Syk og mannen er dritt sur

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er sengeliggende med feber. Hadde nesten 40 i feber i natt. Han har hatt babyen på ett år i dag. Mannen går bare rundt i sirkel og er utilfreds i timesvis inne. Fikk høre hvor lei han er og hvor sliten han et. Så nå spiser jeg paracet og skal ta leggingen. Vi har en aktiv krabat som kan gå, så ja, det kan være ekstremt slitsomt, men det må da være mulig å ta hånd om sin egen sønn en dag! 
 

Vi var i en konfirmasjon nylig og da sa min søster noe sånt son « kan du stresse ned og nyte et kakestykke? Mannen din må da kunne klare å passe sin egen sønn noen minutter?» Jeg vet jo at han hater hvert minutt og blir utmattet, så stresser hele tiden.

Etter konfirmasjonen kom klagene. Han var sliten og hadde måttet passe på han SÅÅÅ MYE mens jeg hadde kost meg med kake, og det var URETTFERDIG

Skal ta med gutten på en ferie snart, så skal mannen min få fri i 4 dager. Det kunne han aldri ha klart
 

Stort sett velger jeg å ha barnet vårt med på ting hver helg mens han gjør andre ting hjemme. Nå måtte han trå til og det er klaging om hvor utmattende det er. 
 

Han tar han med seg ut, men kommer tilbake etter toppen 30 minutter. 
 

 

Anonymkode: 8ea34...503

Oi!  Så bra at søstera di ga deg denne beskjeden rett ut. Mange kvir seg for å seie slikt, sjølv om det er til sine nærmaste. 

Anonymkode: 00074...c71

[AnonymBruker]

Hva skjer med ungen om du faller ifra, blir den adoptert vekk av ham?

Anonymkode: 69356...9d6

[AnonymBruker]

Huff, han der høres ikke mye mann ut.. 

ikke få fler barn med han og om han ikke skjerper seg gi han et ultimatum om at kommer til å gjøre det slutt hvis ikke noe bedring… da har du kun ett barn og ikke TO!! 

usexy ja!! Herregud.. føler med deg.

 

Anonymkode: fa2ce...fc4

[AnonymBruker]

Han er så langt unna det min mann er. Gerlighet jeg syns synd på deg. 

Selv om ungen er alt for liten, hva med å likevel si: Tenk om du må ha barnet 50% og ingn hjelp å få, for slik vi har det nå så kan jeg like gjerne være alene med barnet. Du mp ta deg sammen, du er en voksen mann, du er en pappa. Du passer ikke ditt eget barn. 

Fødselsdepresjon? 

Anonymkode: 4d9d8...a39

[AnonymBruker]

Min sterkeste medfølelse. Du lever mitt største mareritt. Det er mye snakk om permisjonsordninger, kontantoverføringer, barnehagepriser osv for å få folk til å få flere barn tidligere. Vel, DETTE er grunnen til at mine barn ble født da jeg var 37. Jeg trengte et godt tiår med mannen for å forsikre meg om at jeg ikke ville bli alenemor for opptil flere små og ett voksent barn. Det skulle være helt unødvendig å måtte være så nøye på "undersøkelsesfasen", men her er vi altså. Dessverre.

Håper virkelig du finner ut av det. Du fortjener bedre.

Anonymkode: e3aef...a4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er så langt unna det min mann er. Gerlighet jeg syns synd på deg. 

Selv om ungen er alt for liten, hva med å likevel si: Tenk om du må ha barnet 50% og ingn hjelp å få, for slik vi har det nå så kan jeg like gjerne være alene med barnet. Du mp ta deg sammen, du er en voksen mann, du er en pappa. Du passer ikke ditt eget barn. 

Fødselsdepresjon? 

Anonymkode: 4d9d8...a39

Kronisk fødselsdepresjon da..Har vært sånn hele tiden. Han viser masse kjærlighet for barnet også, og jeg vet at han elsker barnet sitt. Barnet vårt er også glad i han og søker faren sin hele tiden. Det er bare at han ikke takler å være alene med barnet mer enn noen få timer før han blir til en usexy grinebiter som klager og lager dårlig stemning. 

