Mannen min har ikke egne venner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette er bare tull. Ingen, absolutt ingen kvinner jeg kjenner legger beslag på hele det sosiale livet til mennene sine, og alle setter pris på at mannen har kamerater. Det er jo det motsatte av hva TS og andre skriver her også. Vi er ikke "svært få kvinner" som er "villige til å akseptere" dette. Mannen bestemmer da selv hva han bruker tid på, akkurat som kvinner gjør det. I et forhold må man av og til kompromisse, men det går begge veier. Årsaken til at kun 15% av menn (hvis det er sant?) ikke har nære venner er deres egen skyld. Kvinner er flinkere til å etablere vennskap pg å oppretthilde vennskap. Det er ikke deres skyld at menn ikke er det. Fedrene har vel ikke oppdratt sønnene sine riktig og vært gode forbilder da. Noen menn klarer jo ikke å opprettholde et eget forhold til egen familie en gang, være seg foreøldre eller egne barn, søsken 

Jeg tror mange menn ville vært uenig med deg dette. Jeg og flere tidligere kompiser har opplevd dette. I starten var det gøy at du spilte på fotballag. Men så begynner det det med små kommentar, " åh har du trening/kamp den dagen. Så dumt da, jeg som tenkte vi skulle finne på noe". Så gjentatte ganger over tid tenker du at du kanskje må slutte på laget fordi det tar jo mye tid da. Så da slutter du og mister sa kontakten med de på laget. Men du har jo heldigvis andre kompiser.  Så blir det barn. Og så når innbydelsen å komme om å dra på hytteturer eller fotballkvelder kommer så "passer det veldig dårlig den kvelden/helgen", eller "jeg er så sliten av ungen, du må være her". Og dette varer i 7-8 år. Over tid så slutter du å bli invitert fordi du kan jo aldri. Så sitter du igjen der uten venner...

Anonymkode: 56517...e6e

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Så trist å tilbringe samlivet sitt med noen man ikke anser som bestevennen sin.

Anonymkode: d7bb5...bc7

Og jeg synes det er litt rart å si at mannen/kona er bestevennen sin, da høres det ut som man ikke har andre venner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg tror mange menn ville vært uenig med deg dette. Jeg og flere tidligere kompiser har opplevd dette. I starten var det gøy at du spilte på fotballag. Men så begynner det det med små kommentar, " åh har du trening/kamp den dagen. Så dumt da, jeg som tenkte vi skulle finne på noe". Så gjentatte ganger over tid tenker du at du kanskje må slutte på laget fordi det tar jo mye tid da. Så da slutter du og mister sa kontakten med de på laget. Men du har jo heldigvis andre kompiser.  Så blir det barn. Og så når innbydelsen å komme om å dra på hytteturer eller fotballkvelder kommer så "passer det veldig dårlig den kvelden/helgen", eller "jeg er så sliten av ungen, du må være her". Og dette varer i 7-8 år. Over tid så slutter du å bli invitert fordi du kan jo aldri. Så sitter du igjen der uten venner...

Anonymkode: 56517...e6e

Og dette skylder dere på damene? De samme damene som sikkert har holdt kontakt med sine venner? Som helt sikkert har prioritert dere, barna og familie også, og selvfølgelig prioritert dette høyest når det var nødvendig? 

Kan det være å prioritere klokt og riktig, og samtidig ha egne grenser og krav som feilet? Egne valg? 

Er så fordømt enkelt å skylde på noen andre, er det ikke? Hele det motsatte kjønn må ha skylden for alt som ikke fungerer optimalt for menn? 

Det synes jeg er feigt! Jeg begynner å bli sabla lei for at alt som ikke er tipp topp for menn, eller vanskelig for menn, skal skyldes på kvinner. Ta for pokker ansvar for eget liv! Å skylde alt på kvinner sprer seg mer enn klamydia. 

Anonymkode: f2095...d70

[AnonymBruker]

Er en ærlig sak å ikke ha nære venner.

