Mannen min har ikke egne venner

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (8 timer siden):

Og jeg synes det er litt rart å si at mannen/kona er bestevennen sin, da høres det ut som man ikke har andre venner. 

Rart å oppfatte det slik. Jeg har mange venner, men jeg er en av de heldige som fant romantisk partner OG bestevenn i samme menneske. Har likevel en bestevenninne, men typisk vennegreier liker jeg aller best å gjøre med partner. Det er utrolig herlig å ha et slikt forhold.

 

 

Anonymkode: 10579...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis du spurte meg hvem som er nr1-3 osv. i mitt liv, hadde jeg bare sett rart på deg. Jeg har ingen intern rangering mellom folk som betyr mye for meg. 

Anonymkode: eb1bc...b95

Da så. Jeg håper mannen din vet at han ikke er viktigere enn venninnene dine. Håper ikke du har barn med ham i så fall.

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

La nå mannen få være med hjemme. Det er helt naturlig. Han trenger det også. Hjelp han å finne på hobbyer. Rødekors har aktiviteter han kan delta på.

Anonymkode: b821c...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Rart å oppfatte det slik. Jeg har mange venner, men jeg er en av de heldige som fant romantisk partner OG bestevenn i samme menneske. Har likevel en bestevenninne, men typisk vennegreier liker jeg aller best å gjøre med partner. Det er utrolig herlig å ha et slikt forhold.

Anonymkode: 10579...3d9

Ja, det er vel typisk for de som ser på kjæresten sin som en seksualpartner, og som en mulighet for å få barn, fremfor en faktisk livspartner.

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

La nå mannen få være med hjemme. Det er helt naturlig. Han trenger det også. Hjelp han å finne på hobbyer. Rødekors har aktiviteter han kan delta på.

Anonymkode: b821c...2c7

Hæ…? Hvorfor skal han sendes på Røde Kors…?

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Den eneste som troller her, er du.

Anonymkode: d7bb5...bc7

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva mener du? Skulle mannens behov for å se en Netflix-film med meg gå foran venninnen min som er på sammenbruddets rand? 

Eller om mannens kompis hadde fått en kreftdiagnose og trengte støtte, skulle mannen ikke besøkt ham fordi jeg hadde planlagt at vi skulle spille Yatzy? 
 

🧌 gidder jeg ikke diskutere med.

Anonymkode: 58a39...862

Så svar på det jeg spør om da. Hva ville du prioritert i disse to tilfellene? 

Anonymkode: 58a39...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Så svar på det jeg spør om da. Hva ville du prioritert i disse to tilfellene? 

Anonymkode: 58a39...862

Det handler ikke om tåpelige enkelttilfeller. Det handler om at i det store og hele i livet, så er kona mi den viktigste personen i livet mitt. Det er hun jeg elsker høyest, det er hun jeg har valgt til å være min livspartner, og det er hun som er mor til mine barn.

Ingen venn (eller ny kjæreste for den saks skyld) kan fylle dette rommet for meg.

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

Når man gifter seg/ går inn i et partnerskap med noen så tar man det gode med det onde. 
 

Å ikke ha særlig mange venner er ikke så uvanlig. jeg ville bare hatt det oppe som et tema, snakket om det , og samtidig også sagt at du har behov for litt girl-time uten han innimellom: dette skjønner han helt sikkert:) mange ting man kan gjøre alene, man kan trene, gå tur, gå en tur på kino, se fotballkamp ute.. masse ting han kan gjøre så du kan få litt alenetid/venninnetid:)

Anonymkode: d58af...82c

[ben47]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg synes det er veldig vanskelig å opprettholde vennskap når jeg er i et forhold. Føler at hun jeg er sammen med ikke vil at jeg skal være med venner. Så går tiden og man mister kontakten. 
 

Gir du han plass til å ha egentid?

Anonymkode: be297...62c

Det kjenner jeg meg igjen i også.

I tillegg var ikke de  vennene jeg hadde fra før "bra nok" virket det som på exen min. Det var alltid noe mangler med dem....Det blir til at man mister kontakten gradvis. 

[frivis]

Kanskje mannen din bør lære seg å lese tankene dine? 

Ellers er dette en situasjon som minner om "Damn if you do, damn if you dont".  Slutt å være et offer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jo, det gjør de så absolutt i det første året i et forhold. Og da har mannen mistet flere vennskap. Når man da legger til at dette skjer i de fleste forhold, så blir vanskelig for menn å opprettholde vennskap med andre menn samtidig som de har kvinnelig kjæreste…

Anonymkode: d7bb5...bc7

Og fellesnevneren i disse tilfellene er.....mannen? Kanskje se litt på hvilken type kvinner man velger?

