Gå til innhold

Skal barnet døpes eller ikke?


Sarah Salamander :-)

Anbefalte innlegg

NÅ fikk jeg lyst til å bruke ordet respekt. Dette synes jeg det står respekt av. At en ikke-religiøs familie ikke vil døpe barna sine, det skjønner jeg. At familier som er veldig glad i kristen kultur døper barna sine, det skjønner jeg. Men at folk som er kristne og også i de fleste tilfeller liker kulturen- IKKE døper ungene sine- det er et tegn på at en overleverer en åpen holdning til sine barn mht. tro og kultur. Innmari bra.

Det er ikke uvanlig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For å begynne med det første først: Nei, jeg kommer ikke til å døpe mine barn. Det er mulig vi kommer til å ha en slags sermoni, eller fest i forbindelsen med navnegiving.

Jeg vil ikke stå i en kirke og lyve om at jeg skal oppdra mitt barn i den kristne tro når det ikke er sant. Til det har jeg for mye respekt for de som faktisk er kristne.

Alle dere som døper bare for at barnet deres skal kunne konfirmeres i kirken, oppdrar dere barnet deres i den kristne tro? Går dere i kirken jevnlig, og tror dere på det bibelen sier? Hvis ikke hva i alle dager er vitsen?! Det skjønner ikke jeg.

Jeg har en venninne gjennom mange år som er aktiv troende, og hun har fortalt meg at en av de dummete tingene hun ser i kirken, er ikketroende foreldre som skal døpe barna sine. De står ved første rad og reiser seg og setter seg uten sammenheng.

Jeg selv er ikke døpt og konfirmerte meg borgelig. Denne seremonien bør helt klart ha et annet navn enn konfirmasjon, men det er like fullt en fin seremoni.

Når det gjelder alle mulige religiøse feiringer, så har de aller, aller fleste et hedensk opphav, så å kalle det hyklersk å konfirmere seg borgelig bare fordi det er brukt ordet konfirmasjon er tåpelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
.

Når det gjelder alle mulige religiøse feiringer, så har de aller, aller fleste et hedensk opphav, så å kalle det hyklersk å konfirmere seg borgelig bare fordi det er brukt ordet konfirmasjon er tåpelig.

Hva er den hedenske bakgrunnen for dåp og konfirmasjon?

Hva mener du med hedensk?

Er borgerlig konfirmasjon bedre begrunnet fordi religiøse feiringer har et hedensk opphav?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er den hedenske bakgrunnen for dåp og konfirmasjon?

Hva mener du med hedensk?

Er borgerlig konfirmasjon bedre begrunnet fordi religiøse feiringer har et hedensk opphav?

Dåp er vel kanskje en av de eneste den eneste seremonien som kun har et kristent opphav. Det er overgangsritualer i de aller fleste religioner, og det hadde de også i tidligere tider, før kristendommen ble en "stor" religion. Ta f. eks jehovas vitner. Grunnen til at de ikke feirer på samme måte som andre kristne er at de ikke vil videreføre hendenske ritualer.

Jeg mener ikke at en borgerlig konfirmasjon (og ja, det burde virkelig hete noe annet) er noe bedre, eller noe værre enn en kristen, så lenge den som gjennomgår denne seremonien gjør det av sin egen religiøse eller ikke religiøse oppfatning, og ikke fordi "alle andre gjør det".

Alt i alt, så skjønner jeg godt at de som er kristne døper sine barn, men å døpe uten å ha noen bakgrunn for det (altså at foreldrene ikke akter å oppdra barnet i troen), annet enn at barnet skal kunne gjennomgå et konfirmasjonsrituale "fordi alle andre gjør det", det syns jeg er tåpelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Varg-Menja
Dåp er vel kanskje en av de eneste den eneste seremonien som kun har et kristent opphav.

Ikke den heller. Her i norden hadde man i førkristen tid en skikk hvor man navnsatte ungene, og i en del områder forgikk dette med en seremoni hvor man øste vann over hodet på barnet. De fleste slike sermonier er nokså universelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Ikke den heller. Her i norden hadde man i førkristen tid en skikk hvor man navnsatte ungene, og i en del områder forgikk dette med en seremoni hvor man øste vann over hodet på barnet. De fleste slike sermonier er nokså universelle.

Dette kan vel ikke kalles opphav for kristen dåp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Bjørnsdatter
Dette kan vel ikke kalles opphav for kristen dåp?

Det har hun vel heller ikke sagt.

Men, som hun sier, de fleste slike seremonier er merkelig universelle.

