Nå er jeg redd bv!

[AnonymBruker]

Samfunnet kryr av tenåringer som helt har misforstått og slenger sine gode foreldre til veggs fordi de forventer perfeksjon.

Så har du gruppen som ikke sier et ord.. og har foreldre fra helvete.

 

Anonymkode: a1058...c70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en datter som er snart 15. Etter hun begynte på ungdomsskolen har hun hatt det vanskelig, og blandet seg borti verre og verre folk. Hennes oppførsel hjemme ble så eksplosiv og utagerende ta jeg til slutt ringte bv vakta for å få hjelp. Hadde gått mange runder med både skole og forebyggende bv før det ... Prøvd å få henvisning til bupa, kontaktet politiet, fastlegen, skolefraværsteam osv også.

Uansett, jeg spurte bv om hjelp fordi jeg er i en desp situasjon....hun går ikke på skolen blant annet men stenger seg inne på rommet og driver med selvskading. Det er "kult" i hennes vennegjeng. En av hennes beste venner kaller seg "the cutting board" 🥺

Min datters strategi er å si så mye dritt som mulig om meg fordi hun nå har fått det for seg at hun vil bo på institusjon... Som at jeg slår, serverer råtten mat, ikke gir de penger til klær, at barna (jeg har flere) er alene hjemme og alt ansvar faller på henne. Med mer...

Dette er løgn. Ja, jeg er en sliten alenemor som ikke er perfekt på noen måter, men jeg jobber full tid og er i overlevelse hele tiden for å få det til å gå rundt, jobber fulltid og har ett normalt ryddig hjem, driver ikke med rus, tar ikke med menn hjem, drikker ikke foran barna osv. Har til og med fine dager med datter før hun er på møter hvor hun fortsatt prater ned meg.   .. faren hennes bor i utlandet og hun pleier ha ferier der, men nå har han og kona også gjennomskuet oppførselen hennes og hun stritter i mot der hun opplever motstand..

Sier man at hun skal rydde rommet, da er det "konflikt". Hun har blitt flink til å manipulere situasjonen, "jeg sier det bare til bv så er det deg det går utover" ol.

Saken er at det er bare hennes versjon som blir tatt seriøst av bv, bupa, fastlege osv. Det spiller ingen rolle for de at det er jeg som har kontaktet for å få hjelp, men de blir sjokkerte av å høre hvordan hun har det hjemme (fra henne) og bupa hadde spurt rett ut om hun ville i fosterhjem (etter ett møte med henne) og kanskje det var bedre....

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og mister nesten lysten på å leve fordi jeg har så mye angst rundt dette. 

Er det noen som har noe fint å si om bv? 🥺 Jeg angrer sånn på at jeg i det hele tatt tok kontakt ..

Anonymkode: 8eab2...518

Hva med å styre hennes oppmerksomhet annen vei? Hun skal snart begynne på videregående.  Hva vil hun? Hvor?  For meg virker at hun kanskje ikke trives så godt på ungdomsskolen...

Anonymkode: 713b0...661

[AnonymBruker]

jeg er enig med de som sier du kanskje skal be BV ta over omsorgen en periode TS, av flere grunner men mest for at hun skal se hvordan det faktisk er for hun kommer garantert ikke til å like det hun da må leve med, og HVIS hun liker det og det går utfor bakken fullstendig er det hennes valg for enten du liker det eller ikke er hun snart 15 år og gammel nok til å faktisk ta valg om enn ikke gode valg - det er ikke slik at familien ellers skal kjøres i grøften for at hun skal få herje fritt. 

Anonymkode: bd3a8...a31

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på samme alder, det er mye likt her (vi har vært gjennom alt du skriver og mer til), men hun har en asperger-diagnose som hun fikk for et par år siden.

Vi har ikke selv gått til bv, men ble meldt av vår datter. Det ble stor ståhei, politibil på skolen osv (helt utrolig at skolen ikke har informert dem om hennes helsehistorikk). Vi kom på møte med dem og fortalte vår side av saken (samt at vi har LANG historikk både hos Bup og andre hjelpeinstanser). Hun var ikke så tøff likevel da hun satt alene med bv og skulle fortelle hva slags omsorgssvikt hun ble utsatt for, da ble det tydelig også for bv at hun ønsket oppmerksomhet, ønsket å flytte hjemmefra, for hun er ikke en som liker å bo med folk, inkludert familie... BV hadde ikke noe hjelp å gi oss, de ønsket oss lykke til og håpet at ting ordnet seg snart....

