Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2006 #21 Skrevet 27. februar 2006 Vi er norske begge to, men snakker godt engelsk begge to (har bodd i usa osv) og vi har planer om å snakke både norsk og engelsk med barna våre (når vi får de). Norsk vil de jo få inn via alle andre slekninger osv, så vi har tenkt å snakke en del engelsk hjemme.. Og lese engelske barnebøker og se u-dubbede barnefilmer osv. Dette gjør vi nettopp for at de skal få med seg et ekstra språk "gratis" fra oppveksten. Hadde vi kunnet flere språk så godt som vi kan engelsk ville vi også gjort lagt til de. Vi har begge lett for å ta språk og regner med at våre barn vil se på dette som en fordel og ikke noe slit. For å få inn et tredje språk vurderer vi å feriere fast til ett land i barnas oppvekst.. Sprøsmålet er bare om det blir frankkrike eller spania.. Et feriehus vil gi barna mulighet til å snakke med jevnaldrende.. Og barn i slike situasjoner lærer et års skolelærdom på en ferie..
Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2006 #22 Skrevet 27. februar 2006 Men barn lære seg norsk uansett his de går i barnehage.Skjønner ikke hvorfor foreldre ikke skal snakke morsmålet sitt til barna selv om de bor i Norge.Jeg snakker ikke norsk til sønnen min,snakker kun fransk.Tror ikke det er noe problem for han å lære norsk for det.Når vi bor her og han skal i barnehage her også. Må legge til at pappaen snakker kun norsk til han ← Tror dette kan være vel så lurt som å "bare" snakke norsk. Jeg kjenner en som har søramerikansk stefar, og som snakket gebrokkent norsk når han snakket med denne stefaren:-) Han snakket flytende norsk til oss andre, da. Men sånn sett blir det jo ikke noe "språklig skille" mellom en som snakker norsk/gebrokkent norsk og norsk/fransk hjemme, bortsett fra at sistnevnte blir tospråklig.
Nieida Skrevet 27. februar 2006 #23 Skrevet 27. februar 2006 Min stemamma er barnelege og jeg spurte om det samme da vi er fra ta nasjoner. Hun fortalte at barn har mulighet til å lære et visst antall ord når der er så og så gamle. Når det virker som barn lærer senere når de lærer to språk, er det altså årsaken. Si at barnet kan lære 100 ord. Et ettspråklig barn kan da lære 100 ord i sitt ene språk. Et to-språklig barn må dele sin "mendge" på to språk. De "bruker opp" sitt antall på å lære dobbelt, fx at en stol heter stol og chair, mens et ettspråklig barn slipper unna med bare stol. ← Tull og tøys, tydelig at en barnelege ikke har peiling, sjekk med språkforskere. Er selv tospråklig og har barn som er det. De var tidligere ute enn ettspråklige barn...
Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2006 #24 Skrevet 27. februar 2006 Synes innvandrere skal snakke norsk hjemme. Pga.barna etterhvert som skal begynne i barnehage og på skole. Bor dem i norge,så får de lære seg språket. Det er flere på jobben som snakker fryktelig dårlig norsk enda de har bodd her i mange år. Blir vanskelig å forstå hverandre da. Skjønner ikke at de ikke vil det selv heller. Må jo bli mye lettere for dem og kunne språket og. ← EH,,, så du synes de skal snakke sin fryktelig dårlige norsk med barna sine da...? En dårlig ide, foreldrene bør snakke sitt morsmål, eller et språk som de behersker like godt som morsmål med ungene.
Latee Skrevet 27. februar 2006 #25 Skrevet 27. februar 2006 Synes innvandrere skal snakke norsk hjemme. Pga.barna etterhvert som skal begynne i barnehage og på skole. Bor dem i norge,så får de lære seg språket. Det er flere på jobben som snakker fryktelig dårlig norsk enda de har bodd her i mange år. Blir vanskelig å forstå hverandre da. Skjønner ikke at de ikke vil det selv heller. Må jo bli mye lettere for dem og kunne språket og. ← Hadde du begynt å snakke spansk med barna og mannen din hjemme om du hadde flyttet til Spania?
Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2006 #26 Skrevet 27. februar 2006 Ja,jeg hadde snakket spansk hjemme. Hadde jeg skulle bodd der i lengre tid,så hadde jeg lært meg språket,og snakket det hjemme for at barna mine skulle bli flinke og gjøre seg forstått og bli forstått. Jeg er så lei av innvandrere som bosetter seg her og ikke gidder å lære seg språket.
Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2006 #27 Skrevet 27. februar 2006 Ungene lærer etterhvert norsk på skolen og da kan hele familien snakke det sammen hjemme. Så lærer alle det. Må jo være av interesse for dem selv det. Så blir de forstått. Må jo gjøre det lettere for dem det.
Holly Hobbie Skrevet 27. februar 2006 #28 Skrevet 27. februar 2006 Vi har planer om aa laere vaare evt. kommende barn to spraak. Siden vi kommer til aa bo i Storbritannia i hvertfall de foerste aarene, og mannen min er engelsk, blir det jo naturlig at de laerer seg engelsk. Men jeg skal snakke med dem paa norsk og oppmuntre dem til aa laere seg norsk (boeker, filmer etc. samt at de kan snakke norsk med mine foreldre og venner i Norge). Haaper det skal gaa greit!
Gjest Jamila Skrevet 27. februar 2006 #29 Skrevet 27. februar 2006 Vårt barn kommer til å bli to (eller 3) språklig. Har også mange venner med flerspråklige barn. Det viktigste for barna er at foreldrene er konsekvente,-- dersom mor er tysktalende er det viktig at hun alltid snakker tysk med barnet, og ikke snakker tysk 50% av tiden og norsk 50% av tiden. Dersom foreldrene er konsekvente på dette vil barna (ihvertfall etter alle de praktiske eksemplene jeg har på dette) kunne skille mellom de forskjellige språkene. En spansktalene kamerat kunne her om dagen fortelle at datteren på 7 år har begynt å gjøre narr av den norske aksenten hans.... så de skjønner mer enn man tror!
Gjest Maddy Skrevet 27. februar 2006 #30 Skrevet 27. februar 2006 Jeg er oppvokst med at en snakket Engelsk og den andre Norsk - fungerte helt fint det. Gjør det samme med mine unger - jeg snakker mye Engelsk med dem og mannen min snakker Norsk. De fleste jeg kjenner gjør det på samme måte og ungene har fint lært seg språket.
Catlin Skrevet 27. februar 2006 #31 Skrevet 27. februar 2006 Vi er en tospråklig familie. Mine unger har begynt å snakke like tidlig som mine venners barn og har heller ikke hatt mindre ordforråd. Selv mitt mellomste barn som er bare 2 1/2 skiller greit på språkene. De gangene ungene blander f.eks et engelsk ord inn i en norsk setning - er det fordi de ikke vet hva ordet er på norsk.Mannen min snakker mye om bl.a biler og fly til ungene. Det gjør ikke jeg. Dermed blir det til at ungene ikke vet hva f.eks "biplane" er på norsk. Jeg snakker norsk med barna og mannen min engelsk. Mannen min og jeg snakker engelsk oss imellom. Vi velger å snakke engelsk fordi de får mye norsk rundt seg. Hadde vi bodd i USA hadde vi nok snakket norsk.
Carrot Skrevet 28. februar 2006 #32 Skrevet 28. februar 2006 Er det noen av dere som har barn som vokser opp med to språk? Mannen og jeg snakker ikke norsk sammen, så når den lille kommer til verden, blir det to språk på h*n også. Hvordan løser dere språkfloken? ← Floken? Vet ikke om det blir noen jeg - min beste venn snakker engels, hennes mann er norsk - barna snakker begge språk, fordi mor har alltid snakket til dem på sitt morsmål mens far alltid har brukt sitt. Ute bruker jo venner og andre norsk til dem - og det fungerer helt fint. Problemet er at de ikke får morsmålsundervisning eller har krav på det så lenge det er engels som er det andre morsmålet av en eller annen grunn - mens andre får det... Skjønner ikke helt hvorfor jeg da... C
Gjest Gjest Skrevet 1. mars 2006 #33 Skrevet 1. mars 2006 Morsmålsundervisning har ingenting med om språket er engelsk å gjøre. Barna her jo har norsk som morsmål eller "farsmål" om du vil. Dersom de behersker norsk som andre norske er det ikke noen grunn til noen annen morsmålundervisning enn den ettspråklige barn får. Morsmålsundervisningen skal jo være med på å bygge opp begrepene til barna på morsmålet
Gjest Gjest Skrevet 1. mars 2006 #34 Skrevet 1. mars 2006 En spansktalene kamerat kunne her om dagen fortelle at datteren på 7 år har begynt å gjøre narr av den norske aksenten hans.... så de skjønner mer enn man tror! ← Og jeg kjenner ei som bodde i utlandet de første årene av livet - hun læærte språket i landet via andre barn/barnevakter o.l, og nektet å snakke til foreldrene på norsk - OG fremmedspråket, fordi foreldrene snakket det "for dårlig". Tror det er veldig viktig at man snakker sitt eget morsmål til barnet, jeg, for det er det man behersker 100%, og som gir barnet den grunnleggende språkforståelksen, so m det også trenger når det skal lære seg andre språk.
