Syk og mannen er dritt sur

[Gjest Anonym2015r]

Kan jeg spørre hvordan du «opptrer» når han er sammen med barnet? Jeg kjenner flere, både på jobb på småbarn i bhg, og privat, damer som er etter mannen sin i det meste, når han tar seg av ungen. Alt han gjør, er feil. De fleste av oss, damer og menn, blir veldig usikre og lei, når alt de gjør blir sett på som feil. Melka for varm, for kald, for lite klær, for mye klær, lagt for tidlig, for seint osv. Vet to forhold som rett og slett gikk til h, pga far ikke orket mer. Ble så lei av at mor visste best, så han vegret seg for å ta ungen. Det ble jo feil. Det endte med brudd, i de tilfellene. Ser i bhg mødre som ringer oss for å si vi må passe på at far får med alt, rydder i hylla osv. Gud forby, hvis han har eks glemt å si fra om en bleielapp, eller glemt matboksen.. 

Nå sier jeg ikke det er sånn hos deg, og det kan jo høres ut som det er litt annet også, men det er kanskje noe å tenke på, for alle oss mødre. Stole litt på far, og kanskje bry oss litt mindre om strømpebuksa er på vranga, og matboksen overnatter i bhg. 

Det vil kanskje gi litt mindre slitne mødre, også?

Uansett årsak, for din del. Det er nok fryktelig slitsomt, og du/ han/ dere, bør kanskje få hjelp fra noen. ❤️

Endret 25. september 2024 av Anonym2015r

[Amy71]

Hvordan gikk det når han var i pappaperm?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Selv er jeg på spekteret og har mye behov for alenetid og blir mye sliten. Partneren min er fantastisk og stiller opp. 

Det jeg aldri kunne gjort er å ikke sette pris på det, eller mene at jeg liksom gjorde masse ved å ha barnet i 30 minutter og alt det andre med han fyren her. Og jeg elsker å være med barnet vårt, det er det fineste jeg vet om. 
 

Det går an at han både er på spekteret og er en egoistisk dust da. At behovet for alenetid kan forklares av at han er på spekteret, mens det at han er blottet for omtanke skyldes at han er dust. 

Anonymkode: e0299...e16

Beklager hvis det jeg skrev kunne oppfattes som om jeg mente det å være på spekteret og å oppføre seg som en dust er det samme. For det mener jeg absolutt ikke!

Men mye av den adferden som Ts beskriver han har kan være (må ikke være) typisk for noen som er på spekteret. Om han er det antar jeg han ikke er diagnostisert, og dermed forstår han trolig heller ikke hvorfor han selv reagerer som han gjør, og han har tydeligvis aldri lært seg mestringsteknikker.

Om han har en diagnose eller ikke, så er det Ts beskriver ganske så bekymringsverdig, både for henne og barnet. Også enig i at det at han ikke har omtanke for TS ikke trenger å være diagnose.

Anonymkode: 23793...a74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 9.29):

Jeg skal love deg èn ting TS. Hvis du går fra han, så skal du se at han faktisk greier seg utmerket. Nå synes han synd på seg selv og sliter masse, men hvis valget hans er å betale maks barnebidrag og ikke ha barnet- så skjer det en slags magisk endring. Det ser jeg gang på gang med menn. Men det skjer ikke når de bor "hjemme" med mor - nedia da er de er så lite brukelig som det går an. 

Du får be han om å flytte ut, og tenke på hva han vil. Han må jo bare skjerpe seg!! Jeg har hatt barn med en bipolar mann som var dritdårlige til tider. Vet du hva han greide til tross for? Å ta vare på barna sine! Det er da fullt med mødre med ADHD som greier 3 barn. Så hvorfor er han så jævla patetisk og stakkarslig`? Altså ærlig talt. Han må bare slutte og sutre, og det er bedre at du setter foten ned nå, og ber han vokse opp eller forsvinne, enn at du skal slite med to babyer i flere år. 