Jeg er livredd for at hun skal havne på institusjon, for rusproblemer er det ENESTE problemet hun ikke har. Vi vil virkelig ikke havne der.

Det som hjelper litt for vår datter, er at hun etter mye venting og prøving og feiling hos BUP endelig har fått en psykolog som det er full klaff med. Når jeg henter henne etter disse timene, ser jeg at hun er lysere i humøret, har til og med sett henne smile, og det er ikke hverdagslig hos oss. Kunne det ha vært noe, TS, funnet et voksent menneske (psykolog, terapeut) som din datter kunne ha snakket med?

Anonymkode: bf52b...615

[AnonymBruker]

Prøver å svare litt felles til alle her...

Jeg kontaktet selv bv for over ett år siden, de hadde veldig ovenifra og ned oppførsel mot meg fra dag en, og det var ikke tvil at de trodde konfliktnivået var for høyt hos oss. Enda både en eldre bror sa at det ikke stemte til de, og en mye yngre bror sa det samme. Både barnehagen og faren til det minste barnet (ex) sa positive ting om meg til bv. Men de har utrolig nedlatende og anklagende oppførsel mot meg fra bv. Ingen av de som har med saken hennes å gjøre har barn selv ... 

Datter har vært utredet hos ppt og kom frem til at hun har muligens dyslexia. Det avfeiet psykolog hos bupa etter ett møte for barnet sa jo at hun klarte fint å lese og skrive 🥴 har sagt siden dag en at hun trenger behandling da hun har opplevd en del ting, som mobbing, mye seksualisering fra gutter (hun fikk kjempe store pupper allerede i 11 års alderen og er pen/kul så hun får svært mye oppmerksomhet sånn sett, også fra voksne menn). 

Nå er det emo gutter som er greia og det er der hun blir inspirert til kutting, bo i institusjon osv fra. 

Vi prøvde ett halvår hos faren i utlandet, hvor både han og stemoren begge sa til meg bare SHIT HVORDAN HAR DU KLART Å STÅ I DET HER!!! 

Jeg prøver virkelig å ha fine dager med henne, men det er vanskeligere og vanskeligere det også når jeg føler at jeg lever med en manipulerende løgner som kaller meg alt stygt under jorden og bare ler meg oppi trynet hvis jeg prøver sette grenser. Jeg står på mitt, men det mener bv er konflikt. Fordi det er det datter mener er min forferdelige oppførsel som mor. At jeg maser sånn. Det gjør jeg jo.

Er redd for at alle barna skal bli tatt fordi de bare hører på henne, hun har ikke noen grenser når det gjelder å få det som hun vil, hun har sagt før at jeg slo alle, men den saken ble henlagt. 

Anonymkode: 8eab2...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har en datter som er snart 15. Etter hun begynte på ungdomsskolen har hun hatt det vanskelig, og blandet seg borti verre og verre folk. Hennes oppførsel hjemme ble så eksplosiv og utagerende ta jeg til slutt ringte bv vakta for å få hjelp. Hadde gått mange runder med både skole og forebyggende bv før det ... Prøvd å få henvisning til bupa, kontaktet politiet, fastlegen, skolefraværsteam osv også.

Uansett, jeg spurte bv om hjelp fordi jeg er i en desp situasjon....hun går ikke på skolen blant annet men stenger seg inne på rommet og driver med selvskading. Det er "kult" i hennes vennegjeng. En av hennes beste venner kaller seg "the cutting board" 🥺

Min datters strategi er å si så mye dritt som mulig om meg fordi hun nå har fått det for seg at hun vil bo på institusjon... Som at jeg slår, serverer råtten mat, ikke gir de penger til klær, at barna (jeg har flere) er alene hjemme og alt ansvar faller på henne. Med mer...

Dette er løgn. Ja, jeg er en sliten alenemor som ikke er perfekt på noen måter, men jeg jobber full tid og er i overlevelse hele tiden for å få det til å gå rundt, jobber fulltid og har ett normalt ryddig hjem, driver ikke med rus, tar ikke med menn hjem, drikker ikke foran barna osv. Har til og med fine dager med datter før hun er på møter hvor hun fortsatt prater ned meg.   .. faren hennes bor i utlandet og hun pleier ha ferier der, men nå har han og kona også gjennomskuet oppførselen hennes og hun stritter i mot der hun opplever motstand..

Sier man at hun skal rydde rommet, da er det "konflikt". Hun har blitt flink til å manipulere situasjonen, "jeg sier det bare til bv så er det deg det går utover" ol.

