Ble livet ditt som du ønsket?

[AnonymBruker]

livet mitt har blitt VELDIG mye bedre de to siste årene. etter å ha lagt bak meg to j*vlige samlivsbrudd. det første med mor til mine barn (sammen i 10år) og det andre med en narsissist av rang (sammen i 8år.) er nå samboer med ei fantastisk dame, økonomien er veldig mye bedre. siden hu forrige "tok" alle pengene og brukte de på seg selv og hennes barn. 

 

Anonymkode: b8fdf...7b7

[Suttrekoppen]

Nei, det ble ikke det.

Jeg endte opp med en samboer som er kronisk syk og dårlig økonomi, vi har barn og enda dårligere økonomi så vi har slitt med gjeld i mangfoldige år. Jeg skulle ønske jeg aldri traff henne da hun ting gikk bare nedenom men kunne ikke vært foruten barnet vi har sammen.

Ikke har jeg hus og kommer heller aldri til å få det da vi lever på min lønning og får dermed ikke spart, hun får såpass lite at det er ikke vits å nevne engang. Jeg ønsker ut av forholdet men det er vanskelig og komplisert. 

Så jeg har forberedt meg på å ha ett ganske kjipt liv frem over, men det går bra   Vi kan ikke alle være vinnere!

[Ellah]

Det ble ikke som jeg tenkte, men det er jeg egentlig ganske fornøyd med. Jeg er lykkelig der jeg er i dag. 

[AnonymBruker]

Det som er bra er økonomien og at jeg er frisk.

Det som ikke er så bra er at alle rundt meg dør, men heldigvis har jeg et barn som er min eneste gjenlevende familie. Han har riktignok nok ADHD og litt andre utfordringer, så mye bekymring der, men det går.

Jeg har mistet en bror, begge foreldrene og mannen min. Moren og mannen min døde altfor tidlig, og jeg har en ekstra sorg over alt de ikke fikk oppleve i livet + selvfølgelig at sønnen min må leve nesten hele livet uten pappa'n sin.

Anonymkode: d7875...17e

[AnonymBruker]

Det har nå vært mye kaos pga at jeg hadde en rotete oppvekst med fraværende foreldre. Derfor har jeg ikke fått mine relasjoner til menn til å fungere/vare. Følt på ekstremt mye rotløshet, ensomhet, rastløshet og dårlig selvbilde gjennom hele livet. Vært i flere voldelige forhold og latt meg tråkke på. Ble gravid med menn som ikke egentlig brydde seg om meg og gikk ensom gjennom graviditeter og fødsler. Vært alene om det meste, både omsorg, det praktiske og økonomi.

Nå er jeg 50 år, har 2 friske døtre som nå er unge voksne, jeg har et veldig godt forhold til begge to og jeg tror de kommer til å klare seg fint i livet. Jeg har klart å ta godt vare på dem, gitt dem kjærlighet og alltid stilt opp for dem. Heldigvis.

Klarte også å ta meg høyere utdanning, og fikk kjøpt meg et rekkehus. Får mye respekt på jobben. For første gang i livet mitt er jeg sammen med en rolig og snill mann som behandler meg fint, han er den eneste jeg virkelig har elsket.

Tenker at jeg egentlig er heldig sammenlignet med mange, har vært skånet for tragedier og store kriser. Har det mye bedre nå som jeg er 50, er mye roligere og selvbildet er mye bedre.

Det er mange ting jeg skulle ønske jeg hadde sluppet å gå gjennom, MEN, alt i alt er jeg fornøyd med livet nå. Det tok bare litt tid.

Anonymkode: 0df4b...85d

[Sjarmør]

Kanskje en gang i fremtiden