Anonymkode: 8ea34...503

[AnonymBruker]

Kan jo være at han egentlig ikke bare takler den alderen. Han kan jo bli en perfekt far når ungen blir litt eldre som han føler han klarer å passe på og leke med?

Anonymkode: 06f8c...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min sterkeste medfølelse. Du lever mitt største mareritt. Det er mye snakk om permisjonsordninger, kontantoverføringer, barnehagepriser osv for å få folk til å få flere barn tidligere. Vel, DETTE er grunnen til at mine barn ble født da jeg var 37. Jeg trengte et godt tiår med mannen for å forsikre meg om at jeg ikke ville bli alenemor for opptil flere små og ett voksent barn. Det skulle være helt unødvendig å måtte være så nøye på "undersøkelsesfasen", men her er vi altså. Dessverre.

Håper virkelig du finner ut av det. Du fortjener bedre.

Anonymkode: e3aef...a4a

Jeg trengte ikke mer enn en måned, så forstod jeg at min mann både er en god far og en god ektemann.

Hadde aldri kastet bort ti år av livet mitt for å "sjekke" om partneren min var bra nok. Tror neppe en mann jeg hadde funnet meg, hadde turt å oppføre seg som TS sin mann. 

Ikke fordi jeg er så skummel, men fordi jeg aldri ville akseptert en dott av en partner. ALDRI! 

Anonymkode: 17a73...542

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Min sterkeste medfølelse. Du lever mitt største mareritt. Det er mye snakk om permisjonsordninger, kontantoverføringer, barnehagepriser osv for å få folk til å få flere barn tidligere. Vel, DETTE er grunnen til at mine barn ble født da jeg var 37. Jeg trengte et godt tiår med mannen for å forsikre meg om at jeg ikke ville bli alenemor for opptil flere små og ett voksent barn. Det skulle være helt unødvendig å måtte være så nøye på "undersøkelsesfasen", men her er vi altså. Dessverre.

Håper virkelig du finner ut av det. Du fortjener bedre.

Anonymkode: e3aef...a4a

Jeg var sammen med min eks i 7 år før vi fikk barn, likevel ble han akkurat som TS' mann da barnet kom. Hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg det på forhånd. Han var en mann som var så omsorgsfull, gjorde sitt av husarbeid og matlaging osv. på forhånd. 

Anonymkode: f6f40...848

[AnonymBruker]

På tide å bygge toleranse for mannen tenker jeg, la han få mer og mer ansvar for barn og plikter. 

Anonymkode: a6f42...b46

[AnonymBruker]

Jeg skal love deg èn ting TS. Hvis du går fra han, så skal du se at han faktisk greier seg utmerket. Nå synes han synd på seg selv og sliter masse, men hvis valget hans er å betale maks barnebidrag og ikke ha barnet- så skjer det en slags magisk endring. Det ser jeg gang på gang med menn. Men det skjer ikke når de bor "hjemme" med mor - nedia da er de er så lite brukelig som det går an. 

Du får be han om å flytte ut, og tenke på hva han vil. Han må jo bare skjerpe seg!! Jeg har hatt barn med en bipolar mann som var dritdårlige til tider. Vet du hva han greide til tross for? Å ta vare på barna sine! Det er da fullt med mødre med ADHD som greier 3 barn. Så hvorfor er han så jævla patetisk og stakkarslig`? Altså ærlig talt. Han må bare slutte og sutre, og det er bedre at du setter foten ned nå, og ber han vokse opp eller forsvinne, enn at du skal slite med to babyer i flere år. 

 

Anonymkode: 8f613...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er sengeliggende med feber. Hadde nesten 40 i feber i natt. Han har hatt babyen på ett år i dag. Mannen går bare rundt i sirkel og er utilfreds i timesvis inne. Fikk høre hvor lei han er og hvor sliten han et. Så nå spiser jeg paracet og skal ta leggingen. Vi har en aktiv krabat som kan gå, så ja, det kan være ekstremt slitsomt, men det må da være mulig å ta hånd om sin egen sønn en dag! 
 

Vi var i en konfirmasjon nylig og da sa min søster noe sånt son « kan du stresse ned og nyte et kakestykke? Mannen din må da kunne klare å passe sin egen sønn noen minutter?» Jeg vet jo at han hater hvert minutt og blir utmattet, så stresser hele tiden.