Anonymkode: 8658b...b5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det handler ikke om tåpelige enkelttilfeller. Det handler om at i det store og hele i livet, så er kona mi den viktigste personen i livet mitt. Det er hun jeg elsker høyest, det er hun jeg har valgt til å være min livspartner, og det er hun som er mor til mine barn.

Ingen venn (eller ny kjæreste for den saks skyld) kan fylle dette rommet for meg.

Anonymkode: d7bb5...bc7

Så du leste ikke det jeg skrev i utgangspunktet likevel.

Anonymkode: 58a39...862

[Lønnesirup01]

Hvis det er snakk om en sjelden gang, synes jeg helt fint du kan si at den kvelden har vi en jentekveld. Så han kan enten dra ut, eller henge et annet sted hjemme.

Min mor pleide å ha venninnekveld en gang iblant, og selv for oss barna var det innforstått at de fikk skravle i fred. De var fire kvinner som traff hverandre ca. en gang i måneden, og det gikk på rotasjon, så det var vel da bare hver 4. mnd (tre ganger i året) de faktisk var hos oss.

Det at din mann ikke har noen nære "egne" venner trenger ikke være et problem hvis det ikke er et problem for ham. Min erfaring er at mange som er veldig sosiale og har mange gode vennskap (regner ikke meg selv blant dem), tillegger dette stor verdi og tenker derfor at de som ikke har det mangler noe. Men der er vi jo ulike. For de fleste jeg kjenner så fyller familien det meste av det sosiale når man har barn, og storfamilien, parvenner eller andre med barn resten. 

Hvis han savner noe, får du oppmuntre ham selv til å utvide kretsen litt. Enten det er via jobb eller ta opp kontakten med gamle kjente.

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tror mange menn ville vært uenig med deg dette. Jeg og flere tidligere kompiser har opplevd dette. I starten var det gøy at du spilte på fotballag. Men så begynner det det med små kommentar, " åh har du trening/kamp den dagen. Så dumt da, jeg som tenkte vi skulle finne på noe". Så gjentatte ganger over tid tenker du at du kanskje må slutte på laget fordi det tar jo mye tid da. Så da slutter du og mister sa kontakten med de på laget. Men du har jo heldigvis andre kompiser.  Så blir det barn. Og så når innbydelsen å komme om å dra på hytteturer eller fotballkvelder kommer så "passer det veldig dårlig den kvelden/helgen", eller "jeg er så sliten av ungen, du må være her". Og dette varer i 7-8 år. Over tid så slutter du å bli invitert fordi du kan jo aldri. Så sitter du igjen der uten venner...

Anonymkode: 56517...e6e

Dette er jo trist hvis det blir slik. Begge partner må sørge for at den andre ivaretar et liv utenfor hjemmet.

Nå er jeg i småbarnsfasen, og det jeg ser for de fleste rundt meg, er at mange kvinner klarer bedre å ivareta det sosiale inkludert barn. Siden kvinner føder og ammer og babyen er klistret til oss den første tiden, har vi ofte ikke valgmuligheten å være noe særlig sosiale uten egne barn. Derfor blir det sosiale ofte familie, venninner med barn, barselgrupper. Trilleturer med en kaffe.

Dersom jeg sier til mannen at jeg skal treffe en venninne, er ofte utgangspunktet fra hans ståsted at jeg har med i hvert fall ett av våre to barn. I motsatt tilfelle er det sjelden jeg kan anta det. Han vil enten avtale en pils etter jobb, eller en spesifikk aktivitet (golf, skitur), der småbarn ikke er inkludert. Og resultatet er da at jeg er alene med begge to. 

Jeg sier aldri nei til at han skal treffe en kompis, både fordi jeg vet det er viktig for ham personlig, men også i frykt for å få et stempel slik flere her er ivrige med. Menn er flinke til å backe hverandre på dette, og jeg vet at terskelen er ekstremt lav for å stemple en kvinne som kjip dersom hun uttrykker noe misnøye med guttetreff. Man simpelthen vet at man blir harselert med, for det å klage over kona er en slags sjargong for mange menn - noe de bonder over. 

Den eneste gangen jeg har vært vanskelig når mannen skal være sosial var da han skulle på sitt julebord nummer to mens jeg var høygravid og alene med en 2-åring. Ved første julebord ble han så full at han var udugelig dagen etter, og jeg måtte ta meg av barnet hele nesten dag, samt høre på hans klaging om hvor forferdelig alt er. Jeg VIL gjerne være støttende og grei og fleks og alt det der, men det er vanskelig hvis hans sosiale liv alltid skal medføre medarbeid for meg.

Dette blir bedre når barna blir større, og etter en del år med å antakeligvis kjøre Familien A/S, kan TS nå la barna være mens hun har besøk. Men for mange blir situasjonen jeg beskriver litt "hengende" - kvinner er sosiale med barn og menn ikke - og da "koster" hans aktiviteter mer for familien. 

Endret 6. mai 2025 av Lønnesirup01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jo, kvinner flest er slik i det første året av forholdet. Og det får følger.

Anonymkode: d7bb5...bc7

Dette stemmer ikke med meg og mine venninner. Mennene våre har sitt eget sosialliv, og vi er mange. Så om din teori, eller fantasi stemmer så burde flere av oss da ha okkupert partners venner. Du lever nok i en egen realitet.

Anonymkode: d3971...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Og fellesnevneren i disse tilfellene er.....mannen? Kanskje se litt på hvilken type kvinner man velger?

Anonymkode: 8658b...b5d

Fellesnevneren er alle mennene som har sagt det samme i tråden….?

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (29 minutter siden):

Hvis det er snakk om en sjelden gang, synes jeg helt fint du kan si at den kvelden har vi en jentekveld. Så han kan enten dra ut, eller henge et annet sted hjemme.

Min mor pleide å ha venninnekveld en gang iblant, og selv for oss barna var det innforstått at de fikk skravle i fred. De var fire kvinner som traff hverandre ca. en gang i måneden, og det gikk på rotasjon, så det var vel da bare hver 4. mnd (tre ganger i året) de faktisk var hos oss.

Det at din mann ikke har noen nære "egne" venner trenger ikke være et problem hvis det ikke er et problem for ham. Min erfaring er at mange som er veldig sosiale og har mange gode vennskap (regner ikke meg selv blant dem), tillegger dette stor verdi og tenker derfor at de som ikke har det mangler noe. Men der er vi jo ulike. For de fleste jeg kjenner så fyller familien det meste av det sosiale når man har barn, og storfamilien, parvenner eller andre med barn resten. 

Hvis han savner noe, får du oppmuntre ham selv til å utvide kretsen litt. Enten det er via jobb eller ta opp kontakten med gamle kjente.

Jeg er helt enig meg deg. Sånn jeg ser på det TS skriver er det to separate problemstillinger her. 1) Han er i veien når det er venninnekvelder. Løsning = si det til han på en hyggelig og ordentlig måte som flere så godt har påpekt. 2) Han har "ingen venner". Er dette er problem for mannen eller tolker TS det til at mannen ønsker sosial kontakt? Har han spesifikt uttrykt at han ønsker sosial kontakt, eller er han sosialt klønete på venninnekvelder og blir værende for lenge. Jeg selv er en mann som tilsynelatende "ikke har noen venner". Men det er fordi jeg er innadvendt i den korrekte bruken av begrepet (og ikke sjenert som enkelte feilaktig tror det betyr) så jeg blir helt sosialt utladet av både 8 timer på jobb og å være med familien. Så jeg har rett og slett ikke sosialt overskudd til å pleie vennskap. Men det plager meg heller ikke

Anonymkode: 56517...e6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hehe, jo tror de fleste tør det helt fint men hensikten er jo ikke der.

Anonymkode: 10579...3d9

Men likevel klarer du ikke å svare, selv på et anonymt forum…

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

Alle dere som sier dette er kjent problem. Det hadde aldeles vært et annet lyd i pipa om det var snakk om å mannen hadde planer om å invitere en gruppe av menn på besøk til å drikke alkohol og snakke drit og røverhistorier om hun tjukke berta som hadde så så vid fitte osv. Hvorfor skal det være selvfølge å mannen skal forsvinne når hun får besøk?

Anonymkode: c0d85...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men likevel klarer du ikke å svare, selv på et anonymt forum…

Anonymkode: d7bb5...bc7

Er ikke meg du siterte i utgangspuktet, pårekte bare at spørsmålet ditt var meningsløst.

Min rangering er barn, mann, mine/hans foreldre/søsken og så venner. Var dette nyttig for deg? Nope. Kommer aldri til å bli nyttig for noen.

Anonymkode: 10579...3d9