Saken er at det er bare hennes versjon som blir tatt seriøst av bv, bupa, fastlege osv. Det spiller ingen rolle for de at det er jeg som har kontaktet for å få hjelp, men de blir sjokkerte av å høre hvordan hun har det hjemme (fra henne) og bupa hadde spurt rett ut om hun ville i fosterhjem (etter ett møte med henne) og kanskje det var bedre....

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og mister nesten lysten på å leve fordi jeg har så mye angst rundt dette. 

Er det noen som har noe fint å si om bv? 🥺 Jeg angrer sånn på at jeg i det hele tatt tok kontakt ..

Anonymkode: 8eab2...518

Du sender lille dritten ned til faren og hans land! Be han ta over all omsorg! Redd ungen din fra å gå til helvete i Bv sine klør! Havner hu inn der så manipulerende hu alt er blir det rus og knullings og et for evig skadet indre! Nei be faren ta over helt! 

Anonymkode: d7252...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Prøver å svare litt felles til alle her...

Jeg kontaktet selv bv for over ett år siden, de hadde veldig ovenifra og ned oppførsel mot meg fra dag en, og det var ikke tvil at de trodde konfliktnivået var for høyt hos oss. Enda både en eldre bror sa at det ikke stemte til de, og en mye yngre bror sa det samme. Både barnehagen og faren til det minste barnet (ex) sa positive ting om meg til bv. Men de har utrolig nedlatende og anklagende oppførsel mot meg fra bv. Ingen av de som har med saken hennes å gjøre har barn selv ... 

Datter har vært utredet hos ppt og kom frem til at hun har muligens dyslexia. Det avfeiet psykolog hos bupa etter ett møte for barnet sa jo at hun klarte fint å lese og skrive 🥴 har sagt siden dag en at hun trenger behandling da hun har opplevd en del ting, som mobbing, mye seksualisering fra gutter (hun fikk kjempe store pupper allerede i 11 års alderen og er pen/kul så hun får svært mye oppmerksomhet sånn sett, også fra voksne menn). 

Nå er det emo gutter som er greia og det er der hun blir inspirert til kutting, bo i institusjon osv fra. 

Vi prøvde ett halvår hos faren i utlandet, hvor både han og stemoren begge sa til meg bare SHIT HVORDAN HAR DU KLART Å STÅ I DET HER!!! 

Jeg prøver virkelig å ha fine dager med henne, men det er vanskeligere og vanskeligere det også når jeg føler at jeg lever med en manipulerende løgner som kaller meg alt stygt under jorden og bare ler meg oppi trynet hvis jeg prøver sette grenser. Jeg står på mitt, men det mener bv er konflikt. Fordi det er det datter mener er min forferdelige oppførsel som mor. At jeg maser sånn. Det gjør jeg jo.

Er redd for at alle barna skal bli tatt fordi de bare hører på henne, hun har ikke noen grenser når det gjelder å få det som hun vil, hun har sagt før at jeg slo alle, men den saken ble henlagt. 

Anonymkode: 8eab2...518

Om ikke faren er villig til å ta hu i er er du nok kommet dit at du må velge å ofte datteren din og la hi få vilja til å bli skadet for livet som institusjon unge og redd de andre ungene! Mest sannsynlig personlighet forstyrrelse på lille dritt

Anonymkode: d7252...9cc

[AnonymBruker]

Prøv å få far på banen asap.

Anonymkode: 94d57...55b

[AnonymBruker]

Kan du filme eller ta opp oppførselen hennes? Kan være greit å ha å kunne vise til barnevernet når hun truer deg. 

Anonymkode: c1feb...a3d

[AnonymBruker]

fjær skrev (7 timer siden):

Så utrolig vanskelig dette må være for deg. 

Hva med å la bv ta omsorgen, så kan du og de andre barna få litt ro i livet?  Hun trenger mye hjelp som hun tilsynelatende ikke er mottakelig å få fra deg

TS er vel sikkert redd for hva som kan skje med de andre barna også, når barnevernet åpenbart tror på det tenåringen forteller..

Anonymkode: 7f180...4ae

[AnonymBruker]

Ikke gjør det!

Jeg ble sendt på barnevernsinstitusjon som 15-åring og det ØDELA livet mitt. Det er veien inn i rus og mer selvskading.

Vær så snill og finn en annen løsning! ❤️

Anonymkode: f9b58...af7

[kjærring]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har en datter som er snart 15. Etter hun begynte på ungdomsskolen har hun hatt det vanskelig, og blandet seg borti verre og verre folk. Hennes oppførsel hjemme ble så eksplosiv og utagerende ta jeg til slutt ringte bv vakta for å få hjelp. Hadde gått mange runder med både skole og forebyggende bv før det ... Prøvd å få henvisning til bupa, kontaktet politiet, fastlegen, skolefraværsteam osv også.