(Et eksempel på at ting dukker opp på ulike steder, tilsynelatende upåvirket av hverandre, er pyramidene i Egypt og Sør-Amerika. De er omtrent like gamle, og de to kulturene hadde ingen kontakt på den tiden. Så kan man jo undres hvordan de fant på det samme omtrent samtidig?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke den heller. Her i norden hadde man i førkristen tid en skikk hvor man navnsatte ungene, og i en del områder forgikk dette med en seremoni hvor man øste vann over hodet på barnet. De fleste slike sermonier er nokså universelle.

Det visste jeg ikke, så der lærte jeg noe nytt gitt.

Og det understreker bare det jeg mener i utgangspunktet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Det har hun vel heller ikke sagt.

Men, som hun sier, de fleste slike seremonier er merkelig universelle.

(Et eksempel på at ting dukker opp på ulike steder, tilsynelatende upåvirket av hverandre, er pyramidene i Egypt og Sør-Amerika. De er omtrent like gamle, og de to kulturene hadde ingen kontakt på den tiden. Så kan man jo undres hvordan de fant på det samme omtrent samtidig?)

Jo hun sa det. Leste du hva hun quotet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det bakgrunn for seremonier og riter uten religiøse elementer?

Jeg har søkt litt på nettet og fant blandt annet dette:

http://www.bandoli.no/norsk/julen.htm

Tradisjonelt i det før-kristne samfunnet ble barna knesatt. Dvs. at faren anerkjente farskapet gjennom å knesette barnet, hvorpå slekta feiret det nye familiemedlemmet. QUOTE] http://www.bifrost.no/index.php?option=con...&id=8&Itemid=60

Skal se om jeg kommer over noe mer imorgen. Spennende dette... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

De linkene du presenterer forteller jo om religiøs bakgrunn. Seremonier uten religiøse element har jeg ikke hørt om i historien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørnsdatter
Jo hun sa det. Leste du hva hun quotet?

Ja, jeg leste hva hun quotet, og jeg tror du er god på å misforstå, for det står at dåp ikke har BARE kristent opphav. Det står ingen steder at den gamle nordiske tradisjonen hun snakker om er opphavet til den kristne dåpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

De linkene du presenterer forteller jo om religiøs bakgrunn. Seremonier uten religiøse element har jeg ikke hørt om i historien.

Altså, nå er jeg ikke sikker på om jeg skjønner helt hva du mener.. Hedenske religioner er da like fullt religioner med sin egen religiøse bakgrunn??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Altså, nå er jeg ikke sikker på om jeg skjønner helt hva du mener.. Hedenske religioner er da like fullt religioner med sin egen religiøse bakgrunn??

Det jeg mener er at det som er felles for ritene er at de har religiøse element. Alle verdens religioner, små og store har riter. Humanistiske riter er uten religiøse element. I ritenes funksjon har det religiøse spilt en stor rolle. Hva blir da igjen og hva er behovet i seg selv for en rite når det religiøse elementet er tatt bort?

Er det viktig i seg selv å feire konfirmasjon eller er det viktig fordi alle andre gjør det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Varg-Menja
Dette kan vel ikke kalles opphav for kristen dåp?

Nei, og det har jeg da ikke sagt heller. Jeg påpekte at også skikken med å navnsette barn på denne måten ikke er noe som er forbeholdt kristendommen det heller.

Når det gjelder riter og religiøse elementer har du ett poeng, selv om du forenkler det litt. Riter har som regel flere funksjoner, en religiøs, en juridisk og en samfunnsmessig. Dersom man feks ser på landet vårt i norrøn tid så var den samfunnsmessige og juridiske siden av navnsetting svært viktig, ved at faren tok på seg farskapet, og uten en slik navnsetting var barnet rettsløst i forhold til fararv og fars familie. En annen fremtredende faktorved navnsettingen er at barnet ønskes velkommen inn i det sosiale fellesskapet det skal høre til i livet. Det religiøse ved navnsettingen begrenser i det fleste kjente seremoniene seg til en velsignelse fra gudene.

Gravferd derimot hadde ett mye sterkere religiøst aspekt, iom at det henspilte på hva som skjer etter døden, og den reisen de trodde man la ut på da. Det sosiale aspektet ved å ta farvel var også viktig, mens det juridiske og praktiske rundt døsfallet ble ordnet uavhengig av hvordan gravferden foregikk.

