Angre på adoptivbarn

[AnonymBruker]

Ser så mange "angre på barn" tråder, men tenker det er kanskje enda mer tabu å angre på adoptivbarn. Noen som angrer? Husker jeg så på serien "ønskebarn" eller hva den het for en del år siden, og syntes den var så trist da det virket som det ene paret angret veldig. Slo helt fra meg adopsjon etter det. 

Anonymkode: a1ca3...996

[AnonymBruker]

Hadde en kjæreste for en tid siden med en adoptert søster fra et annet land.

Tror ikke foreldrene ville si de angret men det at de adopterte henne ødela familien helt. Hun var noen år gammel og hadde store traumer og feilte alt mulig.

Foreldrene mente nok de hadde gode forutsetninger for å ta vare på et barn som kom fra vanskelig start men de tok seg vann over hodet. Og det hjalp ikke at barnet hadde to flinke og svært velfungerende norske søsken. Det ble enda tydeligere hvordan hun slet.

Anonymkode: ff169...bc1

[AnonymBruker]

Jeg vet om en adoptivfar som forlot kone og adoptivbarn. Så det er absolutt mulig. 

Anonymkode: 8aefd...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet om en adoptivfar som forlot kone og adoptivbarn. Så det er absolutt mulig. 

Anonymkode: 8aefd...b26

Brad Pitt? 

Anonymkode: 9708f...1c6

[AnonymBruker]

Kan godt forstå det. 

Det er - og har vært i enda større grad tidligere - ekstremt underkommunisert hvor store utfordringer ganske mange adopterte barn kan ha. 

 

Anonymkode: e20f1...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg vet om en adoptivfar som forlot kone og adoptivbarn. Så det er absolutt mulig. 

Anonymkode: 8aefd...b26

Tror det var anger over konen og ikke adoptivbarnet som var årsak til at han forlot dem.

Anonymkode: e69e5...38e

[AnonymBruker]

Det er det mange som gjør. Det er en grunn til at barnevernstjenesten har et navn på det "feil pakke" 

Jeg tror dessverre at ønsket om barn, overskygger realismen. Mange av disse barna kommer med store traumer. Det å vokse opp i et miljø, hvor man er annerledes, ser annerledes ut, kan påføre enda flere traumer. Det er en forståelse i samfunnet om at adoptivbarn skal være takknemlig. Med de har ikke valgt situasjonen sin. og når alt kommer til alt, er blod tykkere enn vann. 

Anonymkode: 50471...a4e

[AnonymBruker]

Jeg er adoptert, og har ikke adoptivbarn selv. Men mine foreldre kunne innimellom si til meg at de angret på å ha adoptert meg. Det gjenspeilte seg i måten de oppdro meg og fulgte meg opp på, de var helt rævva. Det er nok mange som adopterer, som lager seg en forestilling om at alt skal bli så perfekt og flott bare de får kjøpe seg dette barnet. De tenker ikke over at barnet f.eks har traumer de må jobbe med, at barnet kan slite med tilknytning fordi de ble tatt vekk fra biologisk familie osv. De som angrer, er vel kanskje de som setter seg minst i hvordan prosessene er for barnet, og ikke kun dem selv.

Anonymkode: fa6dd...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

og når alt kommer til alt, er blod tykkere enn vann. 

Anonymkode: 50471...a4e

Dét tror jeg faktisk ikke. 

Kanskje hos noen, antagelig flest menn. Ikke hos de fleste. Jeg kjenner til mange likekjønnede par med barn, og ser ingen tendenser til disse utfordringene der. 

Det handler med all sannsynlighet om forestillingen om barnet vs. det skadeskutte barnet en del får. Samt at man går glipp av den tilknytningen som skjer i spedbarnsperioden. Det ér vanskeligere å knytte seg til en toåring med utagering, søvnvansker og reaktiv tilknytningsforstyrrelse enn det ville vært til samme barn som to uker gammel. 

Anonymkode: e20f1...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tror det var anger over konen og ikke adoptivbarnet som var årsak til at han forlot dem.

Anonymkode: e69e5...38e

Han forsvant ut av livet til barna sine og traff de kun en gang når de var voksne. 

Anonymkode: 8aefd...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er det mange som gjør. Det er en grunn til at barnevernstjenesten har et navn på det "feil pakke" 

Jeg tror dessverre at ønsket om barn, overskygger realismen. Mange av disse barna kommer med store traumer. Det å vokse opp i et miljø, hvor man er annerledes, ser annerledes ut, kan påføre enda flere traumer. Det er en forståelse i samfunnet om at adoptivbarn skal være takknemlig. Med de har ikke valgt situasjonen sin. og når alt kommer til alt, er blod tykkere enn vann. 

Anonymkode: 50471...a4e

Ja, man har ikke lov å slite med å være adoptert. Gjett om man har fått høre det ofte. 

