til dere som kjenner/har vært sammen en psykopat

[Gjest Gjest]

du skriver at psykopati ikke er en sykdom.vel,det er nok det og det heter antisosial personlighetsforrstyrrelse

←

La oss kalle det psykopat, det er navnet det har hatt lengst i dagligtale blandt allmenheten.

Så kan "fagfolk" og sosionomer kalle det hva de vill:-)

[Gjest Gjest]

Jeg har også vært sammen med en med tydelige psykopatiske trekk, kom meg ut for to måneder siden, etter at jeg kom meg ut har jeg oppdaget flere løgner, og tatt han for det, men han svarte bare at det skulle ikke jeg bry meg med, underforstått med at jeg var for dum til å forstå hvorfor han løy.

Han har også vært voldelig flere ganger, og ment at det er hans fulle rett til å bli sint og forsvare seg når vi har kranglet. Flere ganger har han sagt at han skal psyke med ned til jeg får hjerteinfarkt, dum er jeg også, jeg ble i forholdet i flere år..rart med det, men jeg trodde faktisk at ting ville bli bedre etterhvert, men nei, er glad jeg har kommet meg ut nå.

Men det værste er at jeg synes synd på ham, og ja han er også mammas gullgutt.

[Gjest fuchia]

http://www.vgb.no/35063/

Jeg har tatt opp kamen mot en psykopat. så får vi se hvor jeg havner henn

[CocoPiaf]

Tok meg 2 år før jeg klarte å bryte kontakten, det var for 3 år siden, men det hjalp ikke akkurat noe ...

Om det er alvorlig med psykopatiske tilfeller, så må man komme seg unna så fort som mulig !!

[Gjest Gjest]

hva hvis man MÅ omgå med en psykopat? hvordan takle personen?????

overse? ikke vise frykt? er det "alt"?

Kjenner en jeg også, for meg har det hjulpet å "ta han" altså komme med verbale utspill som setter han ut, du må først finne de svake punktene hans og trykke på disse. Det krever spesielle egenskaper til for å leve med en, så kanskje gjør du lurt i å komme deg vekk. Ingen andre en en psykopat burde være sammen med en psykopat... lykke til!

[Gjest ubh]

Hvis psykopaten ikke vet hn er psykopat, hvordan kan man vite man være helt sikker på at man ikke selv er det? Man kan jo ta avstand enkelt og si : Nei jeg er ikke en psykopat i allefall? men hvordan kan man være sikker på det?

Om man krangler med noen og man sier ting man kanskje angrer på.... Eh.... er man da psykopat?

.... Jeg bare spør.....

Jeg ordlegger meg enkelt:

Du vil IKKE være i tvil i det hele tatt om du først har møtt en psykopat!!

Hvis du forteller en psykopat at han/hun er psykopat så vil de nesten alltid legge den diagnosen over på deg å si du er det. Det lønner seg ikke å si til en som er psykopat at du mener han/hun er det. Skaff kunnskap om psykopati, hold kjeft om det og kom deg vekk!!

[Gjest triane12]

Jeg har nettopp sittet og lest gjennom alle innleggene, og takker hjertelig for alle tips og råd som har kommet frem her!

Uheldigvis, som så mange andre, har også jeg erfaring med å dele livet med en psykopat eller en med sterke psykopatiske trekk. Jeg priser meg lykkelig nesten hver dag for at jeg ikke lenger er i et forhold med denne personen, men dessverre er det ikke mulig å kutte ham helt ut av livet mitt, for vi har et nydelig barn sammen på tre år. Dersom noen vet noe om hvor jeg kan få mer informasjon i forbindelse med at "min sønn har en psykopat til far", erfaringer og råd om hvordan forbedrede barnet, hvordan jeg burde tenke fremover og alt som kan ha noen sammenheng, så tas det imot med stor takknemlighet.

Det er så utrolig vanskelig når det er barn inne i bildet, og samvær og omsorg og ansvar og alt dette her skal avgjøres og opprettholdes med en psykopat. Jeg er usikker på hva jeg burde gjøre, men jeg vet at NOE MÅ gjøres og det fort.