 

Anonymkode: 8f613...0e6

Jeg gjorde det i dag. Jeg vet at han gjør ekstremt mye hjemme. Han står for matlaging, renhold og innkjøp. Dette er også fordi han ikke fikser mer enn noen få timer med barnet, så da er det bedre at det er han som gjør det praktiske, så tar jeg barnet vårt. På mange måter driver han mye av det daglige mens jeg tar det tredje skiftet. I dag våknet småtten med dårlig mage og var ikke seg selv. Mannen ville allikevel ha han i barnehagen og ble sur på ‘MEG for at jeg sa han burde være hjemme. Han var så sur at han ikke kunne svare noen og furtet som en 4-åring. Holdt på med ren tyrannisering ved å spre rundt seg kvalm surmugg- oppførsel. Han mente vi kom til å bruke opp alle egenmeldingsdagene med en gang. Det mest irriterende er at det ikke er det dette handler om, men at han ville ha barnefri og bure seg inne med hjemmekontor. Og slik ble det, så får jeg kombinere egen sykedag med sykt barn. Jeg er såpass i form igjen at det går fint, men hadde hatt godt av å bli helt frisk så jeg forhåpentligvis ikke får lungebetennelse i tillegg.

Jeg ble så sinnsykt irritert at jeg sa jeg mislikte han og sytingen. Han mener det er LOV å si man savner sitt gamle liv, øl med kompiser og at det er drit kjedelig å leke en hel dag på gulvet. Problemet er at han savner dette gamle livet 24/7 og oppfører seg som en gretten forsmådd gubbe. Ja, synd for han da at han har fått et velskapt barn som elsker han og ser opp til han. Utakknemmelig drittsekk. Forsår godt at det er slitsom og at det har blitt mye på han når jeg er syk, men det er ingen unnskyldning for å forsure tilværelsen dag inn og dag ut for hele familien. Er han deprimert, så må han nesten be om hjelp. Det kan ikke jeg gjøre for han. Dessuten er han for stolt til å sykeliggjøres.

 

 

Anonymkode: 8ea34...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Beklager hvis det jeg skrev kunne oppfattes som om jeg mente det å være på spekteret og å oppføre seg som en dust er det samme. For det mener jeg absolutt ikke!

Men mye av den adferden som Ts beskriver han har kan være (må ikke være) typisk for noen som er på spekteret. Om han er det antar jeg han ikke er diagnostisert, og dermed forstår han trolig heller ikke hvorfor han selv reagerer som han gjør, og han har tydeligvis aldri lært seg mestringsteknikker.

Om han har en diagnose eller ikke, så er det Ts beskriver ganske så bekymringsverdig, både for henne og barnet. Også enig i at det at han ikke har omtanke for TS ikke trenger å være diagnose.

Anonymkode: 23793...a74

Jeg har faktisk lurt på om han har asbergers. 
TS

Anonymkode: 8ea34...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gjorde det i dag. Jeg vet at han gjør ekstremt mye hjemme. Han står for matlaging, renhold og innkjøp. Dette er også fordi han ikke fikser mer enn noen få timer med barnet, så da er det bedre at det er han som gjør det praktiske, så tar jeg barnet vårt. På mange måter driver han mye av det daglige mens jeg tar det tredje skiftet. I dag våknet småtten med dårlig mage og var ikke seg selv. Mannen ville allikevel ha han i barnehagen og ble sur på ‘MEG for at jeg sa han burde være hjemme. Han var så sur at han ikke kunne svare noen og furtet som en 4-åring. Holdt på med ren tyrannisering ved å spre rundt seg kvalm surmugg- oppførsel. Han mente vi kom til å bruke opp alle egenmeldingsdagene med en gang. Det mest irriterende er at det ikke er det dette handler om, men at han ville ha barnefri og bure seg inne med hjemmekontor. Og slik ble det, så får jeg kombinere egen sykedag med sykt barn. Jeg er såpass i form igjen at det går fint, men hadde hatt godt av å bli helt frisk så jeg forhåpentligvis ikke får lungebetennelse i tillegg.

Jeg ble så sinnsykt irritert at jeg sa jeg mislikte han og sytingen. Han mener det er LOV å si man savner sitt gamle liv, øl med kompiser og at det er drit kjedelig å leke en hel dag på gulvet. Problemet er at han savner dette gamle livet 24/7 og oppfører seg som en gretten forsmådd gubbe. Ja, synd for han da at han har fått et velskapt barn som elsker han og ser opp til han. Utakknemmelig drittsekk. Forsår godt at det er slitsom og at det har blitt mye på han når jeg er syk, men det er ingen unnskyldning for å forsure tilværelsen dag inn og dag ut for hele familien. Er han deprimert, så må han nesten be om hjelp. Det kan ikke jeg gjøre for han. Dessuten er han for stolt til å sykeliggjøres.