Uansett, jeg spurte bv om hjelp fordi jeg er i en desp situasjon....hun går ikke på skolen blant annet men stenger seg inne på rommet og driver med selvskading. Det er "kult" i hennes vennegjeng. En av hennes beste venner kaller seg "the cutting board" 🥺

Min datters strategi er å si så mye dritt som mulig om meg fordi hun nå har fått det for seg at hun vil bo på institusjon... Som at jeg slår, serverer råtten mat, ikke gir de penger til klær, at barna (jeg har flere) er alene hjemme og alt ansvar faller på henne. Med mer...

Dette er løgn. Ja, jeg er en sliten alenemor som ikke er perfekt på noen måter, men jeg jobber full tid og er i overlevelse hele tiden for å få det til å gå rundt, jobber fulltid og har ett normalt ryddig hjem, driver ikke med rus, tar ikke med menn hjem, drikker ikke foran barna osv. Har til og med fine dager med datter før hun er på møter hvor hun fortsatt prater ned meg.   .. faren hennes bor i utlandet og hun pleier ha ferier der, men nå har han og kona også gjennomskuet oppførselen hennes og hun stritter i mot der hun opplever motstand..

Sier man at hun skal rydde rommet, da er det "konflikt". Hun har blitt flink til å manipulere situasjonen, "jeg sier det bare til bv så er det deg det går utover" ol.

Saken er at det er bare hennes versjon som blir tatt seriøst av bv, bupa, fastlege osv. Det spiller ingen rolle for de at det er jeg som har kontaktet for å få hjelp, men de blir sjokkerte av å høre hvordan hun har det hjemme (fra henne) og bupa hadde spurt rett ut om hun ville i fosterhjem (etter ett møte med henne) og kanskje det var bedre....

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og mister nesten lysten på å leve fordi jeg har så mye angst rundt dette. 

Er det noen som har noe fint å si om bv? 🥺 Jeg angrer sånn på at jeg i det hele tatt tok kontakt ..

Anonymkode: 8eab2...518

jeg har mye å si om barnevernet, på godt og vondt - både som barnevernsbarn og som mamma. 

jeg har dog et par ting jeg vil fortelle datteren din, siden hun har et stort ønske om å bo på instutisjon. jegh ar bodd på 2 - akutt og langtid. jeg har vært i flere fosterhjem og flere beredskapshjem. så jeg vil fortelle henne litt om hvordan det er - mye mulig så vil hun nok endre mening og kanskje finner hun ut at det å bo hjemme ikke er så ille allikevel. 

jeg kontaktet bv når jeg var 13 pga mishandling hjemme- min mor var rusmisbruker og narsisisst. etter flere måneder med undersøkelser, oppfølgning og jeg mistet totalt viljen til å leve så ble det besluttet at jeg skulle flytte. de kom (for meg) uanmeldt hjemme og ba meg pakke en bag med klær. du får ikke med deg annet. ikke fikk jeg si hade til min lillebror heller- han var hos naboen. jeg og to ansatte kjørte til en akutt instutisjon hvor jeg ble kroppsvisitert. deretter ble jeg sendt inn på et rom, med vindu i døren og lås på utsiden. der er man i "karantene". du får en madrass å ligge på. dusjen sitter fast i veggen og du får ikea barneservise å spise av og med. alt for å forhindre at man kan skade seg selv. etter 5 dager der ble jeg sendt i beredskapshjem. de var snille, men der kunne jeg ikke bo pga fostersønnen. så da ble jeg sendt i et fosterhjem etter 6 mnd i beredskapshjemmet. etter 4-5 månder i fosterhjemmet ble jeg sendt tilbake til akuttinstutisjonen da fosterhjemmet ikke klarte å ta vare på meg. etter noen dager hos akuttinstutisjonen så ble jeg sendt i et annet beredskapshjem hvor jeg var i tre uker, deretter tilbake på akuttinstutisjonen. der ble jeg i over 3 mnd.  3 mnd med fotfølgelse. du må ikke tro at du får gå noen steder alene, kun på do og på rommet ditt - så lenge du ikke skader deg selv. skader du deg selv så havner du på inntaket med barneservise fra ikea. du bor også med andre ungdommer - alle med forskjellige problemstillinger. noen er voldelige, noen ruser seg , andre lever på hemmelig adresse. og  de forsvinner like fort som de kommer- og det gjør du også. 