[Teriyaki]

Eks-stefaren min er en psykopat. Han var i tillegg til manipuleringen, nedbrytingen, kontrolleringen, den ekstreme syklige sjaluen, voldelig mot min mor opptil flere ganger. Den siste episoden var jeg som 16åring vitne til, og da min mor endelig klarte å anmelde han, så vitnet både jeg og min storesøster plus to til, og jammen fikk vi han dømt! Men det ble ikke fengselstraff, det ble ubetinget(?), plus en bot. En grusom person som har prøvd seg mange ganger i ettertid. Har til og med anmeldt meg for en hel masse herværk i ettertid som jeg da ikke har gjort. Det gjorde han to dager etter at jeg møtte på han på gata. Gikk så klart forbi han, men dum som jeg var, så så jeg han i øynene idet vi passerte.

Et SYK menneske, som atpåtil er lærer. Skolen vet om dette her fordi min mor informerte dem om det for å gjøre det klart at han kunne ikke under noen omstendigheter bli min lærer. Man skulle jo da tro at de ville gitt han sparken. Når man utdanner seg til lærer, må man tross alt ha en ren vandelsattest, men den er jo ikke særlig ren nå lenger. Men så er det jo det med at han oppfører seg som verdens flotteste man for de utad.

To måneder før rettsaken, tok sønnen hans selvmord. Min mor mener at mye av sønnens problemer skyldtes nok store deler av oppveksten (hun er utdannet innenfor psykologi), som hun hadde plukket opp både fra han og fra psykopaten selv. Han var riktignok ikke en voldelig far, men uten tvil ustabil med mange rare påfunn.

Jeg er bare så glad at han ble dømt, og at hun fikk han ut av livet sitt!! Og mitt liv for den saks skyld. Som barnet til min mor var det kjempevanskelig. Dagen etter rettsaken gikk jeg rett ned i kjelleren og begynte som sekstenåring på antideprisiva og gikk på det i et år. Så det påvirker mange, og det har også påvirket min søster svært hardt.

[Gjest Gjest]

Jeg trodde spørsmålet var hvordan en skulle takle en psykopat, ikke hvorvidt en skulle leve sammen med en......

Jeg er selvfølgelig enig med alle som sier: "kom deg unna", men i det er jo ikke sikkert dette er en partner.... Det kan være en mor/far, en søster/bror, en svoger/svigerinne eller andre nære familiemedlemmer som man til en viss grad MÅ ha kontakt med.

Derfor er mitt råd fremdeles: man takler aldri en psykopat, man holder seg veldig rolig, og tar aldri opp kampen med en psykopat, den kampen er du uansett dømt til å tape!

Hilsen en som har levd med en psykopat i 20 år

I mitt tilfelle var psykopaten min søster, så nå har jeg brutt all kontakt, en trenger ikke og holde kontakt med en søster som er psykopat.

En psykopat fortjener ett liv i ensomhet.

Den eneste jeg angrer på er att jeg ikke gjorde det tidligere.

[Gjest Sokrates]

Når psykopaten er en kvinne og du har skilt deg men har barn med henne, så kan livet ditt bli utrolig vanskelig... Hun har alltid trekke "barn"- kortet, og bruker den flittig ved feks.

å nekte mer enn minimum samvær, nekte ferieturer med barna, nekte alt hun kan ift barn. Og samtidig beskylde far for alt mulig mellom himmel og jord. Og denne damen er psykolog i tillegg...

Noen grep man kan gjøre:

- være åpen, nekte å være med på ting hun mener bør holdes hemmelig for feks. barna

- kommunikasjon bare gjennom sms eller e-post - manipulasjon er lett på tlf, vanskeligere på mail/sms

- akseptere at man aldri får mer samvær, ta sine tap for å beskytte seg selv og familien sin

[Gjest gjest]

Å leve med en psykopat, da velger du faktisk å gi opp store deler av livet. Veldig enig med at du lærer aldri å takle en psykopat, men du kan lære å leve med en. Men du må være forberet på ganske mye. Har selv levd me ein i 10 år før jeg klarte å komme meg vekk. Har vert vekke fra han i 2 år siden han sitter inne med besøksforbud mot meg. Du vil etterhvert lære deg "rutiner" på hva, hvor, å omfang. For å si det slikt det å leve med en psykopat kreve, at du blir slått, forfulgt, må ha ett tilfredstillenes svar til alle tider, bli voldtatt, truet, miste egen vilje, valg av venner blir styrt av en annen, hvis du skal være så uheldig å gå til en gammel venninne kan du reine med at hun blir banket opp, truet me våpen, ikke velge klær selv, ikke få bruke sminke med andre ord hvis du ikke har fått såpass mye bank at du må ha på deg for å klare å dekke litt over det,eller få legge deg når du er trøtt, osv osv kunne ha skrevet side opp og ned. Jeg forstår mange hvorfor di blir i forholdet, ofte er det det enkleste?? Ikke prøv å finn ut av hvordan du kan takle en psykopat dår fins ingen måter.