 

 

Anonymkode: 8ea34...503

Fatter ikke at du orker å bo med en sånn mann jeg altså 

Anonymkode: d99df...89f

[Melus]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg gjorde det i dag. Jeg vet at han gjør ekstremt mye hjemme. Han står for matlaging, renhold og innkjøp. Dette er også fordi han ikke fikser mer enn noen få timer med barnet, så da er det bedre at det er han som gjør det praktiske, så tar jeg barnet vårt. På mange måter driver han mye av det daglige mens jeg tar det tredje skiftet. I dag våknet småtten med dårlig mage og var ikke seg selv. Mannen ville allikevel ha han i barnehagen og ble sur på ‘MEG for at jeg sa han burde være hjemme. Han var så sur at han ikke kunne svare noen og furtet som en 4-åring. Holdt på med ren tyrannisering ved å spre rundt seg kvalm surmugg- oppførsel. Han mente vi kom til å bruke opp alle egenmeldingsdagene med en gang. Det mest irriterende er at det ikke er det dette handler om, men at han ville ha barnefri og bure seg inne med hjemmekontor. Og slik ble det, så får jeg kombinere egen sykedag med sykt barn. Jeg er såpass i form igjen at det går fint, men hadde hatt godt av å bli helt frisk så jeg forhåpentligvis ikke får lungebetennelse i tillegg.

Jeg ble så sinnsykt irritert at jeg sa jeg mislikte han og sytingen. Han mener det er LOV å si man savner sitt gamle liv, øl med kompiser og at det er drit kjedelig å leke en hel dag på gulvet. Problemet er at han savner dette gamle livet 24/7 og oppfører seg som en gretten forsmådd gubbe. Ja, synd for han da at han har fått et velskapt barn som elsker han og ser opp til han. Utakknemmelig drittsekk. Forsår godt at det er slitsom og at det har blitt mye på han når jeg er syk, men det er ingen unnskyldning for å forsure tilværelsen dag inn og dag ut for hele familien. Er han deprimert, så må han nesten be om hjelp. Det kan ikke jeg gjøre for han. Dessuten er han for stolt til å sykeliggjøres.

 

 

Anonymkode: 8ea34...503

Wow. Dette hadde jeg ikke klart å leve med. Jeg hadde mistet all respekt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2024 den 9.17):

Jeg var sammen med min eks i 7 år før vi fikk barn, likevel ble han akkurat som TS' mann da barnet kom. Hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg det på forhånd. Han var en mann som var så omsorgsfull, gjorde sitt av husarbeid og matlaging osv. på forhånd. 

Anonymkode: f6f40...848

Det er ikke alle som takler å måtte sette egne behov på hylla i ganske mange år, eller klarer å bli voksen nok til å ta seg sammen. 

Anonymkode: 87370...ee9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 17.59):

 Han er en fyr som trenger ekstremt mye ro og alenetid.

Anonymkode: 8ea34...503

Familieliv er ikke for alle, nei. Men da stifter man ikke familie, rett og slett!

Anonymkode: 513f8...46e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 17.43):

Jeg er sengeliggende med feber. Hadde nesten 40 i feber i natt. Han har hatt babyen på ett år i dag. Mannen går bare rundt i sirkel og er utilfreds i timesvis inne. Fikk høre hvor lei han er og hvor sliten han et. Så nå spiser jeg paracet og skal ta leggingen. Vi har en aktiv krabat som kan gå, så ja, det kan være ekstremt slitsomt, men det må da være mulig å ta hånd om sin egen sønn en dag! 
 

Vi var i en konfirmasjon nylig og da sa min søster noe sånt son « kan du stresse ned og nyte et kakestykke? Mannen din må da kunne klare å passe sin egen sønn noen minutter?» Jeg vet jo at han hater hvert minutt og blir utmattet, så stresser hele tiden.

Etter konfirmasjonen kom klagene. Han var sliten og hadde måttet passe på han SÅÅÅ MYE mens jeg hadde kost meg med kake, og det var URETTFERDIG

Skal ta med gutten på en ferie snart, så skal mannen min få fri i 4 dager. Det kunne han aldri ha klart
 

Stort sett velger jeg å ha barnet vårt med på ting hver helg mens han gjør andre ting hjemme. Nå måtte han trå til og det er klaging om hvor utmattende det er. 
 

