Gå til innhold

Vil ikke passe på stebarna


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Etter å ha bodd sammen et år TS er det noe som skurrer. Her burde du fått til en relasjon. Du ser de 50% av tiden. Er selv bonusmor og ser på barna som mine egne. Har selv ikke barn. 

Her har du en flått mulighet til å bli bedre kjent med barna og jobbe med relasjonen.  

Hvis du ikke forandrer tankegangen din så kan disse like så greit flytte ut. Barn merker når de ikke blir likt.

Anonymkode: 82537...23d

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 15.52):

Min samboer har to barn, en på 6 år og en på 7 år, jeg har ingen barn. Jeg og min samboer har vært sammen i litt over ett år, jeg flytta inn i oktober og vi har barna her 50% av tida. 
 

Nå er vi i en situasjon som jeg egentlig skjønte kom til å komme etter jeg flytta inn. Samboeren min skal vekk en helg når det er pappa-uke, og mora til ungene kan ikke ha de. Samboeren min sier at foreldrene hans (som bor rett ved siden av oss) kan passe barna, men ungene kommer jo til å sove hos oss siden de bor såppas nært.

 

Jeg har det dilemmaet at jeg ikke føler meg klar til å passe på begge to alene, de er to veldig energiske barn som ikke har utviklet respekten for meg der de hører på hva jeg har å si. Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe lettere for meg når han er borte. Samtidig føles det feil at besteforeldrene til barna skal passe på de når vi bor såppas nært, samtidig så kommer jo ungene til å sove her så jeg får jo ansvaret for de på kvelden/natta og morningen. 
 

Jeg har uttrykt frustrasjon over situasjonen til samboeren min, men jeg føler jeg er urimelig og vanskelig. Jeg føler folk har den mening at jeg bør ta hovedansvaret for ungene når samboeren er borte, i og med at jeg valgte å bli sammen med en som har barn fra et annet forhold. 

Anonymkode: 9597e...56b

De er umoden, urimelig og vanskelig. Det er klart du bruker helgen med dem når han skal bort. Hva slag kjæreste er du egentlig. Hadde dumpet deg på flekken 

Anonymkode: da180...453

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Å for meg hadde det aldri vært aktuelt å flytte sammen med noen som kun skulle skumme fløten, herlighet så teit

Anonymkode: 36205...ae6

Nei, er vel kun du som skal skumme fløten, ved å finne en mann som skal betale halvparten av utgiftene dine, gjøre halvparten av husarbeidet dine avkom genererer og i tillegg være gratis barnevakt og sjåfør 🤮

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

De er umoden, urimelig og vanskelig. Det er klart du bruker helgen med dem når han skal bort. Hva slag kjæreste er du egentlig. Hadde dumpet deg på flekken 

Anonymkode: da180...453

Ts er en kjæreste og ikke en gratis barnevakt.

Anonymkode: acd25...840

  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, er vel kun du som skal skumme fløten, ved å finne en mann som skal betale halvparten av utgiftene dine, gjøre halvparten av husarbeidet dine avkom genererer og i tillegg være gratis barnevakt og sjåfør 🤮

Ts er en kjæreste og ikke en gratis barnevakt.

Anonymkode: acd25...840

De er SAMBOERE. 

Fatter ikke at noen med barn vil leve med et menneske som ikke investerer tid og følelser med bonusbarn.

Anonymkode: 19f9d...42d

  • Liker 1
  • Hjerte 3
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 15.52):

Min samboer har to barn, en på 6 år og en på 7 år, jeg har ingen barn. Jeg og min samboer har vært sammen i litt over ett år, jeg flytta inn i oktober og vi har barna her 50% av tida. 
 

Nå er vi i en situasjon som jeg egentlig skjønte kom til å komme etter jeg flytta inn. Samboeren min skal vekk en helg når det er pappa-uke, og mora til ungene kan ikke ha de. Samboeren min sier at foreldrene hans (som bor rett ved siden av oss) kan passe barna, men ungene kommer jo til å sove hos oss siden de bor såppas nært.

 

Jeg har det dilemmaet at jeg ikke føler meg klar til å passe på begge to alene, de er to veldig energiske barn som ikke har utviklet respekten for meg der de hører på hva jeg har å si. Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe lettere for meg når han er borte. Samtidig føles det feil at besteforeldrene til barna skal passe på de når vi bor såppas nært, samtidig så kommer jo ungene til å sove her så jeg får jo ansvaret for de på kvelden/natta og morningen. 
 

