Uheldig episode

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Aha, så det er sånne foreldre som deg som er grunnen til at jeg må håndtere ungdomsskoleelever som lekesloss i gangene hele tiden? Som petit kvinne setter jeg svært lite pris på det. 

En 14-åring er alt for stor til å lekesloss. At faren din har sinneutfordringer er en helt annen sak, men synes du det høres ut som en god idé å fortsette med lekeslossingen, eller bør den være forbudt fra nå?

Anonymkode: 82f1a...f5b

Dette

14-åringer skal ikke lekeslåss

Hilsen: ei som også jobber med skoleelever

Ts, på tide å fortelle «guttungen» at han er for stor til å lekeslåss

Anonymkode: 43214...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Aha, så det er sånne foreldre som deg som er grunnen til at jeg må håndtere ungdomsskoleelever som lekesloss i gangene hele tiden? Som petit kvinne setter jeg svært lite pris på det. 

En 14-åring er alt for stor til å lekesloss. At faren din har sinneutfordringer er en helt annen sak, men synes du det høres ut som en god idé å fortsette med lekeslossingen, eller bør den være forbudt fra nå?

Anonymkode: 82f1a...f5b

Og om 4år vil han lekesloss på utesteder/pub… Det bør avvennes med en gang. Gi seg mens leken er god. Ts du vil ikke ha en 18-20åring som lekesloss om få år. 

Anonymkode: a0839...dcb

[AnonymBruker]

Jeg har aldri tillatt lekeslåssing, men dette har vært en greie mellom disse to - alltid! 
Han har som sagt aldri lekeslåss med noen andre. Jeg er i mot lekeslåssing, og vi snakker mye om styrke og hvordan man oppfører seg blant andre. Han er en rolig og høflig gutt som kan få litt overtenning. Han sa unnskyld til bestefar lenge før bestefar sa noe tilbake.

Jeg sto helt i den andre enden av gangen, det var 10 mennesker mellom oss og de. Hadde jeg vært i nærheten så hadde jeg grepet inn. Dette var en lek som ble alt for voldsom og vi snakket masse med guttungen om dette. Utfordringen er at bestefar ikke ser at det han gjorde var ugreit og at guttungen ble redd.

Guttungen er ikke stor, han er lav og rund. Bestefar er nærmer to meter og kraftig.

Det er aldri greit å lekeslåss, men dette har alltid vært ok mellom de to. Jeg har aldri tillatt dette. Bestemor er på min side og er sjokkert og sint. Hun er veldig skuffet over bestefar og over det faktumet at han faktisk kjørte fra henne på natten.

 

Han hadde sinn utfordringer når jeg var liten, men aldri vært fysisk mot meg eller andre. Han har vært rolig i over 20 år. Dette er helt nytt og vi kjenner han overhode ikke igjen. Mulig han har fått et eller annet. Jeg vet ikke, det er derfor jeg er så rådvill, jeg har aldri sett denne siden før. Og det er klart guttungen blir redd når bestefar plutselig «klikker» på noe som alltid har vært ok. Guttungen var helt tydelig på at han tullet med han som alltid og det var ikke hardt. Men når en voksen trygghetsperson står over han å skriker - det er klart man blir redd. At dere sier dette er ok og at dette er på oss og ikke bestefar er helt absolutt. Han vil ikke snakke med guttungen, vil ikke anerkjenne at han gikk for langt. Han mener selv han er et offer og at det er alle rundt han som må si unnskyld. Han vil ikke snakke med guttungen heller. Når vi prøvde å forklare hvorfor vi reagerer slik vi gjør så får vi bare at vi kan dra til helvete og at han aldri vil komme på besøk igjen. 

Anonymkode: c3b26...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har aldri tillatt lekeslåssing, men dette har vært en greie mellom disse to - alltid! 
Han har som sagt aldri lekeslåss med noen andre. Jeg er i mot lekeslåssing, og vi snakker mye om styrke og hvordan man oppfører seg blant andre. Han er en rolig og høflig gutt som kan få litt overtenning. Han sa unnskyld til bestefar lenge før bestefar sa noe tilbake.

