Nå er jeg redd bv!

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som er snart 15. Etter hun begynte på ungdomsskolen har hun hatt det vanskelig, og blandet seg borti verre og verre folk. Hennes oppførsel hjemme ble så eksplosiv og utagerende ta jeg til slutt ringte bv vakta for å få hjelp. Hadde gått mange runder med både skole og forebyggende bv før det ... Prøvd å få henvisning til bupa, kontaktet politiet, fastlegen, skolefraværsteam osv også.

Uansett, jeg spurte bv om hjelp fordi jeg er i en desp situasjon....hun går ikke på skolen blant annet men stenger seg inne på rommet og driver med selvskading. Det er "kult" i hennes vennegjeng. En av hennes beste venner kaller seg "the cutting board" 🥺

Min datters strategi er å si så mye dritt som mulig om meg fordi hun nå har fått det for seg at hun vil bo på institusjon... Som at jeg slår, serverer råtten mat, ikke gir de penger til klær, at barna (jeg har flere) er alene hjemme og alt ansvar faller på henne. Med mer...

Dette er løgn. Ja, jeg er en sliten alenemor som ikke er perfekt på noen måter, men jeg jobber full tid og er i overlevelse hele tiden for å få det til å gå rundt, jobber fulltid og har ett normalt ryddig hjem, driver ikke med rus, tar ikke med menn hjem, drikker ikke foran barna osv. Har til og med fine dager med datter før hun er på møter hvor hun fortsatt prater ned meg.   .. faren hennes bor i utlandet og hun pleier ha ferier der, men nå har han og kona også gjennomskuet oppførselen hennes og hun stritter i mot der hun opplever motstand..

Sier man at hun skal rydde rommet, da er det "konflikt". Hun har blitt flink til å manipulere situasjonen, "jeg sier det bare til bv så er det deg det går utover" ol.

Saken er at det er bare hennes versjon som blir tatt seriøst av bv, bupa, fastlege osv. Det spiller ingen rolle for de at det er jeg som har kontaktet for å få hjelp, men de blir sjokkerte av å høre hvordan hun har det hjemme (fra henne) og bupa hadde spurt rett ut om hun ville i fosterhjem (etter ett møte med henne) og kanskje det var bedre....

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og mister nesten lysten på å leve fordi jeg har så mye angst rundt dette. 

Er det noen som har noe fint å si om bv? 🥺 Jeg angrer sånn på at jeg i det hele tatt tok kontakt ..

Anonymkode: 8eab2...518

[AnonymBruker]

Opplevde akkuratt det samme med min datter. Hun flyttet på institusjon men fikk det heller ikke noe bedre og da var det de som var de slemme. Hun er nå 21 og bor for seg selv og den dag i dag angrer hun på mye det hun har sagt. Vi har ett godt forhold i dag.

Anonymkode: 1c28c...1c8

[AnonymBruker]

Har de sagt til deg at de kun tar hennes versjon seriøst? Eller er det hennes ord?

 

Nå er det ikke slik at fosterhjem vokser på trær, og spesielt ikke for ungdom. Og jeg må være så ærlig at institusjon i de aller fleste tilfeller ikke fører noe godt med seg, men er man i en situasjon hvor man ikke klarer å ta vare på ungdommen sin, så er det ikke så mange valg. 
 

Har du noen kontakt med vennenes foreldre? 

 

Anonymkode: 2eb80...307

[fjær]

Så utrolig vanskelig dette må være for deg. 

Hva med å la bv ta omsorgen, så kan du og de andre barna få litt ro i livet?  Hun trenger mye hjelp som hun tilsynelatende ikke er mottakelig å få fra deg

[AnonymBruker]

Det var bra å kontakte barnevernet. Det er jo tydelig at du og datteren din har kommet i en vond spiral og ikke klarer å kommunisere.

Om du ER en god mor og med hånden på hjertet kan si at du har gitt henne en trygg, stabil og kjærlig oppvekst, så vil jeg tro at det er noe psykisk med datteren din som dere må få hjelp til.

Du må være åpen og ærlig i dialogen med barnevernet og prat med dem om hva den beste løsningen vil være for dere.

BUP og barnevernet vil høre på alt hun sier og med det også konkludere med om hun evt har noen diagnoser.

Jeg vet jeg er en god mamma. Jeg er tilstede, kjærlig, omsorgsfull, men streng og konsekvent. Jeg lytter og validerer følelsene til barna, men jeg lar meg ikke overkjøre.

