AnonymBruker Skrevet 5. mars 2025 #81 Skrevet 5. mars 2025 Og en ting til – hvis du ender opp med å passe barna, bør samboeren din være takknemlig og sette pris på innsatsen din. Hvis han tar det som en selvfølge at du tar ansvar for barna hans en hel helg når dere bare har vært sammen et år, er det et massivt rødt flagg. Dere flyttet sammen kjapt. Beleilig for ham å ha automatisk barnevakt når han skal på jobbreise. Anonymkode: 760fb...7ed 1 5
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2025 #82 Skrevet 5. mars 2025 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Min samboer har to barn, en på 6 år og en på 7 år, jeg har ingen barn. Jeg og min samboer har vært sammen i litt over ett år, jeg flytta inn i oktober og vi har barna her 50% av tida. Nå er vi i en situasjon som jeg egentlig skjønte kom til å komme etter jeg flytta inn. Samboeren min skal vekk en helg når det er pappa-uke, og mora til ungene kan ikke ha de. Samboeren min sier at foreldrene hans (som bor rett ved siden av oss) kan passe barna, men ungene kommer jo til å sove hos oss siden de bor såppas nært. Jeg har det dilemmaet at jeg ikke føler meg klar til å passe på begge to alene, de er to veldig energiske barn som ikke har utviklet respekten for meg der de hører på hva jeg har å si. Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe lettere for meg når han er borte. Samtidig føles det feil at besteforeldrene til barna skal passe på de når vi bor såppas nært, samtidig så kommer jo ungene til å sove her så jeg får jo ansvaret for de på kvelden/natta og morningen. Jeg har uttrykt frustrasjon over situasjonen til samboeren min, men jeg føler jeg er urimelig og vanskelig. Jeg føler folk har den mening at jeg bør ta hovedansvaret for ungene når samboeren er borte, i og med at jeg valgte å bli sammen med en som har barn fra et annet forhold. Anonymkode: 9597e...56b Hva med å spørre foreldrene hans å hjelpe til eller ta kveldsstell/legging hos dere så prøver du å passe over natta og på morningen hvis de pleier å sove godt? Du vil jo men ikke føler deg klar/har nok kontroll. Det er helt lov og viktig at du kommuniserer. Ikke bare for din del, men også for barna sin del. Anonymkode: d267d...234 2
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2025 #83 Skrevet 5. mars 2025 Hm..forstår bekymringen. Hvordan er barna med besteforeldrene da? Like viltre eller er de «snillere»? Det kan jo tenkes at de er snillere når du har de alene mener jeg. Ville handlet inn det du trenger på forhånd og planlagt bowling eller noe den ene dagen og kino eller lekeland den andre. Da får de rast fra seg litt og det er bedre å finne på noe enn å ha de hjemme. Hvis du virkelig ikke tror at du klarer det, så må samboeren din bli hjemme. Anonymkode: fa6fe...5f2
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2025 #84 Skrevet 5. mars 2025 Dette må være noe av det dummeste jeg har lest. Jeg er bonusmor og vi har et mindre felles barn, skulle jeg sagt til mannen på onsdag når han har senvakt at han må få noen andre til å hente sitt barn, jeg hentet bare vårt?? Flytter man inn i et hjem med barn tenker jeg man også må ta det ansvaret som kommer med det. Ja barnet har en far og en mor, men har du valgt å dele livet ditt med far, er det naturlig og også dele ansvaret. Bytter du kun dynetrekk på din side av senga også? Anonymkode: 84ebc...79a 5 3
Violetta Skrevet 5. mars 2025 #85 Skrevet 5. mars 2025 AnonymBruker skrev (1 time siden): For ikke å snakke om hvis de får kjærlighetsbarn sammen… Hvorfor skal mannen være hjemme?! Han har jo sagt at foreldrene kan passe?!! Han har jo sagt at foreldrene kan passe…. Uansett, så synes jeg det er merkelig av en stemor eller stefar å aldri involveres i noe ansvar, når de bor sammen som en familie. Det må/bør være enten eller…. Og hva hvis de får barn sammen? Skal stemor lage middag til sine barn, men ikke stebarn, hvis far ikke er hjemme?! Osv…. Anonymkode: 3dca4...12c De flyttet sammen i høst. Ting tar tid.
