Dere som utsatte og fikk barn sent - angrer dere?

[AnonymBruker]

Jeg var 20 og 22 da jeg fikk barn, men var ikke noe kulere enn de andre mødrene fordi. I følge ungene var den kuleste moren hun som var 20 år eldre enn meg 😁

Anonymkode: d744c...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er 32 sent å få siste barnet? 😅😅😅

Anonymkode: 64bc7...6ea

Hadde det vært 42, så..

Anonymkode: 73121...804

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg var 20 og 22 da jeg fikk barn, men var ikke noe kulere enn de andre mødrene fordi. I følge ungene var den kuleste moren hun som var 20 år eldre enn meg 😁

Anonymkode: d744c...77f

Jeg var like gammel som deg når jeg fikk mine. I klassen til sønnen min har jeg alltid vært den kule mammaen, som stiller opp, tuller og har åpent hus. De syntes jeg er kjempe kul. Men egentlig tror jeg det er fordi jeg koser meg med de. 
 

hos dattera mi reagerer venninnene på hvor godt forhold jeg og min datter har. De blir sjalu fordi min datter deler hemmeligheter med meg, slår meg på rompa og tuller som hun vil med meg. Jeg føler ikke jeg gjør noe mer enn ellers. 

 

 

Anonymkode: 0d962...bc7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg var like gammel som deg når jeg fikk mine. I klassen til sønnen min har jeg alltid vært den kule mammaen, som stiller opp, tuller og har åpent hus. De syntes jeg er kjempe kul. Men egentlig tror jeg det er fordi jeg koser meg med de. 
 

hos dattera mi reagerer venninnene på hvor godt forhold jeg og min datter har. De blir sjalu fordi min datter deler hemmeligheter med meg, slår meg på rompa og tuller som hun vil med meg. Jeg føler ikke jeg gjør noe mer enn ellers. 

 

 

Anonymkode: 0d962...bc7

Dette har jo alt med din personlighet å gjøre og ingenting med alderen din å gjøre

Endret 2. mai 2025 av Maleficenta

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2025 den 20.47):

Var 32 da jeg fikk nummer 3 og jeg angrer på at jeg ikke fikk de tettere slik at jeg var ferdig før 30 årene. Svangerskap var tøffere, og babytiden var tøff. 
Nå er jeg 42 tenker mye på at jeg er 52 når barnet mitt er bare 20. Min mamma fikk meg som 29 åring å ser at hun var (død nå) mye eldre enn vennene mine sine mammaer. 
Så ja angrer ikke på barnet mitt, men skulle ønske jeg bare kjørte på med engang. 

Anonymkode: 33e8e...91b

Jeg fikk nr to som 41 åring og hadde både lettere svangerskap, lettere fødsel og lettere babytid...

[AnonymBruker]

Begynte å prøve da jeg var 37 år. Ble gravid på andre forsøk. Vi ønsket oss bare ett barn. Hadde begynt tidligere om vi ville ha flere.

Anonymkode: 9d135...cf2

[AnonymBruker]

Er i akkurat samme situasjon som deg, ts 😊 Blir 36 i år, og har bestemt oss for å begynne å prøve til høsten, da det er en ting som vi føler må være på plass før vi prøver. Vi møttes da jeg var 32, og har fått 4 fantastiske år sammen til å skape det livet vi ønsker å leve sammen. Sånt tar tid og er en prosess. Men nå eier vi bolig, har fått oss bedre jobber og vi har giftet oss. Jeg har desverre lært litt av andre hvor krise det kan gå når det blir barn litt for tidlig i et nytt forhold uten å ha alt praktisk på plass. Dessuten er jeg selv oppvokst med skilte foreldre, hvor begge også leide, og det første til mye flytting og bytting av skolekretser på meg, som igjen gjør at jeg ønsker å i hvertfall tilrettelegge så godt jeg kan for mine barn først. Når man møter hverandre "sent" og man er i sine siste fruktbare år, så er det en risk å ta, kanskje - men en risk vi var villige til å ta. Og skulle det vise seg at vi var for sent ute, og vi ikke kan få barn, får vi likevel et spennende og innholdsrikt liv sammen ❤️ Sånn velger hvertfall vi å se på det 😊

Anonymkode: a3975...d90

[AnonymBruker]

Både og. Jeg hadde forsåvidt lyst på barn tidligere, men var i en livssituasjon der det var fullstendig uaktuelt (typ stipendiat i utlandet med null foreldrepermisjon eller barnepass). Jeg angrer ikke på at vi ventet til vi var på et sted der det var praktisk mulig med barn, eller på alt det spennende jeg gjorde i tjueårene istedet. Men skulle gjerne vært yngre og hadde nok vurdert en nummer tre om vi hadde begynt tidligere. (Fikk da jeg akkurat hadde fylt 34 og 37.)

