Har kjærlighetssorg i en jeg ikke kan få + gravid med sambo

[Gjest Medlem, men anonym nå.]

Hei,

Har akkurat komt hjem.Har vært ute en tur og "måtte"bare hjem. Er så lei meg. Jeg var utro for 4 mnd. siden. Hadde sex to ganger med en som jeg har likt lenge. Vi har kjent hverandre lenge, men først i sommer slo følelsene til. Vi flørtet (selv om jeg hadde sambo), og ble litt for spontane og spennende for hverandre.Vi hadde sex, i VÅRT hus(var vorspiel hos meg, sambo var vekke den helgen).

I ettertid har jeg bare måttet komme over han.For han var jeg sikkert bare en liten flørt (det var jo han også for meg egentlig), men uansett ville han selvfølgelig ikke være sammen osv. med ei som har sambo. Da måtte jeg først bryte opp, bo en stund for meg selv (han har erfart,og mange med han, at man ikke skal hoppe ut av et forhold og inn i et annet..riktig nok).

Følte at visst det eventuellt skulle bli meg og han, hadde det tatt evigheter, pluss at jeg ikke visste helt om han var interessert. Jeg var og ble STORMFORELSKET i han, og er et snev av det ennå. Han flyttet vekk for et 1/2 år grunnet jobb,så jeg håpte at da skulle tingene roe seg,og jeg ville glemme han. Men han er jo hjemme innimellom,men jeg har bastant latt være å gå ut slik at følelsene mine for han ikke skal blusse opp igjen. Men HVER GANG jeg ser han, dunker hjertet mitt, og jeg har bare lyst å springe i armene hans. Men føler ikke at han er interssert(tydligvis også siden jeg har sambo).

Har SÅÅÅ kjærlighetssorg (om det i hele tatt er mulig når man har sambo og ha kjærlighetssorg i en annen). Føler meg ulykkelig forelsket, men løpet tror jeg er kjørt.

Hadde jeg bevist for han at jeg hadde blitt enslig, og selvstendig, og så evt. møtt han igjen så KANSKJE han ville være interssert (ikke vet jeg??)

Det er DERFOR at jeg ikke turde flytte fra min sambo. Vi har vært sammen lenge, og bygget opp noe som er fint og trygt. Ville ikke bare la en liten flørt ødelegge det heller.

Iallefall. Denne drømmemannen min var ute i kveld. Han sto og snakket med veninnene mine(2 vet hva som har skjedd og skjer..)Av HODESTUPS forelskelse valgte jeg nå altså å gå hjem. Sa liksom høyt at "nå går jeg hjem", slik at han også hørte det.)

Vanligvis har jeg drukket, og vi danser sammen, reiser alltid på nachspiel sammen osv. Men NÅ:

jeg er gravid

har sambo

er håpløst forelsket i denne unge mannen,

og alt er bare TRIST.

Er jo selvsagt glad i samboeren min...men vi tar hverandre kanskje for gitt. Lidenskapen er borte....nesten.

Men det er flest hverdager her i livet, så jeg prøver å finne mange grunner til at gresset ikke er grønnere på den andre siden, og at jeg må vanne mitt eget gress.....

Men det er sååå vanskelig, når alt gresset ser så mye grønnere ut hos naboen.

Måtte bare få ut av meg litt nå...

Griner her jeg sitter....har liten mage og gravid.Veninnene mine festet, og drømmemannen min festet og lo med oss (vel, klarte liksom ikke løsne helt jeg da.)

Han er bare SÅÅÅ perfekt. Vi hadde slike planer om å reise på tur sammen osv. osv. men ikke nå lenger. Jeg er gravid+ at han mest sansynlig ikke er interessert :cry:

Samboeren min kommer hjem snart...skal prøve å glede meg over det. Se på de positive tingene vi gjør sammen og gleder oss over i hverdagen. Det er tross alt han som kjenner meg best av alle, som koser med meg, er glad i meg, sier han elsker meg, lager middag til meg, ber meg med til kamerater på middag, liker veninnene mine, søskene, og familien min. Han har sunne interesser som jeg liker, og en god jobb.

