Delt bosted og ulike foredlrestiler

[AnonymBruker]

Da mitt barn var 7, gikk han hjem fra skolen og var alene fram til jeg kom hjem fra jobb. Hadde Ipad som han kunne facetime med, så han ringte meg når han kom hjem og hvis han trengte noe. Hvis han gikk hjem til andre, måtte han også gi beskjed om det. Han var ute og lekte med venner på ettermiddagen.

Er du veldig overbeskyttende, eller er barnet veldig umoden? Mener det ikke som kritikk, men forstår ikke hvorfor du ikke vil la en på 7,5 år være uten en av foreldrene i det hele tatt? 

Anonymkode: 15233...ef0

[AnonymBruker]

Du virker overbeskyttende og altfor engstelig og bekymret. Du kan ikke og bør ikke ha kontroll på om en 7-åring  er hjemme alene hos seg selv etter avtale med faren, det er ikke en situasjon som skal diskuteres med deg og du skal være enig i. Du må bare øve deg på å gi slipp på kontrollen og stole på faren.
Ingen ting blir tryggere av du forsøker bli enig i alle slike detaljer eller vil diskutere det i ettertid, samme hvor mange ord du bruker.
 Jeg ville tenkt og vurdert som faren i situasjonen du beskriver, andre ville tenkt som deg, men det spiller ingen rolle, for gutten var hos faren. 

Anonymkode: 4fe50...abb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da mitt barn var 7, gikk han hjem fra skolen og var alene fram til jeg kom hjem fra jobb. Hadde Ipad som han kunne facetime med, så han ringte meg når han kom hjem og hvis han trengte noe. Hvis han gikk hjem til andre, måtte han også gi beskjed om det. Han var ute og lekte med venner på ettermiddagen.

Er du veldig overbeskyttende, eller er barnet veldig umoden? Mener det ikke som kritikk, men forstår ikke hvorfor du ikke vil la en på 7,5 år være uten en av foreldrene i det hele tatt? 

Anonymkode: 15233...ef0

Det er ganske stor forskjell på å gå hjem fra skolen på ettermiddagen og være i eget hus enn å gå i en by en lørdags kveld. Det har jo ikke noe med barnets modenhet eller ikke å gjøre men at det er andre folk her ute i verden som kan være skremmende for barn eller i værste fall farlige.

(Det er vel heller ikke helt vanlig at 7-åringer går hjem og er alene selv om du valgte det. De fleste er vel på SFO/AKS og har da ikke så mange å leke med i nabolaget rett etter skolen?)

Anonymkode: 2efa6...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ganske stor forskjell på å gå hjem fra skolen på ettermiddagen og være i eget hus enn å gå i en by en lørdags kveld. Det har jo ikke noe med barnets modenhet eller ikke å gjøre men at det er andre folk her ute i verden som kan være skremmende for barn eller i værste fall farlige.

(Det er vel heller ikke helt vanlig at 7-åringer går hjem og er alene selv om du valgte det. De fleste er vel på SFO/AKS og har da ikke så mange å leke med i nabolaget rett etter skolen?)

Anonymkode: 2efa6...4cc

Her er det helt vanlig at ungene slutter på SFO i 2.klasse og er hjemme/ute og leker med venner

Jeg forsto hovedinnlegget slik at de var i eget nabolag? Og regner da med at en samling i eget nabolag er da veldig nært hjemme, alle voksne og barn er ute, er det ikke sent når klokka er 20. Men vi er ulike, og det kan jo hende de bor i et svært dårlig nabolag med mye bråk og fyll, da er saken annerledes. Men da er det rart å ha en fest som dette, om det er et "farlig" nabolag. 

Anonymkode: 15233...ef0

[Jennyfromtheblock]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da mitt barn var 7, gikk han hjem fra skolen og var alene fram til jeg kom hjem fra jobb. Hadde Ipad som han kunne facetime med, så han ringte meg når han kom hjem og hvis han trengte noe. Hvis han gikk hjem til andre, måtte han også gi beskjed om det. Han var ute og lekte med venner på ettermiddagen.

Er du veldig overbeskyttende, eller er barnet veldig umoden? Mener det ikke som kritikk, men forstår ikke hvorfor du ikke vil la en på 7,5 år være uten en av foreldrene i det hele tatt? 

Anonymkode: 15233...ef0

Det du beskriver er greit, og sånn er det nå. Men det er ganske nytt, og jeg vil jo at vi utvider sånt litt i takt og opplyser den andre, slik at man kan ha en "say"...

