Vi jobber alt for mye. Angrer du?

[Bingodingo]

Leste nettopp et debattinnlegg i avisen, om en kvinne som forteller om faren hennes som er på dødsleie og hadde ên ting han angret hardt på. Han jobbet for mye. 

Fra 0630-1730 går dagen i ett med barn, jobb, middag og rydding før man kan sitte seg ned. Småen er 8 år og super å ha med å gjøre. Når helgen endelig kommer forsvinner den så fort. Jeg har en hobby og drømmer som jeg bare ikke får tid og har energi til. Dette et ellers veldig oppnåelige drømmer som bare krever tid.

Jeg vet at jeg kommer til å angre når jeg er 70 år og nylig pensjonert, men så er samfunnet lagt opp som det er og man kommer ikke unna det uten en veldig god kapital.

Jeg måtte bare få dette ut og vil gjerne høre andres tanker om dette

[AnonymBruker]

Må jo jobbe for å tjene penger for å ta vare på seg selv og familien. Hva tenker du er alternativet? Det var mye mer jobb og mindre familietid i gamle dager. 

Anonymkode: 398d0...a42

[Bingodingo]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Må jo jobbe for å tjene penger for å ta vare på seg selv og familien. Hva tenker du er alternativet? Det var mye mer jobb og mindre familietid i gamle dager. 

Anonymkode: 398d0...a42

Selvsagt, og samfunnet trenger mekanikere, leger, elektrikeren osv…. Jeg er ikke pessimist og er positiv og glad, men som jeg har lyst på mer tid til å fullføre prosjekter og hobbyer.. 

Alternativer er for meg ukjent

[Tjoheiii]

Kommer sikkert til å angre ja, men som du sier selv, regninger må betales 😕 jeg har gått fra 100% til 80% og det har hjulpet masse, men ideelt sett skulle jeg jo jobbet enda mindre og hatt bedre tid til barna❤️

[AnonymBruker]

Mange som sikkert fordømmer meg nå, men jeg valgte faktisk å ikke jobbe da barna var små.

Vi hadde trang økonomi. Vi dro ikke på ferie til utlandet. Barna hadde arveklær. Kino og sånne ting var på helt spesielle dager. Og jeg får ikke full opptjent pensjon.

Men jeg er fortsatt glad for valget mitt. 

Anonymkode: 26a97...7ff

[AnonymBruker]

Barn er 10 ganger så slitsomt som jobb

så jeg orker ikke tanken på å være med dem flere hele dager i uka. Det holder med helgen og da er det mannen som er med barna mens jeg tar alt husarbeid

Anonymkode: ec193...eeb

[Bingodingo]

Tjoheiii skrev (6 minutter siden):

Kommer sikkert til å angre ja, men som du sier selv, regninger må betales 😕 jeg har gått fra 100% til 80% og det har hjulpet masse, men ideelt sett skulle jeg jo jobbet enda mindre og hatt bedre tid til barna❤️

Det ønsker jeg også, men er ikke mulig i nåværende jobb og generelt innen faget jeg kan. Støtter å gå ned i stilling, tiden med de små får man aldri igjen😊

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mange som sikkert fordømmer meg nå, men jeg valgte faktisk å ikke jobbe da barna var små.

Vi hadde trang økonomi. Vi dro ikke på ferie til utlandet. Barna hadde arveklær. Kino og sånne ting var på helt spesielle dager. Og jeg får ikke full opptjent pensjon.

Men jeg er fortsatt glad for valget mitt. 

Anonymkode: 26a97...7ff

jeg var selv arbeidsledig i 2 år når pandemien kom, og klarte meg på forhøyet dagpengesats. Det var flott å kunne bruke tid på barn og hobby.  skjønner deg i valget ditt, barna vil huske at de fikk ekstra tid med deg, ikke hvordan økonomien var. 

[AnonymBruker]

Jobber alt for mye, tar hver eneste mulighet til overtid og ekstravakter, og har likevel hverken tid eller råd til å drive med hobbyer og sosialt liv slik jeg skulle ønske. Sånn har det dessverre blitt i dag. Enormt boliglån for en helt gjennomsnittlig bolig spiser opp 2/3 av inntekten hver eneste måned, og det er ikke stort igjen etter det.

Anonymkode: ba2a0...7f9

[AnonymBruker]

Nei. Jeg har en utrolig fantastisk jobb jeg trives med og utvikler meg med. Jeg elsker å jobbe. Men så har jeg heller ikke boliglån til langt over pipen, jeg har ikke to biler (faktisk ikke en engang). Jeg lever ikke over evne men har alt jeg trenger. Jeg er priviligert som får jobbe med et yrke som engasjerer meg og hvor jeg får bidra til at andre mennesker får det bedre og det tar jeg med meg på dødsleiet: alle de skjebne jeg har fått møte igjennom jobben min og alle de lyspunkter som har kommet igjennom mitt arbeidsliv og de menneskehistoriene jeg har fått muligheten til å påvirke positivt. Jeg ville ikke vært noen arbeidsdager uten på mitt dødsleiet.

Anonymkode: b0e19...080

[AnonymBruker]

Jeg jobbet 29% frem til barnet var 3 år. Så jobbet jeg 55% frem til barnet gikk i 4 klasse. Etter dette har jeg jobbet mye men tatt veldig lange ferier. Betalt og ikke betalt. Nå må jeg jobbe en del noen år 120% for å sette og bedre økonomisk stilt også håper jeg på og roe ned igjen om ca 3 år.

Anonymkode: 6e226...f63

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme noen få år, og jobbet deretter redusert. Var klar over at dette var den berømte kvinnefella om forholdet til samboer gikk i stykker. Det gjorde det senere, og her sitter jeg 15 år etter og angrer ikke et sekund. 