Samboeren min er kjempegod....sånn egentlig...så hva er det egentlig mer jeg ønsker meg???????

Men er så lei meg nå :cry: :cry: :cry: :cry:

Hilsen meg...

[Kristian (71)]

I ettertid har jeg bare måttet komme over han.For han var jeg sikkert bare en liten flørt (det var jo han også for meg egentlig), men uansett ville han selvfølgelig ikke være sammen osv. med ei som har sambo. Da måtte jeg først bryte opp, bo en stund for meg selv (han har erfart,og mange med han, at man ikke skal hoppe ut av et forhold og inn i et annet..riktig nok).

Til tross for at han viste dette og hadde den holdningen så kunne han allikvel hoppe til køys med deg..... høres ut som om han kun var ute etter sengekosen da ja.

Har SÅÅÅ kjærlighetssorg (om det i hele tatt er mulig når man har sambo og ha kjærlighetssorg i en annen). Føler meg ulykkelig forelsket, men løpet tror jeg er kjørt.  

Hadde jeg bevist for han at jeg hadde blitt enslig, og selvstendig, og så evt. møtt han igjen så KANSKJE han ville være interssert (ikke vet jeg??)

Det er DERFOR at jeg ikke turde flytte fra min sambo. Vi har vært sammen lenge, og bygget opp noe som er fint og trygt. Ville ikke bare la en liten flørt ødelegge det heller.

Samboeren min kommer hjem snart...skal prøve å glede meg over det. Se på de positive tingene vi gjør sammen og gleder oss over i hverdagen. Det er tross alt han som kjenner meg best av alle, som koser med meg, er glad i meg, sier han elsker meg, lager middag til meg, ber meg med til kamerater på middag, liker veninnene mine, søskene, og familien min. Han har sunne interesser som jeg liker, og en god jobb.

Samboeren min er kjempegod....sånn egentlig...så hva er det egentlig mer jeg ønsker meg???????

Men er så lei meg nå  :cry:         :cry:          :cry:          :cry:  

Sorry, men selv om jeg leser at du har det vondt..... og fremstiller det som det er deg det er synd på fordi venninnene og "drømmemannen" ble igjen og festet (satt på spissen) og du er trist...... ja så sitter jeg her og syns mest synd på samboeren din.

Hvis du mener at du ikke har noen fremtid sammen med samboeren, så gjør det slutt nå, slik at dette ikke skjer igjen på et senere tidspunkt når dere har blitt enda mer etablert og kanskje til og med gift.

La han heller få muligheten til å finne en jente som virkelig setter pris på han og elsker han for den han er.

[Gjest Medlem, men anonym nå.]

Kristin(71)

Joda,selvfølgelig...Setter stor pris på samboeren min..derfor gikk jeg bla. annet hjem i kveld. Vil være med sambo, men tror vi alle har et lite sug inni oss om noe annet som er spennende også. Derfor har jeg beholdt sambo pga. at en flørt er en flørt,men den STORE kjærligheten er noe annet. Men det er litt lov å være fortvila...tror mange opplever det slik en el. annen gang i livet..

Nå skal jeg ikke bagatellisere, godkjenne og forsvare det jeg har gjort, men jeg har alikevel hatt det vondt pga. denne unge mannen. Steller fint om samboeren min, vi sakl få bedre tid sammen(har ordet noe jobb greier turnus greier) slik at vi kan være litt mer kjærester igjen. Bare MÅ...MÅ..MÅ glemmer han andre.Visst ikke bør jeg gå til det steget å si at samoeren min er for god for meg, og at jeg ike fortener han

sukk...