Anonymkode: ab712...a73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2025 den 15.28):

Det eneste jeg «angrer» på med å starte så sent er at jeg er for gammel til flere. Har to tette og skulle jeg fått en til måtte det ha blitt enda en tett og det hadde jeg ikke kapasitet til. 

Ble gravid på første forsøk som 39 og 40 åring.

Anonymkode: 7fcef...971

Samme her, fikk mine da jeg var 35 og 37, er 38 nå og det er ikke aktuelt med en til før 40, etter 40 syns jeg er for sent. Ventet ikke frivillig, men det gikk ikke tidligere. 

Anonymkode: 8e62f...833

[AnonymBruker]

Nei jeg angrer ikke. Fikk første som nesten 37 åring og nå nr 2 som 39 åring (40 i løpet av året). Har hatt 2 spontanaborter siden vi startet prøving da jeg var nesten 35. Første tok nesten 1 år etter første SA før den satt. Ble gravid på første forsøk som 38 åring og den endte MA. Ble gravid på nytt innen et par måneders aktiv prøving. 

I teorien kunne jeg fått barn fra rundt 25-årsalder men ville ikke ha barn. Eneste jeg "angrer" på er mange avøde familiemedlemmer som aldri fikk møte barna mine, noe de hadde fått om jeg startet tidligere. Ellers er jeg glad for å brukt mine yngre år på reising verden rundt og opplevelser. 

Anonymkode: 87bb0...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 15.58):

Moren min fikk meg som 20-åring og var så umoden at jeg fremdeles betaler prisen for hennes manglende evne å forstå helt basic behov hos barn. Jeg ble selv mor som 41-åring, og som regel gjør alt helt motsatt av det moren min gjorde. MEN, jeg har ikke utsatt noe selv: jeg var bare ufrivillig singel veldig lenge. Ble gravid innen 1 år etter jeg traff mannen min. 

Er for øvrig veldig lei av å lese at "kvinner utsetter å få barn", som om alle tar et aktivt valg. Jeg vil tro at de aller fleste hadde ønsket barn tidligere, og mange som har aldri funnet noen å få barn med. Så vi må begynne å være kritiske til dette narrative om at kvinner utsetter å få barn, fordi jeg tror ikke det er sant. 

Anonymkode: b9e78...631

TS her. Jeg bruker ordet «utsette» fordi det er det jeg mener, og fordi spørsmålet er om noen angrer. Om man er ufrivillig barnløs til man er sent i trettiårene så er jo dette nettopp ufrivillig, og ikke et valg man akkurat kan angre på, all den tid man ikke hadde noe valg. Jeg spør primært de som har tatt et aktivt valg, slik jeg har gjort selv, det er derfor spørsmålet er formulert på denne måten. Det er ingen grunn til å være kritisk til dette narrativet, vi eksisterer, og vi må kunne dele erfaringer vi også. 

Anonymkode: a5564...1e2

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke på at jeg fordelte barna mine utover fra 30 til 40 år. Både jeg og mannen min har slik fått gode jobber, god økonomi og reist mye - først alene og etter hvert som barna kom - også med dem. Mellom 20 Og 30 var det fantastisk å ha mye frihet. Fra 30-40 er det uansett mange forpliktelser med jobb. For meg passet livet med barn bedre da. Og vi har god helse og mye energi. Livet er på stell og rammen rundt barnas oppvekst er veldig trygg. 

Anonymkode: 94a3d...d4d

[AnonymBruker]

Jeg var 35 med min første. Da hadde jeg vært klar i flere år, men mannen ville vente og ble aldri klar (var egentlig usikker på hele greia viste det seg). Til slutt måtte jeg stille et slags ultimatum og si at "nå må vi starte, er du med eller ikke"

Man skal jo aldri tvinge noen til å få barn, men jeg skulle ønske jeg pushet på litt mer noen år tidligere. Ikke fordi jeg følte meg så gammel, men fordi jeg gjerne skulle hatt bedre tid til flere barn. 

Anonymkode: 6c0dd...b5b

[Semydfe]

Ja, jeg angrer veldig på at vi ventet lenge!!!

Begynte å prøve når jeg var 32 og han var 33. Det tok 5 år før vi lykkes, og jeg var da straks 37 år som førstegangsfødende.

Vi hadde lyst på 2 barn, men ville ikke begynne å prøve igjen med en gang baby var født. Ventet til barnet var 2 år og prøvde da i et år uten resultater før vi søkte hjelp, og deretter ble det 4 ivf-forsøk. 

I og med at jeg var så gammel var det ikke mulig å få det dekket av det offentlige, og det ble derfor en dyr prosess som dessverre ikke resulterte i ny baby. Ble gravid, men mistet flere ganger. Ivf-legen sa at spontan-abortene mest sannsynlig var fordi at eggene min nå begynte å bli for gamle, og ikke var levedyktige.