Jeg er det trygge ankeret som barna føler seg trygg rundt uansett emosjonell tilstand.

Hadde mitt barn endret atferd så drastisk, begynt å isolere seg og henge med selvskadere hadde jeg villet utredet barnet asap.

Så slipp den guarden og ha åpen og ærlig dialog og finn ut hva datteren din trenger.

Anonymkode: 2d235...05d

[AnonymBruker]

Hadde latt drittungen flytte på institusjon, så får hun seg kanskje en liten wake up. 

Anonymkode: bf812...8b4

[BobbySocks]

La henne flytte og bruk kreftene dine på resten av barna. 

[AnonymBruker]

Når du som alenemor ikke lenger takler oppgaven å håndtere ditt eget barn så er det omsorg i å la bup/barnevernet få ta over omsorgen.  Om det er for en midlertidig periode eller lengre periode kommer an på situasjonen. 

Anonymkode: 3e075...08d

[AnonymBruker]

Så forferdelig trist situasjon. Kanskje du skal prøve å være bare god og snill og omsorgsfull mot henne akkurat nå? Ikke kreve noenting, men bare ta vare på henne? Det høres ikke ut som at det nytter å forvente noe som helst fra henne, og kanskje hun faktisk har det så vanskelig at hun ikke klarer å forholde seg til plikter?

Jeg vet ikke, men det høres ihvertfall ikke ut som at krav og motstand hjelper, siden hun blir enda mer i opposisjon av det. Så jeg ville ha prøvd å få henne mer på lag med meg, hvis jeg var deg, ved å vise omsorg og godhet hele veien.

Anonymkode: 0f68e...d3c

[AnonymBruker]

Men kan det være hun er syk om hun skader seg selv? 

Anonymkode: 67fe9...6e4

[AnonymBruker]

Hun er nok syk. Og når du vippser lommepenger må du skrive hva det er. Du har jo vippslogg sikkert som viser hun får penger. Hvis i verste fall hun flytter på institusjon ville jeg fått overvåkingskamera utenfor huset og lampe med sensor. Fordi hun virker litt.. kreativ. ❤️ 

Anonymkode: dd652...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun er nok syk. Og når du vippser lommepenger må du skrive hva det er. Du har jo vippslogg sikkert som viser hun får penger. Hvis i verste fall hun flytter på institusjon ville jeg fått overvåkingskamera utenfor huset og lampe med sensor. Fordi hun virker litt.. kreativ. ❤️ 

Anonymkode: dd652...f56

Og venninne hennes er sikkert .. kreative.. og ofte gjør de påfunn steder de er kjent. 

Anonymkode: dd652...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Etter hun begynte på ungdomsskolen har hun hatt det vanskelig, og blandet seg borti verre og verre folk. Hennes oppførsel hjemme ble så eksplosiv og utagerende ta jeg til slutt ringte bv vakta for å få hjelp. Hadde gått mange runder med både skole og forebyggende bv før det ... Prøvd å få henvisning til bupa, kontaktet politiet, fastlegen, skolefraværsteam osv også.

Uansett, jeg spurte bv om hjelp fordi jeg er i en desp situasjon....hun går ikke på skolen blant annet men stenger seg inne på rommet og driver med selvskading. Det er "kult" i hennes vennegjeng. En av hennes beste venner kaller seg "the cutting board" 🥺

Min datters strategi er å si så mye dritt som mulig om meg fordi hun nå har fått det for seg at hun vil bo på institusjon... Som at jeg slår, serverer råtten mat, ikke gir de penger til klær, at barna (jeg har flere) er alene hjemme og alt ansvar faller på henne. Med mer...

Jeg tenker vel at du må sette deg ned og snakke med henne og gjerne barnevernet  om situasjonen. Om vennene, framtiden og at du er bekymret for at det kan gå ille med henne. Så må du snakke om selvskadingen, hvordan hun egentlig har det. Hva kan dere gjøre for at det skal bli bedre? Er det mye konflikter hjemme mellom dere, så hvordan skal dere snakke sammen? Si at du er glad i henne, og nå må dere komme hverandre i møte. Det kan virke som hun trenger oppfølging en periode, og at hun trenger at du ser henne. Det er forferdelig vanskelig. Når man er redd, så blir man ofte sint.

Kanskje må du få deg en sykemelding slik at du har overskudd til å ta tak i situasjonen med henne. Si at dere kan rydde rommet sammen. Gjør det til en koselig ting, drikk te og spis boller. Snakk. La henne åpne seg, og kjenne at du kan lytte og se henne. Det skal være godt å være ærlig, og det skal føles godt å få hjelp. Tror du det føles godt som dere har det hjemme nå? 