[Kristian (71)]

Kristin(71)

Joda,selvfølgelig...Setter stor pris på samboeren min..derfor gikk jeg bla. annet hjem i kveld. Vil være med sambo, men tror vi alle har et lite sug inni oss om noe annet som er spennende også. Derfor har jeg beholdt sambo pga. at en flørt er en flørt,men den STORE kjærligheten er noe annet. Men det er litt lov å være fortvila...tror mange opplever det slik en el. annen gang i livet..

Det er naturlig at man kan få følelser for andre ja, men på måten du beskriver denne "drømmemannen" så sitter jeg igjen med en følelse av at dette dreier seg om langt mer enn bare en flørt for deg.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes oppriktig synd på deg, skjønner at du har det vondt.

Tror du må vurdere ditt samboerskap, selv om du er gravid. Barnet bør vel ikke være et argument for å bli i et forhold.

Håper du finner ut av det, snakk med samboeren ddin, vær så åpen du klarer.

Kristian, hvorfor alltid så politisk korrekt??

Det blir så klamt og irriterende.

Gjest,

som ikke vil registrere seg

[Usikker]

Kristian, hvorfor alltid så politisk korrekt??

Det blir så klamt og irriterende.

Unnskyld gjest: Men i mine øyne så er Kristian en reflektert person. En som har tenkt gjennom ting - men som også er åpen for innspill fra andre! Vær den du er du Kristian! 8)

Til deg som startet tråden: Du har det vondt. Det er vanskelig å fortrenge følelser - følelser er reelle. Følelser "ER". Dine følelser er dine........... ingen andre kan si "dette er feil" "dette er rikti".

Har du noen å snakke med om dette? Jeg tror at (av egen erfaring) å få satt ord på ting, høre meg selv si det høyt, kan bidra til å sette ting i rett perspektiv. Jeg har også erfart at det har hjulpet meg til å "få ting ut av systemet". 8)

"En skal ikke dømme andre før en har vært i hans/hennes sko*

Lykke til.

[Gjest Kinga]

Hei, du som startet tråden!

Hva med å slutte å synes synd i seg selv? Ikke gå rundt å føle at du går glipp av ting og at du er stuck med noe som ikke er den "store kjærligheten" fordi du er gravid nå.

Eneste måten å komme seg ut av uføret ,er å løfte hodet, se deg om etter hvilke muligheter du har - og hva som er best for alle parter. Gjør deg selv lykkelig; ikke bare sett deg ned og gråt fordi verden har fart ille med deg og du er ulykkelig forelsket. Hvem har vel ikke vært ulykkelig forelsket? Og kommet over det levende til og med. Det er også nok av de kvinner som blir gravide når det ikke passer helt, men det sorterer seg gjerne ut for dem også, utrolig nok Hvis du vil ha det bra, tenk positivt, ikke lull deg inn i din egen ulykke.

Tørk tårene, jente, og ta deg selv i nakken. Ting ordner seg!

[Jen]

Stakkars sambo, sier nå bare jeg.

Og du? Du er gravid og hormonell. Ikke stol på det du føler nå. Det er vel kanskje panikken av å være "fanget" pga. graviditeten som får deg til å lure på hele forholdet ditt. La være å gå ut dersom han er der og "frister" deg. Prøv å se feilene hans i stedet for hvor "perfekt" han er. Kos deg med samboeren din i stedet.

Drømmemannen? Han var vel ute etter et lite nummer, siden han oppfører seg slik nå. Han ser vel ikke på deg som et særlig varp siden du var utro mot samboeren din, og nå sikler etter han mens du er gravid med en annen.

(Sorry om jeg ble litt brutal.)

[Gjest Medlem,men anonym nå.]

Hei,

Har gode og veldig nære veninner og en BESTE-veninne,så jeg får heldigvis utløp for mine frustrasjoner.

Jeg og denne unge mannen var egentlig bare gode venner,før vi havna til sengs.Begge var fulle og ville ha litt moro. Enkelt og greit. Vi ble opphisset av hverandre, og noe annet var egentlig ikke meningen.