Dette var vanskeligere å vurdere fordi det føltes på grensen. Litt annet kvartal, litt senere, helg og partystemning. Alle de faktorene.

[Jennyfromtheblock]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ganske stor forskjell på å gå hjem fra skolen på ettermiddagen og være i eget hus enn å gå i en by en lørdags kveld. Det har jo ikke noe med barnets modenhet eller ikke å gjøre men at det er andre folk her ute i verden som kan være skremmende for barn eller i værste fall farlige.

(Det er vel heller ikke helt vanlig at 7-åringer går hjem og er alene selv om du valgte det. De fleste er vel på SFO/AKS og har da ikke så mange å leke med i nabolaget rett etter skolen?)

Anonymkode: 2efa6...4cc

Nettopp.

[Jennyfromtheblock]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du virker overbeskyttende og altfor engstelig og bekymret. Du kan ikke og bør ikke ha kontroll på om en 7-åring  er hjemme alene hos seg selv etter avtale med faren, det er ikke en situasjon som skal diskuteres med deg og du skal være enig i. Du må bare øve deg på å gi slipp på kontrollen og stole på faren.
Ingen ting blir tryggere av du forsøker bli enig i alle slike detaljer eller vil diskutere det i ettertid, samme hvor mange ord du bruker.
 Jeg ville tenkt og vurdert som faren i situasjonen du beskriver, andre ville tenkt som deg, men det spiller ingen rolle, for gutten var hos faren. 

Anonymkode: 4fe50...abb

Dette er interessant. Vil gjerne slippe kontrollen og ikke være bekymret altså. Men det finnes vel ting du også ville tenkt at du bør få være involvert i? Eller hvor går grensen? 

[Jennyfromtheblock]

Dere som syns dette er innafor og ikke noe å reagere på: har dere erfaring med å bo sentralt i en stor by? 

[AnonymBruker]

Jennyfromtheblock skrev (27 minutter siden):

Det du beskriver er greit, og sånn er det nå. Men det er ganske nytt, og jeg vil jo at vi utvider sånt litt i takt og opplyser den andre, slik at man kan ha en "say"...

Dette var vanskeligere å vurdere fordi det føltes på grensen. Litt annet kvartal, litt senere, helg og partystemning. Alle de faktorene.

Syns det er fint at du reflekterer over din reaksjon😊 

Dette er en stor utfordring etter et brudd, man går fra å ha "full kontroll" på hva barnet gjør og oppdragelsen, til å miste det i deler av barnets tid fordi barnet er med den andre forelderen. Og oppdage at du og far har ulike måter å gjøre ting på. Så jeg forstår godt at det er vanskelig. Kanskje du kunne tenkt over hvorfor du følte deg så utrygg på denne situasjonen? Om det er pga selve situasjonen, fordi far gjorde ting på en annen måte eller fordi du ikke var der/ikke hadde kontroll? 

Jeg kjenner ikke deres nabolag, men hvis det er et utrygt nabolag er det jo ikke forsvarlig med en slik fest. 

Anonymkode: 15233...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syns det er fint at du reflekterer over din reaksjon😊 

Dette er en stor utfordring etter et brudd, man går fra å ha "full kontroll" på hva barnet gjør og oppdragelsen, til å miste det i deler av barnets tid fordi barnet er med den andre forelderen. Og oppdage at du og far har ulike måter å gjøre ting på. Så jeg forstår godt at det er vanskelig. Kanskje du kunne tenkt over hvorfor du følte deg så utrygg på denne situasjonen? Om det er pga selve situasjonen, fordi far gjorde ting på en annen måte eller fordi du ikke var der/ikke hadde kontroll? 

Jeg kjenner ikke deres nabolag, men hvis det er et utrygt nabolag er det jo ikke forsvarlig med en slik fest. 

Anonymkode: 15233...ef0

Bor du i by? Det er ikke sånn at det er helt skille på trygge/ikke trygge nabolag... Det bor mange mennesker i alle nabolag, mange går gjennom og forbi.. Man vet ikke hvem som bor og oppholder seg overalt fordi det er mange. Man kan likevel sitte ute i bakgården, leke ute med barna, barna kan gå til/fra skolen selv fra en viss alder, man går ute på kvelden osv. Men det betyr jo ikke at mindre barn bør gå rundt uten oppsyn på kvelden.

