Dere som utsatte og fikk barn sent - angrer dere?

[AnonymBruker]

På den ene siden angrer jeg litt. Skulle gjerne vært yngre da jeg fikk barn (jeg var 33 år da jeg fikk barn).

På den andre siden var det veldig deilig å ha gjort ferdig utdannelsen, eid bolig i mange år, at jeg hadde jobbet i mange år og hadde god økonomi, at livet var stabilt osv. Slapp mange ekstra bekymringer, særlig rundt økonomi, da far til barnet stakk da jeg var 6mnd. på vei

Anonymkode: d2db8...a44

[AnonymBruker]

Var 32 da jeg fikk nummer 3 og jeg angrer på at jeg ikke fikk de tettere slik at jeg var ferdig før 30 årene. Svangerskap var tøffere, og babytiden var tøff. 
Nå er jeg 42 tenker mye på at jeg er 52 når barnet mitt er bare 20. Min mamma fikk meg som 29 åring å ser at hun var (død nå) mye eldre enn vennene mine sine mammaer. 
Så ja angrer ikke på barnet mitt, men skulle ønske jeg bare kjørte på med engang. 

Anonymkode: 33e8e...91b

[AnonymBruker]

Ja og nei. Ja fordi jeg tar meg selv i å føle meg gammel som gravid nå (fyller 35 i slutten av året) har termin i sommer. Heldigvis sistemann for min del. Nei fordi samboer og jeg ikke ble kjærester før i slutten av 20-årene og vi hadde noen helt utrolig gøyale år jeg aldri ville vært foruten. 

Anonymkode: afa7b...e3b

[AnonymBruker]

Fikk barn som 36 og 39-åring, begge på første forsøk. Veldig glad for å ha små barn nå når jeg har ro over meg og ikke masse andre ting jeg ønsker å gjøre. Glad for at jeg brukte 20-30 årene på spennende reiser og «å være ung», for nå kan jeg ha fullt fokus på barna og vite at jeg ikke glipp av noe:) tror det hadde vært mer slitsomt med barn i 20-årene, hadde ikke taklet å stå opp tidligs/søvnmangel da. Nå er det null stress. Anbefales!

Anonymkode: d2c62...158

[AnonymBruker]

Fikk første da jeg var 34. Vi prøvde i et halvt år. Sitter her med lillesøster på 5 uker nå. Jeg er 36. Satt på første forsøk! 

Har ikke angret.. har fått rast fra meg og surret litt rundt. Nå har vi fast jobb og hus. Dessuten traff vi hverandre da vi var 27. 

Anonymkode: 915e7...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Var 32 da jeg fikk nummer 3 og jeg angrer på at jeg ikke fikk de tettere slik at jeg var ferdig før 30 årene. Svangerskap var tøffere, og babytiden var tøff. 
Nå er jeg 42 tenker mye på at jeg er 52 når barnet mitt er bare 20. Min mamma fikk meg som 29 åring å ser at hun var (død nå) mye eldre enn vennene mine sine mammaer. 
Så ja angrer ikke på barnet mitt, men skulle ønske jeg bare kjørte på med engang. 

Anonymkode: 33e8e...91b

Er 32 sent å få siste barnet? 😅😅😅

Anonymkode: 64bc7...6ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg fikk som 22-åring, 33-åring og venter nå som 35-åring. Jeg fant jo ikke mannen før jeg var 30 så jeg angrer jo ikke, men fy søren så mye lettere det var som 22-åring. Alt gikk som en lek sammenlignet med nå.

Anonymkode: 3ccf6...d46

Jeg fikk også første som 22-åring, siste i slutten av 30-åra og har motsatt erfaring. Var en veldig usikker 22 år gammel mor, og følte alt var vanskelig, overveldende og slitsomt.

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har helt motsatt erfaring her🙂synes det va kjempetøft å få det første barnet i 20-årene. Men nå sitter jeg her med en baby som snart 39-åring og har erfaring og ro som gjør at dette er veldig trivelig! Men det tok tid og jeg mistet to runder før denne satt. 

