Noen ventere her?

[Gjest Gjest_Lillemor_*]

Her kommer jeg!

Har nedtelling av uker frem til vi skal begynne å prøve. Skal starte sånn smått ved påsketider. Begynner ikke å håpe eller tenke på det (hvis jeg klarer) før i mai. Det er så lenge til påske, skulle øsnke det var nå. Håper nesten på et lite "uhell" før den tid. Det beste hadde vært om man slapp å planlegge det, og bare ble gravid sånn helt plutselig.

Alle andre er gravide nå, jeg vil også!!!!

[Freyja]

Lucky117: Du kan så si. Det må være et eller annet hormon vi kvinner produserer som gjør at vi blir babysyke først og mest intenst. Utrolig irriterende!

Hei Lillemor! Så gøy at dere blir prøvere om et par måneder! Kjenner til håpet om et uhell. Hvorfor skal man planlegge alt ned til minste detalj? Er det ikke bedre å bare slappe av og la ting skje i sitt tempo. Må være deilig å bare lene seg tilbake og nyte livet som det kommer...

Og vet du hva? Hvis jeg tar en oppregning blant mine venninner, er det ikke så mange som er gravide akkurat nå. Allikevel føles det som om jeg er den eneste som hverken har et knøtt eller et på vei!

UTÅLMODIG!!!

[Lille-mor]

Lucky117: Du kan så si. Det må være et eller annet hormon vi kvinner produserer som gjør at vi blir babysyke først og mest intenst. Utrolig irriterende!

Hei Lillemor! Så gøy at dere blir prøvere om et par måneder! Kjenner til håpet om et uhell. Hvorfor skal man planlegge alt ned til minste detalj? Er det ikke bedre å bare slappe av og la ting skje i sitt tempo. Må være deilig å bare lene seg tilbake og nyte livet som det kommer...

Og vet du hva? Hvis jeg tar en oppregning blant mine venninner, er det ikke så mange som er gravide akkurat nå. Allikevel føles det som om jeg er den eneste som hverken har et knøtt eller et på vei!

UTÅLMODIG!!!

←

Det er egentlig sant det du sier om at alle andre ikke er gravide. Men akkurat nå føles det som at alle er gravide. Etter at jeg har telt mine venninner som er gravide, så er det egentlig bare tre styrkker. Kan nok ikke si at det er alle, nei Det er nesten litt synd det der at vi skal være så utålmodige, for jeg tror det går mye bedre og lettere dersom vi klarer å slappe av og ikke tenke så mye på det.

Kanskje vi heller skal finne en måte å tenke på eller en hobby vi kan starte med før vi blir prøvere slik at vi slipper å tenke så mye på det

Plutselig er vi der vi også

[Freyja]

Jeg prøver å finne hobbyer hele tiden jeg. Er veldig glad i å strikke, men interesserer meg mest for oppskrifter til baby...

Noen som har tips til ventehobbyer?

Passe skrikerunger, det har jeg prøvd. Og jeg fikk mer lyst på barn...

Men en dag! En dag er vi der og, Lille-Mor!

[Lucky?]

Jeg prøver å finne hobbyer hele tiden jeg. Er veldig glad i å strikke, men interesserer meg mest for oppskrifter til baby...

Passe skrikerunger, det har jeg prøvd. Og jeg fikk mer lyst på barn..

Ganske like der vi Freyja! Strikker jeg også, men bare babystrikk jeg er mest interessert i. Strikka en genser til tanteungen til jul og sokker til den andre tanteungen. Strikka et fint vognteppe som jeg skal spare til mine egne også da...men blir ikke det samme å strikke til baby, når det virker fler år til da.

Passe skrikeunger gjør jeg hver dag(jobber i barnehage) hehe...har også tanteunger her en gang i mellom og er avlaster for en liten tass...

[Lille-mor]

Jeg strikker også, men mest til baby. Strikker til alle mine venninner som har fått barn eller som venter et. Synes det er lettest med baby strikking, for da blir man fort ferdig. Strikker en del tepper, som blir veldig fine, men det tar litt lengre tid. Er ganske gøy å strikke egentlig. Men får veldig lyst på barn av det også da. det er sant som du sier.

[Freyja]

Jeg har en lei treningsskade som jeg fikk da jeg var 17, så trening etc. er ikke noen hobby. Veldig restriktivt program, kan jo ikke gjøre noenting. (Har ødelagt hoftene mine, mange år siden). Så trening er nesten mer frustrerende enn gøy. Vondt er det også.