*CHOUCHOU* Skrevet 1. mars 2006 #35 Skrevet 1. mars 2006 Ja,jeg hadde snakket spansk hjemme. Hadde jeg skulle bodd der i lengre tid,så hadde jeg lært meg språket,og snakket det hjemme for at barna mine skulle bli flinke og gjøre seg forstått og bli forstått. Jeg er så lei av innvandrere som bosetter seg her og ikke gidder å lære seg språket. ← Hva med barnets kontakt med familie og venner i Norge da?? Jeg bor i Sveits (fransktalende delen) og er gift med en italiener. Vi snakker fransk sammen men jeg kommer til a konsekvent snakke norsk med barnet vart, han fransk og besteforeldre her italiensk. Dersom barnet ikke laerer seg norsk vil kontakten med sine norske besteforeldre bli saerdeles darlig og det önsker vi ikke. Hvorfor er du sa lei av innvandrere som ikke kan spraket forresten? Blir ikke det deres handikap da?
Gjest gjest1 Skrevet 1. mars 2006 #36 Skrevet 1. mars 2006 Jeg bor i Sveits (fransktalende delen) og er gift med en italiener. Vi snakker fransk sammen men jeg kommer til a konsekvent snakke norsk med barnet vart, han fransk og besteforeldre her italiensk. Dersom barnet ikke laerer seg norsk vil kontakten med sine norske besteforeldre bli saerdeles darlig og det önsker vi ikke. ← Lik situasjon har min norske tante som bor i Nederland. De (hun og den nederlandske mannen) snakker norsk hjemme med barna, mens i alle andre sammenhenger blir det selvfølgelig snakket nederlandsk. På barnehage/skole/besøk hos familie og venner, på butikken etc. De trenger at hjemmesonen er norsk. Og likevel snakker barna ikke på langt nær like godt norsk som nederlandsk. Men nok til at de kommuniserer fint med oss hjemme i Norge når de kommer hit hver sommerferie. Og det setter alle STOR pris på.
Gjest kaz Skrevet 2. mars 2006 #37 Skrevet 2. mars 2006 både jeg og min søster vokste opp med to språk, engelsk og norsk. Snakket norsk med moren min og engelsk med faren min. Vi hadde ingen problemer med det, begynte ikke å snakke senere enn andre og hadde ikke problemer med å skille de to språkene fra hverandre. Vokste opp i norge, og det er vel norsk som faller mest naturlig for meg, men snakker så godt som flytende engelsk.
Flugelhorn Skrevet 3. mars 2006 #38 Skrevet 3. mars 2006 Synes innvandrere skal snakke norsk hjemme. Pga.barna etterhvert som skal begynne i barnehage og på skole. Bor dem i norge,så får de lære seg språket. Det er flere på jobben som snakker fryktelig dårlig norsk enda de har bodd her i mange år. Blir vanskelig å forstå hverandre da. Skjønner ikke at de ikke vil det selv heller. Må jo bli mye lettere for dem og kunne språket og. ← Det kan føre til at barna lærer feil norsk i.o.m at foreldrene sannsynligvis ikke prater 100% riktig norsk. Da er det bedre at de lærer norsk i barnehage/skole/venner og opprettholder morsmålet hjemme.
Gjest Donna Skrevet 3. mars 2006 #39 Skrevet 3. mars 2006 Kjenner en familie med barn som er trespråklige. Spansk med mor, norsk med far og engelsk i hjemmet. Barnet begynte sent å snakke men da hun først begynte å snakke så snakket hun tre språk flytende.
Gjest Gjest Skrevet 4. mars 2006 #40 Skrevet 4. mars 2006 Foreldre bør snakke det språket de behersker best med barna. Dette for å gi de flest mulig begreper. Begrepene vil barnet "oversette" til norske begreper. Forskning har vist at det er mange fordeler ved å være tospråklig, å si noe annet er bare tull. Hvis du er ineressert i dette kan for du for eksempel lese: Foundations of bilingual education and bilingualism (2001) av Baker eller Tospråklighet og minoritetsundervisning (2002) av Engen og Kulbrandstad. Disse bøkene viser til mye forskning og gir en god innføring.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå