Gå til innhold

Vil ikke passe på stebarna


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 16.07):

Beklager. Jeg er 27, samboer er 29. Han og exen slo opp for ca 2 år siden. 
Ønsker meninger og råd om hva som er riktig å gjøre, om jeg er urimelig og evt hvordan jeg kan snakke med samboer om det

TS

Anonymkode: 9597e...56b

Dette er et evig dilemma. Jeg tror du har kommet for raskt inn i bildet til barna, og iallfall flyttet for raskt inn. Dette er en prosess som må gå sakte. Nå er du i en situasjon som der du ikke har noen kontroll. 

For å si det mildt med hvem gikk du runder med når du flørtet opp av en mann med barn? Jeg tror du ville likt best å ha møtt en mann uten barn. Det er ikke alt man ser langt frem som forelsket. Forelskelse i spann med andres sine barn er ikke forenlig. 

Anonymkode: bd539...e08

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mine bonusbarn mistet moren sin. Null problem å være alene med dem. Jeg var tilstede, ga dem trygghet og kjærlighet, men var streng, konsekvent og tok ikke imot bullshit.

De har blomstret så mye etter jeg kom inn i bildet. Det handler om å investere i barna og vise dem respekt og lytte til dem og se hva dere trenger. Og ikke være redd for konfrontasjon og konflikter og stå i stormen med dem. 

 

Anonymkode: 19f9d...42d

Du skriver ikke alderen på barna når du kom i bildet. Det er vesentlig om det er fra 1 år til 17 år. 

Anonymkode: bd539...e08

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 15.52):

Min samboer har to barn, en på 6 år og en på 7 år, jeg har ingen barn. Jeg og min samboer har vært sammen i litt over ett år, jeg flytta inn i oktober og vi har barna her 50% av tida. 
 

Nå er vi i en situasjon som jeg egentlig skjønte kom til å komme etter jeg flytta inn. Samboeren min skal vekk en helg når det er pappa-uke, og mora til ungene kan ikke ha de. Samboeren min sier at foreldrene hans (som bor rett ved siden av oss) kan passe barna, men ungene kommer jo til å sove hos oss siden de bor såppas nært.

 

Jeg har det dilemmaet at jeg ikke føler meg klar til å passe på begge to alene, de er to veldig energiske barn som ikke har utviklet respekten for meg der de hører på hva jeg har å si. Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe lettere for meg når han er borte. Samtidig føles det feil at besteforeldrene til barna skal passe på de når vi bor såppas nært, samtidig så kommer jo ungene til å sove her så jeg får jo ansvaret for de på kvelden/natta og morningen. 
 

Jeg har uttrykt frustrasjon over situasjonen til samboeren min, men jeg føler jeg er urimelig og vanskelig. Jeg føler folk har den mening at jeg bør ta hovedansvaret for ungene når samboeren er borte, i og med at jeg valgte å bli sammen med en som har barn fra et annet forhold. 

Anonymkode: 9597e...56b

prøv å vær fri med dine arbeidsoppgaver den helgen. Prioriter det du gjør til vanlig, og la ikke ditt sinn bli forstyrret. Du kan faktisk dra alene på handletur, du kan faktisk være alene å lage kaker som skal ha i fryseren. Bare å avtale med besteforeldrene når de skal overlevere barna hjem igjen. 

Anonymkode: bd539...e08

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Normale barn som er noenlunde oppdratt og ikke tilbakestående lager ikke helvete over tannpuss når de er 6-7 år nei.

Hvordan vet du at hun har flyttet inn til dem? Kanskje det er mannen som har flyttet inn til henne, eller de fant noe nytt sammen?

Anonymkode: acd25...840

Semantikk. Poenget var at det er rart å flytte sammen med en familie dersom man ikke ønsker å være en del av denne familien. 

Anonymkode: 49f9a...2c3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvis det er første gang du skal passe dem så er en hel helg drøyt. Dere har ikke bodd sammen så lenge heller. 
Jeg har barn fra før og min samboer også, jeg skal snart på jobbreise en helg og har ordnet barnepass til mine barn. Når han reiser bort så ordner han pass til sine, det er jo det man har besteforeldre til. 
 

Man er en familie selv om man ikke passer bonusbarna. 
Jeg passer ofte på en av de når samboer er på trening med den andre, lager matpakker, vasker deres klær, bytter sengetøy og vasker rommet deres. 
De er kun her 50% av tiden og da mener jeg et far må ha ansvaret for å legge dem osv. De ønsker jo mest mulig tid med far når de er her. 
 

Kan ikke besteforeldre ha de på overnatting hele helgen? 
Det er viktig at du føler deg trygg til å være med de alene, det betyr ikke at du er dårlig menneske. Men du har kun bodd der i 1 år, å bygge en relasjon tar veldig lang tid. Og det er ikke lurt å starte med at han drar bort en hel helg, det må starte i det små. Først noen timer og så øke det. Barna må også bli trygg på deg. 

Men hvis det ender opp med at du må passe på de så kan jeg roe deg med at mine bonusbarn er faktiske snillere med meg enn sin far. De hører på meg og oppfører seg annerledes. 
Det kan være greit å drite i rutiner, bare vær en kul tante den helgen. 

Anonymkode: cf622...53e

  • Liker 3
Skrevet

Kjære TS!

Her var det mye oppgulp og negative kommentarer!

Dere har bodd sammen i noen måneder, og dere har barna 50%. I og med at det er hans barn så er det naturlig at han har tatt mest ansvar for de, og at du ikke føler deg så trygg.

Jeg synes ikke du er urimelig, men hadde jeg vært deg ville jeg tatt en runde til med meg selv og "hoppet i det".

Selv om dere ikke har bodd sammen så lenge så er ikke du og barna fremmede for hverandre. 

Jeg synes du bekymrer deg for mye. Det er ikke så farlig om ungene ikke dusjer eller pusser tenner i løpet av helga. Det overlever de! Selv et par netter med minimalt med søvn går bra!

Jeg ville tatt det som en mulighet til å bli kjent med barna! Planlegg sammen  med de hva dere skal gjøre, hva de ønsker å spise osv. Skjem de bort litt. Far får åpne lommeboka! Kos dere sammen!

Hvis alt skjærer seg fullstendig så har du besteforeldrene som kan hjelpe, men jeg er sikker på at dette klarer du!

Husk hva Pippi Langstrømpe sa, Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!

Lykke til!

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

 

 

Jeg er mor til to barn og er kjæreste med en mann som ikke har barn. Vi skal flytte sammen etterhvert og det kunne ikke falt meg inn å pålegge han noe som helst ansvar for mine barn. Hva i alle dager er det folk tenker når de mener det skal være en slags selvfølge?! Min kjæreste får lov å skumme fløten, dvs velge selv hva han ønsker å delta på. Og han står helt fritt til å trekke seg unna når det er «kjedelige» ting som legging, lekser, grenser etc.

 

Det er jo ikke for å få en barnevakt at jeg har fått kjæreste?! Jeg har valgt han pga ønske om et kjærlighetsforhold, han er selvsagt deltaker i normale settinger med barna og en rollefigur for dem, men han har hverken ansvar eller plikt til noe som helst på egenhånd. 
 

Å bli DEL av en familie handler selvsagt om når forelderen er tilstede. Da er man del av en familien. Har forelderen dratt bort er det ikke en familie lenger, da er det faktisk bare to barn uten barnevakt. Og der bør man virkelig få lov til å fravelge det ansvaret. 

Anonymkode: 434e0...126

Å for meg hadde det aldri vært aktuelt å flytte sammen med noen som kun skulle skumme fløten, herlighet så teit

Anonymkode: 36205...ae6

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så rar måte å tenke på...

Vi har 3 særkullsbarn 100 % og vi anser dem alle som våre barn. 

Vi synes det er fint å kunne avlaste hverandre så vi kan finne på ting utenfor hjemmet uavhengig om det er jobb, egentid, trening etc.

Vi er jo familie samlet under samme tak og deler hverdagene sammen. 

Nå har vi barna 100% da(utenom min som har litt samvær med far annenhver helg med én overnatting)

Anonymkode: 19f9d...42d

Det er det som er normalt tenker jeg 

Anonymkode: 36205...ae6

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er det som er normalt tenker jeg 

Anonymkode: 36205...ae6

Det er litt annerledes å ha barna 100%, da må en av den andre stille opp. Jeg har mine 100% og han har sine 50%. 
Han har hatt mine en helg da jeg måtte på en viktig jobbreise og besteforeldre var opptatt. Men det har kun skjedd en gang og vi har bodd sammen i 4 år, jeg bruker besteforeldre hvis jeg skal bort en helg.

Jeg har aldri passet hans noe mer enn noen timer da han måtte på noe jobbgreier. Men en hel helg med hans barn har ikke jeg hatt, hvis han spør så sier jeg ikke nei. Men han planlegger ting de helgene han er barnefri, er det jobbreise så passer besteforeldrene. Besteforeldre får jo ikke mye tid med barna når de kun er her 50%. Så de kan fint brukes til barnepass.

Be han at hans foreldre tar ungene hele helgen. Lag deg noen planer, møt venninner. 
Men får å bygge noe relasjon så kan det være lurt å ha de noen timer på fredagen før besteforeldre tar over. Eller søndag før faren kommer hjem. Det kan være en fin ting å passe på de på søndag før faren kommer hjem og at dere lager velkommen hjem tegninger og kanskje kake eller kjeks til faren. 
 

 

Anonymkode: cf622...53e

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Overtenking. Dere er en familie. God anledning til å bli bedre kjent, dere har jo planlagt å bo sammen for alltid og med barna til de flytter ut? Hopp i det og ta den rollen som du skal ha i felles bolig.

Jeg kom inn i lignende situasjon, og tror ikke jeg hadde kommet på å lage noe tankekjør rundt den første gangen reise hendte i pappauken. Vi hadde en super helg alene og det gjorde mye for at barnet ble fortrolig og kjent med meg.

Han er i dag en voksen mann, jeg og faren er skilt, men venner, og hans barn er like mye mitt barnebarn som de fellesbarna våre har fått. Er mye på besøk her alle tre, og min relasjon til bonussønn er like sterk som til biologiske. Du har valgt en pakke. Take it. Du får mye tilbake. 

Anonymkode: 9ea4e...07f

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Ikke ditt ansvar! Hadde han reis bort om du ikke hadde vert der? Nei… du er blitt barnevakt for han. Klassisk! 

Anonymkode: 89d48...dbd

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Overtenking. Dere er en familie. God anledning til å bli bedre kjent, dere har jo planlagt å bo sammen for alltid og med barna til de flytter ut? Hopp i det og ta den rollen som du skal ha i felles bolig.

Jeg kom inn i lignende situasjon, og tror ikke jeg hadde kommet på å lage noe tankekjør rundt den første gangen reise hendte i pappauken. Vi hadde en super helg alene og det gjorde mye for at barnet ble fortrolig og kjent med meg.

Han er i dag en voksen mann, jeg og faren er skilt, men venner, og hans barn er like mye mitt barnebarn som de fellesbarna våre har fått. Er mye på besøk her alle tre, og min relasjon til bonussønn er like sterk som til biologiske. Du har valgt en pakke. Take it. Du får mye tilbake. 

Anonymkode: 9ea4e...07f

Godt beskrevet. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er normalt å ha reservasjoner, å kjenne seg usikker og ikke klar. Første gangen er alltid ekstra skummelt, sånn er det alltid, men jeg tror at om du hopper ut i det så vil det gå seg til. Barna er nok også anderledes når pappa ikke er tilstede og dere kan bli kjent på en helt annen måte. Jeg hadde nok kjøpt inn litt god mat og snacks og hatt aktiviteter planlagt som dere kan gjøre sammen, men jeg hadde også hatt besteforeldre i bakhånd i tilfelle du trenger hjelp. Det tror jeg ikke du kommer til å trenge: bare husk at DU er den voksne, du kommer langt med det. Og ikke minst ærlighet: det er lov til å snakke med barna, si at du er spent og at du aldri har passet barn før og at du trenger deres hjelp. De fleste barn jeg har snakket med har vært veldig forståelsesfulle og veldig hjelpsomme overfor meg "som ikke kan noe" lol.. ikke stress, ikke prøv å oppdra dem men ha tydelig grenser og hold dem i live til søndagen.

Anonymkode: 59594...b37

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 15.52):

Min samboer har to barn, en på 6 år og en på 7 år, jeg har ingen barn. Jeg og min samboer har vært sammen i litt over ett år, jeg flytta inn i oktober og vi har barna her 50% av tida. 
 

Nå er vi i en situasjon som jeg egentlig skjønte kom til å komme etter jeg flytta inn. Samboeren min skal vekk en helg når det er pappa-uke, og mora til ungene kan ikke ha de. Samboeren min sier at foreldrene hans (som bor rett ved siden av oss) kan passe barna, men ungene kommer jo til å sove hos oss siden de bor såppas nært.