Alt dette skjedde FØR jeg ble gravid,så det var IKKE pga. mine hormonelle svingninger.

Har alltid gått mye ut, og kommer fortsatt til å gå ut en del(om ikke fullt så mye som før såklart)

Skal prøve å se lyst på det... men møtte denne unge mannen(han er 36,jeg slutten av 20-tallet) i dag,og snakket litt med han(løst og fast).Hjertet mitt dunket, så jeg er nok forelsket :oops:

Han vet ikke om graviditeten enda(er bare3 mnd).

I kveld skal jeg sitte hjemme med sambo og kose meg... prøve iallefall.

MÅ bare prøve... får bare håpe at lidensakpen oss imellom blir sterkere enn nå. Er liksom litt dødt mellom oss.. tror mange skjønner hva jeg mener.

Skal gjøre mitt beste og heve hodet høyt.

[Gjest Anne_Karin]

Hmmmmmm....bare lurer litt jeg ;

Vet samboeren din om "affæren" din og at du har vært til sengs med vedkommende?

Var graviditeten planlagt?

Anne Karin

[Gjest Anonymous]

...og er du sikker på at din samboer er far til barnet??

[Gjest Brunhilde]

...og er du sikker på at din samboer er far til barnet??

Ærlig talt, gjest!Å være utro er da ikke ensbetydende med å ha ubeskyttet sex!

Forstår at du er oppe i en vanskelig situasjon, men må si meg enig i de som hevder at hormonene nok kan spille deg et puss under graviditeten. Kan du ikke prøve å bruke den tiden til å "roe litt ned" - gå litt mindre på byen og prøve å finne ut av hva du egentlig vil? Er du virkelig så forelsket i denne andre, eller er det mer et signal om at du ikke ønsker å fortsette med samboeren din?

Ta kontakt med familekontor eller lignende (de kan hjelpe bedre enn venner som stort sett er partiske), og seom de kan hjelpe deg å sortere tankene litt.

Uansett hvordan det går ønsker jeg deg lykke til!

[Gjest Anonymous]

Kjære medlem, men nå anonym! Jeg kjenner meg så alt for godt igjen i din historie. Vi får krysse fingrene for at vi finner ut av det!

:-?

[Gjest Medlem,men anonym nå.]

Hei,

Ja,min sambo ER far til barnet 100% sikkert.

Og,nei,han vet IKKE om mine sidesprang.Kommer heller ikke til å si det,gjør bare vondt værre...

Og mine følelser og frustrasjoner har ikke noe med min graviditet og hormonelle forandringer å gjøre. Var forelsket,frustrert osv. osv. LENGE før jeg ble gravid,så dette har ikke plutselig komt nå.

Har lyst å gifte meg og få barn med den jeg elsker mest på denne jord,ikke den jeg elsker nest mest(sambo). Men livet er nå en gang slik... tror at mange opplever det slik som meg en el.annen gang å livet.

Vil/bør/er mest fornuftig å bli i samboerforholdet,selv om det i sommer var like før jeg flyttet ut men turde ikke. Men om sommeren er jo alt bra...varmt,sol,strender og mye som skjer...lett for en sommerflørt da.Men den har jo bare vart og vart....

Hmm... uansett.Skal lage boller til sambo kommer hjem om en time. Har sagt til veninnene mine at jeg MÅ bruke mer tid på sambo nå,og at de må ha forståelse for at jeg ikke alltid kan være med på cafe'er,ut,shopping,middager,luncher,trening osv. Prioriterer sambo FØRST nå...

Har håpt lenge at denne unge mannen skal forsvinne ut av tankene mine,men han er der fortsatt....ganske klart...

Men "jobber" med saken.

[Kristian (71)]

Har lyst å gifte meg og få barn med den jeg elsker mest på denne jord,ikke den jeg elsker nest mest(sambo).  

Nest mest (sambo)? er det ikke han du er blitt gravid med da?

Skjønte ikke den jeg......

