer, gå på kafe, gå på kino?

jeg kan gjøre det med andre og, men da har jeg det med å skru av all aksept for negative følelser.

å gå sammen med noen som vet hvordan panikken føles, høres ålreit ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ørepropper er opplagt ikke dumt - men en liten klage hadde kanskje også vært på sin plass.

Synes det høres lurt ut jeg å prøve Angstringen - det er alltid ok å snakke med noen som virkelig vet hva det er snakk om.

Uten sammeligning forøvrig - da jeg var på scoliosetreff - og møtte folk som hadde hatt de samme opplevelsene - som visste hva jeg snakket om - som husket luktene etc. - var det helt snodig - for for første gang møtte jeg noen som hadde vært der selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

har tenkt på det med å klage jeg og... men jeg aner virkelig ikke hvilken leilighet det kommer fra...

det er ganske fjernt, så det aner meg at det faktisk kan være en etg mellom meg og den etg vedkommende bor i.....

så dersom de får klage fra MEG liksom... og ingen andre...

er det meg som syter da?

eller er jeg bare gal, og hører lyder som ikke er der?

jeg har virkelig hatt noen sånne følelser i det siste, at jeg er litt redd for at jeg virkelig holder på å bli gal.

innbiller meg ting, hører ting som ikke er der.

det finner jeg jo da ut med ørepropper....

putter jeg i de, og hører FREMDELES afrikanske trommer fra to etg ned... da er det meg det er noe galt med. :sjenert:

og ja, det med å møte og være på ett sted der alle vet hvordan det føles, der alle har følt det, alle forstår.... det må være befriende.

men så er jeg litt redd for at folk ikke skal oppfatte meg som "syk nok".

JEG vet at jeg trenger hjelp, men jeg er så ufattelig lite flink til å vise det.

også er jeg så ufattelig flink til å se ut som jeg ikke trenger hjelp.

i tillegg så har jeg vel måttet innse at jeg gjør dette også ovenfor meg selv.

også er jeg redd legen min skal se på meg som en klagete hypokonder... for selv om jg forteller ham mye, så forteller jeg ham liksom bare del for del... for det er jo det jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ler: enig at om du fortsatt hører de afrikanske trommene - med ørepropper - kan det jo kanskje vurderes om det er riktig å klage ...

(du var ikke på alternativmessen da.. der var det en som var veldig opptatt av tromming - og at man via det fikk kontakt med sitt indre osv. - kanskje det bare er ditt indre som roper på deg).

Det er vel typisk det med FP - at vi er redd for å sees på som klagende - og at vi egentlig ikke er syk nok/ikke bra nok osv.

Og ser man "frisk" ut så er nok terskelen høyere - men man har like mye rett på hjelp fordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:overrasket: kanskje det er det som skjer....

når vedkommende spiller på trommer, så vekker han mitt indre meg som vil ut...

er det rart jg får panikk? :ler:

og ja, man har likevel krav på hjelp, om man er sterk nok til å overbevise de andre om at selv om jeg ser bra ut og selv om jeg forteller ting del for del, så trenger jeg faktisk hjelp likevel, og bør få det.

uten søstern min og uten akupunktøren min vet jeg ikke hvor jeg hadde vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...