Anonymkode: 08967...93d

Jeg har samme erfaring som deg. Man blir mye mer trygg og rolig som litt eldre forelder.

Anonymkode: aed64...cd1

[AnonymBruker]

Dere som snakker om lavere energinivå i 30-årene, hva legger dere i dette? At det skal være forskjell i energinivået på en 25-åring og en 35-åring gir ikke mening for meg. Jeg fikk barna mine i 20-årene og er 40 år nå. Kan ikke si jeg har noe mindre energi indag enn jeg hadde for 15 år siden. Det er var noen år i den verste småbarnsfasen hvor jeg følte meg sliten og som en oppvridd vaskeklut, men så fort den tåka lettet og jeg fikk sove og egentid igjen så var energien også tilbake på tidligere nivå. Klarer ikke se for meg at jeg skal begynne å merke alder og energinivå på mange år ennå. 

Anonymkode: 86967...53f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som snakker om lavere energinivå i 30-årene, hva legger dere i dette? At det skal være forskjell i energinivået på en 25-åring og en 35-åring gir ikke mening for meg. Jeg fikk barna mine i 20-årene og er 40 år nå. Kan ikke si jeg har noe mindre energi indag enn jeg hadde for 15 år siden. Det er var noen år i den verste småbarnsfasen hvor jeg følte meg sliten og som en oppvridd vaskeklut, men så fort den tåka lettet og jeg fikk sove og egentid igjen så var energien også tilbake på tidligere nivå. Klarer ikke se for meg at jeg skal begynne å merke alder og energinivå på mange år ennå. 

Anonymkode: 86967...53f

Når jeg leser slike tråder, får jeg alltid en stor mistanke om at folk glemmer at man blir sliten av å ha barn. Eksempel: får første som 25-åring, andre som 18-åring og tredje som 32-åring. Så er det såååå mye tøffere når man har passert 30. Men da har man jo to barn fra før som fortsatt krever en god del, så at man er sliten har jo etter all sannsynlighet ikke med alderen å gjøre.

Anonymkode: 1fa15...e67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når jeg leser slike tråder, får jeg alltid en stor mistanke om at folk glemmer at man blir sliten av å ha barn. Eksempel: får første som 25-åring, andre som 18-åring og tredje som 32-åring. Så er det såååå mye tøffere når man har passert 30. Men da har man jo to barn fra før som fortsatt krever en god del, så at man er sliten har jo etter all sannsynlighet ikke med alderen å gjøre.

Anonymkode: 1fa15...e67

Mente selvsagt andre som 28-åring😁

Anonymkode: 1fa15...e67

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er 35, og omstendigheter gjør at vi nok kommer til å vente enda et år med å begynne å prøve. Er det noen som ventet med barn til sent i trettiårene, som vil dele litt? Angrer du? 

Anonymkode: a5564...1e2

Fikk første da jeg var 35 men angrer ikke på at jeg venta på den rette. Er sjeleglad fordi jeg ikke fikk barn med noen av eksene mine

[AnonymBruker]

Vi begynte da vi var rundt 32. Det tok flere år med IVF før vi fikk barn. Nå prøver vi på søsken men ser ikke ut til at det vil gå. Tenker ofte at vi kanskje kunne fått de to barna vi ville ha hvis vi begynte tidligere.

Anonymkode: 035c6...c6e

[AnonymBruker]

Jeg fikk mine veldig tidlig, 20 og 22 år. Føler at det var helt perfekt, selv om utdanning og jobb ble litt tungt. Men nå er de 9 og 11 år, jeg er straks 31 år. Føler det var helt perfekt. Nå er jeg i 30 årene, mannen i 30 årene og ungene er selvgående og vi kan planlegge reiser, turer, shopping osv uten å tenke på å pakke bleier, melk og annet til barn. Jeg føler man burde vært ferdig før mann er 35 år,  men hvis man sliter med å bli gravid tenker jeg maks 40 år.