Jeg sto helt i den andre enden av gangen, det var 10 mennesker mellom oss og de. Hadde jeg vært i nærheten så hadde jeg grepet inn. Dette var en lek som ble alt for voldsom og vi snakket masse med guttungen om dette. Utfordringen er at bestefar ikke ser at det han gjorde var ugreit og at guttungen ble redd.

Guttungen er ikke stor, han er lav og rund. Bestefar er nærmer to meter og kraftig.

Det er aldri greit å lekeslåss, men dette har alltid vært ok mellom de to. Jeg har aldri tillatt dette. Bestemor er på min side og er sjokkert og sint. Hun er veldig skuffet over bestefar og over det faktumet at han faktisk kjørte fra henne på natten.

 

Han hadde sinn utfordringer når jeg var liten, men aldri vært fysisk mot meg eller andre. Han har vært rolig i over 20 år. Dette er helt nytt og vi kjenner han overhode ikke igjen. Mulig han har fått et eller annet. Jeg vet ikke, det er derfor jeg er så rådvill, jeg har aldri sett denne siden før. Og det er klart guttungen blir redd når bestefar plutselig «klikker» på noe som alltid har vært ok. Guttungen var helt tydelig på at han tullet med han som alltid og det var ikke hardt. Men når en voksen trygghetsperson står over han å skriker - det er klart man blir redd. At dere sier dette er ok og at dette er på oss og ikke bestefar er helt absolutt. Han vil ikke snakke med guttungen, vil ikke anerkjenne at han gikk for langt. Han mener selv han er et offer og at det er alle rundt han som må si unnskyld. Han vil ikke snakke med guttungen heller. Når vi prøvde å forklare hvorfor vi reagerer slik vi gjør så får vi bare at vi kan dra til helvete og at han aldri vil komme på besøk igjen. 

Anonymkode: c3b26...7e4

Jeg kan forstå at denne bestefaren skygger banen og ikke ønsker å ta denne praten med deg. 

Du fremstår mildt sagt svært opptatt av å ikke ta ansvar selv og å legge skylden over på bestefar. 

Du sier så mye hvor du snakker rundt deg selv og stadig fremstår som en tafatt forelder. Du sier du aldri har tilatt oppførselen, men at de alltid har gjort det? Hallo i luken da har du jo tillatt det i 14 år da. Og nå får du se konsekvensene av det. Ta ansvar. 

Du har latt sønnen egge på seg en mann du vet kan slå hull i dørar.... ta ansvar. 

Du sier nå plutselig at du aldri har sett denne siden før, men for et par innlegg siden var du jo helt klar på at dette var en mann med etablerte sinneutfordringer? Ta ansvar. 

Ingenting med det du forteller er ok, langt derifra. Men at du må annerkjenne din egen rolle, og ikke minst sønnes rolle - så absolutt. 

 

Prøv å se ting fra hans perspektiv - en person som du selv mener har lett for å koke over, som blir slått på av det som er en stor ungdom. Jeg forsvarer ingen sitt reaksjonsmønster her ( for dere alle er skakk), men dere har jo satt mannen i sjakk matt. Og i tillegg møter dere han med beskyldninger og pekefinger. Det er absolutt ingen måte å få til god kommunikasjon rundt situasjon. 

Anonymkode: f459b...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis det allerede er etablert sinneutfordringer hos en av partene, hvorfor i alle dager lar du et barn "lekesloss" med personen da? 

Det er er jo mest av alt helt på tryne av deg som forelder og voksen. Du lar sønnen egge på seg en bestefar med sinneutfordringer som du er kjent med at tyr til vold? What the heeell.

Anonymkode: f459b...b67

👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: a9a78...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg har aldri tillatt lekeslåssing, men dette har vært en greie mellom disse to - alltid! 
Han har som sagt aldri lekeslåss med noen andre. Jeg er i mot lekeslåssing, og vi snakker mye om styrke og hvordan man oppfører seg blant andre. Han er en rolig og høflig gutt som kan få litt overtenning. Han sa unnskyld til bestefar lenge før bestefar sa noe tilbake.