Du må komme deg i posisjon. Det som skjer nå hjelper ingen. Aller minst henne. Og hun vet det, og dermed ønsker hun seg vekk til noen som kan hjelpe. Jeg tror det kan være en dårlig ide med institusjon. Det flyter av dop og enda verre venner der...så sett inn støtet nå og prøv. 

Det er mitt råd. Hardt mot hardt fungerer ikke nå. Datteren din selvskader og har det nok ikke bra. Hun gjemmer seg bak en fasade og søker mot venner som har det slik som henne, men jeg tror ikke hun gjør dette som en motegreie. Hun stenger seg inne på toalettet og selvskader fordi hun sliter. 

Anonymkode: 96a22...bb0

[AnonymBruker]

Hva er det du er redd for? At hun skal tas ut av hjemmet eller de andre barna? Kanskje det beste for datteren din (og resten av familien) er at hun ikke bor hjemme akkurat nå. 

Anonymkode: ddfd7...ea7

[AnonymBruker]

Vettu, hvis disse instansene er nogenlunde sammensatt og oppegående forstår de jo selv at denne jenta er totalt ute på vift i hodet. Kanskje fosterhjem/beredskapshjem er et alternativ for henne nå, helst noen som er spesial utdannet innenfor vanskelig ungdom. Så kanskje det blir orden på henne. Vet flere situasjoner og utagerende barn uten noe form for omsorgsvikth i oppveksten fikk bedre oppførsel og behandlet familien sin bedre etter å flyttet. Miljøforandring kan  faktisk være løsning for henne. Institusjon for henne blir nok feil. Der er det så mange med så mye vind bagasje så det vil hun bare bli dratt ned av. Vær føre henne ute, snakk med bv om at du ønsker å plassere henne frivillig. Kanskje hun endrer attitude når du sier det ? Tenåringer er mange ganger nye værre å håndtere enn psykopater. Men et annet alternativ enn flytting kan være ungdomsteam som setter fokus på barnet, hjelper de til og med på skole, tar de med ut. Hjelper de søke videregående og ja. Ungdomsteam er der for å guide ungdommen. Det er et alternativ faktisk ! 

Anonymkode: a14c1...c1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vettu, hvis disse instansene er nogenlunde sammensatt og oppegående forstår de jo selv at denne jenta er totalt ute på vift i hodet. Kanskje fosterhjem/beredskapshjem er et alternativ for henne nå, helst noen som er spesial utdannet innenfor vanskelig ungdom. Så kanskje det blir orden på henne. Vet flere situasjoner og utagerende barn uten noe form for omsorgsvikth i oppveksten fikk bedre oppførsel og behandlet familien sin bedre etter å flyttet. Miljøforandring kan  faktisk være løsning for henne. Institusjon for henne blir nok feil. Der er det så mange med så mye vind bagasje så det vil hun bare bli dratt ned av. Vær føre henne ute, snakk med bv om at du ønsker å plassere henne frivillig. Kanskje hun endrer attitude når du sier det ? Tenåringer er mange ganger nye værre å håndtere enn psykopater. Men et annet alternativ enn flytting kan være ungdomsteam som setter fokus på barnet, hjelper de til og med på skole, tar de med ut. Hjelper de søke videregående og ja. Ungdomsteam er der for å guide ungdommen. Det er et alternativ faktisk ! 

Anonymkode: a14c1...c1d

Det er faktisk ikke alltid bv skjønner ungen er ute å kjøre. Det hadde jeg ikke tatt for gitt. 

Anonymkode: dd652...f56

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke tro at BV stoler blindt på en utagerende tenåring . De skal jo ha kunnskap om dette. Så at de «tror» på henne når de snakker med henne, vil jeg tro er at de prøver å møte følelsene hennes. Men dere trenger jo åpenbart hjelp. Her må det jo kobles på psykolog og diverse, Du virker som en god mor TS. ❤️ Jeg kan lese desperasjonen din og kjærligheten din for din datter. 

Anonymkode: e2514...c5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er faktisk ikke alltid bv skjønner ungen er ute å kjøre. Det hadde jeg ikke tatt for gitt. 

Anonymkode: dd652...f56

Nei, enig i det. Som jeg også skrev, hvis de er oppegående og nogenlunde på plass så skjønner de det. Men som du sier, ikke alltid. Spesielt ikke den yngre generasjon i bv, bup osv. De har ikke helt erfaring eller lærdom som eldre har. 