Anonymkode: 0d962...bc7

[katties]

Jeg utsatte til (bare) 30 fordi jeg 1) ikke følte meg emosjonelt moden nok 2) vi hadde ikke egen bolig 3) jeg hadde ikke sikker jobb. Jeg hadde alltid drømt om at HVIS jeg skulle ha barn skulle jeg være kul, ung mor (24-25). 30 var ikke akkurat sent så jeg, når første barnet begynte i barnehagen. Jeg skulle ønske at jeg hadde de andre tingene på plass tidligere, men jeg kan jo ikke bare bli emosjonelt moden over natta.... og jeg tror det hadde vært enda større problem pga mannen. Han er fortsatt ikke engang på det emosjonelle modenhetsnivået jeg var på ved 25, og i tillegg hadde han e jobb der han reiste mye - det hadde blitt vanskelig med både jobb og barnehage. Jeg har absolutt gått gjennom mye vanskelige greier, men akkurat det med å sette bort barna i barnehagen i 8 timer daglig har jeg aldri syntes var greit.

Fysisk er jeg sterkere enn jeg noen gang har vært, men kanskje hadde jeg sluppet skikkelig kraftig bekkenløsning om jeg hadde vært gravid tidligere, men det kan jeg jo umulig vite. Så, selv om jeg kunne ønske meg at jeg var yngre mor så tror jeg jeg er bedre som en eldre mor, og dét er vel det viktigste. 

[Maleficenta]

katties skrev (2 minutter siden):

Jeg utsatte til (bare) 30 fordi jeg 1) ikke følte meg emosjonelt moden nok 2) vi hadde ikke egen bolig 3) jeg hadde ikke sikker jobb. Jeg hadde alltid drømt om at HVIS jeg skulle ha barn skulle jeg være kul, ung mor (24-25). 30 var ikke akkurat sent så jeg, når første barnet begynte i barnehagen. Jeg skulle ønske at jeg hadde de andre tingene på plass tidligere, men jeg kan jo ikke bare bli emosjonelt moden over natta.... og jeg tror det hadde vært enda større problem pga mannen. Han er fortsatt ikke engang på det emosjonelle modenhetsnivået jeg var på ved 25, og i tillegg hadde han e jobb der han reiste mye - det hadde blitt vanskelig med både jobb og barnehage. Jeg har absolutt gått gjennom mye vanskelige greier, men akkurat det med å sette bort barna i barnehagen i 8 timer daglig har jeg aldri syntes var greit.

Fysisk er jeg sterkere enn jeg noen gang har vært, men kanskje hadde jeg sluppet skikkelig kraftig bekkenløsning om jeg hadde vært gravid tidligere, men det kan jeg jo umulig vite. Så, selv om jeg kunne ønske meg at jeg var yngre mor så tror jeg jeg er bedre som en eldre mor, og dét er vel det viktigste. 

Ung og kul mor? Ingen tenåringer syns sin mor er kul uansett alder

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (3 minutter siden):

Ung og kul mor? Ingen tenåringer syns sin mor er kul uansett alder

Var akkurat det jeg tenkte da jeg leste dette 😅 Fikk min første da jeg var 25, og nå som hun er 13 år, synes hun definitivt ikke jeg er så veldig kul altså. 

Fikk andre og tredje barn som 34 og 37-åring (første barnet var uplanlagt med en partner jeg hadde kjent i kort tid). Jeg skulle definitivt ha ønsket at jeg møtte mannen min tidligere og at vi fikk de to siste tidligere. Men samtidig trengte vi jo tid på å bli kjent og å se at vi fungerte sammen som en familie. Så da ble det som det ble.

 

Anonymkode: a4f4e...b82

[AnonymBruker]

Jeg er 30 og har ett barn på 2 1/2 uke. Angrer på at jeg ikke fikk barn for 7 år siden. Hadde egentlig tenkt å være ferdig med barn nå, men slik ble det ikke.