 

Jeg har det dilemmaet at jeg ikke føler meg klar til å passe på begge to alene, de er to veldig energiske barn som ikke har utviklet respekten for meg der de hører på hva jeg har å si. Det er en utfordring å få de til å gjøre ting som å dusje, pusse tenner, kle på seg og å legge seg, selv for samboeren min. Jeg kan ikke se for meg at det blir noe lettere for meg når han er borte. Samtidig føles det feil at besteforeldrene til barna skal passe på de når vi bor såppas nært, samtidig så kommer jo ungene til å sove her så jeg får jo ansvaret for de på kvelden/natta og morningen. 
 

Jeg har uttrykt frustrasjon over situasjonen til samboeren min, men jeg føler jeg er urimelig og vanskelig. Jeg føler folk har den mening at jeg bør ta hovedansvaret for ungene når samboeren er borte, i og med at jeg valgte å bli sammen med en som har barn fra et annet forhold. 

Anonymkode: 9597e...56b

Hvorfor ble du samboer med en mann som har barna sine 50 %, når du ikke vil ha barn...?!

Selvfølgelig må du bidra.

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Tipper at mange som svarer ikke har tilbragt en hel helg - fredag til søndag - med to viltre unger som man har kjent i et halvt år. Det er utrolig krevende og ikkealle som synes det er noe gøy.

Og det er veldig mye «Selvfølgelig er jeg en familie med mine og hans og våre barn» men det er jo ikke situasjonen til TS. 

Bare la besteforeldre passe, null stress. 

Anonymkode: 43014...142

Hvis man ikke kjenner barna godt nok til at det føles naturlig å ta seg av dem en helg da kjenner man dem ikke godt nok til å bo med dem heller. TS og samboeren gjorde en generaltabbe å flytte sammen så tidlig. Det er virkelig idioti og hensynsløshet (overfor barna) i et nøtteskall. 

Anonymkode: 83399...aff

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du skriver ikke alderen på barna når du kom i bildet. Det er vesentlig om det er fra 1 år til 17 år. 

Anonymkode: bd539...e08

hun skriver at barna er 6 og 7 år og at hun kom inn i bildet for ett år siden - det er enkel matte for de fleste i grunnen.. 

Anonymkode: 8e143...f1a

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

hun skriver at barna er 6 og 7 år og at hun kom inn i bildet for ett år siden - det er enkel matte for de fleste i grunnen.. 

Anonymkode: 8e143...f1a

jeg besvarte ikke TS på dette, men annen person som hadde gode opplevelser.

Anonymkode: bd539...e08

AnonymBruker
Skrevet

Hvis man har kjent barna kort tid, og de blir "oppdratt" med null grenser og TS ikke har noe hun skal ha sagt, så skjønner jeg at TS ikke ønsker å bli brukt som barnevakt. For hvorfor skal hun være god nok som omsorgsperson når far er på tur, men ikke i hverdagen når han er hjemme?

Anonymkode: d2e79...614

  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Tipper at mange som svarer ikke har tilbragt en hel helg - fredag til søndag - med to viltre unger som man har kjent i et halvt år. Det er utrolig krevende og ikkealle som synes det er noe gøy.

Og det er veldig mye «Selvfølgelig er jeg en familie med mine og hans og våre barn» men det er jo ikke situasjonen til TS. 

Bare la besteforeldre passe, null stress. 

Anonymkode: 43014...142

Far har barna 50% av tiden. Da må TS belage seg på å være forelder 50% av tiden.

  • Liker 5
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (På 5.3.2025 den 16.10):

Er jobbreise

TS

Anonymkode: 9597e...56b

Denne jobbreisen er vel noe han har visst om en stund?

Litt rart at samboer og barnemor ikke har planlagt bedre. Det er deres ansvar å finne en løsning.  

Når det er sagt, så tror jeg at jeg bare hadde bitt tennene sammen og passet barna den helgen. Sett deg i respekt og ha tydelige grenser. Kan være det går mye bedre enn du tror. Siden besteforeldrene bor like ved kan du kanskje avtale at barna er litt sammen med dem? 

Og hvis du går for denne planen: Gi tydelig beskjed til foreldrene at de neste gang må planlegge bedre. 

Endret av Sandie
  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...