tolerere dette?

[Gjest Anonymous]

hva skal jeg gjøre? jeg elsker han, kan ikke gå fra han! jeg klarer ikke tenke meg et liv uten han, da vil alt komme til å minne meg om han! men jeg har det ikke godt i dette forholdet lenger heller! jeg gir for mye men får for lite! vi har forsjøkt å snakke om det men det nytter kun den ene dagen hvor vi har snakket om det!

han glemmer meg for fort! setter familie forann meg og gjør alt fo rå kunne kysse dems bein! skal jeg dumpe han eller skal jeg kunne tolerere dette?

[tvillingmamma´n]

hva skal jeg gjøre? jeg elsker han, kan ikke gå fra han!

Du svarer jo egentlig selv. Men personlig så tror jeg ikke at jeg kunne levd i et slikt forhold.

Prøv å si til han at du syns det er en fin egenskap at han setter familien sin høyt, men at det ikke kan gå på bekostning av deg hele tiden.

Jeg har ikke noe godt råd til deg, men jeg ville ikke funnet meg i det.

Det at han setter familien høyt er positivt, men han har jo deg også nå. Må gå an å pleie begge parter.

[Annie]

Om man ikke har det bra i et forhold, hvorfor blir man der?

[Gjest Lille Meg2]

Huff....noen ganger så kan man jo begynne å lure på hvorfor vi roter os borti de........nei det var vel egnetlig dumt sagt ...er bare litt oppgitt selv også for tiden ...

Synes dere skal prate igjen jeg ....si hvordan du føler det.....si at du ikke klarer å leve slik......fortell hvordan det føles for deg å bli prioritert etter familie og venner......

Eller hva med å gi tilbake med samme mynt ? barnslig kanskje....men noen ganger må de kjenne det på kroppen selv før det går inn.....du kan jo prøve å prioritere deg selv og dine venner og familie en periode ..og se om han føler seg forsømt.......men faren er jo at dere da glir fra hverandre......Kanskje det hjelper å savne hverandre litt at man da ikke tar hverandre for gitt...

Håper dere får ordnet opp i det .....synes ikke du skal bli værende i forholdet hvis han fortsetter å sette andre forran deg .....

Lille Meg 2

[Milo Minderbinder]

Hmm......

Jeg har skrevet ett innlegg her inne for å rase av meg, og min plan med dette var bare å få rast av meg og så gå videre. Men så ser jeg jo at jeg blir engasjert, og får lyst til å svare på ting og tang.

Slik jeg oppfatter det du skriver, later det til at dere er i et ganske ekkelt, og på sikt destruktivt mønster; at dere er i ferd med å utvikler ganske eiendommelige og fastlåste kommunikasjonsspiraler som kort og godt kan oppsummeres med at dere på hvert deres hold har en følelse av at "partneren min forstår meg ikke, uansett hva jeg sier". Jeg er selv gutt, og vet både fra det jeg gjennom mine studier har lest meg til, samt egen erfaring, at vi gutter kan være ufattelig trege i knotten med å forstå hva kvinner mener. Vi kan intellektuelt ta stilling til det, men mangler evne til å se den praktiske og den emosjonelle rekkevidden av det, rett og slett fordi vi kommer til kort i begrepsapparatet når det gjelder forståelse, intuisjon og følelser. Dette betyr slett ikke at menn ikke har samme mengde følelser som kvinner....det har vi. Det er bare det at vi desverre tenker litt enkelt

Dog er det slik, sånn som jeg ser det, at en måte å komme ut at den spiralen dere er i, er la den bli belyst og konfrontert av et eller annet menneske utenfra.

Og i så måte vil jeg anbefale en henvendelse til et familierådgivningskontor. Naturligvis vil dette kunne innebære litt list og lempe med henhold til å få din partner med på det. Det kan dog settes krav bak det.

En slik prosess er ikke enkel, og kan innebære smerte. Dog er det vel kanskje en smerte som det er verdt, i det jeg også forstår ditt innlegg slik at du er meget glad i din mann.

Ønsker lykke til, uansett.

Milo

[Gjest Mette]

Alle har negative sider. Det du må gjøre er å vurdere hvor viktig dette er for deg. Ofte tror man at man ikke klarer seg uten en person, også viser det seg at man får det bedre alene. Jeg anbefaler deg ikke uten videre å gjøre det slutt, men vurder hvor viktig dette er, og om hans andre positive sider gjør det verdt å bli. Da må du kanskje godta at han er slik.

[Gjest Anonymous]

takk for mange gode svar!

nei jeg tenker at det er helt umulig å leve uten ham! men det er sikkert bare den første stunden det er værst! men den studen alene får meg til å droppe å dumpe hele mannen! teit nok!

en annen ting er jo at det er sant det at gutter har litt vanskelig for å forstå!!! det er sant! men jeg håper det har ordent seg! jeg e rkanksje litt blåøyd men han lovte å tenke seg om to ganger denne gangen.. det er vel lov å håpe!!