Carrot Skrevet 6. mars 2025 #86 Skrevet 6. mars 2025 (endret) AnonymBruker skrev (8 timer siden): Dette må være noe av det dummeste jeg har lest. Jeg er bonusmor og vi har et mindre felles barn, skulle jeg sagt til mannen på onsdag når han har senvakt at han må få noen andre til å hente sitt barn, jeg hentet bare vårt?? Flytter man inn i et hjem med barn tenker jeg man også må ta det ansvaret som kommer med det. Ja barnet har en far og en mor, men har du valgt å dele livet ditt med far, er det naturlig og også dele ansvaret. Bytter du kun dynetrekk på din side av senga også? Anonymkode: 84ebc...79a Som bonusmor er du lite reflektert over det faktum at dere har vært sammen lenge nok til å få et eget barn i tillegg pluss at du snakker om noen timer en kveld, TS snakker om en helg. Jeg er tildels enig i at når man går inn i en relasjon der den ene parten har barn får det noen flere utfordringer og ting blir mer komplisert men det er ikke parten uten barn som bærer hovedansvaret, det gjør forelderen. TS skal ha mye kred for at hun er ærlig på det hun føler på! Hun fotjener bli møtt med et snev av forståelse for dette tross omstendighetene og hva vi andre måtte mene om dem. Det krever guts å si "jeg er usikker" ❤️ Endret 6. mars 2025 av Carrot 9
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2025 #87 Skrevet 6. mars 2025 Carrot skrev (3 minutter siden): Som bonusmor er du lite reflektert over det faktum at dere har vært sammen lenge nok til å få et eget barn i tillegg pluss at du snakker om noen timer en kveld, TS snakker om en helg. Jeg er tildels enig i at når man går inn i en relasjon der den ene parten har barn får det noen flere utfordringer og ting blir mer komplisert men det er ikke parten uten barn som bærer hovedansvaret, det gjør forelderen. TS skal ha mye kred for at hun er ærlig på det hun føler på! Hun fotjener bli møtt med et snev av forståelse for dette tross omstendighetene og hva vi andre måtte mene om dem. Det krever guts å si "jeg er usikker" ❤️ Jeg syns TS burde ha tenkt over sitt forhold til barna før hun flyttet sammen med dem. Før man blir samboer med en partner med barn, bør man være skråsikker på at man liker dem og kommer godt overens med dem. Det er dette mange gjør feil. Syns det er en selvfølge at man velger å bli en familie der alle går godt sammen og samarbeider godt. Så her har TS rett og slett hatt det for travelt, om hun ikke kan kose seg alene sammen med barna en helg. Det lover dårlig for et videre forhold. Anonymkode: 5ad61...d43 2 2
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2025 #88 Skrevet 6. mars 2025 Skjønner heller ikke hvorfor folk ikke vurderer totalpakken i et samboerskap. Bo sammen med oppdragende unger, eller kanskje med diagnoser som gjør hverdagen tung bør man virkelig vurdere om man tåler før man takker ja til alt sammen. Anonymkode: 30bbd...c31 1
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2025 #89 Skrevet 6. mars 2025 Jeg er bonusmamma og har også bodd med samboer tidligere som var bonusfar til mine 2. I begge tilfeller har det vært selvfølge å stille opp for hverandre og hverandres barn. Man kan ikke være sammen med noen med barn og samtidig unngå å være familie. Jeg ville tatt barna og benyttet anledningen til å bli bedre kjent med dem. Planlagt noe hyggelig å gjøre, kino, baking, et eller annet som engasjerer. Dere vil ikke være sammen lenge hvis ikke du åpner deg litt mer for å ta ansvar og være familie. Anonymkode: 49b70...742 1 2
Snublefot62 Skrevet 6. mars 2025 #90 Skrevet 6. mars 2025 Hvorfor tenkte dere at det var en god ide å flytte sammen før barna er trygge på deg og du er i stand til å «passe de» når samboer er borte? Dere er unge. Ungene er unge. Og dere flyttet sammen etter knapt et halv år. Kanskje på tide å senke tempoet litt og sette barna først? 2 3
BlackSunshine Skrevet 6. mars 2025 #91 Skrevet 6. mars 2025 AnonymBruker skrev (14 timer siden): Beklager. Jeg er 27, samboer er 29. Han og exen slo opp for ca 2 år siden. Ønsker meninger og råd om hva som er riktig å gjøre, om jeg er urimelig og evt hvordan jeg kan snakke med samboer om det TS Anonymkode: 9597e...56b Forstår problemstillingen - egne erfaringer. Det jeg har erfart, er at slikt går bedre enn ventet ift barnas adferd. Det koker ned til hva du føler deg klar for. Er du ikke klar for dette, er det en ærlig sak og far må ta grep.