Jeg sto helt i den andre enden av gangen, det var 10 mennesker mellom oss og de. Hadde jeg vært i nærheten så hadde jeg grepet inn. Dette var en lek som ble alt for voldsom og vi snakket masse med guttungen om dette. Utfordringen er at bestefar ikke ser at det han gjorde var ugreit og at guttungen ble redd.

Guttungen er ikke stor, han er lav og rund. Bestefar er nærmer to meter og kraftig.

Det er aldri greit å lekeslåss, men dette har alltid vært ok mellom de to. Jeg har aldri tillatt dette. Bestemor er på min side og er sjokkert og sint. Hun er veldig skuffet over bestefar og over det faktumet at han faktisk kjørte fra henne på natten.

 

Han hadde sinn utfordringer når jeg var liten, men aldri vært fysisk mot meg eller andre. Han har vært rolig i over 20 år. Dette er helt nytt og vi kjenner han overhode ikke igjen. Mulig han har fått et eller annet. Jeg vet ikke, det er derfor jeg er så rådvill, jeg har aldri sett denne siden før. Og det er klart guttungen blir redd når bestefar plutselig «klikker» på noe som alltid har vært ok. Guttungen var helt tydelig på at han tullet med han som alltid og det var ikke hardt. Men når en voksen trygghetsperson står over han å skriker - det er klart man blir redd. At dere sier dette er ok og at dette er på oss og ikke bestefar er helt absolutt. Han vil ikke snakke med guttungen, vil ikke anerkjenne at han gikk for langt. Han mener selv han er et offer og at det er alle rundt han som må si unnskyld. Han vil ikke snakke med guttungen heller. Når vi prøvde å forklare hvorfor vi reagerer slik vi gjør så får vi bare at vi kan dra til helvete og at han aldri vil komme på besøk igjen. 

Anonymkode: c3b26...7e4

Her tenker jeg alle håndterte situasjonen dårlig og gjorde dårlige valg som har eskalert situasjonen. 

Anonymkode: a9a78...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg kan forstå at denne bestefaren skygger banen og ikke ønsker å ta denne praten med deg. 

Du fremstår mildt sagt svært opptatt av å ikke ta ansvar selv og å legge skylden over på bestefar. 

Du sier så mye hvor du snakker rundt deg selv og stadig fremstår som en tafatt forelder. Du sier du aldri har tilatt oppførselen, men at de alltid har gjort det? Hallo i luken da har du jo tillatt det i 14 år da. Og nå får du se konsekvensene av det. Ta ansvar. 

Du har latt sønnen egge på seg en mann du vet kan slå hull i dørar.... ta ansvar. 

Du sier nå plutselig at du aldri har sett denne siden før, men for et par innlegg siden var du jo helt klar på at dette var en mann med etablerte sinneutfordringer? Ta ansvar. 

Ingenting med det du forteller er ok, langt derifra. Men at du må annerkjenne din egen rolle, og ikke minst sønnes rolle - så absolutt. 

 

Prøv å se ting fra hans perspektiv - en person som du selv mener har lett for å koke over, som blir slått på av det som er en stor ungdom. Jeg forsvarer ingen sitt reaksjonsmønster her ( for dere alle er skakk), men dere har jo satt mannen i sjakk matt. Og i tillegg møter dere han med beskyldninger og pekefinger. Det er absolutt ingen måte å få til god kommunikasjon rundt situasjon. 

Anonymkode: f459b...b67

Jeg har tillatt denne lekeslåssingen mellom de to fordi det har alltid vært uskyldig morsomheter mellom de to. 
Han hadde som nevnt tidligere sinneutfordringer for 20 år siden. Det har ikke vært tegn på noe av dette de siste 20 årene.  Jeg forstår min rolle og min sønns rolle. Som sagt så sa han unnskyld rimelig raskt. Min sønn er en liten ungdom, han er knappe 150 og rund, han er ikke særlig sterk heller. Bestefar er 2 meter og kraftig. Dette er ikke en spinkel bestefar. Han er knappe 60 år.