Å gå tur er herlig, det gjør jeg i all slags vær. Men det gjør småbarnsforeldre også. Slipper liksom aldri unna dem!

Jeg har også jobbet i barnehage og som lærer. Jobber med barn, kan ikke noe annet - det er det jeg er best til. Rett og slett. Så slipper ikke unna de deilige småtassene på jobben heller.

Jeg elsker musikk, spiller piano - men er mellom boliger nå (bor i liten hybelleilighet i påvente av husbygging), så har ikke plass til det. Utrolig frustrerende - har alltid vært min sikkerhetsventil.

Hvilke andre interesser har jeg? Å være sosial, selvfølgelig. Men som regel barn med i bildet da også.

Så - hva skal jeg gjøre????!!?

[Kakao]

Jeg er også en venter!

Søren at jeg og mannen ikke er riktig timet i forhold til hverandre angående barneønske.... Jeg aner jo virkelig ikke når vi kan begynne å prøve en gang.

Av og til så blir jeg litt lei meg av at jeg må "leve på vent". Jeg nyter livet med samboeren i lange drag, men jeg ønsker ikke å vente for lenge med å få barn. Vi har vært sammen i 6 år, og vi er 26 år. 4 år til jeg blir 30, og det er jo mange som får sitt første barn da. Men jeg har ikke lyst til å vente så lenge. Jeg vil heller ha to barn på f.eks. 2 og 4 år når jeg er 30 år.

Det går gravide damer overalt, og småbarnsfamilier.. *sukk*

[Kakao]

Jeg har forresten tatt folsyretabletter i 2 måneder nå. Har liksom innbilt meg at mannen plutselig skal bli klar, og det er greit å ha litt folsyre innabords på forhånd (selvsagt går det som regel bra, men tablettene er billige og vannløselige, så).

Han viser av og til tegn på at han har lyst til barn, men neida...

Nei, nå skal jeg ikke skrive mer, for nå er jeg superfrustrert!

[Glossy]

Jeg og venter på å bli prøver. Men her er det ikke mannen som ikke vil, men fikk en sykdom etter forrige svangerskap og må derfor vente til legene sier at jeg kan begynne. Håper på klar signal så fort som mulig, men pga medisiner kan vi uansett ikke begynne før til påske. Og det er HVIS sykehuset tillater det.

Blir gal av å vente!!! Ville helst begynt nå!!

[Gekko]

Jeg og Mannen blir antakelig prøvere på sensommeren en gang. Vet at det er en god stund til, men det er greit å vente litt. Man har ingen garanti for full klaff, men akkurat nå er det litt upraktisk på grunn av jobb og reising. Men jeg kommer nok til å snuse litt her inne fremover...

[Freyja]

Kakao: Haha, jeg har også tatt folsyre i noen uker. Sprøtt... Godt jeg ikke er den eneste desperate venteren her!

Skjønner godt at du ikke vil vente til du blir 30...

Glossy: Tenk så frustrert jeg er som ikke har ett barn engang... Hva slags sykdommer er det som gjør at man må vente? Bare nysgjerrig... Vet jo at det er mye som kan skape komplikasjoner, men utrolig kjipt når man må vente med å få søsken til den lille!

Gekko: snus i vei! Skal følge med på prøvingen...

Lykke til alle sammen!

[Smashing]

Kjenner meg meget godt igjen i det der med "uhell". At jeg bare skulle bli gravid ved et uhell.. Ja, ja. Den som venter på noe godt.. Jeg tar forresten folsyre tabletter til vanlig jeg pga hjerterytmefeil. Så der er jeg sikra

[Frida Frosk]

Ingen fler som kjenner seg igjen her da?? Men hvorfor er det oftest vi kvinner som er klare, og mennene som trenger tid??

←

Jeg kjenner meg veldig igjen. Vi skal begynne å prøve til høsten, men så har jeg ventet lenge på at mannen skal bli klar og.

Samtidig begynner jeg å få litt panikk nå når vi endelig har blitt enige. Er jeg klar? Har jeg tid til å få barn? Tenk om forholdet vårt ikke tåler det fordi vi har vært bare oss to i så mange år? Hva om vi ikke kan få barn? Eller at vi får et handikappet barn? Tenk om det blir tvillinger?