Anonymkode: 2efa6...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bor du i by? Det er ikke sånn at det er helt skille på trygge/ikke trygge nabolag... Det bor mange mennesker i alle nabolag, mange går gjennom og forbi.. Man vet ikke hvem som bor og oppholder seg overalt fordi det er mange. Man kan likevel sitte ute i bakgården, leke ute med barna, barna kan gå til/fra skolen selv fra en viss alder, man går ute på kvelden osv. Men det betyr jo ikke at mindre barn bør gå rundt uten oppsyn på kvelden.

Anonymkode: 2efa6...4cc

Et eksempel er nabolag et steinkast fra der jeg bor med barn i Oslo. Folk som bor der kunne fint hatt en bakgårdsfest tidlig på kvelden med barn uten at folk ville tenkt at det ikke var forsvarlig. Alt i alt tenker man nok at det er et trygt nabolag. Men det er også et nabolag det har skjedd skyting på åpen gate, og drap også, så jeg personlig ville ikke latt min 7-åring gå alene på kvelden der. Ikke at jeg tror han ville blitt skutt, men det er bare generelt at man vet ikke hvilke folk som beveger seg rundt.

Anonymkode: 2efa6...4cc

[Rotemor]

Høres helt normalt og innafor ut. Og du kan ikke være redd for fulle studenter i oppgangen…

[Jennyfromtheblock]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Syns det er fint at du reflekterer over din reaksjon😊 

Dette er en stor utfordring etter et brudd, man går fra å ha "full kontroll" på hva barnet gjør og oppdragelsen, til å miste det i deler av barnets tid fordi barnet er med den andre forelderen. Og oppdage at du og far har ulike måter å gjøre ting på. Så jeg forstår godt at det er vanskelig. Kanskje du kunne tenkt over hvorfor du følte deg så utrygg på denne situasjonen? Om det er pga selve situasjonen, fordi far gjorde ting på en annen måte eller fordi du ikke var der/ikke hadde kontroll? 

Jeg kjenner ikke deres nabolag, men hvis det er et utrygt nabolag er det jo ikke forsvarlig med en slik fest. 

Anonymkode: 15233...ef0

Ja  Litt av tanken var å reflektere. For det funker som kjent dårlig med steile fronter i samarbeid. Og jeg vil ikke komme med rigide krav, eller hindre vårt barns utvikling. Hvis faren ser muligheter jeg ikke ser.

 

Men jeg vet ikke om det er flere som kan kjenne seg igjen i det å ha en litt dårlig følelse noen ganger. Dette med tillit til den andre er jammen ikke bare-bare.

 

Dette med trygt og utrygt virker så subjektivt...både hva man har erfart og hvem man er påvirker jo. Jeg er nok kanskje mer engstelig og vil være føre var. Men det er jo ikke bare en dum egenskap heller når man har ansvar for barn.

Som noen har påpekt er det vanskelig å kategorisk si at det bare er trygt eller bare er utrygt. Vi er i et bymiljø med en ordentlig miks av folk. Fulle studenter og rusmisbrukere kan jo dukke opp. Samtidig ofte barn som leker i gatene, noen ganger sent, men de er da rett utenfor der de bor (ikke mine barn).

 

Her er også forflytningen en faktor, at de løper vekk fra far og må krysse to lite trafikkerte veier (30-sone), låse seg inn, opp flere etasjer, ut igjen...uten av jeg vet om han fikk noen instruks eller gjorde en tydelig avtale. Syns liksom han gjør så lite for å veilede barna, eller følge opp. Kanskje det er det som er bekymringen. "Hva hvis?" 

[Jennyfromtheblock]

Rotemor skrev (31 minutter siden):

Høres helt normalt og innafor ut. Og du kan ikke være redd for fulle studenter i oppgangen…

Jeg håper jo egentlig det da...men du sier dette på bakgrunn av hele beskrivelsen av situasjonen? Eller bare det å la en på 7,5 år gjøre visse ting alene? For det er jeg jo med på.

[Jennyfromtheblock]

Barnet er 7,5, altså nå på slutten av 2. trinn. Fikk egne nøkler for bare noen få uker siden og dette med å komme hjem fra skolen selv, eller være litt alene (under 30min) er ganske nytt.

Men barnet har jo to hjem og må øve seg på flere ting samtidig. 

[AnonymBruker]

Å som barn løpe rundt i nabolaget sommerkvelder er de beste minnene jeg  har i livet. 20.30 er kanskje litt sent til vanlig, men når det skjer noe ekstra er det greit innimellom. Om dere ikke vil at barnet skal ha telefon til daglig så ha iallfall en telefon han kan ha med når han er ute alene på denne måte, det er trygghet for dere alle.