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2025 #92 Skrevet 6. mars 2025 Veldig spesielt at dere bor sammen når du ikke kan være alene med barna. Her har jeg og kjæresten særkullsbarn og vi har vært veldig opptatt av å knytte bånd til hverandres barn og at de kjenner på kjærlighet og respekt for oss. Vi har brukt god tid på å teste ferier, være alene med hverandres barn og alle barna alene. I tillegg være sikker på at vi har samme syn på barneoppdragelse og hvordan vi ønsker familiedynamikken skal være. Barna er 7-9 nå. Og hans unger har full tillit og respekt for meg. De er mer effektiv og lytter mer på meg enn far🤭 Og de elsker å være alene med meg. Nå kjøper vi hus sammen og blir en familie. Og de er ikke stebarn eller "hans" barn. Det er våre barn. De behandles helt likt og jeg kjenner på like stor kjærlighet til dem som det biologiske barnet mitt. På lik linje anser kjæresten også alle barna som sine barn. Du må jo jobbe med relasjonen til barna. Det betyr at du må være en trygg person for dem. Det blir du ved å sette grenser, være streng, men også lytte til dem, overøse dem med kjærlighet og knytte bånd med dem. Er det sånn at når de er der så sitter du i baksetet og det kun er far som styrer med ungene? Anonymkode: 19f9d...42d 2
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2025 #93 Skrevet 6. mars 2025 Når du velger en mann med barn, og attpåtil flytter inn i hans og barna sitt hjem, så får du stille opp. Du er 27 år, en voksen dame, og da klarer du helt fint å legge to barn på 6 og 7 år. Ærlig talt! Hadde jeg vært samboeren din, hadde jeg blitt rimelig skuffa om det endte med at du ikke la inn denne innsatsen i forholdet. Hvordan tenker du det blir fremover da? Vil du ikke være en person barna vet stiller opp og er der for dem? Anonymkode: bc061...5ac 1 2
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2025 #94 Skrevet 6. mars 2025 Carrot skrev (7 minutter siden): Du, det var slutt LENGE før TS kom inn i bildet så den kommentaren og gleden kan du ha for deg selv.. Joda det er mye du kan mene om andres valg, men du kan holde det for deg selv når vedkommende så tydelig trenger noen gode innspill for å komme videre i en situasjon som dette. Det hjelper ingen å gni inn ens egen mening om den andres valg. Dessuen er ikke mine meninger og mine valg ndvendigvis riktig for andre, så noen ganger er det greit å tenke før man skriver syns jeg. TS trenger ikke at noen tråkker på henne, hun trenger at noen viser forståelse for at hun har denne sitasjonen hun føler seg lost i fordi hun ikke er trygg på seg selv. Det handler ikke om valget av kjæreste, valget om å bo med barna - det handler om å ha tro på seg selv i en rolle som er ny for henne. En tro på evner hun ikke vet om hun har og situasjoner hun ikke vet om hun mestrer. Det står respekt i å inrømme at man føler man kommer til kort uansett hva du eller jeg måtte mene. TS (og samboeren) trenger å lære av sine feil. Her handler det ikke bare om henne, men om uskyldige barn som blir dratt inn i noe de ikke har bedt om. Når man ikke ønsker/klarer å være alene hjemme med sine stebarn en helg, så bør man tåle kritikk. Når det er sagt, så har samboeren hennes gjort den største feilen her, ved å la en dame aom ikke er komfortabel med barna flytte inn. Anonymkode: 5ad61...d43 2