Jeg har ikke kommet med beskyldinger, jeg fortalte hva jeg så og ville høre hva som skjedde. Han er ikke interessert i en dialog, verken med meg eller barnet. Han er ikke interessert i å rydde opp eller si unnskyld. Han mener ikke at han gjorde noe galt. 
 

Vi har snakket med guttungen flere ganger og dette var ubehagelig. Bestemor og gjestene i selskapet er enig. Dette var ingen heldig episode fra noen. Verken guttungen eller bestefar. Men guttungen forstår i det minste at han gjorde noe som ikke var ok, og sa unnskyld. 

Anonymkode: c3b26...7e4

[AnonymBruker]

Jeg er mildt sagt sjokkert over hvor mange av dere som faktisk syns det er ok av en voksen mann å dytte et barn inn i veggen og stå å skrike til han foran så mange familiemedlem. Snakk om krenkelse. 
Det er ikke synd i bestefaren. Pinlig oppførsel. Uansett hva et barn gjør så skal voksene oppføre seg og aldri tråkke over denne grensen. Uhørt

Anonymkode: c3b26...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Aha, så det er sånne foreldre som deg som er grunnen til at jeg må håndtere ungdomsskoleelever som lekesloss i gangene hele tiden? Som petit kvinne setter jeg svært lite pris på det. 

En 14-åring er alt for stor til å lekesloss. At faren din har sinneutfordringer er en helt annen sak, men synes du det høres ut som en god idé å fortsette med lekeslossingen, eller bør den være forbudt fra nå?

Anonymkode: 82f1a...f5b

Lekeslossingen burde aldri startet!

Anonymkode: ce0f7...a20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har tillatt denne lekeslåssingen mellom de to fordi det har alltid vært uskyldig morsomheter mellom de to. 
Han hadde som nevnt tidligere sinneutfordringer for 20 år siden. Det har ikke vært tegn på noe av dette de siste 20 årene.  Jeg forstår min rolle og min sønns rolle. Som sagt så sa han unnskyld rimelig raskt. Min sønn er en liten ungdom, han er knappe 150 og rund, han er ikke særlig sterk heller. Bestefar er 2 meter og kraftig. Dette er ikke en spinkel bestefar. Han er knappe 60 år.

Jeg har ikke kommet med beskyldinger, jeg fortalte hva jeg så og ville høre hva som skjedde. Han er ikke interessert i en dialog, verken med meg eller barnet. Han er ikke interessert i å rydde opp eller si unnskyld. Han mener ikke at han gjorde noe galt. 
 

Vi har snakket med guttungen flere ganger og dette var ubehagelig. Bestemor og gjestene i selskapet er enig. Dette var ingen heldig episode fra noen. Verken guttungen eller bestefar. Men guttungen forstår i det minste at han gjorde noe som ikke var ok, og sa unnskyld. 

Anonymkode: c3b26...7e4

Ikkesant, det er her du snakker rundt deg selv. Igjen og igjen. 

I hi skriver du. La meg sitere. 

" så kom han tilbake, så dro han også kom han tilbake igjen. Han gikk deretter å la seg. I dag så han beklager og gråt til meg og guttungen. Jeg har prøvd å lage en fin dag for barna og husstanden at jeg har ikke anerkjent han så mye i dag. Nå på kvelden her spør han om jeg er sur. Jeg sier at det er et tillitsbrudd for meg og jeg vet ikke hva jeg er. Mest skuffet faktisk. Da blir han igjen sur og slenger ut husk på at du har skyld i dette du også. Husk det du sa. Ref til at jeg sa at han utførte en voldelig handling. 
han bare nå setter vi en strek. Jeg sier at det klarer jeg ikke, en ting er handlingen, men alt det etterpå satte en virkelig støkk i meg. Han la all skyld på 14 åringen som hadde oppført seg helt likt som alltid mot han. Jeg lå å trøstet guttungen til 03:40 i natt. Han var så redd, følte seg svak og liten. Nå er bestefar sur igjen, ba oss alle dra til helvete og sa at han aldri skulle komme til oss noen gang igjen. Han prøvde å snakke med meg ved å sende bestemor for å hente meg. Når jeg sa at det vil jeg ikke nå, jeg vil ha en fin kveld med barna klikket han helt.
jeg forstår virkelig ikke. 
Er jeg virkelig så urimelig som reagerer på denne handlingen? "

Anonymkode: f459b...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo bare semantikk. Bestefaren utførte en voldelig handling, sier du. Da sier du jo at han er voldelig. Hva skulle ellers voldelig være?

Anonymkode: 3bfaa...62e

Bare fordi en handling kan oppfattes som voldelig, betyr det ikke at personen er voldelig. 

Anonymkode: c3b26...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Lekeslossingen burde aldri startet!

Anonymkode: ce0f7...a20

Enig, den burde ikke det. 

Anonymkode: c3b26...7e4

[AnonymBruker]

Nei du er ikke urimelig, ts. Bestefar gikk langt over streken og svekket sin relasjon til barnebarnet kraftig.

At han veksler mellom å klikke, gråte av anger og så være offer er typisk av folk som ikke tar ansvar for sine egne handlinger. Oppførselen er designet for å få viljen sin, at dette skal glemmes og han skal ikke behøve å ta ansvar. Det virker ikke som om han har noe respekt for deres grenser, når du trenger tid til å prosessere skal han tvinge frem aksept fra deg. Du vil ha tid og rom, men bestefar skal ha tilgivelse. Når han ikke får det klikker han igjen.

Jeg hadde sendt han hjem igjen om jeg var deg. Når han ikke evner å ta inn over seg hva han har gjort, eller prøver å reparere med barnebarnet, så får han stikke en annen plass og tenke seg om. I denne relasjonen har den voksne selvfølgelig mest ansvar for at relasjonen skal være god. Det ansvaret tar ikke bestefar nå.

Anonymkode: e146c...135

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikkesant, det er her du snakker rundt deg selv. Igjen og igjen. 

I hi skriver du. La meg sitere. 

" så kom han tilbake, så dro han også kom han tilbake igjen. Han gikk deretter å la seg. I dag så han beklager og gråt til meg og guttungen. Jeg har prøvd å lage en fin dag for barna og husstanden at jeg har ikke anerkjent han så mye i dag. Nå på kvelden her spør han om jeg er sur. Jeg sier at det er et tillitsbrudd for meg og jeg vet ikke hva jeg er. Mest skuffet faktisk. Da blir han igjen sur og slenger ut husk på at du har skyld i dette du også. Husk det du sa. Ref til at jeg sa at han utførte en voldelig handling. 
han bare nå setter vi en strek. Jeg sier at det klarer jeg ikke, en ting er handlingen, men alt det etterpå satte en virkelig støkk i meg. Han la all skyld på 14 åringen som hadde oppført seg helt likt som alltid mot han. Jeg lå å trøstet guttungen til 03:40 i natt. Han var så redd, følte seg svak og liten. Nå er bestefar sur igjen, ba oss alle dra til helvete og sa at han aldri skulle komme til oss noen gang igjen. Han prøvde å snakke med meg ved å sende bestemor for å hente meg. Når jeg sa at det vil jeg ikke nå, jeg vil ha en fin kveld med barna klikket han helt.
jeg forstår virkelig ikke. 
Er jeg virkelig så urimelig som reagerer på denne handlingen? "

Anonymkode: f459b...b67

Jeg ser hva du mener og ja han prøvde å snakke med meg via andre. Han sa beklager på morgenen og sa ikke noe mer før kvelden kom, da han sa resten som skrevet. Når han da sier at han mener det er guttungen sin skyld men at bestemor fikk han til å si beklager så detter liksom

meningen litt bort. Beklager rotet. Dette er en situasjon jeg aldri har vært i før og jeg er virkelig fortvilet og lei meg. Jeg skulle ønske han kunne sette seg ned å snakke med guttungen og meg for å forklare. Men når han «sendte» bestemor var det fordi hun sa at han skulle rydde opp. Ikke fordi han ville det selv. Det fikk jeg vite for 2 min siden. 
igjen beklager rotet. Jeg er ikke ute etter å svartmale han og fremstille meg som en helgen. Jeg er redd, sjokkert og skuffet over situasjonen.

