Trenger hjelp og få svar.......

[Gjest Gjest]

Dette har vært interessant lesning. Jeg registrerer at Valentino har forsøkt å gi konkrete tips til trådstarter. Jeg er enig i en god del av det han skriver, men det som først og fremst slår meg er at ingen av de som er uenig med Valentino kommer med konkrete råd. Og med det mener jeg at råd som "hun dukker opp når du minst venter det" , "vær deg selv", "selvtillit er viktig" osv er totalt meningsløse. Trådstarter er 32 år og har aldri vært sammen med en jente. Sorry, men det er ingen ting som tilsier at noe kommer til å endre seg hvis du fortsetter i samme spor.

Jeg er en mann på 31 år. Jeg hadde sex for første gang for 4 år siden, frem til det tidspunkt var jeg en av de snille "ufarlige" gutta med mange venner, men dårlig drag på damer. Og jeg tror jeg var i godt selskap, det er ganske mange i tilsvarende i stuasjon, men dette prater ingen om (vellykkede menn på alle områder bortsett fra på damefronten). Hva har skjedd etterpå? Vel, jeg har ikke harvet over en lang rekke damer (nbValentino sier ikke at det er dette som er målet), men jeg oppever at jeg er å regne med i markedet. I tillegg traff jeg en super dame som jeg var sammen med i et års tid. Jeg er fremdeles en snill fyr, men jeg har blitt noe mer egosentrisk og atskillig tryggere på meg selv. Dette har ført til at damer jeg møter responderer på en helt annen måte enn tidligere (fra ufarlig venn til mulig partner).

Hvorfor denne forandringen? I etterkant ser jeg at jeg ubevisst trakk meg fra en del situasjoner fordi jeg var redd for at det kunne føre til en seksuell situasjon. Etter å hatt sex fant jeg ut (mye senere enn gjennomsnittet!) at det ikke var særskilt skummelt og heller ikke særskilt vanskelig. Nå er sex og det å inngå i et forhold to forskjellige ting, men sex og seksuell spenning er likevel sentralt i et forhold. Hva førte til at jeg - endelig - debuterte? For min del var det nettdating. Jeg opprettet en profil på match.com og tok kontakt med enkelte damer. Jeg brukte lang tid på å lage profilen (uten bilde) og tok kontakt med enkelte damer som hadde en skikkelig profil (noen med bilder, noen uten). Jeg var ærlig når jeg omtalte meg selv, men fortalte likevel på ingen måte alt. Jeg spilte spillet Valentino snakker om. Det handler om å få igang en dialog med en undertone. Innledningsvis spilte jeg på enkeltopplysninger i profilen til den enkelte, deretter forsøkte jeg å holde dialogen spennende ved å respondere på noe, men absolutt ikke alt. Dette fungerte ovenfor noen få og jeg var på flere dater (vanlige intelligente søte damer). Husker en uke hvor jeg datet tre ulike damer, for meg en uvirkelig problemstilling. Jeg satset på en av disse og vi fant virkelig tonen og forholdet holdt en god stund.

Etter mitt syn må du altså bestemme deg for å satse alt. Du er nødt til å tåle å gå på trynet flere ganger og du må finne en mulig arena (nei, kassa på Rimi vil ikke fungere for gjennomsnittsmannen). For meg var den riktige arenaen nettet.

Jeg antar at heller ikke jeg har kommet med så mange konkrete råd. Jeg håper likevel at min historie kan være til en viss inspirasjon. Det nytter! En annen ting, i tyveårene kan damene velge å vrake. Dette endrer seg til en viss grad i tredveårene (dette er selvfølgelig særdeles lite politisk rett å si og jeg blir ikke overrasket dersom jeg blir hudflettet for dette). Damene ser etter min erfaring mer etter "forsørgermannen" enn etter "bad boyen" som harvet over damene noen år tilbake. Dette gir oss skikkelige gutter en litt enklere situasjon til å enten finne den rette eller å sjekke damer for litt kortsiktig nytelse (det er ikke noe galt med dette)

Lykke til!

[v2rocket]

En annen ting, i tyveårene kan damene velge å vrake. Dette endrer seg til en viss grad i tredveårene (dette er selvfølgelig særdeles lite politisk rett å si og jeg blir ikke overrasket dersom jeg blir hudflettet for dette).

Damene ser etter min erfaring mer etter "forsørgermannen" enn etter "bad boyen" som harvet over damene noen år tilbake. Dette gir oss skikkelige gutter en litt enklere situasjon til å enten finne den rette eller å sjekke damer for litt kortsiktig nytelse (det er ikke noe galt med dette)

←

Det gjør situasjonen litt enklere det. Men det viser også at vi ikke er førstevalget. Først velger og vraker de mellom "bad boysene" når de er unge. Disse mennene er førstevalget for kvinner. Disse mennene kan velge hvilke kvinner de vil ha. Det er ingen ting som er mer tiltrekkende for kvinner enn å vite at andre kvinner er interessert i en mann.

Når kvinnene blir litt eldre, og merker at de ikke lenger har sjans hos de mennene som kan få akkurat de kvinnene de vil ha, så går de til de mennene som ikke har så mange muligheter. De har mistet litt selvtillit og har behov for en mann som er mer førsørger. På denne måten opprettholder kvinnene sin posisjon som den som velger partner.

Jeg er selv 24 år og er sammen med ei på 21. Før min tid hadde hun mange seksualpartnere. Hun har sagt at alle disse var typiske badboys. Hadde ikke jeg begynt å gjøre en del av de tingene som badboys gjør så hadde jeg ikke hatt sjans i havet på henne.

Endret 28. mars 2006 av v2rocket

[Gjest Gjest]

Trådstarter: Innstillingen din suger. Hvis du ikke klarer å bli mer proaktiv/positiv kan du like godt importere ei dame først som sist.

Valentino har ett og annet gullkorn! Vet ikke om han nevnte det, men jenter digger veltrent kropp. Jenter er faktisk _mer_ overfladiske enn gutter når det gjelder valg av partner.

[Gjest Gjest]

Jeg lover å slutte å kommentere i disse trådenen nå ettersom jeg ikke har noe konstruktivt å komme med.

Jeg vil bare si at min tro på menneskeheten generelt og mannen spesielt synker drastisk når jeg leser sånt som dette.

Det er sikkert ikke uten grunn at stadig flere kvinner velger å leve uten menn.