Jeg har uttrykt frustrasjon over situasjonen til samboeren min, men jeg føler jeg er urimelig og vanskelig. Jeg føler folk har den mening at jeg bør ta hovedansvaret for ungene når samboeren er borte, i og med at jeg valgte å bli sammen med en som har barn fra et annet forhold. 

Anonymkode: 9597e...56b

Dette vil bare spise på seg, til slutt blir det forventet at du passer barna når han er på jobb. I steden for han vil være glad når du gjør det, vil han bli sur når du IKKE gjør det. I tillegg har dere sikkert 50/50 på utgifter som han uten problemer kan betale, siden han jobber så mye, men sdu sitter igjen uten noe igjen. Om noen år når du vil ha barn, og da kan det være at han mener han har nok med de to han har fra før. Utakk er verdens lønn.

Enkelte her mener at man må se på det som en familie, greit nok, men i praksis så fungerer det slik at kvinnen blir sittende å passe mannens barn, det blir sett på som en selvføge, men motsatt er det ikke slik. Da er det «åååhh, så flink mannen din er som passer på dine barn når du er på jobb! Så fliink!» 

(ja, jeg er sur i dag)

  • Liker 1
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
fru Alving skrev (På 5.3.2025 den 20.26):

Jo man må stille opp for hverandre, men disse barna er ikke ts sitt ansvar.

De har en mor, de har en far, de har besteforeldre og kanskje flere slektninger.

Hvorfor i all verden skal fars ferske samboer ta ansvar for dem? Her blir en ung og forelsket partner utnyttet.

Syns du er på kanten med både "skapet" og "ansvar". Det finnes en mellomting da. Du er svart hvitt !

Anonymkode: 3c813...c57

AnonymBruker
Skrevet
Makavelli skrev (4 timer siden):

Far har barna 50% av tiden. Da må TS belage seg på å være forelder 50% av tiden.

Dette! Man flytter ikke sammen med noen som har 50% samvær med barn dersom man ikke vil være forelder 50%! Da får man være særbo i stedet, spesielt når det er snakk om så små barn som i dette tilfellet. 

Anonymkode: 81fda...e48

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Etter å ha bodd sammen et år TS er det noe som skurrer. Her burde du fått til en relasjon. Du ser de 50% av tiden. Er selv bonusmor og ser på barna som mine egne. Har selv ikke barn. 

Her har du en flått mulighet til å bli bedre kjent med barna og jobbe med relasjonen.  

Hvis du ikke forandrer tankegangen din så kan disse like så greit flytte ut. Barn merker når de ikke blir likt.

Anonymkode: 82537...23d

De har ikke bodd sammen i et år! De har bodd sammen i unde et halvt år! De har bare ungene annenhver uke.

Som 27 åring uten annen erfaring med barn føler hun seg usikker på om hun klarer å passe barna en helg alene.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Jadaomatte skrev (1 time siden):

Dette vil bare spise på seg, til slutt blir det forventet at du passer barna når han er på jobb. I steden for han vil være glad når du gjør det, vil han bli sur når du IKKE gjør det. I tillegg har dere sikkert 50/50 på utgifter som han uten problemer kan betale, siden han jobber så mye, men sdu sitter igjen uten noe igjen. Om noen år når du vil ha barn, og da kan det være at han mener han har nok med de to han har fra før. Utakk er verdens lønn.

Enkelte her mener at man må se på det som en familie, greit nok, men i praksis så fungerer det slik at kvinnen blir sittende å passe mannens barn, det blir sett på som en selvføge, men motsatt er det ikke slik. Da er det «åååhh, så flink mannen din er som passer på dine barn når du er på jobb! Så fliink!» 

(ja, jeg er sur i dag)

Så hvorfor flytte sammen med en som har barn da? 

Vær særboere da og vi sammen en har barnefri.

Anonymkode: 19f9d...42d

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg mener nå at du skal være med å ta ansvar for ungene når du har involvert deg og flyttet inn til faren deres. Ikke at han skal bruke deg som barnevakt, men at du skal bidra med rammer og struktur i hverdagen.