Anonymkode: c3b26...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei du er ikke urimelig, ts. Bestefar gikk langt over streken og svekket sin relasjon til barnebarnet kraftig.

At han veksler mellom å klikke, gråte av anger og så være offer er typisk av folk som ikke tar ansvar for sine egne handlinger. Oppførselen er designet for å få viljen sin, at dette skal glemmes og han skal ikke behøve å ta ansvar. Det virker ikke som om han har noe respekt for deres grenser, når du trenger tid til å prosessere skal han tvinge frem aksept fra deg. Du vil ha tid og rom, men bestefar skal ha tilgivelse. Når han ikke får det klikker han igjen.

Jeg hadde sendt han hjem igjen om jeg var deg. Når han ikke evner å ta inn over seg hva han har gjort, eller prøver å reparere med barnebarnet, så får han stikke en annen plass og tenke seg om. I denne relasjonen har den voksne selvfølgelig mest ansvar for at relasjonen skal være god. Det ansvaret tar ikke bestefar nå.

Anonymkode: e146c...135

Takk! Det er akkurat slik det oppleves av bestemor, mannen og meg. 

Anonymkode: c3b26...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ser hva du mener og ja han prøvde å snakke med meg via andre. Han sa beklager på morgenen og sa ikke noe mer før kvelden kom, da han sa resten som skrevet. Når han da sier at han mener det er guttungen sin skyld men at bestemor fikk han til å si beklager så detter liksom

meningen litt bort. Beklager rotet. Dette er en situasjon jeg aldri har vært i før og jeg er virkelig fortvilet og lei meg. Jeg skulle ønske han kunne sette seg ned å snakke med guttungen og meg for å forklare. Men når han «sendte» bestemor var det fordi hun sa at han skulle rydde opp. Ikke fordi han ville det selv. Det fikk jeg vite for 2 min siden. 
igjen beklager rotet. Jeg er ikke ute etter å svartmale han og fremstille meg som en helgen. Jeg er redd, sjokkert og skuffet over situasjonen.

Anonymkode: c3b26...7e4

Hahah for 2 min siden faktisk. Tror vi lar denne tråden dø ut i fred og ro nå 🤪

Anonymkode: f459b...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg trenger litt hjelp til å håndtere en episode. I går var familien på besøk hos et familiemedlem. 14 åringen var gira og tulla rundt hele kvelden. Det var et stort selskap med 18 mennesker. 14åringen og bestefar har lekeslåss/tullet hele livet. Når vi står å skal kle på oss så ser jeg opp at bestefar holder 14åringen inntill veggen og holder fast begge armene hans. Samtidig som han skriker du slår ikke meg, neste gang så knuvler jeg deg i bakken. 14 åringen smålo litt først også ser jeg at han blir skikkelig redd. Jeg ble så perpleks og klarte ikke å respondere før jeg huket tak i 14 åringen og spør hva som skjedde.

Han forklarer at de tullet og han holdt fast jakken hans, og tulle slo på han som han alltid har gjort. Plutselig så klikket han bare. Guttungen ble ordentlig redd og skikkelig lei seg, han fikk også vondt.

