Gå til innhold

Når venner gjør det slutt...


Gjest lmari

Anbefalte innlegg

Bare på noen få måneder har fem venner av meg brutt ut av lange forhold (mellom tre og fem år).

...mens jeg fremdeles holder fast på min samboer. Må innrømme at jeg tenker mye. Tar jeg til takke med noe jeg egentlig ikke burde? Tolerer jeg for mye? Burde jeg også lete etter "den perfekte" partner - som ikke har noen feil??

Jeg elsker skjærsten min, og kunne dø for han. Hjertet mitt fylles med ømhet og kjærlighet når jeg ser på han - han er min beste venn, men også en som jeg begjærer.

...men han har feil han også. Alle har jo det, men jeg velger å leve med dem. Jeg har mange feil selv, og føler at jeg ikke kan kreve det perfekte av andre før jeg er perfekt selv. (det blir jeg aldri!!)

Poenget mitt? Det er vanskelig når venner rundt deg bryter opp - det får en virkelig til å tenke på sitt eget forhold...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg synes du burde føle deg heldig jeg!

Kanskje de andre bryter opp for fort, kanskje de går glipp av en flott framtid...

Kanskje du har noe de ikke har.

Føl deg priviligert, ikke la andre styre deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant?? Det er jo det jeg har kommet fram til også.....

Men det er lett å bli for tenksom når man ser at så mange andre bryter opp. Men jeg velger å tro at jeg har noe som ikke alle andre har...

.. Og da er jeg jo ganske heldig, hva??? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Lasse og Vibeke. Vær takknemmlig for det du har, og legg heller energi i å pleie forholdet enn å finne feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre jeg..... syns det er litt rart at så mange velger å bryte opp samtidig også hvis de alle er nære venner av hverandre.... virker nesten som om de har pratet sammen og giret hverandre opp til å avbryte forholdene sine.

Får håpe det ikke er slik... at de angrer etter hver noen av dem... men kan ikke fri meg fra tanken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous
Bare på noen få måneder har fem venner av meg brutt ut av lange forhold (mellom tre og fem år).

...mens jeg fremdeles holder fast på min samboer. Må innrømme at jeg tenker mye. Tar jeg til takke med noe jeg egentlig ikke burde? Tolerer jeg for mye? Burde jeg også lete etter "den perfekte" partner - som ikke har noen feil??

Jeg elsker skjærsten min, og kunne dø for han. Hjertet mitt fylles med ømhet og kjærlighet når jeg ser på han - han er min beste venn, men også en som jeg begjærer.

...men han har feil han også. Alle har jo det, men jeg velger å leve med dem. Jeg har mange feil selv, og føler at jeg ikke kan kreve det perfekte av andre før jeg er perfekt selv. (det blir jeg aldri!!)

Poenget mitt? Det er vanskelig når venner rundt deg bryter opp - det får en virkelig til å tenke på sitt eget forhold...[/quote

Jeg skjønner ikke tankegangen din...hvorfor lar du andres liv påvirke ditt samliv? DA har du ihvertfall et problem om du er så lett å påvirke! Og det at de leter etter en total feilfri partner; hva vet vel du om det? Har de sagt det direkte til deg? Synes du virker temmelig selvgod der du sitter og kritserer andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Poenget mitt er jo nettopp at jeg ikke lar meg påvirke - at jeg vil være sammen med kjæresten min selv om så mange rundt meg går ut av lange forhold. Dersom jeg hadde gått ut av det forholdet på jakt etter noe bedre - da ville jeg latt meg påvirke. Enig, Gjest??

Og jeg ønsker IKKE å være selvgod - leit hvis du oppfattet det sånn. Det var ment som en lufting av tankene mine. Når så mange nære venner av meg bryter opp, er det vel naturlig at man tenker mye på det? Og at man også vurderer sitt eget forhold?

Og at de jakter på en feilfri partner: Ja - vi har snakket mye om det. Og det er sånn jeg oppfatter dem - de har også sagt det til meg.

Er man svak hvis man blir påvirket av dem man er glad i? Tja, kanskje. Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg tenker en del på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brunhilde

Selvgod? Nei, nå må du gi deg "gjest". Jeg syns du virker både reflektert og takknemlig over hva du har - og det å reflektere (og sette pris på) hva man har er da ikke å være selvgod?!?!? Ikke så jeg at Imari fordømte de vennen som hadde brutt ut, hun konstaterte bare at det var slik!

Kos deg med "sjærsten" din du, og ikke bry deg om sure kommentarer her på forumet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med PostIt.

Jeg skjønner godt at du funderer over livet ditt, samboeren din osv når "alle" rundt deg bryter opp. Jeg tror også at par begynner å tenke mer på barn (f.eks) hvis "alle" rundt dem får barn.

Her i min leir så er det foreldre og vennene deres som bryter opp. Alle har passert 40 år. Jeg har spurt dem hva det ER for noe med dem? Er det rett og slett at de nå har TID til å se hvem de er gift med, nå som barna har flyttet ut? Eller.... er det rett og slett slik at de påvirker hverandre... og at de senere vil forstå at det ikke er noe som er PERFEKT....

Jeg har fått litt å tenke på! Jeg liker innlegg som får meg til å tenke, fundere litt... :)

Takk for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Joda, selvsagt er det bra å være reflektert :)

Ville vel vært verre - og mere overraskende om man ikke var det.(eller??).derfor er det også bemerkelsesverdig at slike tanker blir sett på som noe "utenom det vanlige"...Underforstått: de fleste skiller seg altså uten å tenke gjennom det.....de følger bare strømmen..

Å påstå at man er heldig som har slike tanker..vel, vel...

da er nok jeg kjempeheldig..for jeg har mange "sære, egne tanker".. :ler:

Og lykke til med resten av samlivet..

Mvh gjesten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste en veldig interessant og laaang artikkel om dette i magasinet i sommer. Det som kom frem av denne artikkelen var at det statistisk sett er storre sjanse for aa bryte ut av forhold dersom man har venner som nettopp har brutt!!

Man lever jo ikke i vakum heller, og det aa si at "nei, jeg blir ikke paavirket" er vel bare toys! Alle blir paavirket av omgivelsene. Ikke saa mye at de bryter med partneren BARE pga at venner bryter, men det kan vaere den utlosende faktoren pga at man begynner aa reflektere over egen livssituasjon.

Det er jo nettopp det Imari ogsaa gjor! :wink: synes du er heldig som har en du er villig til aa do for! Ta vare paa det! Dere har nok noe som er mye sterkere enn de som opplevde "smitteeffekten" av venner som bryter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...