Mannen min har ikke nære venner. Jeg vet han har prøvde en del ting for å utvide nettverket ettet studietida, men det har ikke helt fungert. Det er ikke fordi folk ikke liker ham. Det er ikke vanskelig for ham å få bekjente. Men det er ikke lett for ham å føle at han hører til et miljø, han kjeder seg lett, og han kan være mistenksom og skeptisk til andres intensjoner. 

Og nå kan han uansett ikke bruke tid på venner, for han jobber veldig mye. 

Anonymkode: eb1bc...b95

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (7 timer siden):

Og jeg synes det er litt rart å si at mannen/kona er bestevennen sin, da høres det ut som man ikke har andre venner. 

Det er mye rarere å ikke anse den du faktisk tilbringer mest tid med, bor sammen med og er intim med som nummer to, tre eller lavere i rekka over vennene dine.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og dette skylder dere på damene? De samme damene som sikkert har holdt kontakt med sine venner? Som helt sikkert har prioritert dere, barna og familie også, og selvfølgelig prioritert dette høyest når det var nødvendig? 

Kan det være å prioritere klokt og riktig, og samtidig ha egne grenser og krav som feilet? Egne valg? 

Er så fordømt enkelt å skylde på noen andre, er det ikke? Hele det motsatte kjønn må ha skylden for alt som ikke fungerer optimalt for menn? 

Det synes jeg er feigt! Jeg begynner å bli sabla lei for at alt som ikke er tipp topp for menn, eller vanskelig for menn, skal skyldes på kvinner. Ta for pokker ansvar for eget liv! Å skylde alt på kvinner sprer seg mer enn klamydia. 

Anonymkode: f2095...d70

Det er jo i stor grad kvinner sin skyld! Hvilken mann kritiserer dama si for at hun er for mye med venninnene sine? Så og si ingen! Hvor mange tråder ser man ikke her inne om at mannen er altfor opptatt, og ikke prioriterer henne? Hele tiden.

Du er jo helt blind for problematikken, og dermed en del av problemet.

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

Jeg har samme "problem". Kjæresten min har ingen venner, noe jeg synes er så rart, for han er supersosial og kan smalltalke med gud og hvermann (og gjør det faktisk også). Mens jeg, den introverte einstøingen, faktisk har venninner som jeg møter og snakker med jevnlig.

 

Anonymkode: 1f456...f8c

[Seff]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det er mye rarere å ikke anse den du faktisk tilbringer mest tid med, bor sammen med og er intim med som nummer to, tre eller lavere i rekka over vennene dine.

Det er jo i stor grad kvinner sin skyld! Hvilken mann kritiserer dama si for at hun er for mye med venninnene sine? Så og si ingen! Hvor mange tråder ser man ikke her inne om at mannen er altfor opptatt, og ikke prioriterer henne? Hele tiden.

Du er jo helt blind for problematikken, og dermed en del av problemet.

Anonymkode: d7bb5...bc7

De trådene du snakker om, er jo ekstremtilfeller dere mannen drar på guttetur mens dama sitter høygravid hjemme, eller er totalt fraværende i hverdagen mens dama må ta seg av unger og hus alene hele tiden. Jeg kjenner ingen som har det sånn, men jeg skjønner at de som har det sånn, reagerer.

Og jeg kjenner heller ingen kvinner som nekter mannen sin å ha venner eller drive med hobbyer. 

Hvis du gir uttrykk for holdningene dine i det daglige, skjønner jeg godt du er singel.

 

[AnonymBruker]

Seff skrev (16 minutter siden):

De trådene du snakker om, er jo ekstremtilfeller dere mannen drar på guttetur mens dama sitter høygravid hjemme, eller er totalt fraværende i hverdagen mens dama må ta seg av unger og hus alene hele tiden. Jeg kjenner ingen som har det sånn, men jeg skjønner at de som har det sånn, reagerer.

Og jeg kjenner heller ingen kvinner som nekter mannen sin å ha venner eller drive med hobbyer. 

Hvis du gir uttrykk for holdningene dine i det daglige, skjønner jeg godt du er singel.

 

Sjokk at kvinner undergraver menns opplevelser. Hvordan forventer egentlig kvinner at menn skal gidde å høre på deres opplevelser, når vi aldri blir hørt selv?