Carrot Skrevet 6. mars 2025 #95 Skrevet 6. mars 2025 (endret) AnonymBruker skrev (1 time siden): TS (og samboeren) trenger å lære av sine feil. Her handler det ikke bare om henne, men om uskyldige barn som blir dratt inn i noe de ikke har bedt om. Når man ikke ønsker/klarer å være alene hjemme med sine stebarn en helg, så bør man tåle kritikk. Når det er sagt, så har samboeren hennes gjort den største feilen her, ved å la en dame aom ikke er komfortabel med barna flytte inn. Anonymkode: 5ad61...d43 Ikke noe sted skriver TS at barna er et problem her heller (hun nevner at det er noen ting hun reagerer på men det er helt OK) eller at de er dratt inn i noe så dette svaret virner om at du ikke ser det TS spør om som går på det hun føler hun er klar for i rollen som bonusmor. Hun syns det er overveldende etter kort til å ha aleneansvaret for barna en hel helg der far og besteforeldre sier hun ikke trenger det føler hun på skyld for å ikke "trå til" og mestre det og hun føler hun er problemet, ikke barna.. Det kan da ikke være så innmari vanskelig å skjønne for normalt oppegående mennesker at selv om man elsker en mann og vil dele livet med han og barna hans kan det å være bonusmor virke som en stor greie? Og det er ikke snakk om å "tåle kritikk" det er snakk om at man ikke kommer med konstruktiv kritikk eller ennå bedre forslag til noe som kan hjelpe det TS faktisk spør om. Endret 6. mars 2025 av Carrot 2
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2025 #96 Skrevet 6. mars 2025 Så mye mistenksomhet og negativitet her. Stakkars unger om det er en slik metalitet som råder i samfunnet. Hvorfor er det så fælt å ta ansvar ? Hvorfor er det fælt å vise medmenneskelighet for barn som ikke du har født ? Hvor blir det av nestekjærligheten for andre og de små, er det blitt et så kaldt samfunn i Norge ? Anonymkode: 931a8...d1b 1
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2025 #97 Skrevet 6. mars 2025 Når man har barna deltid, så tenker jeg det sier seg selv at helgeturer må legges til helger uten samvær. Er det en veldig viktig jobbreise el. Er det noe annet. Men tar han for gitt at du er hjemme uten planer? Når du er "alene" en helg, er det jo naturlig at du kan ha planer også. Feks treffe venninner. Kan dere inngå et kompromiss? At besteforeldrene har de ene natten, og du andre? Det er ikke lett å komme inn i samsværsavtaler uten barn. Alt må jo planlegges rundt barna og du blir jo "ufrivillig" med på det. Sånn blir det jo bare, men jeg syns ikke noe om at han legger ansvaret over på deg. Anonymkode: b8f66...9d8 1
Gjest Lønnesirup01 Skrevet 6. mars 2025 #98 Skrevet 6. mars 2025 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Når man har barna deltid, så tenker jeg det sier seg selv at helgeturer må legges til helger uten samvær. Er det en veldig viktig jobbreise el. Er det noe annet. Men tar han for gitt at du er hjemme uten planer? Når du er "alene" en helg, er det jo naturlig at du kan ha planer også. Feks treffe venninner. Kan dere inngå et kompromiss? At besteforeldrene har de ene natten, og du andre? Det er ikke lett å komme inn i samsværsavtaler uten barn. Alt må jo planlegges rundt barna og du blir jo "ufrivillig" med på det. Sånn blir det jo bare, men jeg syns ikke noe om at han legger ansvaret over på deg. Anonymkode: b8f66...9d8 Et godt svar synes jeg. Et sentralt moment her er også at samvær med foreldre er jo for at barna skal ha samvær med denne forelderen. Det er ikke for at barna skal "oppbevares" et sted så den andre foresatte skal få fri. Nå står det ikke noe her om hvor mye mannen jobber, men dersom han jobber mye så er det jo primært helgene han faktisk kan finne på noe med barna. De fleste jeg kjenner som er skilt tar noen prioriteringer her, og legger planer til helgene de ikke har barna. Jeg synes også det er litt urettferdig av de som svarer som også har felles barn med partner. Det skjer en ganske drastisk endring i tankesett og forventninger når man får egne barn, og dersom man har små barn selv så er man hjemme uansett. Jeg husker jo som barnløs at helgene var mye verdt, og jeg hadde nok heller ikke likt å måtte "reservere" hele helgen for å passe særkullsbarn.
