Mannen min har ikke egne venner

[Nuttery]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Alle dere som sier dette er kjent problem. Det hadde aldeles vært et annet lyd i pipa om det var snakk om å mannen hadde planer om å invitere en gruppe av menn på besøk til å drikke alkohol og snakke drit og røverhistorier om hun tjukke berta som hadde så så vid fitte osv. Hvorfor skal det være selvfølge å mannen skal forsvinne når hun får besøk?

Anonymkode: c0d85...73e

Hva i all verden?

Hvis mannen min ønsket å ha besøk i blant så hadde det vært helt konge synes jeg. Og jeg hadde gledelig funnet på noe annet - jeg har mange arenaer for sosialisering og jeg har forståelse for at man vil finne på noe alene med venner i blant.

Det er ikke alltid man har lyst til å finne på noe ute - kanskje ikke alle har økonomi til det, man er glad i å lage mat og har lyst til å invitere på middag etc. Selv merker jeg at samtalene bærer et annet preg når jeg prater med mine venner i en privat sfære versus feks på en bar eller restaurant. Naturlig nok.

Det handler lite om å slarve om kuk og fitte. Eller baksnakke hverandres/egen partner. Hvorfor skal man det?

Likevel ønsker jeg noen ganger å rett og slett ha en kveld med mine venninner i fortrolighet - uten min mann tilstede. Dessverre er min mann alltid hjemme, uten unntak. Så det får jeg aldri anledning til.

Det handler ikke om å skulle kaste han ut, men at man rett og slett har andre sosiale behov enn bare hverandre, og at man kan ønske å bruke hjemmet som en sosial arena.

Det naturlige er jo at begge har litt planer her og der. Feks at jeg kunne hatt besøk av en venninne hvis mannen var hos en kompis og tok noen øl. Eller at jeg tok en tur til søsteren min, inviterte ei venninne ut og spise etc hvis mannen ville ha gutta på grilling. Men slike muligheter har jeg dessverre ikke.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 12.50):

Det er jo helt normalt. Kun 15% av menn i forhold over 40år har en nær venn. Ganske enkelt fordi kvinnen legger beslag på hele det sosiale livet og ting man gjør sammen med kompiser som gir livsglede er svært få kvinner villig til å akseptere at mannen bruker tid på.

Anonymkode: ddab1...fc1

Dette kjenner jeg meg overhode ikke igjen i

[Nonstop1]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Alle dere som sier dette er kjent problem. Det hadde aldeles vært et annet lyd i pipa om det var snakk om å mannen hadde planer om å invitere en gruppe av menn på besøk til å drikke alkohol og snakke drit og røverhistorier om hun tjukke berta som hadde så så vid fitte osv. Hvorfor skal det være selvfølge å mannen skal forsvinne når hun får besøk?

Anonymkode: c0d85...73e

Hvorfor skulle mannen gå så til de grader ut av karakter og forvandlet seg til en drittsekk bare fordi jeg ikke var til stede?

Ellers må han gjerne ha alenetid med vennene sine. Han har det forsåvidt såpass ofte at det kan regnes som en del av hverdagen.

Jeg ønsker alenetid med mine veninner fordi selv om jeg er helt komfortabel med å snakke om alt og ingenting med han til stede, er ikke nødvendigvis mine venninner det. Det kan være snakk om graviditeter og fødsler, kropp, aldring, deres forhold, dype tanker og følelser de gjerne deler med meg eller gjengen som har kjent dem siden skoletiden, men ikke nødvendigvis vil dele med mannen min selv om de synes han er hyggelig.

Jeg liker å kunne ha disse samtalene og alenetiden med mine venninner. Så er vi sammen alle mann andre ganger.

Det blir litt det samme som at jeg noen ganger ønsker å gå på date uten at barna eller venner er tilstede fordi da får jeg og mannen kvalitetstid, evt en alenekveld hjemme. Eller at noen ganger ønsker jeg å dra i parken med kun ett av to barn fordi dynamikken blir annerledes når man bare er to, og det er fint å kjenne på den nærheten og å kunne gi noen sin fulle oppmerksomhet uten å måtte ta hensyn til at alle andre i rommet også har det fint.

Endret 6. mai 2025 av Nonstop1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Alle dere som sier dette er kjent problem. Det hadde aldeles vært et annet lyd i pipa om det var snakk om å mannen hadde planer om å invitere en gruppe av menn på besøk til å drikke alkohol og snakke drit og røverhistorier om hun tjukke berta som hadde så så vid fitte osv. Hvorfor skal det være selvfølge å mannen skal forsvinne når hun får besøk?

Anonymkode: c0d85...73e

Er det virkelig dette du tror menn snakker om…?

Maleficenta skrev (7 minutter siden):

Dette kjenner jeg meg overhode ikke igjen i

Ja, det er jo veldig «overraskende» at en kvinne ikke er klar over hvordan de legger beslag på tiden til menn det første året i et forhold…

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

Uavhengig av kjønn. Man skal alltid føle seg velkommen i eget hjem. For noen kan dette være eneste trygge sted. Kan det være så vanskelig å ha disse vennetreffene på nøytral grunn.

Anonymkode: 45b81...81c

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (2 minutter siden):

Har aldri forbydd min mann sosial kontakt med andre. Ikke ekser heller.

Det handler om at kvinner gjør det i starten av forhold, uten at det merker det selv engang. Et psykologisk spill der kvinnen gir mannen skyldfølelse for å ikke prioritere henne.

Da faller vennskapene raskt bort. Alle menn vil jo imponere kvinnen de dater.

Anonymkode: d7bb5...bc7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det handler om at kvinner gjør det i starten av forhold, uten at det merker det selv engang. Et psykologisk spill der kvinnen gir mannen skyldfølelse for å ikke prioritere henne.

Da faller vennskapene raskt bort. Alle menn vil jo imponere kvinnen de dater.

Anonymkode: d7bb5...bc7

Kan ikke huske å ha gjort noe sånt. Disse kvinnene er enten kontrollerende psykopater eller så er dette jenter som støtt og stadig blir nedprioritert til fordel for kompiser. Evt velger mannen selv å nedprioritere kompiser pga henne.. det er iallefall helt feil at alle kvinner gjør dette som du sier.

Endret 6. mai 2025 av Maleficenta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er mye rarere å ikke anse den du faktisk tilbringer mest tid med, bor sammen med og er intim med som nummer to, tre eller lavere i rekka over vennene dine.

Det er jo i stor grad kvinner sin skyld! Hvilken mann kritiserer dama si for at hun er for mye med venninnene sine? Så og si ingen! Hvor mange tråder ser man ikke her inne om at mannen er altfor opptatt, og ikke prioriterer henne? Hele tiden.

Du er jo helt blind for problematikken, og dermed en del av problemet.

Anonymkode: d7bb5...bc7

Jeg er absolutt ikke blind for problematikken, jeg står i den. Derfor har jeg nå etter et langt samliv mer eller mindre ansvaret for min manns sosiale liv, i tillegg til mitt eget. Fordi han ikke har ivaretatt sitt. 

Det er ikke fordi jeg har nektet ham noe. Helt faktisk hadde jeg absolutt ingen alenetid flere år da barna var små, mens han hadde 2 1/2 time hver ettermiddag/kveld i ukedagene. De benyttet han imidlertid til å trene individuelt. Ja til og med når han valgte å jobbe overtid insisterte han på å likevel MÅTTE trene, slik at jeg ble alene med barna hele dagen og kvelden. 

Yngste var 10 år før jeg fikk anledning til å begynne å trene igjen, fordi da var det ok for barna å være litt alene. 

Så fikk dessverre mine venninner barn en god del senere enn meg, så da ting løsnet sosialt for meg hadde de småbarn. 

Vet du hvor mange venninner jeg mistet gjennom dette? Ingen. Vennskap ble likevel bevart gjennom å holde kontakten på sosiale medier, telefon og ved at besteforeldre innimellom kunne stille som barnevakt ved sosiale anledninger. Hvilket jeg fikset for oss begge. Han ba aldri om barnevakt til noe for egen del, men jeg gjorde og dro ham med på sosiale tung. Dessuten jaget jeg ham nærmest ut innimellom, med klar beskjed om at å prioritere tid med venner er viktig. 

Vet du hvor mange venner han mistet gjennom dette? Alle. Han ble så fraværende i deres liv at de gled unna, og han så ikke engang et problem med det. Han hadde jo meg, familien og mine venner. Alle hans opprinnelige venner var det visst etterhvert noe galt med. De hadde glidd fra hverandre ved at han ikke vedlikeholdt vennskapene.  

Han er en rimelig typisk mann angående dette. Hans egne valg og prioriteringer medførte at han ble venneløs. Noen bekjente har han, ganske mange også, men ingen det er naturlig å ringe til eller be med seg på noe. Han regner seg imidlertid ikke som venneløs, for vi har jo et godt sosialt liv med mine venner nå når barna er store. Hadde vi gått fra hverandre hadde han imidlertid ikke hatt noen venner. Det er ikke mindre enn tre menn som var i vennekretsen som nå er i den situasjonen, for enn så hyggelige tilskudd til omgangskretsen de har vært i mange år er omgangskretsen basert på oss kvinner, og ved brudd er det selvsagt kvinnen som fremdeles har omgangskretsen. Så drar hun etterhvert gjerne med seg en ny kjæreste, men ikke ekser. 

Den situasjonen havner ikke menn i på grunn av kvinnene, men på grunn av egne valg og prioriteringer. 

Menn må bli flinkere til å ivareta sine vennskap de også. I det minste ta ansvar selv for at de ikke gjør det. Ja kone, familie og barn må man ta hensyn til, og det er ikke ulikt for oss kvinner, men vi ivaretar likevel våre vennskap bedre. 

Voksne mennesker må helt faktisk ta ansvar for sine egne valg og prioriteringer. Ikke bare skylde på andre. Det er umodent og ugreit. 

Anonymkode: f2095...d70

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Rart å oppfatte det slik. Jeg har mange venner, men jeg er en av de heldige som fant romantisk partner OG bestevenn i samme menneske. Har likevel en bestevenninne, men typisk vennegreier liker jeg aller best å gjøre med partner. Det er utrolig herlig å ha et slikt forhold.

 

 

Anonymkode: 10579...3d9

Det er mange måter å ha et forhold på. Jeg tror nok en av grunnene til at det ikke funket mellom meg og ekser var at deres drøm var et mer symbiotisk forhold der man helst vil gjøre alt sammen så mye som mulig - og jeg likte dem men ikke det. Jeg drømmer nettopp ikke om å finne 1 person som skal være "alt", jeg liker at ulike personer har ulike roller i mitt liv som til sammen vever et teppe jeg kaller livet. Heldigvis har jeg vært så heldig å finne min ensomme ulv som er den første kjæresten jeg overhodet ikke oppfatter som klengete. I dette forholdet har vi mer luft og gjør mer våre egne ting, og det jeg oppfatter som frihet. Og jeg var faktisk sammen med en nær-venn-som-ble-ektemann tidligere, som kjente meg utrolig godt og mye overlapp i felles interesser. Den enes drøm er den andres ikke fullt så drøm. 

Endret 6. mai 2025 av Virrevirrevapp

[Maleficenta]

Virrevirrevapp skrev (1 minutt siden):

Det er mange måter å ha et forhold på. Jeg tror nok en av grunnene til at det ikke funket mellom meg og ekser var at deres drøm var et mer symbiotisk forhold der man helst vil gjøre alt sammen så mye som mulig - og jeg likte dem. Jeg drømmer nettopp ikke om å finne 1 person som skal være "alt", jeg liker at ulike personer har ulike roller i mitt liv. Heldigvis har jeg vært så heldig å finne min ensomme ulv som er den første kjæresten jeg overhodet ikke oppfatter som klengete. I dette forholdet har vi mer luft og gjør mer våre egne ting, og det jeg oppfatter som frihet. Og jeg var faktisk sammen med en nær-venn-som-ble-ektemann tidligere, som kjente meg utrolig godt og mye overlapp i felles interesser. Den enes drøm er den andres ikke fullt så drøm. 

Ja og selv om man da skulle være partnerens bestevenn så blir det ikke samme type vennskap som med en bestevenninne eller venninnegjengen. Er en helt annen dynamikk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

det er ikke lett for ham å føle at han hører til et miljø, han kjeder seg lett, og han kan være mistenksom og skeptisk til andres intensjoner. 

. 

Anonymkode: eb1bc...b95

Håper du ikke planlegger barn med ham.

Anonymkode: f6a19...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

.

Det er jo i stor grad kvinner sin skyld! Hvilken mann kritiserer dama si for at hun er for mye med venninnene sine? Så og si ingen! Hvor mange tråder ser man ikke her inne om at mannen er altfor opptatt, og ikke prioriterer henne? Hele tiden.

Du er jo helt blind for problematikken, og dermed en del av problemet.

Anonymkode: d7bb5...bc7

Dette er ikke så uvanlig som du tror. Jeg hadde en sånn mann… Dvs han kritiserte det veldig indirekte, ble sur og furten når jeg skulle treffe venner, «tok igjen» osv. Og jeg er IKKE alene om den erfaringen. Kvinner føyer seg nok også oftere enn menn, og det føles ofte ikke som noe ille i starten. Etter hvert ser man mønsteret…

Anonymkode: f6a19...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, vedkommende har helt rett. Du har fått svar av meg på spørsmålet ditt mange ganger, du godtar bare ikke svaret.

For du godtar ene og alene ja/nei svar. Tydeligvis er verden fullstendig sort/hvitt i ditt verdensbilde, mens jeg, og mange med meg, ser en uendelighet av nyanser. 
 