Nå er det mange menn i tråden som sier det samme. Ta av deg skylappene.

Jeg er for øvrig lykkelig gift, og har vært sammen samme dame i 14 år.

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Så trist å tilbringe samlivet sitt med noen man ikke anser som bestevennen sin.

Anonymkode: d7bb5...bc7

Det er mulig det bare er merkelappene vi er uenige om, men nei, jeg anser ikke mannen min som bestevennen min. Han er det mennesket jeg elsker over alle andre, han er kjæresten min. Og så har jeg mange venner, og vi har en helt annen funksjon i hverandres liv enn det kjæresten og jeg har. 

Man må antagelig ha gode vennskap for å forstå det.

Anonymkode: 58a39...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er mulig det bare er merkelappene vi er uenige om, men nei, jeg anser ikke mannen min som bestevennen min. Han er det mennesket jeg elsker over alle andre, han er kjæresten min. Og så har jeg mange venner, og vi har en helt annen funksjon i hverandres liv enn det kjæresten og jeg har. 

Man må antagelig ha gode vennskap for å forstå det.

Anonymkode: 58a39...862

Du ville altså valgt venninnene dine foran den du deler livet med.

Jeg håper mannen din vet det.

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mannen går ikke foran dine venner om du må velge?

Anonymkode: 75bc1...a77

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du ville altså valgt venninnene dine foran den du deler livet med.

Jeg håper mannen din vet det.

Anonymkode: d7bb5...bc7

Les det jeg skriver en gang til, mens dere puster med magen. 

Dere er jo så forutinntatte begge to at det virker som dere ikke klarer å skjønne norsk på barneskolenivå. 

Anonymkode: 58a39...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nei, altså vi satt ute i hagen, så han hadde hele huset for seg selv. Barna klarte å være inne, men ikke han.

Skjønner at jeg må si fra tydelig på forhånd neste gang, men jeg er så sjokkert over at han har så dårlige sosiale antenner at han tenker at det er helt naturlig at han sitter sammen med meg og venninnene hele kvelden. Ingen andre menn har gjort det når jeg har vært borte på besøk. Jeg har stort sett møtt venninner ute eller vært på besøk fordi vi har hatt små barn og ikke hatt mulighet til å sitte ute. Nå er barna større og vi har fått hage, så det var første gangen jeg hadde besøk av venninner som ikke er barndomsvenninner, men venninner jeg har fått i voksen alder.  Det var altså en ny setting på en måte, men uansett sjokkert/sur/skuffet/lei meg over at han henger på. Jeg ville aldri gjort det om han hadde hatt mannebesøk.

Anonymkode: f0b3f...c52

Litt rart å bli sjokkert. Du skriver at det er nye venner du har fått som voksen. Kanskje han ville bli litt kjent med vennene dine?

Anonymkode: 6b4fa...804

[AnonymBruker]

Dette er en note to self både kvinner og menn:

Dersom du velger bort tid med venner når du får partner - vil du i fremtiden angre på dèt

Dersom du krever/oppfordrer partner til å bruke mer tid på deg enn på venner - vil du også i fremtiden angre på dèt

Anonymkode: cebdc...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Mannen min har få egne venner, i hvert fall ingen som kommer på besøk til oss hjemme som ikke er parvenner.

Han er dårlig på å ta kontakt med folk og tar lite initiativ. Når jeg har besøk av mine venninner, så ser han på det som at det også er hans besøk, og setter seg ned sammen med oss og blir sittende hele kvelden. Det er greit om han satt i halvtime og så gikk, men han sitter helt til de går igjen. Jeg syns det er flaut og blir irritert og lei meg, men kjempevanskelig å ta det det opp med han uten å såre han. Han er så utsultet på sosialt samvær at han kveler min alenetid med mine venninner. Noen med lignende erfaringer? 

