Uheldig episode

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt hjelp til å håndtere en episode. I går var familien på besøk hos et familiemedlem. 14 åringen var gira og tulla rundt hele kvelden. Det var et stort selskap med 18 mennesker. 14åringen og bestefar har lekeslåss/tullet hele livet. Når vi står å skal kle på oss så ser jeg opp at bestefar holder 14åringen inntill veggen og holder fast begge armene hans. Samtidig som han skriker du slår ikke meg, neste gang så knuvler jeg deg i bakken. 14 åringen smålo litt først også ser jeg at han blir skikkelig redd. Jeg ble så perpleks og klarte ikke å respondere før jeg huket tak i 14 åringen og spør hva som skjedde.

Han forklarer at de tullet og han holdt fast jakken hans, og tulle slo på han som han alltid har gjort. Plutselig så klikket han bare. Guttungen ble ordentlig redd og skikkelig lei seg, han fikk også vondt.

De bor hos oss i julen så når vi kom hjem konfronterte jeg bestefar med dette. Han klikket i vinkel. Han kjeftet og skyldte på 14 åringen, jeg var rolig og forteller at dette var ubehagelig, han ble redd og at jeg opplevde dette som en voldelig handling. Han mener jeg nå kaller han voldelig og kjeftet i flere timer i går. Han sa så utrolig mye stygt. Så pakket han kofferten og kjørte fra bestemor. Dette var på natten - ikke noe alkohol involvert.

så kom han tilbake, så dro han også kom han tilbake igjen. Han gikk deretter å la seg. I dag så han beklager og gråt til meg og guttungen. Jeg har prøvd å lage en fin dag for barna og husstanden at jeg har ikke anerkjent han så mye i dag. Nå på kvelden her spør han om jeg er sur. Jeg sier at det er et tillitsbrudd for meg og jeg vet ikke hva jeg er. Mest skuffet faktisk. Da blir han igjen sur og slenger ut husk på at du har skyld i dette du også. Husk det du sa. Ref til at jeg sa at han utførte en voldelig handling. 
han bare nå setter vi en strek. Jeg sier at det klarer jeg ikke, en ting er handlingen, men alt det etterpå satte en virkelig støkk i meg. Han la all skyld på 14 åringen som hadde oppført seg helt likt som alltid mot han. Jeg lå å trøstet guttungen til 03:40 i natt. Han var så redd, følte seg svak og liten. Nå er bestefar sur igjen, ba oss alle dra til helvete og sa at han aldri skulle komme til oss noen gang igjen. Han prøvde å snakke med meg ved å sende bestemor for å hente meg. Når jeg sa at det vil jeg ikke nå, jeg vil ha en fin kveld med barna klikket han helt.
jeg forstår virkelig ikke. 
Er jeg virkelig så urimelig som reagerer på denne handlingen? 

Anonymkode: c3b26...7e4

[AnonymBruker]

Hvor gammel er bestefar? 

Tegn på demens npr sånne ting skjer ut av det blå.

Her burde du også kunne innse at nor skjedde og at bestefar ikke mente noe vondt.

Så får man innse at en 14 åring faktisk kan slå hardt eller tulle for hardt. På tide og slutte med den type lek.

Anonymkode: ea4a1...734

[AnonymBruker]

Jeg tenker helt ærlig at du ikke håndterte dette så godt. Når 14 åringen slår kaller du det tulling og uskyldig lek, når bestefar gjør det samme kaller du det voldelig handling. Du vet heller ikke hva opptakten til det hele er, du bare antar. Bestefar håndterte det ikke godt, men du gjorde heller ikke det. Og en 14 åring bør ha lært for lengst at man ikke slår, og oppfører seg i familiebesøk. At han griner over dette så du må holde han hele natten er ikke normalt, da bør du i alle fall ha en samtale om oppførsel og konsekvenser for fremtiden. Plutselig har han vært voldelig mot andre, da holder det ikke å si at «jammen han mente det ikke sånn, han bare har alltid gjort det».

Anonymkode: 5de53...e7d

[AnonymBruker]

Vell en 14 åring som står å slår på en eldre mann er jo ikke spesielt sjarmerende det heller... 

Du burde også ta en prat med sønnen om at man ikke slår andre voksne uansett. 

Anonymkode: f459b...b67

[snillOnkel]

Han reagerte som en dust, og var altfor hard med 14-åringen. Men han var vel ikke voldelig? Når han sier unnskyld , synes jeg du skal prøve å møte ham. Og avtale at dere snakker sammen alle tre. Du ønsker vel at barnebarn og bestefar skal ha et godt forhold? 

[AnonymBruker]

Jeg skriver i følelsene så jeg forstår at det blir feil. 14åringen slo ikke, de leke knuffer på hverandre begge to. Gjort dette hele livet. Guttungen slå eller lekeslåss aldri med noen andre. 
 Jeg har ikke sagt at han er voldelig, men at jeg opplevde handlingen som voldelig. 