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2025 #99 Skrevet 6. mars 2025 AnonymBruker skrev (18 timer siden): Når du først velger å bo med en med barn. Må du bare regne med å måtte dra lasset med ungene. Kansje det er dette som.ska til at dere får litt tettere bånd Anonymkode: e3a58...5d0 AnonymBruker skrev (17 timer siden): Enig Anonymkode: 36205...ae6 AnonymBruker skrev (17 timer siden): Når man velger en partner med barn fra før så må man også være med å dra lasset. Holdningen din får alle varsellampene mine til å lyse, et skikkelig rødt flagg og potensielt en dealbreaker. Det er ikke det at man vil bruke den andre som barnevakt i tide og utide, men det at du ikke er med å dra lasset og ikke ser på dere som et team. Det er liksom han og barna på den ene siden og du alene på den andre. Et sånt forhold hadde jeg aldri giddet. Håper han tar til vettet. Anonymkode: 83399...aff AnonymBruker skrev (17 timer siden): Hun har valgt en mann med to barn, valgt å bli en del av en familie. Anonymkode: 5ad61...d43 Jeg er mor til to barn og er kjæreste med en mann som ikke har barn. Vi skal flytte sammen etterhvert og det kunne ikke falt meg inn å pålegge han noe som helst ansvar for mine barn. Hva i alle dager er det folk tenker når de mener det skal være en slags selvfølge?! Min kjæreste får lov å skumme fløten, dvs velge selv hva han ønsker å delta på. Og han står helt fritt til å trekke seg unna når det er «kjedelige» ting som legging, lekser, grenser etc. Det er jo ikke for å få en barnevakt at jeg har fått kjæreste?! Jeg har valgt han pga ønske om et kjærlighetsforhold, han er selvsagt deltaker i normale settinger med barna og en rollefigur for dem, men han har hverken ansvar eller plikt til noe som helst på egenhånd. Å bli DEL av en familie handler selvsagt om når forelderen er tilstede. Da er man del av en familien. Har forelderen dratt bort er det ikke en familie lenger, da er det faktisk bare to barn uten barnevakt. Og der bør man virkelig få lov til å fravelge det ansvaret. Anonymkode: 434e0...126 2 5
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2025 #100 Skrevet 6. mars 2025 AnonymBruker skrev (18 timer siden): Min samboer har to barn, en på 6 år og en på 7 år, jeg har ingen barn. Jeg og min samboer har vært sammen i litt over ett år, jeg flytta inn i oktober og vi har barna her 50% av tida. Nå er vi i en situasjon som jeg egentlig skjønte kom til å komme etter jeg flytta inn. Samboeren min skal vekk en helg når det er pappa-uke, og mora til ungene kan ikke ha de. Samboeren min sier at foreldrene hans (som bor rett ved siden av oss) kan passe barna, men ungene kommer jo til å sove hos oss siden de bor såppas nært. Jeg har det dilemmaet at jeg ikke føler meg klar til å passe på begge to alene, de er to veldig energiske barn som ikke har utviklet respekten for meg der de hører på hva jeg har å si. Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe lettere for meg når han er borte. Samtidig føles det feil at besteforeldrene til barna skal passe på de når vi bor såppas nært, samtidig så kommer jo ungene til å sove her så jeg får jo ansvaret for de på kvelden/natta og morningen. Jeg har uttrykt frustrasjon over situasjonen til samboeren min, men jeg føler jeg er urimelig og vanskelig. Jeg føler folk har den mening at jeg bør ta hovedansvaret for ungene når samboeren er borte, i og med at jeg valgte å bli sammen med en som har barn fra et annet forhold. Anonymkode: 9597e...56b Jeg tenker at når du har valgt å flytte inn i en familie med barn, blir det en del av pakken at du må være der for barna. Men likevel bør du ikke være tvunget til dette. Du kan jo samarbeide med besteforeldre eller få besteforeldrene til å ta alt ansvaret denne gangen så kan du ta mer ansvar når du føler deg klar. Anonymkode: c2f23...7da
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå