Gå til innhold

Tenåringer alene hjemme


Fremhevede innlegg

Gjest gjest1
Skrevet
Er det virkelig slik, at fordi noen har vært snille når de var 14, så er ALLE skikkelig terrorforeldre om de ikke lar sine barn være hjemme alenee i helger og på fwerie?

Sjå omvendt på det då.. Er det verkeleg slik, at sjølv om nokon har vore skikkeleg rebelske 14-åringar, så ALLE foreldre barnemishandlarar om dei lar barna sine vere åleine heime?

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjesta
Skrevet
*skriver under på dette*

Det er foreldra mine sin "frie" oppdragelse som gjorde at eg tok sterk avstand frå både alkohol og narkotika i eit elles tøft miljø. Eg hadde stort sett frie tøyler, men visste eg måtte ta konsekvensane av alt eg gjorde. Dette gjorde meg sterk, og sikker på meg sjølv.

Det står da ingen steder i denne diskusjonen at det ikke kan gå bra! Men man bør ta høyde for hva som kan skje, ikke håpe at det går bra og la det stå til!

Skrevet
Er det virkelig slik, at fordi noen har vært snille når de var 14, så er ALLE skikkelig terrorforeldre om de ikke lar sine barn være hjemme alenee i helger og på fwerie?

Du snur opp ned på diskusjonen. Hvem har sagt at noen er "terrorforeldre" hvis de ikke lar ungdommene være alene hjemme? Det som debatteres er enkeltes holdninger til at de som faktisk lar ungdommene være alene, er dårlige foreldre. Ja, til og med barnemishandlere.

Skrevet
Lealaus: Ja det gikk bra i ditt tilfelle, men var det virkelig ditt ansvar å sørge for at din mor fikk fri? Kunne hun ikke funnet en bedre løsning enn å la deg være alene?

Jeg håper ikke jeg har så stort behov for ferie når den tid kommer at mitt barn på fjorten må være alene i to uker. En kveld kanskje, sammen med en venninne, men ikke over lengre tid.

Hva om noe gikk galt?

"Mitt ansvar å sørge for at min mor fikk fri?" - jo, jeg hadde kanskje mer ansvar enn andre på min alder, eller rettelse; jeg tok på meg mer ansvar enn andre. Min mor har ikke hatt et bra liv og jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skulle la henne få litt fri. I tillegg kan jeg nevne at min bror på den tiden var veldig hyperallergisk og knapt nok kunne spise noen ting, dette tok veldig på min mor og når min brors far -endelig- gikk med på å ta ansvaret for sønnen en uke eller to, så ville jeg ikke for noen pris nektet min mor å ta seg en ferie.

Alene var jeg vel aldri. Ja, jeg var alene i selve huset, men rundt meg på alle kanter var det naboer jeg kunne gå til dersom det ble noe. Ingenting avtalt, men slik var det der jeg kom fra.

"Jeg håper ikke jeg har så stort behov for ferie når den tid kommer at mitt barn på fjorten må være alene i to uker."

Og jeg håper for din del at du ikke får et slik liv som min mor har levd; at du får friske barn, sunne forhold, at du kommer deg vekk fra destruktive familiemedlemmer, at du får en jobb som du trives med og at du holder deg frisk. Da kan du kanskje leve det livet du vil.

Den eneste ferien min mor får pdd. er forresten en helg om sommeren og en langweekend om vinteren. Og da kommer hun hit til Oslo.

(Nå kommer det vel innlegg om at jeg aldri skulle bodd hjemme med en "slik mor" i første omgang. :roll::ironi:)

Skrevet

Evelina, i følge deg så må vel moren min vært gal, hun lot meg flytte 65 mil! Da jeg var 16. Og for å si det sånn så var jeg ikke hjemme i helgene. ;) Pappa befant seg på andre siden av kloden så han hadde ikke så mye å si.

Jeg fikk også reise på 10 dagers tur til Praha da jeg var 14! Greit nok det var en voksen (på et par og tyve!) med men vi var vel sikkert 15 14-16 åringer!

Gjest Gjesta
Skrevet

Dette kommer vel helt an på hvor i landet man bor. Der jeg kommer fra ville jeg trolig ikke latt en fjortis være alene hjemme, men det kommer jo helt an på hvordan den er også. Tror seriøst ikke jeg hadde vært så bekymret dersom jeg hadde en nerdesønn som bare spilte data og hadde to kamerater liksom.

Verre hvis jeg hadde en sønn/datter med masse venner/venninner, DA er det større grunn til bekymring.

Man må jo se an ungen. min søster blir 14 til sommeren, og ut ifra at hun er rolig og snill, har endel venner, men har for mye respekt for mor og far til å finne på noe kødd så kunne hun sikkert vært hjemme alene.

MEN; hun er sløv. Hun glemmer ting osv, så huset hadde vel brent ned dersom hun var alene en helg. Ergo tror jeg ikke hun får lov til det.

Mamma og pappa skal reise til synden antakeligvis, men broren til pappa og hans kone, da må jeg dra hjem og bo der en uke.

Gjest Gjesta
Skrevet
"Mitt ansvar å sørge for at min mor fikk fri?" - jo, jeg hadde kanskje mer ansvar enn andre på min alder, eller rettelse; jeg tok på meg mer ansvar enn andre. Min mor har ikke hatt et bra liv og jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skulle la henne få litt fri. I tillegg kan jeg nevne at min bror på den tiden var veldig hyperallergisk og knapt nok kunne spise noen ting, dette tok veldig på min mor og når min brors far -endelig- gikk med på å ta ansvaret for sønnen en uke eller to, så ville jeg ikke for noen pris nektet min mor å ta seg en ferie.

