Dere som utsatte og fikk barn sent - angrer dere?

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn da jeg var 38 år, men angrer ikke på at jeg ventet så lenge. Klart, hadde jeg ønsket en skokk med unger, ville jeg begynt mye tidligere, men jeg er fornøyd med kun ett barn. Skulle gjerne hatt energien til en 20-åring, men hadde vært helt krise for meg å få barn da jeg var yngre. 

Anonymkode: cbc75...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 15.58):

Moren min fikk meg som 20-åring og var så umoden at jeg fremdeles betaler prisen for hennes manglende evne å forstå helt basic behov hos barn. Jeg ble selv mor som 41-åring, og som regel gjør alt helt motsatt av det moren min gjorde. MEN, jeg har ikke utsatt noe selv: jeg var bare ufrivillig singel veldig lenge. Ble gravid innen 1 år etter jeg traff mannen min. 

Er for øvrig veldig lei av å lese at "kvinner utsetter å få barn", som om alle tar et aktivt valg. Jeg vil tro at de aller fleste hadde ønsket barn tidligere, og mange som har aldri funnet noen å få barn med. Så vi må begynne å være kritiske til dette narrative om at kvinner utsetter å få barn, fordi jeg tror ikke det er sant. 

Anonymkode: b9e78...631

Det TS mener er jo de som er i forhosld og ellers har mulighet til å få barn, men som bevisst har utsatt det. Personlig kjenner jeg mange kvinner som dette gjelder for. De vil bli ferdige med utdanning, jobbe, reise, ha tid med kjæresten, kjøpe hus, osv., før de starter med barn. Og da er de gjerne 30+. Så spørsmålet er vel om de som har valgt det slik angrer seg senere. 

Anonymkode: 9ae08...9d7

[AnonymBruker]

Jeg ventet til jeg var 34, hadde 2.5 år med spontanaborter før spiren satt og barnet ble født da jeg var 37. Neste barn satt på første forsøk og kom litt over et år senere. Jeg skulle gjerne ha fått enda flere, men mannen min hadde passert 45 og sa han var altfor gammel til en ny baby. Så ja, angrer litt på at det ikke ble tid til flere barn.

Anonymkode: 9f526...840

[AnonymBruker]

Var tilfeldig for min del at det ble så seint. Fikk første da jeg var 29. Eksmannen ønsket ikke flere barn. Ble skilt og traff mannen min da jeg var 36. Vi har to barn sammen som jeg fikk da jeg var 38 og 40. Angrer ikke på det, men skulle gjerne ha møtt mannen min 10 år tidligere. 

Før jeg fikk første så hadde jeg egentlig ikke så lyst på barn før jeg plutselig en dag hadde veldig lyst. Når baby først kom så husker jeg at jeg tenkte, hvorfor startet vi ikke bare mye før, hvorfor vente til jeg var nesten 30 liksom. 

Anonymkode: 482f7...36b

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Var tilfeldig for min del at det ble så seint. Fikk første da jeg var 29. Eksmannen ønsket ikke flere barn. Ble skilt og traff mannen min da jeg var 36. Vi har to barn sammen som jeg fikk da jeg var 38 og 40. Angrer ikke på det, men skulle gjerne ha møtt mannen min 10 år tidligere. 

Før jeg fikk første så hadde jeg egentlig ikke så lyst på barn før jeg plutselig en dag hadde veldig lyst. Når baby først kom så husker jeg at jeg tenkte, hvorfor startet vi ikke bare mye før, hvorfor vente til jeg var nesten 30 liksom. 

Anonymkode: 482f7...36b

Bedre sent enn aldri sier nå jeg... Eller coulda, woulda, schoulda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det ingen nevner så langt med å få barn sent er at for hvert år du venter får du delta ett år mindre av ditt barns liv.

Jeg fikk første som 19 åring og siste som 40 åring. Eldstebarnet vil jeg jo kunne følge gjennom store deler av livet. Mens når minstebarnet mitt er 25 og kanskje midt i studier er jeg 65 og har kanskje en skrantende helse. Verdifulle minner som å følge opp framtidige barnebarn tett vil kanskje ikke kunne skapes med minstebarnet. 

Så ja sistemann burde jeg ideelt sett fått 10 år før. 

Men som 35-37-42 åring klarer man jo uansett småbarnsfasen fint, det er ikke det jeg ville tenkt på. Men det at årene med barna blir førre for hvert år du venter.

 

 

Anonymkode: 6b072...223

Dette er jo et standard argument, men samtidig så vet absolutt ingen hvor mange år man får her på jorda. Jeg kjenner flere som har mistet yngre foreldre når de selv var ung, mens mange som har eldre foreldre kanskje har de lengre. Er selvfølgelig en større sjans om man er ung å få mange år sammen, men ingen garanti at man skal leve så lenge allikevel. Det er også mer stabile forhold blandt eldre foreldre vs de som møttes som tenåringer/tidlig 20-årene. Så enkelte positive ting er det jo. 

Anonymkode: 87bb0...3ee