Vil/bør/er mest fornuftig å bli i samboerforholdet,selv om det i sommer var like før jeg flyttet ut men turde ikke. Men om sommeren er jo alt bra...varmt,sol,strender og mye som skjer...lett for en sommerflørt da.Men den har jo bare vart og vart....

Jeg syns faktisk at du er i dette forholdet på feil grunnlag slik du fremstiller det, du blir fordi det er tryggest og ikke fordi du elsker han......

kan forholdet vare med et slikt utgangspunkt?

[Gjest jordbærpiken]

Ingen kan være 100% moden, reflektert og moralsk korrekt hele tiden. For det om du har feilet på noen punkt, har du et standpunkt jeg synes det står enorm respekt av: Du vil vanne gresset i din egen hage, som du uttrykker det, og prioritere samboeren din, og er innstilt på å få forholdet deres til å bli bedre, og du jobber med dette. DETTE SYNES JEG ER KJEMPEFINT AV DEG. LYKKE TIL.

Forelskelser kommer og går, slik er det bare. Når man har fått den litt på avstand kan man som regel ikke begripe hva en så i den mannen. Dette er nok en periode, og hvis du er bevisst på ikke å dyrke forelskelsen, vil det gå over etterhvert.

[Gjest Anne_Karin]

Til deg som begynte denne tråden ;

Hvordan hadde du følt det dersom situasjonen var omvendt?

At det var din samboer som hadde en affære på si og reknet deg som nest best?

Hadde du helst sett at han da tidde og fortsatte i forholdet med deg?

Anne Karin

[Gjest Medlem,men anonym nå.]

Hei,

Anne_Karin;

helt ærlig jenter. Er alle her inne 100% sikket på at dere har funnet drømmeprinsen...mammen over alt på jord,en som INGEN overgår,en som dere er helt sikker på er DEN rette!!!! Så hvorfor alle disse skilsmissene rundt omkring????

Denne andre mannen er i min illusjon den PERFEKTE for meg,men kanskje dette bare er en følelse jeg har hatt det siste halve året,og som om en stund går over.Alle forhold er SUPRE de første årene,og så begynner de ofte å dabbe av. Slik er det bare. Men jeg prøver og vil VIRKELIG å få det til å fungere. Angrer på det jeg har gjort,men alikvel tror jeg at det var noe som jeg bare "måtte" gjøre?"!?

Nei,ville selvsagt ikke likt at det var jeg som var i min samboeres situasjon,men jeg kan IKKE stryke ut fortiden...gjort er gjort,og det er meg det dreier seg om.Han kommer ikke til å få vite.Blir ikke noe bedre av den grunn...

Medlem,men anonym nå.

[Gjest Dobbi]

Hei,hei!

Bare det at man forelsker seg SÅ i en annen må jo være et tegn på at noe er galt i forholdet! Så klart kan det være at hadde du ikke truffet denne perfekte typen, hadde du ikke forelsket deg i noen annen.

Har du prøvd å "luke ut" denne nr1 ved å f.eks be om et ærlig svar, eller hypotetisk spm. som "Hvis jeg nå sier at det er slutt mellom sambo og meg?"

Hadde du fått et "Nei,jeg er ikke int." ville vel int. din også falle.

Traff selv drømmenmannen i sommer, han var heller ikke int. før jeg la kortene på bordet:JEG VIL HA DEG!

Jeg kan jo risikere at han ikke egentlig vil ha meg som sin dame, men nå 5 mnd etter jeg traff ham har jeg flyttet ut fra sambo. Noen ganger har jeg dunke hode hardt i veggen:Hva har jeg gjort?! Men resultatene ser man ikke før årene har gått.

Håper det går bra!

[Gjest Anonymous]

det er DU som har satt deg selv i denne tåpelige situasjonen..

den jeg synes synd på er samboeren din som nå skal ha et barn med en som lyver om sine følelser for ham osv

og på barnet som kanskje skal vokse opp med en far som forakter mor nettop pga disse hendelsene..