Anonymkode: fa6dd...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er adoptert, og har ikke adoptivbarn selv. Men mine foreldre kunne innimellom si til meg at de angret på å ha adoptert meg. Det gjenspeilte seg i måten de oppdro meg og fulgte meg opp på, de var helt rævva. Det er nok mange som adopterer, som lager seg en forestilling om at alt skal bli så perfekt og flott bare de får kjøpe seg dette barnet. De tenker ikke over at barnet f.eks har traumer de må jobbe med, at barnet kan slite med tilknytning fordi de ble tatt vekk fra biologisk familie osv. De som angrer, er vel kanskje de som setter seg minst i hvordan prosessene er for barnet, og ikke kun dem selv.

Anonymkode: fa6dd...dcc

Uff, dette ble jeg lei meg av å lese. Og sint på dine vegne. Håper det går bra med deg nå. Tenk at de sa det til deg! Siste setningen din tar det vel på kornet.

Anonymkode: a2900...a43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde en kjæreste for en tid siden med en adoptert søster fra et annet land.

Tror ikke foreldrene ville si de angret men det at de adopterte henne ødela familien helt. Hun var noen år gammel og hadde store traumer og feilte alt mulig.

Foreldrene mente nok de hadde gode forutsetninger for å ta vare på et barn som kom fra vanskelig start men de tok seg vann over hodet. Og det hjalp ikke at barnet hadde to flinke og svært velfungerende norske søsken. Det ble enda tydeligere hvordan hun slet.

Anonymkode: ff169...bc1

Mange adoptivbarn har store traumer helt fra fødselen, som følger de hele livet. Forferdelig. 

Anonymkode: 1ccaa...6f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Han forsvant ut av livet til barna sine og traff de kun en gang når de var voksne. 

Anonymkode: 8aefd...b26

Du kjenner visst Brad Pitt og vet hva som egentlig er sant?

 

Anonymkode: 9d1ac...ce4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kjenner visst Brad Pitt og vet hva som egentlig er sant?

 

Anonymkode: 9d1ac...ce4

Nei, jeg snakker om denne mannen som forlot sine adoptivbarn

Anonymkode: 8aefd...b26

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til en annen far som forlot kone og adoptivbarn. Han beholdt kontakten med det biologiske barnet, men droppet kontakt med adoptivbarnet da han skilte seg.

Anonymkode: 43b2c...17c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff, dette ble jeg lei meg av å lese. Og sint på dine vegne. Håper det går bra med deg nå. Tenk at de sa det til deg! Siste setningen din tar det vel på kornet.

Anonymkode: a2900...a43

Ja, nå går det bra. Har klart å forsone meg med det. Jeg har selv egne barn, og passer på å aldri uttrykke noe så forferdelig noen gang til dem. De har ikke bedt meg om å lage dem, de har ikke bedt om å være her. Det husker jeg alltid på ❤️ 

Anonymkode: fa6dd...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er adoptert, og har ikke adoptivbarn selv. Men mine foreldre kunne innimellom si til meg at de angret på å ha adoptert meg. Det gjenspeilte seg i måten de oppdro meg og fulgte meg opp på, de var helt rævva. Det er nok mange som adopterer, som lager seg en forestilling om at alt skal bli så perfekt og flott bare de får kjøpe seg dette barnet. De tenker ikke over at barnet f.eks har traumer de må jobbe med, at barnet kan slite med tilknytning fordi de ble tatt vekk fra biologisk familie osv. De som angrer, er vel kanskje de som setter seg minst i hvordan prosessene er for barnet, og ikke kun dem selv.

Anonymkode: fa6dd...dcc

Åfy!😳

Tror vi alle bør være glade for at det nå settes en stopper for den kyniske adopsjonsindustrien?!

Anonymkode: 377f2...614

[AnonymBruker]

Det er en av grunnene til at vi valgte bort adopsjon da vi ikke kunne få egne barn. Fordi vi vet hvor vanlig det er å angre.

Med biologiske barn deler man jo gener, og barnet er på mange måter "programmert" til å være veldig likt foreldrene. Det gjør mange ting i livet enklere, man deler for eksempel interesse for musikk, eller idrett, eller er skoleflinke og har tilsvarende driv. Mange krasjer derfor fullstendig i samspillet med "egne" barn, da forstålsen ikke er der. 

I tillegg kommer ekstremt mange med traumer. Og det er vanvittig vanskelig å stå i. Og være destruktivt for et forhold som i utgangspunktet var stabilt og godt. (det å få eget barn er tøft nok...) 

Anonymkode: 9eb23...bb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Åfy!😳

Tror vi alle bør være glade for at det nå settes en stopper for den kyniske adopsjonsindustrien?!

Anonymkode: 377f2...614

Jeg har jobbet lenge for at det skal stoppes. Håper det straks blir et tilbakelagt kapittel man kun kan lese om i historiebøkene.

Anonymkode: fa6dd...dcc