Anonymkode: c3b26...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skriver i følelsene så jeg forstår at det blir feil. 14åringen slo ikke, de leke knuffer på hverandre begge to. Gjort dette hele livet. Guttungen slå eller lekeslåss aldri med noen andre. 
 Jeg har ikke sagt at han er voldelig, men at jeg opplevde handlingen som voldelig. 

Anonymkode: c3b26...7e4

Det er jo bare semantikk. Bestefaren utførte en voldelig handling, sier du. Da sier du jo at han er voldelig. Hva skulle ellers voldelig være?

Anonymkode: 3bfaa...62e

[AnonymBruker]

Dette var en lek som gikk for langt. Antagelig fra begge sin side og de er begge for store til å holde på sånn. Ta en pause fra hverandre nå og ta en samtale i fredstid. Det har ingen hensikt å legge all skyld over på bestefar, dersom man ønsker å gå videre. Jeg har lært barna mine, at vi bruker ikke hender mot hverandre når man tuller, nettopp fordi at det fort går for langt Det er vanskelig å begrense styrke når man blir ivrig. Det er heller ikke lett å vite når lek går over til alvor. 

Anonymkode: 34c9c...946

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

…. jeg var rolig og forteller at …

Anonymkode: c3b26...7e4

Klassisk formulering som går igjen i trolleinnlegg

Anonymkode: 941b6...a05

[AnonymBruker]

Hadde det vært så enkelt, Bestefar tar ingen skyld, han er ikke interessert i å snakke med verken meg eller barnebarnet uten å kjefte eller legge skylden på oss. Han mener han ikke gjorde noe galt. 

Han vil bare at vi skal sette en strek og late som ingenting har skjedd. 
Dette er en person som har vært i mitt liv i 40 år, en person som har gjort lignende ting før og som slo hull i døra mi når jeg var 10år fordi jeg sa han ikke likte folk.  Det er sinneutfordringee her 

Anonymkode: c3b26...7e4

[Luckiness]

Jeg tenker at lekeslåssing er en uting. Jeg forstår selvsagt at det er lek. Men jeg antar bestefar har gjort dette rolig da barnebarnet var yngre. At det da tydelig har vært lek. Nå er barnebarnet eldre og kan nok kjempe mer i mot. Dermed blir også lekeslåssingen fort mer hard. Her burde bestefar som voksen stoppet mens leken var god. Men du/far burde også lære sønnen deres hva som er greit og ikke. Hvor grensen går. Dere har garantert ikke fått med dere alt. Kanskje tok han et ekstra hardt tak selv eller lignende slik dette eskalerte. Eller at det er vanskelig for de begge to å forstå den andre under lek og dermed gikk det alt for langt denne gangen.

Jeg forstår at din sønn ble redd og lei seg. Jeg synes likevel kanskje det var litt overdrevent og bruke kortet med at bestefar utøvet en voldelig handling. Fordi det har garantert din sønn gjort også under denne leken. Synes heller dere alle skulle tatt en prat sammen. Hva hendte? Ble deler av leken misforstått? Hvorfor gikk det for langt? Hva er greit og ikke? På tide å stoppe denne type lek og heller gå tur, fiske, spille spill eller gjøre noe annet kjekt sammen?

Bestefar har nok følt seg skamfull. Og så varierer humøret hans etter det. Han har et ønske om å bli forstått. At dette ikke var noe han ønsket skulle skje. Ikke bli stemplet som en voldsmann. 

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde det vært så enkelt, Bestefar tar ingen skyld, han er ikke interessert i å snakke med verken meg eller barnebarnet uten å kjefte eller legge skylden på oss. Han mener han ikke gjorde noe galt. 

Han vil bare at vi skal sette en strek og late som ingenting har skjedd. 
Dette er en person som har vært i mitt liv i 40 år, en person som har gjort lignende ting før og som slo hull i døra mi når jeg var 10år fordi jeg sa han ikke likte folk.  Det er sinneutfordringee her 

Anonymkode: c3b26...7e4

Da sier du dette i hovedinnlegget. Ikke vits å komme med små drypp av en hendelse og tro at resten her inne forstår alt. Selvsagt er situasjonen en annen hvis han har gjort de handlingene du beskriver tidligere i livet. Men ut fra hovedinnlegget ditt så handlet dette her om lekeslåssing som gikk for langt.

[AnonymBruker]

Er det adferdsendring? Det er jo voldsomt i etterkant og. Er han syk?

Anonymkode: 1ab59...972

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hadde det vært så enkelt, Bestefar tar ingen skyld, han er ikke interessert i å snakke med verken meg eller barnebarnet uten å kjefte eller legge skylden på oss. Han mener han ikke gjorde noe galt. 

Han vil bare at vi skal sette en strek og late som ingenting har skjedd. 
Dette er en person som har vært i mitt liv i 40 år, en person som har gjort lignende ting før og som slo hull i døra mi når jeg var 10år fordi jeg sa han ikke likte folk.  Det er sinneutfordringee her 

Anonymkode: c3b26...7e4

Hvis det allerede er etablert sinneutfordringer hos en av partene, hvorfor i alle dager lar du et barn "lekesloss" med personen da? 