[Gjest Gjest]

Jeg er også en venter. Er vanligvis fast bruker, men utlogget nå. Kjenner flere her inne IRL, og vil ikke det skal komme ut ennå.

Jeg har også alle de tanken Fru Fortuna snakker om, om jeg i det hele tatt kan få barn, om jeg er klar nok for barn, og om jeg har tid til barn med den jobben jeg har og som jeg ønsker å gjøre karriere i.

Men er vel ganske sikker på at jeg vil ha barn, ihvertfall så fort mannen min bestemmer seg for at han også er klar. Så da gjenstår det bare å se hvor lenge det er til.

[Freyja]

Jeg tror jeg trenger en liten reality-sjekk. Jeg er så babysjuk at jeg tror jeg legger altfor mye i det. Hvordan det er å ha barn etc...

Noen råd?

[Glossy]

Freyja; fikk en ravmatisk sykdom som slo ut etter fødsel nr en. Jeg har derfor måtte gå på en del medisiner og venter på å komme til på kontroll på sykehuset. Må også vente 3 mnd fra jeg slutter på medisiner til jeg kan begynne å prøve, da det er sterke medisiner som må ut av kroppen.

Men håper på time til kontroll snart og at de er positive til prøvingen. Sykdommen min må og ha vært stabil så og så lenge.... Så er en del som spiller inn!

Forstår veldig godt at du er baby syk, og jeg tror ikke jeg kan hjelpe det Dette fordi det å få barn er det mest fantastiske som har skjedd meg. Trodde ikke det skulle bli så stort før jeg faktisk satt der med en prinsesse i armene. Siden har jeg bare villet ha flere og flere

Har blitt litt endring av rutinger, og litt endret søvnmønster. Men det er og omtrent det som er blit endret. Vi gjør det samme som før, men må planlegge litt mer enn før. Ikke noe pes i det hele tatt.

Så dette hjalp deg sikkert ikke hvis du er babysyk og MÅ vente, men slik er det for meg

Håper du snart kan få bli prøver!!!

[Shoegal]

Vi venter på (eller med) å begynne og prøve

Jeg har nettopp begynt å jobbe, mannen er snart ferdig utdannet, og har allerede flere jobbtilbud. Vi eier leilighet, har bil og ok økonomi. Så i utgangspunktet kunne vi jo bare kjørt på. Mannen er nesten mer klar enn meg, og jeg begynner og bli KLAR! Men vi vet ikke hvor lenge vi har tenkt å bo der vi bor, og da blir det med ett litt vanskeligere, spesielt med tanke på jobb. For vi ønsker jo litt ordnede forhold dersom vi skulle bli gravide. Man kan sjelden få både i pose og sekk. Så vi får vente litt til.

Men det SKRANGLER noe skikkelig i underlivet, altså

[Kakao]

Jeg tror jeg trenger en liten reality-sjekk. Jeg er så babysjuk at jeg tror jeg legger altfor mye i det. Hvordan det er å ha barn etc...

Noen råd?

←

Hva mener du? At du ikke er helt klar over ansvaret med å ha barn og sånt? Spør om alt jeg lurer på, jeg.

Jeg har et argument for meg for å heller vente med prøvingen, og det er at jeg vet jo ikke hvordan det vil bli å ha et barn. Men en kan jo ikke vite alt på forhånd. Jeg har så lyst til å hoppe i det NÅ. Men vet jeg virkelig hva jeg ønsker meg?

Kanskje jeg ser for meg all kosen og sånt, og ikke er realistisk på hvordan resten kommer til å bli. Våkenetter etc.

[Susan Sto Helit]

Hva mener du? At du ikke er helt klar over ansvaret med å ha barn og sånt? Spør om alt jeg lurer på, jeg. 

Jeg har et argument for meg for å heller vente med prøvingen, og det er at jeg vet jo ikke hvordan det vil bli å ha et barn. Men en kan jo ikke vite alt på forhånd. Jeg har så lyst til å hoppe i det NÅ. Men vet jeg virkelig hva jeg ønsker meg?

Kanskje jeg ser for meg all kosen og sånt, og ikke er realistisk på hvordan resten kommer til å bli. Våkenetter etc.

←

Hva om barnet ditt viser seg å ikke være friskt? Er du like klar for å ta deg av et sykt barn? Det er ingen garantier vet du...