Anonymkode: b73b2...058

[AnonymBruker]

Jennyfromtheblock skrev (34 minutter siden):

Jeg håper jo egentlig det da...men du sier dette på bakgrunn av hele beskrivelsen av situasjonen? Eller bare det å la en på 7,5 år gjøre visse ting alene? For det er jeg jo med på.

Ikke meg, men det er jo på bakgrunn av at han bor der han bor. Han kan da ikke nektes å gå alene i sin egen oppgang fordi han har naboer? Hvor gammel syns du han skal være før han kan gå inn i sin egen oppgang helt alene klokken 20.30 en sommerlørdag? Det at han kan gå ut og inn i eget hjem som det passer, og til og med erfare å møte både naboer og fremmede der, gjør han jo trygg, ikke utrygg? Visse ting bør en 7-åring gjøre alene, dette er en av de tingene syns jeg. Jeg syns ikke det er noe faren burde tatt opp med deg, og jeg syns ikke det er noe du bør ta opp med ham nå. 

Anonymkode: 4fe50...abb

[Rotemor]

Jennyfromtheblock skrev (1 time siden):

Jeg håper jo egentlig det da...men du sier dette på bakgrunn av hele beskrivelsen av situasjonen? Eller bare det å la en på 7,5 år gjøre visse ting alene? For det er jeg jo med på.

Jeg synes hele situasjonen var ok. Jeg legger da til grunn at både far og barn føler det var trygt. Dette er heller ikke en situasjon man er i så ofte. Det er i hvert fall ikke noe grunnlag for å konfrontere far.

I beste fall kan du nevne at DU føler deg utrygg uten å, på noen som helst måte, anklage han for at hans vurderinger er dårligere enn dine.

Som du selv skriver, så er man på ulike sider av en skala, men så lenge skalaen er ok i andres øyne også, så går dette fint! 

[AnonymBruker]

Jennyfromtheblock skrev (2 timer siden):

Ja  Litt av tanken var å reflektere. For det funker som kjent dårlig med steile fronter i samarbeid. Og jeg vil ikke komme med rigide krav, eller hindre vårt barns utvikling. Hvis faren ser muligheter jeg ikke ser.

 

Men jeg vet ikke om det er flere som kan kjenne seg igjen i det å ha en litt dårlig følelse noen ganger. Dette med tillit til den andre er jammen ikke bare-bare.

 

Dette med trygt og utrygt virker så subjektivt...både hva man har erfart og hvem man er påvirker jo. Jeg er nok kanskje mer engstelig og vil være føre var. Men det er jo ikke bare en dum egenskap heller når man har ansvar for barn.

Som noen har påpekt er det vanskelig å kategorisk si at det bare er trygt eller bare er utrygt. Vi er i et bymiljø med en ordentlig miks av folk. Fulle studenter og rusmisbrukere kan jo dukke opp. Samtidig ofte barn som leker i gatene, noen ganger sent, men de er da rett utenfor der de bor (ikke mine barn).

 

Her er også forflytningen en faktor, at de løper vekk fra far og må krysse to lite trafikkerte veier (30-sone), låse seg inn, opp flere etasjer, ut igjen...uten av jeg vet om han fikk noen instruks eller gjorde en tydelig avtale. Syns liksom han gjør så lite for å veilede barna, eller følge opp. Kanskje det er det som er bekymringen. "Hva hvis?" 

Det er den tilliten som er viktig ja. Om du føler at far ikke tenker over risiko og bare "tar sjansen" på at det går sikkert bra er det ikke noen god følelse for deg. Og når det går bra hver gang han går utover det som er dine grenser, er kanskje frykten mest at han vil dra strikken litt for langt slik at det oppstår en farlig situasjon? 

Anonymkode: 15233...ef0

[Jennyfromtheblock]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke meg, men det er jo på bakgrunn av at han bor der han bor. Han kan da ikke nektes å gå alene i sin egen oppgang fordi han har naboer? Hvor gammel syns du han skal være før han kan gå inn i sin egen oppgang helt alene klokken 20.30 en sommerlørdag? Det at han kan gå ut og inn i eget hjem som det passer, og til og med erfare å møte både naboer og fremmede der, gjør han jo trygg, ikke utrygg? Visse ting bør en 7-åring gjøre alene, dette er en av de tingene syns jeg. Jeg syns ikke det er noe faren burde tatt opp med deg, og jeg syns ikke det er noe du bør ta opp med ham nå. 

Anonymkode: 4fe50...abb

Hm, du har et poeng...det er jo der han bor.

Blir redd fordi jeg ikke kjenner bygget så godt. Er mer kjent i min egen blokk og opplever den som trygg.