Alene var jeg vel aldri. Ja, jeg var alene i selve huset, men rundt meg på alle kanter var det naboer jeg kunne gå til dersom det ble noe. Ingenting avtalt, men slik var det der jeg kom fra.

"Jeg håper ikke jeg har så stort behov for ferie når den tid kommer at mitt barn på fjorten må være alene i to uker."

Og jeg håper for din del at du ikke får et slik liv som min mor har levd; at du får friske barn, sunne forhold, at du kommer deg vekk fra destruktive familiemedlemmer, at du får en jobb som du trives med og at du holder deg frisk. Da kan du kanskje leve det livet du vil.

Den eneste ferien min mor får pdd. er forresten en helg om sommeren og en langweekend om vinteren. Og da kommer hun hit til Oslo.

(Nå kommer det vel innlegg om at jeg aldri skulle bodd hjemme med en "slik mor" i første omgang. :roll::ironi:)

Uansett hva slags liv din mor levde synes jeg det er totalt uansvarlig å legge en stor del av ansvaret på dine skuldre. Barn på 14 bør ikke ha et slikt ansvar, uansett om de tar det på seg frivillig eller ikke. For barn på 14 er barn, og det bør de få lov til å være. Selv om det gikk bra i ditt tilfelle var sjansene store for at det ikke skulle gå bra.

Skrevet

Forskjellen er at min mor ikke la noe som helst på meg; jeg tok det selv fordi jeg ville hjelpe til. Om min mor hadde pålagt meg noe som helst skal du være viss på at jeg hadde sagt i fra, uansett alder. Det gjelder for øvrig alle andre også.

Men for å si det slik, så kommer nok ikke min bror til å få være alene så veldig mye når han blir stor nok til det. Det er forskjell på folk.

Gjest Gjesta
Skrevet
Forskjellen er at min mor ikke la noe som helst på meg; jeg tok det selv fordi jeg ville hjelpe til.

Om min datter hadde fått bestemme hadde hun vært hjemme alene både kvelder og helger. Og hun er ni. Det betyr ikke at det er riktig å gjøre.

Gjest Gjesta
Skrevet

Er enig i det Violetta skriver, om intensjoner. Klart at man kan stole hundre prosent på sin fjortenårings intensjoner. Men når fire av de kuleste jentene på skolen står utenfor og vil komme inn, er det vanskelig å si nei. Og når de ber om å få ringe til broren til den ene, og si at han kan ta med seg noen kompiser, er det enda vanskeligere, det er jo broren og greier. Og hva kompisene der gjør igjen kanman jo bare fantasere om.

Liv, jeg flyttet også seksti mil unna. Alt går hvis man må. Poenget er jo at man ikke MÅ la fjortenåringer være alene hjemme for en helg. Det finnes alternativer. So why risk it?

Gjest Gjesta
Skrevet
Forskjellen er at min mor ikke la noe som helst på meg; jeg tok det selv fordi jeg ville hjelpe til.

Poenget er at du ikke aner hva det vil si, selvom du kalte det å hjelpe til.

Skrevet
Om min datter hadde fått bestemme hadde hun vært hjemme alene både kvelder og helger. Og hun er ni. Det betyr ikke at det er riktig å gjøre.

Og hva har dette med det jeg skrev å gjøre?

Gjest Gjesta
Skrevet
Og hva har dette med det jeg skrev å gjøre?

At barn ofte ønsker seg mye rart selvom det ikke er bra for dem. Slik du gjorde da du ønsket å hjelpe din mor slik at hun fikk ferie.

Skrevet
Poenget er at du ikke aner hva det vil si, selvom du kalte det å hjelpe til.

Og hvordan kom du frem til det?

Gjest Gjesta
Skrevet
Og hva har dette med det jeg skrev å gjøre?

At barn ofte ønsker seg mye rart selvom det ikke er bra for dem. Slik du gjorde da du ønsket å hjelpe din mor slik at hun fikk ferie.

Her svarte Evelina for meg.

Skrevet
At barn ofte ønsker seg mye rart selvom det ikke er bra for dem. Slik du gjorde da du ønsket å hjelpe din mor slik at hun fikk ferie.

Jahuff, jeg har massive senskader etter at hun fikk ferie. :ironi:

Gjest Gjesta
Skrevet
Og enda verre, dette bør jeg vel nesten ikke si en gang i fare for politianmeldelse: de sommerferiene jeg var 13. 14 og 15 var jeg alene i to hele uker fordi jeg lot mamma'n min få en velfortjent ferie alene; dette var de 14 dagene i året hun fikk være for seg selv, helt uten barn. Jeg er glad i mamma'n min og synes faktisk hun fortjente det.

Forskjellen er at min mor ikke la noe som helst på meg; jeg tok det selv fordi jeg ville hjelpe til.

--------------------------

Og hvordan kom du frem til det?

Ved å lese innleggene dine.

Skrevet (endret)

Siste innlegg fra meg: Min mor hadde aldri reist vekk om det ikke hadde vært OK for meg. Jeg er ikke en person som trives veldig bra i mitt eget selskap. I sommer var jeg mutters alene i 2 mnd., og det funket ikke. 2 uker går bra.

Jeg er glad det finnes personer her som kan fortelle meg at jeg har hatt en skadelig og fæl oppvekst fordi min mor reiste vekk 2 uker pr. år. Det er mye jeg ikke visste om meg selv, gitt. ;-)

Edit for å legge til at Evelina/Violetta gjerne må lese innleggene mine på nytt, spesielt der det stod at jeg lot mamma dra på ferie. Jeg lot.

Endret av Lealaus

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...