Og selv om vi lever i ett samfunn hvor det ikke lenger er obligatorisk å være religiøs, så vil det være naturlig å ønske seg riter rundt slike begivenheten, med utgangspunkt i det sosiale og det juridiske. Og det er det like mye tradisjon for som det religiøse. Problematisk synes jeg først det blir dersom man benytter seg av religiøse riter man ikke tror på. Og der tror jeg egentlig den holdningen om at dersom det ikke er religiøst er det liksom ikke like autentisk er mye av problemet. Selv er jeg religiøs, men ikke kristen, så jeg har ikke dette problemet, men jeg synes ateister burde være flinkere til å skape egne riter de finner givende, istedet for å blåkopiere kristendommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Og selv om vi lever i ett samfunn hvor det ikke lenger er obligatorisk å være religiøs, så vil det være naturlig å ønske seg riter rundt slike begivenheten, med utgangspunkt i det sosiale og det juridiske. Og det er det like mye tradisjon for som det religiøse. Problematisk synes jeg først det blir dersom man benytter seg av religiøse riter man ikke tror på. Og der tror jeg egentlig den holdningen om at dersom det ikke er religiøst er det liksom ikke like autentisk er mye av problemet. Selv er jeg religiøs, men ikke kristen, så jeg har ikke dette problemet, men jeg synes ateister burde være flinkere til å skape egne riter de finner givende, istedet for å blåkopiere kristendommen.

Dersom ateistene skal skape egne riter, skal da alle agnostikere henge seg på disse, eller kan en agnostiker benytte seg av allerede eksisterende religiøse riter? Eller mener du at også agnostiker skal lage riter som passer dem?

Jeg er ikke kristen, men jeg har vokst opp med kristne riter. Jeg er heller ikke ateist. Må jeg velge mellom disse standpunktene før jeg kan velge hvilken type overgangsrite mine barn skal få?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er at det som er felles for ritene er at de har religiøse element. Alle verdens religioner, små og store har riter. Humanistiske riter er uten religiøse element. I ritenes funksjon har det religiøse spilt en stor rolle. Hva blir da igjen og hva er behovet i seg selv for en rite når det religiøse elementet er tatt bort?

Er det viktig i seg selv å feire konfirmasjon eller er det viktig fordi alle andre gjør det?

Okei, da skjønner jeg litt mer av hva du mener.

Nå ikke jeg ateist, og jeg syns selve tradisjonen med å feire forskjellige ritualer er fin. Det jeg syns virker veldig like gjennomtenkt er folk som ikke er kristne, som ikke akter å oppdra ungen i den trisnte tro, men som likevel døper barna sine inn i en tro bare pga av tradisjon. Hva er vitsen i å gjennomgå flere religiøse ritualer i en religion man ikke tror på? Er ikke det litt respektløst ovenfor dem som faktisk ER kristne?

Når det er sagt så er jeg faktisk fadder for et barn som er døpt.Da jeg ble bedt om dette, så sa jeg ja, men presiserte at jeg kun ville stille opp dersom barnet ble oppdratt som kristent.

Varg-Menja: :klappe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Varg-Menja
Dersom ateistene skal skape egne riter, skal da alle agnostikere henge seg på disse, eller kan en agnostiker benytte seg av allerede eksisterende religiøse riter? Eller mener du at også agnostiker skal lage riter som passer dem?

Agnostikere står da helt fritt til å gjøre som de selv vil, de som alle andre... Ikke-religiøse riter i statlig regi bør være åpne for alle, som feks borgelig bryllup, pga det juridiske innholdet. Feks så vil det som regel være ett godt kompromiss når to med hver sin religion skal gifte seg. Og jeg vil tro at kirkelige ritualer er åpne for folk som ikke nødvendigvis er helt skråsikre også. Eller så kan agnostikere også skape sine egne riter som er slik de ønsker dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, da skjønner jeg litt mer av hva du mener.

Nå ikke jeg ateist, og jeg syns selve tradisjonen med å feire forskjellige ritualer er fin. Det jeg syns virker veldig like gjennomtenkt er folk som ikke er kristne, som ikke akter å oppdra ungen i den trisnte tro, men som likevel døper barna sine inn i en tro bare pga av tradisjon. Hva er vitsen i å gjennomgå flere religiøse ritualer i en religion man ikke tror på? Er ikke det litt respektløst ovenfor dem som faktisk ER kristne?

Når det er sagt så er jeg faktisk fadder for et barn som er døpt.Da jeg ble bedt om dette, så sa jeg ja, men presiserte at jeg kun ville stille opp dersom barnet ble oppdratt som kristent.

Varg-Menja: :klappe:

Men når er man kristen nok til at det er greit å døpe barna sine? Holder det at jeg føler at det er det som passer best for oss, eller mener du jeg må tro fullt og fast på alt som står i bibelen?

Når blir man oppdratt som kristen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...