Etter konfirmasjonen kom klagene. Han var sliten og hadde måttet passe på han SÅÅÅ MYE mens jeg hadde kost meg med kake, og det var URETTFERDIG

Skal ta med gutten på en ferie snart, så skal mannen min få fri i 4 dager. Det kunne han aldri ha klart
 

Stort sett velger jeg å ha barnet vårt med på ting hver helg mens han gjør andre ting hjemme. Nå måtte han trå til og det er klaging om hvor utmattende det er. 
 

Han tar han med seg ut, men kommer tilbake etter toppen 30 minutter. 
 

 

Anonymkode: 8ea34...503

Tålmodigheten min hadde stoppet lenge før det og jeg ville ha gått. Han oppfører seg som en bortskjemt uoppdragen unge, det trenger du ikke. Er alenemor og vet hvor mye jobb det er å ha alt 100% alene. Men å ha en mann som en klamp på foten som det der, hadde jeg ikke holdt ut.

Anonymkode: 371d8...3fe

[AnonymBruker]

Hjelpe meg for noen svar deres slenger ut her! Er det rart hele/halve Norge har skilte foreldre, når dere mødre tåler så lite før dere splitter opp en familie??? Har dere tenkt på at far faktisk kan ha noen problemer, depresjon eller annet? Kanskje han faktisk er kjempesliten? Far kan også ha reaksjoner etter å ha fått snudd opp ned på livet med å få barn. Kanskje han har bekymringer også? At dere kan slenge ut så mye dritt, uten å komme med konstruktive svar? Gi råd til, kanskje, uten at det er "kvitt deg med ham", "han er en idiot", "Jeg kvittet meg med min, og angrer aldri" osv! Det er stor sannsynlighet for at han ikke har taklet så godt omstillingen med å bli familie. Kanskje snakker de lite sammen, slik at han går og holder inne mye. Kanskje TS klager mye også? Kanskje han jobber mye/har mye stress på jobben? Det kan være så mangt!

TS sier at han er glad i barnet sitt osv. Så kom med konstruktive råd! Som: TS, dette var ikke greit. Her bør du prøve å sette deg ned og snakke med ham, evt. få han med til rådgivning hvis han ikke vil snakke. Prøv å finn ut hva som gjør at han klager når han må ta seg av barnet. Det kan være så enkelt som at han ikke føler han får det til skikkelig, og derfor blir stresset. Min mann var slik, men det hjalp da nummer 2 kom. Da hadde han en helt annen tilnærmelse til det å bli far. Han forstod også mer av MINE endringer, fordi jeg gikk fra å være en som ikke laget noe mat, til å bli 300 % inni rollen som mor, og diktere ham rundt, og følte han aldri gjorde noe riktig. Dette gikk jo selvsagt utover ham. Mange menn føler at mor styrer sånn, at de får dårlig selvtillit når de selv skal ha barnet og er veldig redd for å gjøre feil.

Anonymkode: 2184d...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Har han en diagnose på spekteret? Ut fra alt du har beskrevet i hovedinnlegget og her er det i hvert fall mer enn nok symptomer på det.

Anonymkode: 23793...a74

Selv er jeg på spekteret og har mye behov for alenetid og blir mye sliten. Partneren min er fantastisk og stiller opp. 

Det jeg aldri kunne gjort er å ikke sette pris på det, eller mene at jeg liksom gjorde masse ved å ha barnet i 30 minutter og alt det andre med han fyren her. Og jeg elsker å være med barnet vårt, det er det fineste jeg vet om. 
 

Det går an at han både er på spekteret og er en egoistisk dust da. At behovet for alenetid kan forklares av at han er på spekteret, mens det at han er blottet for omtanke skyldes at han er dust. 

Anonymkode: e0299...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min sterkeste medfølelse. Du lever mitt største mareritt. Det er mye snakk om permisjonsordninger, kontantoverføringer, barnehagepriser osv for å få folk til å få flere barn tidligere. Vel, DETTE er grunnen til at mine barn ble født da jeg var 37. Jeg trengte et godt tiår med mannen for å forsikre meg om at jeg ikke ville bli alenemor for opptil flere små og ett voksent barn. Det skulle være helt unødvendig å måtte være så nøye på "undersøkelsesfasen", men her er vi altså. Dessverre.