Anonymkode: f147e...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Må jo jobbe for å tjene penger for å ta vare på seg selv og familien. Hva tenker du er alternativet? Det var mye mer jobb og mindre familietid i gamle dager. 

Anonymkode: 398d0...a42

Når i "gamle dager" tenker du? Livet før var ikke prestasjonslivet som i dag, så de hadde det nok bedre den tiden. I dag skal vi prestere på alle områder. Livet var MYE enklere før, de hadde det nok mye bedre enn oss.

Anonymkode: 1771d...049

[AnonymBruker]

Bingodingo skrev (9 timer siden):

Leste nettopp et debattinnlegg i avisen, om en kvinne som forteller om faren hennes som er på dødsleie og hadde ên ting han angret hardt på. Han jobbet for mye. 

Fra 0630-1730 går dagen i ett med barn, jobb, middag og rydding før man kan sitte seg ned. Småen er 8 år og super å ha med å gjøre. Når helgen endelig kommer forsvinner den så fort. Jeg har en hobby og drømmer som jeg bare ikke får tid og har energi til. Dette et ellers veldig oppnåelige drømmer som bare krever tid.

Jeg vet at jeg kommer til å angre når jeg er 70 år og nylig pensjonert, men så er samfunnet lagt opp som det er og man kommer ikke unna det uten en veldig god kapital.

Jeg måtte bare få dette ut og vil gjerne høre andres tanker om dette

Livsløpet man går igjennom er stort sett bortkastet, mitt mål er å jobbe til 50år(46år nå). Så selger jeg alt, lever av dette så godt som mulig. Med litt deltidsjobbing, lever så billig som mulig. Telt på sommerhalvåret for eks, bo så billig som mulig. Jeg setter pris på tiden min, der jeg bestemmer alt. Elsker å ha fri fra jobben!  

Tredemøllelivet med mann OG barn stod jeg over, utrolig glad for det. Se på alt stresset folk skaper seg selv, får 3 barn! Galskap. Du har tabbet deg ut med å få barn, det er kostbart og tidkrevende. Fremtiden ser heller ikke bra ut for våre små avkom i dag, det meste er ødelagt av økonomisering. Bare boligmarkedet er i full krise, så sørg for at du sparer opp penger på en egen konto til dine avkom. Alle barnetrygd, bursdagsgaver++. Snart må du jo ha mastergrad for å jobbe på Narvesen.

Jeg er sykepleier, jobbet på sykehjem. Som du sier, mange angrer på at de kastet bort masse tid på arbeidslivet. Fikk ikke med seg oppveksten til sine barn eller brukt mer tid på familien. Selv om de kunne det, så valgte de "karriere". Slave for pengene for å kunne kjøpe seg ting man ikke trenger. Sett heller pris på tiden, selge seg ned så man kan bruke mindre penger. Gå ned til 80%, ikke henge seg for mye oppi pensjon. Når du er 70+ er livet stort sett over, det går bare nedover. 50-60 er det viktigste tiåret du har. 60-70 er "siste" etappe tenker jeg, ting blir bare verre når man blir eldre. Det vet jeg.

Anonymkode: 1771d...049

[AnonymBruker]

Nei. Har alltid vert pri 1 å jobbe absolutt minst mulig. Tiden skal brukes til det jeg har lyst til, ikke jobb.

Anonymkode: 4b117...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Når i "gamle dager" tenker du? Livet før var ikke prestasjonslivet som i dag, så de hadde det nok bedre den tiden. I dag skal vi prestere på alle områder. Livet var MYE enklere før, de hadde det nok mye bedre enn oss.

Anonymkode: 1771d...049

Ja....bære vann og ved, fyre hele døgnet på vinteren og vaske alt av klær og sengetøy for hånd. Ingen biler eller busser. 

Anonymkode: 941c2...68a

[AnonymBruker]

Jeg løper rundt i hamsterhjulet med litt over middels suksess, og ville mye, mye heller sluppet å leie ut mesteparten av arbeidskraften min. Selv om jeg er veldig bevisst på at jeg egentlig ønsker å gjøre noe annet enn lønnsarbeid, tror jeg egentlig det er mer kvelende og stressende å være fattig enn å jobbe.

Hater absolutt ikke jobben min, men jeg ønsker egentlig å gjøre andre ting.

Anonymkode: 16533...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja....bære vann og ved, fyre hele døgnet på vinteren og vaske alt av klær og sengetøy for hånd. Ingen biler eller busser. 

Anonymkode: 941c2...68a

Ja, et veldig enkelt liv. Der man brukte tiden sin i stedet for å se på en skjerm. Fysisk aktivitet fikk man også  

Anonymkode: 1771d...049

[Majer]

Målet mitt er å jobbe selvstendig 6 timer om dagen 4-5 dager i uka, men med normal lønn. Valgene jeg har tatt i utdanning og arbeidslivet er myntet på det. Dersom det ikke går kommer jeg til å flytte til en billigere plass og jobbe deltid. Hvorfor skal jeg jobbe 100% gjennom livet når jeg vet at det er det folk flest angrer på? Det gir jo ingen mening.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, et veldig enkelt liv. Der man brukte tiden sin i stedet for å se på en skjerm. Fysisk aktivitet fikk man også  

Anonymkode: 1771d...049

Og ufattelig lite valgfrihet. Et helvete.

Anonymkode: 4b117...687

[AnonymBruker]

Glad jeg ikke har barn. Det utgjør hele forskjellen om en vil ha kvalitetstid for seg selv. 

Anonymkode: aff78...105