Det er er jo mest av alt helt på tryne av deg som forelder og voksen. Du lar sønnen egge på seg en bestefar med sinneutfordringer som du er kjent med at tyr til vold? What the heeell.

Anonymkode: f459b...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg skriver i følelsene så jeg forstår at det blir feil. 14åringen slo ikke, de leke knuffer på hverandre begge to. Gjort dette hele livet. Guttungen slå eller lekeslåss aldri med noen andre. 
 Jeg har ikke sagt at han er voldelig, men at jeg opplevde handlingen som voldelig. 

Anonymkode: c3b26...7e4

Enten må du skrive rett eller avslutt tråden. 

I hi skriver du rett ut at både bestefar sier til gutten at han skal slutte å slå, og at gutten selv sier han slo. Nå kommer det plutselig en annen historie. Bestem deg og hold deg til det. 

At de har gjort det hele live gjør det selvsagt ikke til en korrekt oppførsel, det betyr bare at du som forelder har tillatt en feil oppførsel - og at det nå får konsekvenser. 

Anonymkode: f459b...b67

[GMT800]

Denne "bestefar", er det din far? Da bør du vel kjenne hans særegenheter svært godt. Jeg tenker at lekeslåssing med en person med sinneutfordringer som sliter med å kontrollere seg i enkelte situasjoner, bør man holde seg langt unna, ihvertfall når den personen han lekeslåss med er noe mer enn en liten unge som uansett er helt harmløs. Ikke en diger tenåring. 

Med den forhistorien her og hans sinneproblemer, som aldri vil bli mindre med alderen, er det bare å legge lekeslåssingen helt på hylla, og det regner jeg med 14-åringen har forstått "the hard way". Et større problem er at tilliten han har til bestefaren på generelt grunnlag antakeligvis har fått en så grov ripe at forholdet mellom dem aldri blir som det var før igjen, gitt at det var bra.

[AnonymBruker]

Du reagerte feil og overdriver. 
Ta en prat med 14åringen om at han nå er for stor for dette og for sterk, han er trolig sterkere enn bestefar. Min 14-åring er både høyere og sterkere enn meg (mor), lekeslåssing med småbrødre har vi tatt en prat om og er ikke lov pga at han skjønner ikke selv hvor sterk han er når han er i en ivrig lek. 
 

Stakkars bestefar! Her synes jeg du evt far (den som er barnet til bestefar eller har best relasjon) skal være mekler og hjelpe med at de får tatt hverandre i hånden og at begge to (!) sier unnskyld og at de må roe ned. 

Anonymkode: a0839...dcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hadde det vært så enkelt, Bestefar tar ingen skyld, han er ikke interessert i å snakke med verken meg eller barnebarnet uten å kjefte eller legge skylden på oss. Han mener han ikke gjorde noe galt. 

Han vil bare at vi skal sette en strek og late som ingenting har skjedd. 
Dette er en person som har vært i mitt liv i 40 år, en person som har gjort lignende ting før og som slo hull i døra mi når jeg var 10år fordi jeg sa han ikke likte folk.  Det er sinneutfordringee her 

Anonymkode: c3b26...7e4

Men hvordan kan du som mor tillate «lekeslåssing» i en sånn situasjon?

Såkalt lekeslåssing ender alltid med gråt, så det er bare så samle begge to og si at dette gikk over alle støvleskaft, men fra når av er det SLUTT, ikke noe mer knuffing og slåing. De får finne en annen måte å være sammen på.

Anonymkode: 04b84...e5a

[AnonymBruker]

Men ts, du har utelatt det viktigste her.

Har bestefar slitt med sinne tidligere, eller er dette helt nytt? Hva sier bestemor? Har du spurt bestemor om han har vært mye sint i det siste og lett oppfarende? Har han endret atferd på andre måter? Om dette er nytt, kan det være et tegn på demens.

Og alle som sier at ts overdriver, er ikke helt god. Om gutten og bestefar alltid har tullet og lekt på denne måten og det aldri før har vært problemer med det (regner med at ts ville nevnt det om det har skjedd før), så er det absolutt ikke innenfor å gå fra 0 til 100 på den måten. Om gutten slo for hardt/ble for hardhendt, så sier man "au, det ble litt mye". Om gutten ikke hørte på det, så tyr man til streng stemme. 

Å gå fra leking til å holde gutten mot veggen og skrike, er ikke greit. 

Anonymkode: 7750e...eeb

[AnonymBruker]

Aha, så det er sånne foreldre som deg som er grunnen til at jeg må håndtere ungdomsskoleelever som lekesloss i gangene hele tiden? Som petit kvinne setter jeg svært lite pris på det. 

En 14-åring er alt for stor til å lekesloss. At faren din har sinneutfordringer er en helt annen sak, men synes du det høres ut som en god idé å fortsette med lekeslossingen, eller bør den være forbudt fra nå?

Anonymkode: 82f1a...f5b