Samarbeid med besteforeldrene om denne helgen her🥰 og barn på den alderen skal ha hjelp til tannpuss, så det er bare å innføre skikkelige rutiner.

Anonymkode: a01db...4ae

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Syns du er på kanten med både "skapet" og "ansvar". Det finnes en mellomting da. Du er svart hvitt !

Anonymkode: 3c813...c57

Når ts utrykker at hun ikke er komfortable med ansvar for barna en helg så må det respekteres. Dette vil bare bli verre, ts kommer til å bli utnyttet som barnevakt, hushjelp og tilrettelegger for andres barn. Si nei med en eneste gang, foreldrene får finne en løsning her.

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
petterm skrev (10 minutter siden):

De har ikke bodd sammen i et år! De har bodd sammen i unde et halvt år! De har bare ungene annenhver uke.

Som 27 åring uten annen erfaring med barn føler hun seg usikker på om hun klarer å passe barna en helg alene.

Det er da ikke vanskelig å passe barn😂

Anonymkode: a01db...4ae

AnonymBruker
Skrevet
petterm skrev (13 minutter siden):

De har ikke bodd sammen i et år! De har bodd sammen i unde et halvt år! De har bare ungene annenhver uke.

Som 27 åring uten annen erfaring med barn føler hun seg usikker på om hun klarer å passe barna en helg alene.

Når man er 27 år har man vært voksen i mange år, og det er på tide å skjønne at man er voksen. Man er ikke en usikker ungdom lengre. Det bør man i alle fall ikke være! 
 

Når man er 27 år og flytter inn med en kjæreste med to barn, da blir man en del av familien. Og familie stiller opp for hverandre. Er man ikke klar for det, bør man ikke bo sammen. Aller mest for barnas skyld! 

Anonymkode: bc061...5ac

  • Nyttig 4
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 20.35):

Jeg hadde passet de. 

Men kun hvis det var en nødvendig eller spesiell tur. Er det en fylletur med gutta på danskebåten hadde jeg ikke passet. 

Anonymkode: 4415a...f3f

Viktig poeng . En selvvalgt egotripp på pappa-helg : its a no , eller noe som er pålagt via jobb, maybe baby . 

Endret av NiceOrNothing
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

De er SAMBOERE. 

Fatter ikke at noen med barn vil leve med et menneske som ikke investerer tid og følelser med bonusbarn.

Anonymkode: 19f9d...42d

Jeg vil snu det på hodet. Fatter ikke at noen uten barn flytter inn hos noen som kun ser sine barn 50% , å i tillegg velger å reise vekk på barnas helg. 

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Du vil ikke passe barna hans,men du vil vel fremdeles bo sammen med han ? Da er barna hans en del av pakken,de forsvinner aldri, og burde være 1 prioritet for far.

Anonymkode: 0aa2e...5ed

  • Liker 2
Skrevet

Snu det om. 

Her har du muligheten til å connecte. 

Finn aktiviteter de liker

Skjem de bort med filmer og ikke legg for store plan eller store krav. 

Omvendt psykologi helg♥️

Skrevet (endret)

Alternativ en natt med besteforeldre og en med deg:)

Leos lekeland går fort mange timer.

Endret av stratos79
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 16.07):

Beklager. Jeg er 27, samboer er 29. Han og exen slo opp for ca 2 år siden. 
Ønsker meninger og råd om hva som er riktig å gjøre, om jeg er urimelig og evt hvordan jeg kan snakke med samboer om det

TS

Anonymkode: 9597e...56b

Forstår du er usikker. Men du er stemoren dems. Ta det ansvaret det innebærer.

Er så dumt med kjerringer som bare vil ha mannen og ingen interesse for barna hans. Slike vil jeg anbefale å aldri flytte sammen med en mann som har barn fra før! 

Anonymkode: aab1e...50f

Skrevet

Ta deg sammen. Du er en voksen person, og du klarer å ha ansvaret for to barn en helg. Du har valgt å bli samboer med en som har barn, og da må du ta ansvar, selv om du føler deg ukomfortabel. Du kan gjøre helgen til en spesiell og morsom helg for barna, og imponerende og glede samboeren din. Det er helt normalt å føle seg utilpass og stresset i nye situasjoner, dette er ikke farlige følelser. 

  • Liker 2
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...