Vold istedenfor ord hos treåring

[Gjest Bekymret mamma]

Er det grunn til bekymring når en som nettopp har fyllt tre år ikke er så flink til å prate, og blir sint og "voldelig" når ingen forstår hva han sier?

[Gjest Bekymret mamma]

Mao at han løser konflikter ved hjelp av vold.

[Gjest Anonymous]

Tror ikke du skla bekymre deg så mye. Det er vel heller en frustrasjon ved at barnet har for dårlig språk. Kan jo skjønne at de blir sinte/voldelige når ingen forstår hva de sier/mener noen gang. Min søster var sånn.

Men prat med barnet og fortell at vold ikke er ok. Barnet vil sikkert ikke forstå det enda, men si det alikevel.

Men tror det meste av aggresjonen går over når barnet blir tryggere i språket sitt.

[tvillingmamma´n]

Meg som er Gjest over her. Glemte å logge inn igjen

[vilja]

Hmm, minner meg om mannfolk som har sluppet opp for argumenter! :-?

Han får ikke til å utrykke seg som han ønsker/vil, og dermed må han få ut frustrasjonen på en eller annen måte.

Jeg vet ikke, du, men det er det jeg tenker på umiddelbart....

Kanskje massasje hjelper på odemmet frustrasjon og spenning? Eller en klem. :D

Du snakker sikkert mye med han også. La han treffe andre barn,s å han utvikkler seg språklig og sosialt.

Men det vet du sikkert

[Gjest Bekymret mamma]

Det er barnehagen som har tatt opp dette. De sier de ikke skjønner han...vil koble inn PPT. Har ikke opplevd at han gjør dette hjemme, men han blir selvsagt sint og slår/knuffer til meg av og til(ikke fordi jeg ikke forstår hva han mener og sier - en mor forstår sikkert lettere hva han sier). Jeg ser jo også at andre barn kan knuffe til meg i barnehagen f.eks. Jeg forklarer jo til han at dette ikke er bra, at han ikke må gjøre slikt.

Er enig i at det minner om voldelige menn, min eks. ble slik når han ikke hadde flere ord igjen...derfor er jeg også bekymret. Men han er jo bare tre år, og det er vel ikke alltid så lett når andre ikke forstår hva han sier og mener..Ellers fungerte han visst utmerket med de andre barna. Og han er flink til å konsentrere seg, være rolig. Jeg vet ikke helt om det var mot de voksne eller mot de andre barna han løste konflikter på denne måten. Det var visst også vanlig at barna(guttene) slåss litt for så å bli gode venner igjen.

[*nora*]

Uff, høres nesten ut som min sønn... Han er 2,5, men går ikke i barnehagen. Han er hjemme med meg, og lite i kontakt med barn på sin egen alder, helst litt større barn, i fem-syv års alderen. Har dårlig utviklet språk, og har en tendens til å slå eller kaste ting når han blir sinna/misforstått.

Er ikke meningen å "stjele" tråden din her, Bekymret mamma, men vil bare spørre, MÅ en toåring være mye med barn på sin egen alder for å lære seg å være sosial? For ikke å bruke vold som kommunikasjonsmåte? Spør igrunnen deg, Vilja...

Har ikke tenkt at han skal begynne i barnehagen før han er tre år, altså om ca 1/2 år. Er det for sent?

Hilsen også bekymret mamma...

[Silfen]

Kan nesten garantere deg at dette løser seg når han får bedre språk. Vi har en treåring(snart) til nabo og datteren min som er hans lekekamerat har vært FULL av bitemerker til tider. Men da språket nylig satte inn for fullt bedret bitingen hans seg også.

Samme var det med datteren min, I perioden før språket kom igang var hun fæl til å dytte/slå, men det bedret seg når hun ble forstått.

[Gjest Bekymret mamma]

Men er det nødvendig å koble inn PPT?

[Silfen]

Kan ikke tenke meg at det er nødvendig. Dette klarer du fint å løse selv. Bruk bøker, les masse, pek på ting og prøv å få han til å gjenta.

[Redhead]

Det er jo ikke sikkert, men har du tenkt på at han kan ha nedsatt hørsel?