De bor hos oss i julen så når vi kom hjem konfronterte jeg bestefar med dette. Han klikket i vinkel. Han kjeftet og skyldte på 14 åringen, jeg var rolig og forteller at dette var ubehagelig, han ble redd og at jeg opplevde dette som en voldelig handling. Han mener jeg nå kaller han voldelig og kjeftet i flere timer i går. Han sa så utrolig mye stygt. Så pakket han kofferten og kjørte fra bestemor. Dette var på natten - ikke noe alkohol involvert.

så kom han tilbake, så dro han også kom han tilbake igjen. Han gikk deretter å la seg. I dag så han beklager og gråt til meg og guttungen. Jeg har prøvd å lage en fin dag for barna og husstanden at jeg har ikke anerkjent han så mye i dag. Nå på kvelden her spør han om jeg er sur. Jeg sier at det er et tillitsbrudd for meg og jeg vet ikke hva jeg er. Mest skuffet faktisk. Da blir han igjen sur og slenger ut husk på at du har skyld i dette du også. Husk det du sa. Ref til at jeg sa at han utførte en voldelig handling. 
han bare nå setter vi en strek. Jeg sier at det klarer jeg ikke, en ting er handlingen, men alt det etterpå satte en virkelig støkk i meg. Han la all skyld på 14 åringen som hadde oppført seg helt likt som alltid mot han. Jeg lå å trøstet guttungen til 03:40 i natt. Han var så redd, følte seg svak og liten. Nå er bestefar sur igjen, ba oss alle dra til helvete og sa at han aldri skulle komme til oss noen gang igjen. Han prøvde å snakke med meg ved å sende bestemor for å hente meg. Når jeg sa at det vil jeg ikke nå, jeg vil ha en fin kveld med barna klikket han helt.
jeg forstår virkelig ikke. 
Er jeg virkelig så urimelig som reagerer på denne handlingen? 

Anonymkode: c3b26...7e4

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har tillatt denne lekeslåssingen mellom de to fordi det har alltid vært uskyldig morsomheter mellom de to. 
Han hadde som nevnt tidligere sinneutfordringer for 20 år siden. Det har ikke vært tegn på noe av dette de siste 20 årene.  Jeg forstår min rolle og min sønns rolle. Som sagt så sa han unnskyld rimelig raskt. Min sønn er en liten ungdom, han er knappe 150 og rund, han er ikke særlig sterk heller. Bestefar er 2 meter og kraftig. Dette er ikke en spinkel bestefar. Han er knappe 60 år.

Jeg har ikke kommet med beskyldinger, jeg fortalte hva jeg så og ville høre hva som skjedde. Han er ikke interessert i en dialog, verken med meg eller barnet. Han er ikke interessert i å rydde opp eller si unnskyld. Han mener ikke at han gjorde noe galt. 
 

Vi har snakket med guttungen flere ganger og dette var ubehagelig. Bestemor og gjestene i selskapet er enig. Dette var ingen heldig episode fra noen. Verken guttungen eller bestefar. Men guttungen forstår i det minste at han gjorde noe som ikke var ok, og sa unnskyld. 

Anonymkode: c3b26...7e4

Skjønner ikke helt dette.. Gråt han og beklaget, men ønsker ikke å rydde opp og si unnskyld? Dette er skammelig både for bestefar og barnebarnet og klart det er mange følelser i sving. 

Jeg klarer ikke å forstå at noen (sinneproblematikk eller ei) synes det er fint med lekeslossing. Jeg forstår meg ikke på ordet lekeslossing og synes det hele er en uting. Hva er så kult med å "slåss"? Og hvorfor skal man trene opp barn i dette? Ungdommer driver med sånt stadig vekk og det går helt over styr uten at det finnes noe morsomt ved det. Det handler om dominans og det er selvsagt aldri gøy for den tapende part. At det er faren din som har startet en så idiotisk lek med barnebarnet siden småbarnsalderen er helt tåpelig. At du som datter og også forelder har tillatt dette er idiotisk, synes jeg. At faren din nå blir eldre og svakere mens sønnen din også blir eldre og sterkere tilsier selvsagt at faren din møter større motstand fra en gutt som er lært opp til at det er kult å vise dominans og ta overtaket når man kan. Nå kan kanskje sønnen det, ikke bare overfor bestefar, men også overfor andre med tiden. det til tross for at TS mener sønnen er svak og bare 150 cm høy. Dette kan være starten på noe som kan bli enda verre med tiden. Ville tatt en skikkelig alvorsprat med sønnen der jeg anbefaler at dere foreldre påtar dere skyld for idiotisk lek mellom bestefar og sønnen fra sønnen var liten og forklarer sønnen hvorfor dette aldri burde vært gjort som det er gjort. Sønnen må forstå at dette ikke er riktig å overføre til andre situasjoner i livet. Lekeslossing er ikke morsomt for den som domineres. Og ofte kan ting gå fryktelig galt for de som tror at dette skal være gøy. At rollene plutselig byttes om burde ikke være en overraskelse når vi snakker bestefar og barnebarn. Hva i all verden har dere tenkt var moro med dette??