så ble jeg sendt på langtids. der ble jeg i flere år, og der kan man bo med andre alt i fra 12- 18 år. og det er ingen garanti for at du kommer på en bra plass heller. bare se nyhetsoppslagene den siste tiden fra instutisjoner. 

ikke er det sikkert at du får deg venner. ikke er det sikkert at du passer inn i de som allerede har bodd der i mange år. det er tøft. og tro meg - om du finner noen, så kan de flytte derifra like raskt som noen andre kom. du får kun møte familien ( ofte kun søsken og foreldre) når barnevernet sier det er greit- og de bestemmer hvor ofte. de vennene du har nå kan du glemme. de kommer du ikke til å få møtt. og om du tror at du kan snakke med de når du vil, så må jeg knuse den drømmen. man har begrenset med taletid for du får kontantkort, med mindre du har en mamma som er snill og betaler et abbonement til deg- og du har begrenset med tid på internett. et skrus av til leggetid. 

det er mange regler. trenger du en ny bukse ? ja da må du vente til at din hovedkontakt er på jobb, for vedkommende må godkjenne det. de blir med deg på shoppingen, de må ha kvitteringen. og du har et klesbudsjett. når du har brukt det opp- så er det brukt opp. er du heldig kommer du på en instutisjon hvor du kan tjene deg en ok ukeslønn. vi fikk 250 kr - men kunne gjøre ekstra oppgver og tjene 100 til. men, jeg har hørt hvor de kun får 100 kroner også. instutisjoner er ingen drøm. du er tvunget til å bo en plass med ungdommer som du kanskje ikke kommer overens med og det samme gjelder ansatte. det fins tre ulike instutisjoner: omsorg, adferd og rus . rus og adferd bruker som regel å være på samme plass. men det er ingen garanti for at adferd og rus ikke havner på omsorg. det kan forekomme bråk døgnet rundt. slossing. rus. alkohol. roping. hyling. knusing av saker og ting. razzia. 

det er ikke rolig eller bare fryd å bo på en slik plass

 

jeg kunne ha skrevet så utrolig mye mer om livet på instutisjon. men har du et hjem og en forelder som tar vare på deg, du får klær, god mat, har en forelder som verken slår elller banker deg- og verre så hadde mitt valg vært enkelt. da hadde jeg blitt hjemme og satt pris på hjemmet jeg har hatt. 

det å være ungdom er så vanskelig - selv om hjemmesituasjonen er enkel. man skal finne sin plass på skolen, i vennegjengen. an skal ha riktige klær, høre på riktig musikk og man skal passe inn. det er et stort press som kan knekke den sterkeste. jeg vet- jeg har vært der. men å ønske seg et liv på instutisjon når hjemmelivet er bra, er ikke riktige veien å gå. 

alle har det vanskelig på et eller annet tidspunkt i livet. og mange skader seg selv, men det fins hjelp. en dag vil det barberbladet kun være nettopp det- et barberblad. 

velg vennene dine med omhu. tilfører de ikke til noe positivt i livet ditt, så er de ikke verdt å bruke tid på eller med. 

dette går kun en vei- og det er nedover. det er ikke for sent å snu enda, men da må du velge det selv. et liv på instutisjon eller under barnvernet er IKKE løsningen eller veien å gå. 

 

 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Det er slett ikke gitt at barnevernet avslører dette. I utgangspunktet skal de høre på barnet. Dessuten er det ofte mange forskjellige personer involvert, og alle skriver journal. Etterhvert blir det mange journalnotater, skrevet av mange forskjellige. Det som står skrevet blir sannheten. Plutselig har du en stor bunke med journal notater med beskrivelser av hvor ille det er hjemme hos dere og deg som mor. Jeg ville fått jenta ut så fort som mulig, og konsentrert meg om de andre barna. Sørg for å ha mange vitner rundt dere, som kan bekrefte at barna har det bra. Jeg vet om en lignende sak, der det etterhvert ble en politisak pga stadig drøyere påstander fra barnet. Også der flere barn i bildet, som de sto i fare for å miste omsorgen for. Fordi det ikke fantes beviser ble politisaken ble henlagt, men de har stadig barnevernet på nakken. Du risikerer at andre som hører dette blir tvilende til deg, og følger med fremover. Poenget mitt er at dette er svært alvorlig, og ikke noe du bare kan tenke at barnevernet vil avsløre fordi du har ditt på det rene

Anonymkode: 969b7...29e