Det ble derfor "kun" ett barn for oss. Jeg er veldig glad for at vi fikk henne, men samtidig sørger jeg fortsatt tidvis over det barnet som ikke ble noe av.

[AnonymBruker]

Jeg barn som både 25-åring og 35-åring.

Den aller største utfordringen med den siste er faktisk sammenfallende pubertet og overgangsalder. Her går det hett for seg i huset skal jeg si 😂🙈

Anonymkode: bf82e...599

[AnonymBruker]

Det ingen nevner så langt med å få barn sent er at for hvert år du venter får du delta ett år mindre av ditt barns liv.

Jeg fikk første som 19 åring og siste som 40 åring. Eldstebarnet vil jeg jo kunne følge gjennom store deler av livet. Mens når minstebarnet mitt er 25 og kanskje midt i studier er jeg 65 og har kanskje en skrantende helse. Verdifulle minner som å følge opp framtidige barnebarn tett vil kanskje ikke kunne skapes med minstebarnet. 

Så ja sistemann burde jeg ideelt sett fått 10 år før. 

Men som 35-37-42 åring klarer man jo uansett småbarnsfasen fint, det er ikke det jeg ville tenkt på. Men det at årene med barna blir førre for hvert år du venter.

 

 

Anonymkode: 6b072...223

[wallflower]

Jeg kunne ALDRI fått barn med min ex, så derfor er jeg glad jeg ventet. Var sammen med min nåværende samboer i 2 år før vi begynte å prøve. Nå er vi på 5. året som prøvere, bare at det er over 1 år siden vi begynte med prøverør. Hatt 4 uttak og 2 innsett uten en dritt tilbake annet enn smerter og annet dritt. Så sånn sett skulle jeg ønske vi ikke hadde ventet de 2 årene en gang, men... 🥹

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det ingen nevner så langt med å få barn sent er at for hvert år du venter får du delta ett år mindre av ditt barns liv.

Jeg fikk første som 19 åring og siste som 40 åring. Eldstebarnet vil jeg jo kunne følge gjennom store deler av livet. Mens når minstebarnet mitt er 25 og kanskje midt i studier er jeg 65 og har kanskje en skrantende helse. Verdifulle minner som å følge opp framtidige barnebarn tett vil kanskje ikke kunne skapes med minstebarnet. 

Så ja sistemann burde jeg ideelt sett fått 10 år før. 

Men som 35-37-42 åring klarer man jo uansett småbarnsfasen fint, det er ikke det jeg ville tenkt på. Men det at årene med barna blir førre for hvert år du venter.

 

 

Anonymkode: 6b072...223

Dette!! Jeg fikk barn etter 35. Ikke noe problem med energi osv, men jeg hadde jo fått ti år til med barn i livet om jeg hadde startet da jeg var 25. Nå traff jeg mannen sent i livet så sånn sett kunne jeg ikke begynt før, men i en ideell verden hadde jeg truffet ham for lenge siden og fått flere år med barn❤️

Anonymkode: d7765...098

[AnonymBruker]

Er veldig glad vi ventet - vi er voksne, trygge på oss selv, mer tålmodige, har fått leve livet og reise og herje rundt som unge voksne før vi fikk barn. Har gode rutiner på trening og kosthold som er lett å fortsette med, så ungen får sunn råvarebasert mat. Ser kun positive ting med å være eldre foreldre, minus en ting - at besteforeldre er ganske gamle og ungen vil få færre år med dem.

Anonymkode: 8ece3...8c3

[Brunello]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det ingen nevner så langt med å få barn sent er at for hvert år du venter får du delta ett år mindre av ditt barns liv.

Jeg fikk første som 19 åring og siste som 40 åring. Eldstebarnet vil jeg jo kunne følge gjennom store deler av livet. Mens når minstebarnet mitt er 25 og kanskje midt i studier er jeg 65 og har kanskje en skrantende helse. Verdifulle minner som å følge opp framtidige barnebarn tett vil kanskje ikke kunne skapes med minstebarnet. 

Så ja sistemann burde jeg ideelt sett fått 10 år før. 

Men som 35-37-42 åring klarer man jo uansett småbarnsfasen fint, det er ikke det jeg ville tenkt på. Men det at årene med barna blir førre for hvert år du venter.

 

 

Anonymkode: 6b072...223

Rent nominelt er det selvsagt sant. Men det kommer ekstremt mange andre faktorer inn. Eksempelvis har hvor man bor stor betydning. Får du barn som 20 åring og bor et sted der barna flytter hjemmefra når det er 16 og du deretter ser barn og etter hvert barnebarn et par ganger i året (på grunn av avstand) mister du mye i forhold til de som bor sentralt, har barna boende hjemme til de er 20 og deretter bor såpass nærme de at de ser de ukentlig.

Og folk som får barn sent, er som gruppe av bedre helse enn de som får barn tidlig. Har derfor både mer overskudd og lever lenger.

Endret 6. mai 2025 av Brunello