Anonymkode: a14c1...c1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg har en datter som er snart 15. Etter hun begynte på ungdomsskolen har hun hatt det vanskelig, og blandet seg borti verre og verre folk. Hennes oppførsel hjemme ble så eksplosiv og utagerende ta jeg til slutt ringte bv vakta for å få hjelp. Hadde gått mange runder med både skole og forebyggende bv før det ... Prøvd å få henvisning til bupa, kontaktet politiet, fastlegen, skolefraværsteam osv også.

Uansett, jeg spurte bv om hjelp fordi jeg er i en desp situasjon....hun går ikke på skolen blant annet men stenger seg inne på rommet og driver med selvskading. Det er "kult" i hennes vennegjeng. En av hennes beste venner kaller seg "the cutting board" 🥺

Min datters strategi er å si så mye dritt som mulig om meg fordi hun nå har fått det for seg at hun vil bo på institusjon... Som at jeg slår, serverer råtten mat, ikke gir de penger til klær, at barna (jeg har flere) er alene hjemme og alt ansvar faller på henne. Med mer...

Dette er løgn. Ja, jeg er en sliten alenemor som ikke er perfekt på noen måter, men jeg jobber full tid og er i overlevelse hele tiden for å få det til å gå rundt, jobber fulltid og har ett normalt ryddig hjem, driver ikke med rus, tar ikke med menn hjem, drikker ikke foran barna osv. Har til og med fine dager med datter før hun er på møter hvor hun fortsatt prater ned meg.   .. faren hennes bor i utlandet og hun pleier ha ferier der, men nå har han og kona også gjennomskuet oppførselen hennes og hun stritter i mot der hun opplever motstand..

Sier man at hun skal rydde rommet, da er det "konflikt". Hun har blitt flink til å manipulere situasjonen, "jeg sier det bare til bv så er det deg det går utover" ol.

Saken er at det er bare hennes versjon som blir tatt seriøst av bv, bupa, fastlege osv. Det spiller ingen rolle for de at det er jeg som har kontaktet for å få hjelp, men de blir sjokkerte av å høre hvordan hun har det hjemme (fra henne) og bupa hadde spurt rett ut om hun ville i fosterhjem (etter ett møte med henne) og kanskje det var bedre....

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og mister nesten lysten på å leve fordi jeg har så mye angst rundt dette. 

Er det noen som har noe fint å si om bv? 🥺 Jeg angrer sånn på at jeg i det hele tatt tok kontakt ..

Anonymkode: 8eab2...518

Uansett hva som skjer så må du for all del ikke "jatte" med henne. Om hun truer med å kontakte bvtj så sier du at det kan hun bare gjøre. Inviter bvtj hjem til dere for å vise dem at du ikke har noe å skjule. Foreldre som gjør slikt din datter påstår inviterer ikke bvtj hjem til seg da de vil skjule ting. Så det er bare å åpne opp og vise bvtj hvordan ting er hjemme hos dere. 

Min datter har truet meg med bvtj opptil flere ganger. Spesielt det med at hun skal ringe dem. Det stikker som regel ikke så dypt. Da har jeg svart henne at hun kan bare ringe om hun vil det. Vi har hatt besøk av bvtj flere ganger. Det har gått veldig fint. 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg skrevet dagbok over din datters oppførsel mot deg. Konkrete klokkeslett og situasjoner. Hvordan din datter agerer og hvordan du responderer på det. Da virker du mer troverdig overfor bvtj, og du viser at du som mamma tar dette på alvor. Ikke la deg skremme av din datter. Vis henne at du er trygg på deg selv, og at du ønsker å hjelpe henne. 

 På meg så virker det som din datter gjennomgår en identitetskrise. Tror nok egentlig hun har det ganske vondt. Hun skal bare ikke vise seg svak overfor andre, så da skylder hun på deg, for at hun er trygg på deg. Ikke la deg affisere selv om det er blytungt. Det handler ikke om deg, men om din datter. Hun trenger virkelig hjelp. Hun lider. 

Anonymkode: 5c867...96e

[MollyJones]

Institusjon er virkelig veien direkte til rus og enda dårligere psykisk helse. Ville gjort alt i min verden for å holde henne utenfor de veggene. Har du noen du kan "sende" henne til? Et familiemedlem med overskudd som kan avlaste?

Jeg støtter også den som sier at du kan sykemelde deg. Du har flere barn å ta vare på og du kan trenge en mindre hektisk hverdag.