er så fortvila

[Gjest grosiri]

nå er jeg så fortvila og lei meg. jeg har en mann jeg elsker høyt.han har vært mye syk i det siste , med b.la. depresjon. jeg vil så gjrene hjelpe han , men fæler at jeg ikke når frem.jeg er blitt redd for å nesten ta på han ,for jeg er redd for å bli avist. det har jeg blitt mange ganger. har prævd å snakke med han , fæler at jeg ikke når frem. sex er et fremmedord hos oss. jeg har i tillegg andre store omsorgs oppgaverrundt meg. hva gjær jeg nå er så sliten å lei meg at jeg helst vil reise langt vekk.

[Gjest Kinga]

http://www.helsenytt.no/artikler/depresjon.htm

Kanskje finner du noe nyttig her?

Ikke gi opp!

[Kristian (71)]

Han har vært syk lenge og er deprimert... han får vel behandling av lege eller psykolog?

Jeg forstår at dette er vanskelig og frustrende for deg når du fortvilet prøver å hjelpe men føler at du ikke når frem. Tror det er viktig at du ikke bebreider deg selv for dette, han er syk og da er det viktig at du klarer å innse at det er grunnen til at du føler du ikke strekker til..... for jeg er sikker på at støtten du gir ham hjelper selv om du ikke kan se det på han.

Det er også viktig at du tar signalene du selv opplever ved å være sliten på alvor, at du ikke glemmer deg selv oppi alt dette, at du får snakket med noen om hvordan du opplever ting. Noen som har vært i samme situasjon eller som har erfaring med reaksjonsmønsteret det er ved å "føle at man ikke strekker til" selv om man vil hjelpe. Som kan forklart at dine tanker er helt normale og kan gi råd om hvordan du skal gå frem.

[Gjest Kinga]

Nettopp; du må ikke glemme deg selv som Kristian sier. Utifra det lille du skriver, virker det som om du er iferd med å utvikle en depresjon selv.

Kjenner du deg igjen i beskrivelsen fra linken?

[Gjest soro]

Heisann

Jeg jobber som sykepleier på en psykiatrisk avdeling ved ett sykehus og ser daglig mange med ulike former for depresjon. Som Vibeke sier, det høres nesten ut som om at du er i ferd med å utvikle en selv. Det er ikke lett og bo/ være sammen med ett menneske med depresjon, uansett alvorlighetsgrad. Jeg støtter de andre her inne og sier til deg at du må ikke glemme deg selv oppi alt dette.

Jeg vil tro at typen din har kontakt med lege? Poliklinikken der dere bor?? Psykolog eller lignende???

Jeg forstår at det er vanskelig at du føler du ikke når fram til han, men bare at han vet du er der for han. Prater med han.. Å ikke nødvendigvis bare om hvordan og hvorfor ting er vanskelig..

En depresjon skyldes SOM REGEL noe, men det trenger ikke ha noe med deg å gjøre.. Det kan være at ting bare er vanskelige...

Det viktigste du gjør, tror jeg, er å finne ut hvor mye du orker, det er bare DU som kjenner dine begrensninger. Å husk, at om du blir syk selv er du liten hjelp for han

Jeg ønsker dere begge lykke til iallefall.. :D

[Gjest grosiri]

takk for svar. typen min får gor hjelp av både lege og psykolog. det stemmer nok at jeg er ganske nedpå selv fortiden.jeg har jo to barn og ta meg av pluss syke foreldre og sviger foreldere som ikke skjønner at sønnen er syk. takk for svar det hjelper å skrive.

[Gjest grosiri]

takk for svar. typen min får gor hjelp av både lege og psykolog. det stemmer nok at jeg er ganske nedpå selv fortiden.jeg har jo to barn og ta meg av pluss syke foreldre og sviger foreldere som ikke skjønner at sønnen er syk. takk for svar det hjelper å skrive.