Håper virkelig du finner ut av det. Du fortjener bedre.

Anonymkode: e3aef...a4a

Du kan bruke 2 år eller 15 år, men vet ALDRI hvordan en person reagerer når livet blir snudd oppned. Litt naivt av deg, vil jeg si.... 

Anonymkode: 2184d...d14

[Majer]

Var det noen varsler på forhånd eller endret han seg etter fødsel?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hjelpe meg for noen svar deres slenger ut her! Er det rart hele/halve Norge har skilte foreldre, når dere mødre tåler så lite før dere splitter opp en familie??? Har dere tenkt på at far faktisk kan ha noen problemer, depresjon eller annet? Kanskje han faktisk er kjempesliten? Far kan også ha reaksjoner etter å ha fått snudd opp ned på livet med å få barn. Kanskje han har bekymringer også?

Jeg har ALDRI hørt om en mor, uansett om hun faaan meg er lammet i halve kroppen, som ikke greier å ta barnet sitt i 5 minutter slik at den andre kan få seg et kakestykke. Det er BARE menn som er så jævla egoistiske og stakkarlige. Og..ja, det provoserer meg så inn i det grønne. Jo flere av disse stakkarslige mennene som bare forlanger og ikke greier å stille opp jeg leser om, jo mer forbannet blir jeg. Og løsningen må være et verbalt spark i ræva av de verste, eller et reelt spark i ræva hvis de ikke tar seg sammen. Men det kan jo skje på en rolig måte. Men uke etter uke, måned etter måned med nagging,....det sliter bare mor enda mer ut. Ta et oppgjør, finn ut av hvordan det skal være. Må far sykemelde seg fra jobb, fordi han har psykiske problemer eller er utslitt ellers. Javel; Det må damer også gjøre. Vi må ordne opp. Det vi sjelden gjør- er å bare melde oss ut. 

Anonymkode: 8f613...0e6

[lillevill]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er sengeliggende med feber. Hadde nesten 40 i feber i natt. Han har hatt babyen på ett år i dag. Mannen går bare rundt i sirkel og er utilfreds i timesvis inne. Fikk høre hvor lei han er og hvor sliten han et. Så nå spiser jeg paracet og skal ta leggingen. Vi har en aktiv krabat som kan gå, så ja, det kan være ekstremt slitsomt, men det må da være mulig å ta hånd om sin egen sønn en dag! 
 

Vi var i en konfirmasjon nylig og da sa min søster noe sånt son « kan du stresse ned og nyte et kakestykke? Mannen din må da kunne klare å passe sin egen sønn noen minutter?» Jeg vet jo at han hater hvert minutt og blir utmattet, så stresser hele tiden.

Etter konfirmasjonen kom klagene. Han var sliten og hadde måttet passe på han SÅÅÅ MYE mens jeg hadde kost meg med kake, og det var URETTFERDIG

Skal ta med gutten på en ferie snart, så skal mannen min få fri i 4 dager. Det kunne han aldri ha klart
 

Stort sett velger jeg å ha barnet vårt med på ting hver helg mens han gjør andre ting hjemme. Nå måtte han trå til og det er klaging om hvor utmattende det er. 
 

Han tar han med seg ut, men kommer tilbake etter toppen 30 minutter. 
 

 

Anonymkode: 8ea34...503

Han skulle aldri fått barn, og dere må jo ikke få flere barn. Du er jo omtrent enslig mor. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du kan bruke 2 år eller 15 år, men vet ALDRI hvordan en person reagerer når livet blir snudd oppned. Litt naivt av deg, vil jeg si.... 

Anonymkode: 2184d...d14

Sikkert naivt, men det funket for meg👍🏻

Anonymkode: e3aef...a4a

[AnonymBruker]

Det er godt mulig at din mann har psykiske problemer og trenger hjelp. I så fall ville jeg støttet ham i å ta tak i problemene sine, slik at dere får det bedre.

Alternativt har han bare elendige rollemodeller rundt seg, og trenger en realitetsorientering. Helst fra andre menn, som faktisk tar ansvar.

Jeg ville gitt det en sjanse. Enten bestille time til parterapi, eller høre om mannen til søsteren din kan ta seg en prat med ham.

Anonymkode: 7b1d6...285