Hvordan slutte å være sint på menneskene som var stygg med min søster før hun tok livet sitt?

[AnonymBruker]

Jeg er så sint. Er mye lei meg også men føler meg skikkelig rasende på enkelte av menneskene min søster hadde i livet sitt. Jeg vet at noen av dem kom med sårene kommentarer på ting hun var usikker på utseendemessig. På jobb ble hun behandlet dårlig av noen av personene, dårlig arbeidsmiljø som førte til at hun sluttet. Har lyst å slå disse menneskene, blir så sint og får så vondt inni meg av å tenke på hvordan hun følte seg. Som at hun ikke passet inn, ikke så normal ut etc. hvordan slutter man å være sint på disse menneskene? Lurer på hva de har tenkt når de hørte hun tok livet sitt. Håper dem har dårlig samtidighet resten av livet

Anonymkode: 9f0e3...fde

[Rotemor]

Å påta seg andres problemer og smerte hjelper ingen verdens ting. Du må distansere deg fra det. Hva med sorggrupper? Kan det være noe for deg?

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (37 minutter siden):

Å påta seg andres problemer og smerte hjelper ingen verdens ting. Du må distansere deg fra det. Hva med sorggrupper? Kan det være noe for deg?

Det hjelper ikke å sørge heller men man gjør det likevel, det er jo vanskelig å styre følelser. Sorggruppe er ikke noe jeg ønsker å gå i, er ikke en person som klarer å snakke om slikt med fremmede 

Anonymkode: 9f0e3...fde

[000VF000]

Det er forståelig at du føler det du føler, og jeg tror det er en del av sorgprosessen. Kjenn på følelsene, og se de for hva de er, slik som du nå gjør. Tillat deg selv å være sinna og ikke kjemp mot følelsene. La de brenne ut. Og ha samtidig i hodet at på et tidspunkt må du gi slipp, og gå videre. 
 

Ønsker deg alt det beste. 

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det hjelper ikke å sørge heller men man gjør det likevel, det er jo vanskelig å styre følelser. Sorggruppe er ikke noe jeg ønsker å gå i, er ikke en person som klarer å snakke om slikt med fremmede 

Anonymkode: 9f0e3...fde

Jo, sørge er helt nødvendig og det hjelper. Det kan ikke sammenlignes.

Men jeg er enig med over at det nok er en del av sorgprosessen din som du kanskje skal akseptere en stund. Godt sagt det med å l det brenne ut.

Endret 22. januar av Rotemor

[norw]

Det er nok en ganske liten prosentandel som har samvittighet i nevneverdig grad, så disse tar nok lett på dette. De ville jo ikke gjort dette i utgangspunktet heller om de ikke hadde hjerter av stein.

[AnonymBruker]

Jeg vil foreslå t at du konfronterer den/ de verste mobberne, for å få en reduksjon eller avslutning på de vonde tankene du har om mobberne.

Jeg gjorde det med damen min eksmann var utro med, fordi hun visste at han var i et forhold men likevel lå hun etter han i flere år, før han gav etter en fuktig kveld på byen da jeg var bortreist.

Det var han som sviktet meg, men jeg hadde et stort behov og sinne for å fortelle damen hvilket usselt menneske hun var.

Jeg var veldig glad for at jeg snakket med henne, og det endte med at jeg syntes synd i henne da jeg gikk fra henne, og det var en følelse jeg aldri hadde trodd jeg kom til å få.

Anonymkode: 16f0c...ff6

[8ilver8nake]

Det beste er å gi slipp og akseptere at verden er som den er. De fleste sliter med sine egne ting og har selv problemer som tynger enn eller driver enn til å gjøre de valgene og handlingene som blir gjort, de fleste av oss prøver å gjøre så godt vi kan med det vi har fått i livet. Det å forstå at mye av det slemme eller vonde som skjer i verden er ikke nødvendigvis ondsinnet men tegn eller konsekvens av de enkeltes egne problemer, usikkerheter eller situasjon. Hvis man forstår det og ser livet mer fra et slikt perspektiv så er det lettere å akseptere det som skjer når man da forstår veldig mye ikke har med verken din søster eller hennes problemer, men er mer en refleksjon av de "slemme" sine egne kamper, usikkerhet eller skjeve livssyn. For meg så har det blitt mer at jeg synes mer synd på de som gjør eller handler slikt enn anger eller frustrasjon, stakkars de som ikke kommer seg ut av eller er på en slik plass der de selv har det så vondt at de tar det ut på andre eller selv ikke forstår hva de selv gjør. Er veldig få der uten som er genuint ondsinnet eller ute etter å påføre andre smerte, men dessverre mange som gjør slikt ubevist eller ut av egen smerte og forsøk på å klare hanskes med seg selv og eget liv.

 

Å skulle straffe eller konfrontere vil aldri fikse eller gjøre opp for det som er gjort og heller ikke lette byrden av tap eller urett, for den uretten er fortsatt urett. Hvis man absolutt må gjøre noe for eget utløp så ville jeg heller foreslått å tilnærmet det eller de med et ønske om å forstå og en dialog som er mer myntet på hva som drev de til å handle slikt.

[AnonymBruker]

Kan det være at søsteren din var deprimert i utgangspunktet og skapte seg en forestilling om at folk var mer negative enn de egentlig var? Jeg spør fordi jeg ser ikke spesielt bra ut selv og har vært på noen ganske bedritne arbeidsplasser, men har aldri opplevd at noen av kollegaene mine har sagt at jeg ser stygg ut eller ikke passer inn. At det kan finnes én person som har så dårlige sosiale antenner kan jeg til nød tro, men hvis hun sa at flere personer drev på sånn så er det jo helt eksepsjonelt.

Anonymkode: 5c583...613

[Maskinfører]

Tviler på at det er mulig og slutte og bli sint på disse personene deres oppførsel kostet ett menneskeliv ❤️

[AnonymBruker]

Prøv å dempe det. Men slutte det hadde jeg ikke klart ❤️

Anonymkode: 0d7d0...58c