Anonymkode: f0b3f...c52

Jeg forstår han. Jeg har heller ingen venner, absolutt ingen venner. Så har vi fest f.eks eller er på fest, så er det kun med min forlovede sine venner. Kjenner virkelig på det å ikke ha venner hvis han skal på noe, da blir jeg alene med hundene mine liksom. Så jeg forstår mannen din, at han vil være med dere og kunne være sosial. Men selvsagt forstår jeg også deg som vil være alene med vennene dine selv. Men som de andre sier, kan han vel kanskje game eller noe slikt i mellomtiden også sier du at dere skal ha jentekveld, at du vil ha litt tid med de alene.

Anonymkode: 7dd78...fcc

[PhilosopherSe7en]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Når jeg har besøk av mine venninner, så ser han på det som at det også er hans besøk, og setter seg ned sammen med oss og blir sittende hele kvelden. Det er greit om han satt i halvtime og så gikk, men han sitter helt til de går igjen. Jeg syns det er flaut og blir irritert og lei meg, men kjempevanskelig å ta det det opp med han uten å såre han. 

Anonymkode: f0b3f...c52

Er du ikke litt urimelig her?

Om noen kommer hjem til deres hjem på besøk så er det vel normalt at en får det besøket i lag, uavhengig av hvem sine venner det er opprinnelig. 

Skal du finne på noe med venninner alene så får du dra til de istedet.

Får han besøk av foreldrene sine, da sitter du på et rom alene å venter til de har dratt, eller tenker du at det er dere som får besøk som en familie siden noen faktisk kommer til deres hjem?

[AnonymBruker]

Hos oss er det litt motsatt. Jeg har ikke noe sted å være hvis mannen får besøk. Men så sier han ikke fra på forhånd,  forventer at jeg skal diske opp og vi har småbarn. I know, 50 tallet har ringt noe helt voldsomt, men sånn er det hos oss.

Jeg gir beskjed om at venninner kommer på besøk, fikser selv osv. 

Han velger da å bli, gå ut, finne på noe annet. 

Anonymkode: a756f...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor lang er en strikk, hva veier en fisk? Det er et slikt spørsmål du stiller. Hva betyr det å gå foran?

Hvis mannen har lyst til at vi skal se en film på Netflix sammen, mens en venninne er i oppløsning fordi hun har funnet ut at mannen hennes har vært utro, går selvsagt venninna foran. Har jeg og mannen allerede  avtalt hyttetur til helga, og ei venninne deretter ber på jentefest, går selvsagt hytteturen foran. Det hadde vært helt merkelig å alltid sette mannens behov først, eller alltid sette venners behov først, det må man jo vurdere fra situasjon til situasjon. 

Og for ordens skyld, slike avveininger gjør også mannen min, og ingen av oss ser noe som helst problematisk med det. 
 

Anonymkode: 58a39...862

Du har da valgt å bo med mannen din, og ikke venninnene dine, eller hva?

Anonymkode: d7bb5...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er mye rarere å ikke anse den du faktisk tilbringer mest tid med, bor sammen med og er intim med som nummer to, tre eller lavere i rekka over vennene dine.

Anonymkode: d7bb5...bc7

Hvis du spurte meg hvem som er nr1-3 osv. i mitt liv, hadde jeg bare sett rart på deg. Jeg har ingen intern rangering mellom folk som betyr mye for meg. 

Anonymkode: eb1bc...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har da valgt å bo med mannen din, og ikke venninnene dine, eller hva?

Anonymkode: d7bb5...bc7

Hva mener du? Skulle mannens behov for å se en Netflix-film med meg gå foran venninnen min som er på sammenbruddets rand? 

Eller om mannens kompis hadde fått en kreftdiagnose og trengte støtte, skulle mannen ikke besøkt ham fordi jeg hadde planlagt at vi skulle spille Yatzy? 
 

🧌 gidder jeg ikke diskutere med.

Anonymkode: 58a39...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du? Skulle mannens behov for å se en Netflix-film med meg gå foran venninnen min som er på sammenbruddets rand? 

Eller om mannens kompis hadde fått en kreftdiagnose og trengte støtte, skulle mannen ikke besøkt ham fordi jeg hadde planlagt at vi skulle spille Yatzy? 
 

🧌 gidder jeg ikke diskutere med.

Anonymkode: 58a39...862

Den eneste som troller her, er du.

Anonymkode: d7bb5...bc7