Det kan være en årsak til dårlig utviklet språk.

Kanskje du kan få testet det, dersom det ikke allerede er gjort.

hilsen fra,

[Gjest Lea]

Kjenner igjen problemet fra mine år i barnehage.

Og jeg har også opplevd at PPT ble koblet inn. Faktisk ga dette gode resultater og kan være en nyttig hjelp for dere som foreldre.

Dere får tips og råd fra folk som KAN dette.

Når PPT ble koblet inn fikk også personalet i barnehagen litt veiledning og kunne derfor hjelpe til med problemet.

Så ta i mot hjelpen du. Det er ikke "flaut" å få hjelp til sånt og det trenger ikke å være noe galt med barnet ditt. Vi så faktisk foreldre som hvisket når det ble snakk om PPT, som det var en slags tabu.

Lykke til!

[Gjest care]

Er det grunn til bekymring når en som nettopp har fyllt tre år ikke er så flink til å prate, og blir sint og "voldelig" når ingen forstår hva han sier?

Det at gutten blir "voldelig" kan være et symptom på at han ikke blir forstått ja. Dette er ikke så uvanlig. Her må bør du kontakte fagkyndige personer som kan veilede deg i hvilken hjelp du bør kontakte.

[Usikker]

Så ta i mot hjelpen du. Det er ikke "flaut" å få hjelp til sånt og det trenger ikke å være noe galt med barnet ditt. Vi så faktisk foreldre som hvisket når det ble snakk om PPT, som det var en slags tabu.

Enig med Lea, ikke se på dette som noe flaut. Se heller på det som en hjelp til å komme videre. Barnehagen og PPT vil jo hjelpe deg - ikke avvis dette!

Ta det ondet ved roten - er det ordtak som sier.........

Lykke til. 8)

[Gjest Bekymret mamma]

Jo, jeg er vel egentlig enig i at det er best å få hjelp så raskt som mulig. Og det er kanskje også i tre års alderen det er best å begynne..Det er jo for ungen sin skyld. Ville ikke vært bra om han skulle få (større)problemer senere fordi vi ventet for lenge med å søke hjelp. Jeg ble bare så paff liksom da barnehagen ikke hadde antydet noe slikt tidligere.. men jeg har jo faktisk lurt veldig på dette med språkutviklingen hans selv.

En annen ting er at jeg ble litt engstelig for at han skulle bli "stemplet" som en "bråkmaker/urokråke". Men det er jo klart at problemet har sin bakgrunn i dårlig språkutvikling, så da vil vel forhåpentligvis problemet løse seg når dette er bedret. Og jeg må innrømme at jeg ble redd for at dette skulle slå tilbake på oss som foreldre; kanskje vi er totalt uegnet..Men jeg antar at vi ikke er det.

[tvillingmamma´n]

Klart dere ikke er uegnet som foreldre. Hvilke foreldre kan med hånden på hjerte si at de ikke har vært bekymret eller følt seg maktesløse i en eller annen situasjon med barna?

Det er jo det som er jobben vår som mamma og pappa, nemlig å bekymre oss . Satt litt på spissen det da.

Når det gjelder PPT så er ikke det noen forferdelig ting. Min eldste sønn på 10 år har et veksthemmingssyndrom og trengte en hel del oppfølging på det motoriske plan. Fikk fysioterapi, men etter at PPT kom inn i bildet ble det virkelig fart på sakene. De har et bredt spekter å jobbe ut i fra og de kan hva de driver med. Sikkert mange her inne som ikke er fornøyd med PPT, men vi er/ var det i alle fall den tiden vi trengte hjelp fra dem.

Det er ikke flaut med sånn hjelp. Det har ikke noe med dere som foreldre og gjøre. Men barna trenger av og til hjelp til forskjellige ting som fagfolk kan best. Vi er mor og far, ikke fagfolk i en slik situasjon. Selv foreldre som kanskje jobber innen noen av feltene skal ikke ta "ansvar" for det. Vi er som sagt mamma og pappa. Ikke fysioterapeut, pedagog eller lignenede. Men vi er en sterk ressurs for PPT eller hvem det måtte være som har hovedansvaret for barnets utvikling. Vi lærer masse fra fagfolk som kan hjelpe oss og barnet til en bedre hverdag.