Slår du fremdeles din kone, forresten? Forventer ja eller nei-svar 🤪🤣

 

Anonymkode: 58a39...862

Klovn.

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Klovn.

Anonymkode: d7bb5...bc7

🤣🤣🤣

Anonymkode: 58a39...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Håper du ikke planlegger barn med ham.

Anonymkode: f6a19...fe1

Håper ikke det er du som bestemmer dette med hvem som får barn og ikke? Det ville jo vært veldig rart. Både når ert gjelder vårt valg av barn, og andres valg av barn. 

Anonymkode: eb1bc...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Fellesnevneren er alle mennene som har sagt det samme i tråden….?

Anonymkode: d7bb5...bc7

Hvis en og samme mann har opplevd  samme problematikk i alle sine forhold, tenker jeg at det høyst sannsynlig har med ham selv og hans valg av partner å gjøre. At flere menn har tilsvarende erfaringer, endrer ikke på det.

Anonymkode: 8658b...b5d

[SPOCA]

Min mann har heldigvis flere venner, og det unner jeg ham. Men, jeg ser jo det at de er mye dårligere på å kommunisere med hverandre, enn jeg er med mine venninner. Jeg ser nok mine venninner like lite som han gjør, men forskjellen mellom oss er at jeg chatter og holder kontakten med mine venninner mye mer enn han har med sine kompiser. De avtales å møtes via e-post liksom. 

Det er jeg som må sparke han litt i rumpa, og si "jeg synes du skal invitere til en spillkveld" eller lignende. Å ta vare på sine venner er viktig. Spesielt når han er så heldig å ha en hel kompisgjeng, i tillegg en bestekompis. 

Det skal sies, mannen min og jeg er hverandres bestevenner også, så vi har både felles venner og vennepar vi møtes, samt at han går godt overens med mine venninner, og jeg med hans kompiser. 

Så er det nok noe i det at enkelte damer styrer nok for mye vennskapsrelasjonene til sine partnere, men mitt inntrykk er, i hvert fall blant mine venninner, at de verdsetter at deres menn har egne venner. Men, det er som min mann sier da, han foretrekker jo å være med meg, og gjøre ting med meg. Og det er jeg enig i, mye av grunnen til at vi er en så god match er jo fordi vi også deler mange interesser og har et dypt vennskapsbånd oss i mellom. Men, jeg prøver å gjøre det lettere for han å faktisk velge venner ved å si at: jeg unner deg å ha gode vennskap med dine venner.

Eneste som er veldig synd er at han nok er veldig preget av sin eks, som nektet han å finne glede hos andre. Med andre ord var det ikke rom for vennskapsrelasjoner av særlig art. Heldigvis hadde han gode og rause venner som ventet på han til han kom ut av det forferdelige vennskapet. Da han nylig fylte rundt år inviterte jeg alle kompisene hans i overraskelsesselskapet, nettopp fordi jeg ønsker at han skal ha et godt forhold til sine venner. 

[AnonymBruker]

Min mann har veldig mange venner, i/fra flere miljøer, nye og gamle. Han er flink til å holde kontakten med dem, og har tom kontakt med barndomsvenner og studievenner fra 30 år tilbake. Han klager imidlertid litt over noen av dem, som aldri tar kontakt og er lite flinke til å initiere å møtes. Min mann er utadvendt og ekstrovert, og liker å være vert, og å gjøre kulturelle ting sammen med andre, samt trene sammen med andre. Han kontakter søskenbarna sine og spør hvordan det står til. Han arrangerer gutteturer. Jeg støtter ham i å pleie vennskapene sine, og det gjorde jeg da virkelig første året vi var sammen også. Jeg kunne ikke dekket hans vennskapsbehov, og mine venninner har han ikke behov for å omgås med annet enn når han er en naturlig del av selskapet. Han oppmuntrer meg til å møte mine, noe som blir sjeldnere enn det han gjør. 
Sånn. Ikke relevant for ts, men for diskusjonen. Jeg skjønner ts godt. Jeg har venninner som har nettopp slike menn. Når jeg en sjelden gang møter mine venninner, er det ikke optimalt at mannen henger seg på hele kvelden. Det betyr ikke at alle menn  er slik, eller at det er kvinner generelts skyld.

Anonymkode: 35d62...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 14.00):

Man kan da ikke forvente at partner skal dekke majoriteten av ens sosiale behov? Man må ta ansvar selv også.

Anonymkode: 8658b...b5d

Nei, og det var jo derfor det stod ''bortsett fra'' angående hennes venner. Men at mange menn når de går inn i forhold blir mer sedate, det er velkjent. Det er greit om de ønsker det slik, men altså ikke om samboerens venner, skal være hans venner. 

Anonymkode: aa3d8...60f