Anonymkode: d633d...ab3

[katties]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Ung og kul mor? Ingen tenåringer syns sin mor er kul uansett alder

Moren min jadde god utdannelse og elsket å lese, drev med turn, var godt trent og så bra ut, kjørte motorsykkel, kledde seg i små klesplagg, lagde masse kunst, masse interessant mat, var morsom, dro ut og dansa og festa - det var fest hos oss minst en gang i måneden, hadde mange venner. Jeg var ikke flau over å gå rundt med henne, og heller ike at vennene mine så henne. Hun var derimot ikke emosjonelt godt utviklet - hun kunne ofte si ting hun ikke skjønte var sårende, hadde en vanskelig jobb med mye skiftarbeid, slik at jeg omtrent ikke så henne, ble ofte sint på meg. Jeg hadde pga egen barndom bestemt meg for at det er superviktig for meg å være voksen tok til at jeg hadde MYE mer tålmodighet enn henne når jeg selv ble mor. Jeg skulle f.eks. IKKE slå 3-åringen min i ansiktet med knyttneven fordi hun var irriterende fordi hun løp rundt, og deretter ha et barn som hadde problemer med nesa de neste 15 årene...

Endret 2. mai 2025 av katties

[AnonymBruker]

katties skrev (3 timer siden):

Moren min jadde god utdannelse og elsket å lese, drev med turn, var godt trent og så bra ut, kjørte motorsykkel, kledde seg i små klesplagg, lagde masse kunst, masse interessant mat, var morsom, dro ut og dansa og festa - det var fest hos oss minst en gang i måneden, hadde mange venner. Jeg var ikke flau over å gå rundt med henne, og heller ike at vennene mine så henne. Hun var derimot ikke emosjonelt godt utviklet - hun kunne ofte si ting hun ikke skjønte var sårende, hadde en vanskelig jobb med mye skiftarbeid, slik at jeg omtrent ikke så henne, ble ofte sint på meg. Jeg hadde pga egen barndom bestemt meg for at det er superviktig for meg å være voksen tok til at jeg hadde MYE mer tålmodighet enn henne når jeg selv ble mor. Jeg skulle f.eks. IKKE slå 3-åringen min i ansiktet med knyttneven fordi hun var irriterende fordi hun løp rundt, og deretter ha et barn som hadde problemer med nesa de neste 15 årene...

Moren min fikk meg som 20-åring og var så umoden at jeg fremdeles betaler prisen for hennes manglende evne å forstå helt basic behov hos barn. Jeg ble selv mor som 41-åring, og som regel gjør alt helt motsatt av det moren min gjorde. MEN, jeg har ikke utsatt noe selv: jeg var bare ufrivillig singel veldig lenge. Ble gravid innen 1 år etter jeg traff mannen min. 

Er for øvrig veldig lei av å lese at "kvinner utsetter å få barn", som om alle tar et aktivt valg. Jeg vil tro at de aller fleste hadde ønsket barn tidligere, og mange som har aldri funnet noen å få barn med. Så vi må begynne å være kritiske til dette narrative om at kvinner utsetter å få barn, fordi jeg tror ikke det er sant. 

Anonymkode: b9e78...631

[Maleficenta]

katties skrev (3 timer siden):

Moren min jadde god utdannelse og elsket å lese, drev med turn, var godt trent og så bra ut, kjørte motorsykkel, kledde seg i små klesplagg, lagde masse kunst, masse interessant mat, var morsom, dro ut og dansa og festa - det var fest hos oss minst en gang i måneden, hadde mange venner. Jeg var ikke flau over å gå rundt med henne, og heller ike at vennene mine så henne. Hun var derimot ikke emosjonelt godt utviklet - hun kunne ofte si ting hun ikke skjønte var sårende, hadde en vanskelig jobb med mye skiftarbeid, slik at jeg omtrent ikke så henne, ble ofte sint på meg. Jeg hadde pga egen barndom bestemt meg for at det er superviktig for meg å være voksen tok til at jeg hadde MYE mer tålmodighet enn henne når jeg selv ble mor. Jeg skulle f.eks. IKKE slå 3-åringen min i ansiktet med knyttneven fordi hun var irriterende fordi hun løp rundt, og deretter ha et barn som hadde problemer med nesa de neste 15 årene...

Ok da ser man jo at ung og kul mor ikke er så bra da...