[Gjest Bekymret mamma]

Vel, jeg må nok si at jeg også er litt bekymret for kompetansen til hjelpeapparatet/barnehagen..(er en liten kommune)

Er det f. eks riktig å ikke respondere når ungen snakker(men kanskje ikke så forståelig), bør man ikke vise interesse og vilje til å lytte når ungen snakker? Spørre hva det gjelder osv, og ikke nærmest se dumt på ungen...?Er det så rart om ungen blir sint dersom de ikke responderer i det hele tatt...da mister han vel helt interessen og lysten til å snakke da..?

[Gjest Anonymous]

JO,det er viktig med ros og annerkjennelse, og å få bekreftelse på at barnet har vært flink o.l. Det handler jo om å SE barna,gjør det ikke??

Min kusine har også et liknende problem med sin sønn. han biter,lugger og slår andre barn og voksene. Med det resultat at de andre barna i b.hagen ikke vil leke med ham.Man kan jo spørre seg mange gang hva personalet i en b.hage foretar seg på jobb, for dette ser ikke ut til å bedre seg...Han er forresten 2,5 år og sankker som en foss....

Tror nåk de fleste som jobber i b.hager ikke har noe i mot å få veiledning fra f.eks. ppt, de sitter jo inne med masse god kunnskap om slike problem

og for oss foreldre må det jo være en lettelse å vite at personalet får kyndig veiledning i arbeidet med barnet ditt så problemet kansje løser seg???

[fish]

Kjære bekymret mamma.

Banehagen til datteren min tok også opp språkproblemer i 3 årsalderen. Jeg ble først litt forskrekket, men hørte jo selv at hun var sen. Hos oss viste jeg at det sansynligvis skylles at vi bruker to språk. Norsk/Engelsk. Jeg var som sagt litt forskrekket, men ble og glad for at de følgte med og tok dette på alvor. Vårt problem løste seg når jeg begynte å snakke norsk hjemme. Før gikk det kun på engelsk, og datteren min var nok i tvil på hva hun skulle bruke.

Nå går det bra. Hun er blitt fem år, og når språket kom ble hun mindre aggresiv.Hun slo og dyttet mye. Det tok ca 1/2 år før det løsnet. Vi fikk ikke hjelp av PPT, men jeg ville ikke tvilt på å ta i mot hjelpen. De vil bare hjelpe med utviklingen. Det går ikke på om vi er gode foreldre eller ei.

Har selv skjønt at jeg fikk hjelp av en talepedagog eller noe slikt på barneskolen. Jeg hadde en veldig skjerende stemme. Det ordner seg nok, og jo forterer han får hjelp dess bedre vil han klare seg senere. Da tenker jeg selvfølgelig på skole etc.

Vennlig hilsen Fish :D

[fish]

Kjære bekymret mamma.

Banehagen til datteren min tok også opp språkproblemer i 3 årsalderen. Jeg ble først litt forskrekket, men hørte jo selv at hun var sen. Hos oss viste jeg at det sansynligvis skylles at vi bruker to språk. Norsk/Engelsk. Jeg var som sagt litt forskrekket, men ble og glad for at de følgte med og tok dette på alvor. Vårt problem løste seg når jeg begynte å snakke norsk hjemme. Før gikk det kun på engelsk, og datteren min var nok i tvil på hva hun skulle bruke.

Nå går det bra. Hun er blitt fem år, og når språket kom ble hun mindre aggresiv.Hun slo og dyttet mye. Det tok ca 1/2 år før det løsnet. Vi fikk ikke hjelp av PPT, men jeg ville ikke tvilt på å ta i mot hjelpen. De vil bare hjelpe med utviklingen. Det går ikke på om vi er gode foreldre eller ei.

Har selv skjønt at jeg fikk hjelp av en talepedagog eller noe slikt på barneskolen. Jeg hadde en veldig skjerende stemme. Det ordner seg nok, og jo forterer han får hjelp dess bedre vil han klare seg senere. Da tenker jeg selvfølgelig på skole etc.

Vennlig hilsen Fish :D