Han tar han med seg ut, men kommer tilbake etter toppen 30 minutter. 
 

 

Anonymkode: 8ea34...503

Dette er så typisk mannfolk som ikke er vent til å ta ansvar hjemme. De tror alt som er relatert til unger og husarbeid er enkelt. Når de selv må trå til innser de hvor utmattende det kan være. Forhåpentligvis får han en reality check nå som gjør at han vokser opp!

Anonymkode: 449fe...871

[AnonymBruker]

Jeg har sett venninner som har levd i slike forhold, så jeg var tydelig med min mann at hvis vi skal få barn, skal vi dele ansvaret likt. Vi delte permisjonen likt, og jeg forventet at han bidro med alt som ikke hadde med amming å gjøre i spedbarnsperioden. 

Hvis jeg er syk, går jeg bare og legger meg i senga, så tar han barnet uten å sutre.

Anonymkode: 93d53...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 17.59):

Han er bare sær. Nei, ingen venner. Familien bor langt vekke. Han er en fyr som trenger ekstremt mye ro og alenetid.

Anonymkode: 8ea34...503

Både jeg og mannen trenger ekstra mye ro og alenetid, men han har aldri holdt på å klage sånn der over å ta vare på sitt eget barn. Han hadde enda hatt en «unskyldning» han kunne ha brukt siden han er autist, så han diagnotiserbart trenger mere alenetid og ro. Men har han aldri klaget hverken over å passe min datter fa tidligere forhold (nå også regna som hans datter) eller vårt biologiske barn: jeg var syk en periode over flere mnd hvor han måtte ta alt ansvar, for jeg kunne så vist gå/stå. Ikke en eneste klage fra han.  Høres ut som du har en partner som ikke burde vært en forelder…

Anonymkode: 8aed6...621

[Dansemamma]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 17.43):

Jeg er sengeliggende med feber. Hadde nesten 40 i feber i natt. Han har hatt babyen på ett år i dag. Mannen går bare rundt i sirkel og er utilfreds i timesvis inne. Fikk høre hvor lei han er og hvor sliten han et. Så nå spiser jeg paracet og skal ta leggingen. Vi har en aktiv krabat som kan gå, så ja, det kan være ekstremt slitsomt, men det må da være mulig å ta hånd om sin egen sønn en dag! 
 

Vi var i en konfirmasjon nylig og da sa min søster noe sånt son « kan du stresse ned og nyte et kakestykke? Mannen din må da kunne klare å passe sin egen sønn noen minutter?» Jeg vet jo at han hater hvert minutt og blir utmattet, så stresser hele tiden.

Etter konfirmasjonen kom klagene. Han var sliten og hadde måttet passe på han SÅÅÅ MYE mens jeg hadde kost meg med kake, og det var URETTFERDIG

Skal ta med gutten på en ferie snart, så skal mannen min få fri i 4 dager. Det kunne han aldri ha klart
 

Stort sett velger jeg å ha barnet vårt med på ting hver helg mens han gjør andre ting hjemme. Nå måtte han trå til og det er klaging om hvor utmattende det er. 
 

Han tar han med seg ut, men kommer tilbake etter toppen 30 minutter. 
 

 

Anonymkode: 8ea34...503

Spør han om han kommer til å gi fra seg omsorgen for gutten hvis du tilfeldigvis dør i bilulykke i morgen. Si rett ut at det er helt merkelig å ikke klare å ta seg av sitt eget barn. Og at du synes dere skal begynne å ha faste dager - han har barnefri hver søndag og du har barnefri hver lørdag. Da har en av dere hovedansvaret for ungen. Dere kan jo fint finne på noe sammen som familie, men da er det bestemt hvem som må ta bleieskiftene, passe på han når han beveger seg rundt, mate han, vaske han, legging osv. Hele dagen! Og så kan dere dele ukedagene etter barnehage mellom dere også. Så kan han kanskje se hvor mye du tar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.9.2024 den 17.59):

Han er bare sær. Nei, ingen venner. Familien bor langt vekke. Han er en fyr som trenger ekstremt mye ro og alenetid.

Anonymkode: 8ea34...503

Det er greit nok. Men når man får barn så kan man ikke det lenger. 

Anonymkode: 5935d...af1