 

Anonymkode: ce0f7...a20

[AnonymBruker]

Jeg vil bare presisere at lekeslåssing for oss er små knuffing, kasting av puter, kiling og holde rundt hverandre. Ikke slag/spark/ etc. Det er aldri hard, veldig fysisk eller ugreit. 
Jeg er helt enig i at lekeslåssing ikke burde oppstå, men denne type lekeslåssing har jeg sett på som uskyld lek mellom bestefar og barnebarn. Jeg forstår at jeg burde ha grepet inn og slått hardere ned på dette. 

Anonymkode: c3b26...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hahah for 2 min siden faktisk. Tror vi lar denne tråden dø ut i fred og ro nå 🤪

Anonymkode: f459b...b67

Tale måte. Det er jo en liten stund siden hun sa det, jeg glemmer bare noen detaljer i kaoset som har oppstått. Hvorfor må du være så krass?

Anonymkode: c3b26...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Skjønner ikke helt dette.. Gråt han og beklaget, men ønsker ikke å rydde opp og si unnskyld? Dette er skammelig både for bestefar og barnebarnet og klart det er mange følelser i sving. 

Jeg klarer ikke å forstå at noen (sinneproblematikk eller ei) synes det er fint med lekeslossing. Jeg forstår meg ikke på ordet lekeslossing og synes det hele er en uting. Hva er så kult med å "slåss"? Og hvorfor skal man trene opp barn i dette? Ungdommer driver med sånt stadig vekk og det går helt over styr uten at det finnes noe morsomt ved det. Det handler om dominans og det er selvsagt aldri gøy for den tapende part. At det er faren din som har startet en så idiotisk lek med barnebarnet siden småbarnsalderen er helt tåpelig. At du som datter og også forelder har tillatt dette er idiotisk, synes jeg. At faren din nå blir eldre og svakere mens sønnen din også blir eldre og sterkere tilsier selvsagt at faren din møter større motstand fra en gutt som er lært opp til at det er kult å vise dominans og ta overtaket når man kan. Nå kan kanskje sønnen det, ikke bare overfor bestefar, men også overfor andre med tiden. det til tross for at TS mener sønnen er svak og bare 150 cm høy. Dette kan være starten på noe som kan bli enda verre med tiden. Ville tatt en skikkelig alvorsprat med sønnen der jeg anbefaler at dere foreldre påtar dere skyld for idiotisk lek mellom bestefar og sønnen fra sønnen var liten og forklarer sønnen hvorfor dette aldri burde vært gjort som det er gjort. Sønnen må forstå at dette ikke er riktig å overføre til andre situasjoner i livet. Lekeslossing er ikke morsomt for den som domineres. Og ofte kan ting gå fryktelig galt for de som tror at dette skal være gøy. At rollene plutselig byttes om burde ikke være en overraskelse når vi snakker bestefar og barnebarn. Hva i all verden har dere tenkt var moro med dette??

 

Anonymkode: ce0f7...a20

Stemmer, altså det øverste paragrafer. Jeg er helt enig med deg ang lekeslåssing. Ikke noe vi støtter eller som skjer med andre, men dette her vi dessverre sett på som uskyldig morro. Det er helt og holdent vår feil og vi kommer aldri til å tillate lekeslåssing igjen 

Anonymkode: c3b26...7e4