[AnonymBruker]

Enten så lar du han ta kontrollen over deg, og da vil han ødelegge deg totalt, eller så kommer du deg unna så inni helvete fort!

Datter av en psykopat selv, så hva moren min måtte gjennom.

Redd deg selv mens du kan.

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp sittet og lest gjennom alle innleggene, og takker hjertelig for alle tips og råd som har kommet frem her!

Uheldigvis, som så mange andre, har også jeg erfaring med å dele livet med en psykopat eller en med sterke psykopatiske trekk. Jeg priser meg lykkelig nesten hver dag for at jeg ikke lenger er i et forhold med denne personen, men dessverre er det ikke mulig å kutte ham helt ut av livet mitt, for vi har et nydelig barn sammen på tre år. Dersom noen vet noe om hvor jeg kan få mer informasjon i forbindelse med at "min sønn har en psykopat til far", erfaringer og råd om hvordan forbedrede barnet, hvordan jeg burde tenke fremover og alt som kan ha noen sammenheng, så tas det imot med stor takknemlighet.

Det er så utrolig vanskelig når det er barn inne i bildet, og samvær og omsorg og ansvar og alt dette her skal avgjøres og opprettholdes med en psykopat. Jeg er usikker på hva jeg burde gjøre, men jeg vet at NOE MÅ gjøres og det fort.

Hei, jeg er da datteren til en psykopat. Han var ekstremt ustabil og voldelig mot min mor, og han er helt fantastisk flink til å manipulere andre rundt seg. Det er trist og måtte si det, men å være ungen til en psykopat kommer til å gi deg psykiske arr. Hos meg så var moren min helt fantastisk! da han brøyt meg ned så bygde hun meg opp, hun var åpen og ærlig og forklarte ting for meg. Hvor mange 1000 timer jeg har sittet på fanget hennes og pratet og grått har jeg ikke styr på. Du må være veldig sterk, og holde deg unna drittkasting, det hjelper ingen. Bare vær ærlig, snakk godt sammen med barnet ditt. ALDRI gi opp, og ungen kommer til å få minimalt med problemer.

Lykke til:)

[Gjest VS]

Jeg ordlegger meg enkelt:

Du vil IKKE være i tvil i det hele tatt om du først har møtt en psykopat!!

Men så enkelt er det jo ikke alltid? Det er jo først når man kommer "nær" en psykopat at man merker det. Om man kommer i en konflikt via jobb eller andre miljø, så merkes det fort. Men ikke alle andre i miljøet vil se det, pga manipulasjonen og spillet til psykopaten. Selv om de har møtt vedkommende og forholder seg til h*n på jevnlig basis.

I nære forhold vil ofte nedbrytingen starte så subtilt at tillitten til egne meninger og tanker forsvinner, og du ender med faktisk ikke å vite hva som er rett eller galt. Alt du sier og gjør blir vridd på, og det er tildels tvilen som gjør det så vanskelig. Kanskje er jeg så dum, ikke rart han blir forbannet... Alle krangler, jeg har jo hørt andre si at de har lyst å drepe noen i en krangel....

Hadde jeg sagt det på en annen måte, så hadde vi nok unngått denne konflikten...

Om psykopaten vet personlige utfordringer du har, så vil de ofte brukes for alt de er verdt og litt til. Det er mye lettere å bryte ned et menneske gjennom de områdene man allerede er usikker på og kanskje føler skam for.

Hvis du forteller en psykopat at han/hun er psykopat så vil de nesten alltid legge den diagnosen over på deg å si du er det. Det lønner seg ikke å si til en som er psykopat at du mener han/hun er det. Skaff kunnskap om psykopati, hold kjeft om det og kom deg vekk!!

Jeg opplevde kunnskap og gjenkjennelse veldig befriende. Jeg leste det jeg kom over på nettet, leste "ut av psykopatens grep", sjarmør og tyrann", "hersketeknikker". Veldig enig med det du skriver her.

Jeg opplevde at omgivelser, familie og venner forsto noe - men ikke mye, og fortvilelsen de viste var vond å vite om. I tillegg til at den ofte kom ut som aggresivitet, noe som var veldig vanskelig for meg. Da aggresivitet daglig ble brukt for å holde meg på plass i "hjemmet".

Jeg er veldig enig i at det er lurt å ikke provosere,ikke mene "for mye", ikke snakke om noe personlig - enten om seg selv eller om psykopaten, holde så mye emosjonell og fysisk avstand som mulig.

De minste utsagn kan oppfattes som kritikk eller manglende respekt av en psykopat. Du kan legges for hat - for så å tas når det kommer en anledning. Han jeg bodde med tok vare på 10 år gamle mail fra kollegaer som han skulle bruke. Jeg vil også advare mot å bruke humor om du mistenker at noen er psykopat. Det var noe samboeren min reagerte enormt kraftig på, om han trodde noen lo av ham.

Det å tro at vedkommende skal forstå logikk og forklaringer om hvordan noe er ment eller henger sammen, er utifra min erfaring nytteløst. Det er et verdensbilde som gjelder.

[Gjest VS]

Og brukte ordet psykopat i innlegget over, fordi det går igjen i tråden. Selv om jeg tror uttrykket blir misbrukt mye, og meningene som legges i ordet er forskjellige.

Bruker vanligvis begrepet "helseskadelige personer" som ikke kan knyttes til en diagnose på samme måte, og som gjør det lettere å beholde fokus for diskusjonen i stedet for at det dreies mot begrepet og hvor grensene skal gå.

[Gjest Consensio]

hvordan TAKLER man en psykopat?

Man takler en psykopat ved å gå fra ham/henne.

Det går ikke an å omvende en psykopat uten mange år med profesjonell hjelp, og av de som får mye hjelp så er det få som blir "friske".

[Gjest Paloma]

Jeg tror eksen er liten sykopatt om det fines dette ord. Har ikke sexlyst men sier at han er glad i meg..... veldig sjelden ta paa meg, aldri et kyss, bare samtalere om uendelige planer til framtiden, men alltid sier jeg gjor dette for deg...... oppleve som har levt i et evig ventetid, alltid for et "scenario " som skal kommer om 3, 4 ar. og Jeg ma bare vente at de skal kommer,>saa, Vil ting ornet seg, det blir sex, omhet og moro... Det har gatt 20..... kom ikke... har slutt a vente men likevel har darlig samvitighet for a slutte a tror paa sine scenarioer. 20 ar uten et klem, kyzz, eller sex. Men , nei over alle og alt han er saa glad i meg.

Hjelp kansje jeg har Stocholm syndrome.... vet noen mer om det a leve med en syko ? Scared pretty woman,

[Teriyaki]

Jeg tror eksen er liten sykopatt om det fines dette ord. Har ikke sexlyst men sier at han er glad i meg..... veldig sjelden ta paa meg, aldri et kyss, bare samtalere om uendelige planer til framtiden, men alltid sier jeg gjor dette for deg...... oppleve som har levt i et evig ventetid, alltid for et "scenario " som skal kommer om 3, 4 ar. og Jeg ma bare vente at de skal kommer,>saa, Vil ting ornet seg, det blir sex, omhet og moro... Det har gatt 20..... kom ikke... har slutt a vente men likevel har darlig samvitighet for a slutte a tror paa sine scenarioer. 20 ar uten et klem, kyzz, eller sex. Men , nei over alle og alt han er saa glad i meg.

Hjelp kansje jeg har Stocholm syndrome.... vet noen mer om det a leve med en syko ? Scared pretty woman,

Er dette seriøst?

Du bør lese deg opp om hva en psykopat faktisk er. Det er nemlig ikke synonymt med en dårlig kjæreste. Denne mannen du beskriver er ikke en psykopat, bare en mann uten særlig sexlyst.

Endret 28. september 2012 av Teriyaki

[Katniss]

Eneste måten å takler en psykopat på er å løpe. Å holde seg langt langt langt unna.

En ekte psykopat er så manipulerende at man mister oppfatningen av hva som er virkeligheten og hva som er psykopatens virkelighet.