Mannlig barnehageansatt , redd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jepp. 

Holder alle menn unna mine barn. 

Anonymkode: 1a44e...5b7

Stakkars barn. 

Anonymkode: d4caf...388

[AnonymBruker]

Har han gjort noe? Du virket meget spess.

Anonymkode: f99b3...959

[Lidhun]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dette er ikke snakk om en frykt for SFO ansatte, skoleansatte, trenere innenfor fritidsaktiviteter eller lignende. Vi trenger ikke å dra den så langt. 
 

Barnet er lite. Hun kan ikke snakke, fortelle om sine opplevelser eller gi utrykk for hva som er galt dersom noe er galt.
 

Det å skulle levere fra seg det kjæreste man har, i timesvis hver dag, i andres hender er jammen ikke lett. Man kjenner ikke de ansatte. Aner ingenting om hvilke verdier de har eller lignende. I praksis er det som å levere barnet til fremmede, noe som er helt unaturlig. 
 

Jeg synes ikke at frykten jeg har er så malplassert eller tullete som dere skal ha det til.. 

 

 

Anonymkode: cecb4...f2b

Jo, det er den..

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Tenk at en voksen kvinne ikke klarer å tenke litt lenger å forstå at ting ikke er så enkelt. Hvordan har du tenkt at det skal la seg gjennomføre at barnas far aldri skal få være alene med barna sine? For du tror vel ikke oppriktig at overgrepene kun skjer bleieskift og bad

Ja flertallet er menn, men antallet kvinner er høyere enn det folk vil tro.
 

https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2011/06/ingen-penis-ingen-skade-nar-kvinner-begar-seksuelle-overgrep

«De ser likevel ut til å bli underrapportert – og i større grad bagatellisert.»

https://www.nrk.no/livsstil/voldtektskvinner-er-tabubelagt-1.7667202

«men flere fagpersoner som mener omlag 20 prosent er kvinner. Jeg vil tro det er høye mørketall rundt dette, sier hun»

https://www.stk.uio.no/forskning/nettverk/voldtekt/rannveig_svendby.pdf

«75 oppgitte overgripere var det 23 kvinner, altså rundt 31% kvinnelige overgripere.»

https://www.bt.no/innenriks/i/be5de/tre-overgrepssaker-som-rystet-norge

Alvdalsaken 2003-2007

Saken i Bergen i 2016

Babysaken fra Drammen i 2015 

https://www.kk.no/livet/sa-mange-kvinner-sitter-fengslet-for-seksuelle-forbrytelser/67731182

«Hos Senter for seksuelt misbrukte menn forteller cirka 30 prosent av de som søker hjelp at de hadde en kvinnelig overgriper. Likevel representerer jo disse tallene bare de som faktisk har oppsøkt senteret. Det er mange som ikke bruker hjelpeapparatet, og det gjelder utsatte med mannlige overgripere også, derfor er det vanskelig å si noe om utbredelsen, forklarer hun.»

Anonymkode: 693ef...f9a

Er så naivt med de som ikke tror på at overgripere kan være kvinner. Skummelt er det og. Er og skummelt at noen tror at alle menn er potensielle overgripere så derfor kan ingen menn være alene med et barn... Det er jo sykt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2024 den 22.51):

hvordan skal jeg klare å overleve dette?

Anonymkode: cecb4...f2b

Er det bedre at far overtar ansvaret frem til du har fått hjelp?

Anonymkode: b0513...124

[AnonymBruker]

Dette bærer preg av PTSD og tvangstanker.

Anonymkode: 597d0...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2024 den 1.13):

Stort sett er det menn som ser etter situasjoner hvor de kan forgriper seg.

Anonymkode: 1a44e...5b7

Dette er en helt syk påstand å komme med, som selvsagt ikke har rot i virkeligheten. 

Anonymkode: fe754...7e1

[AnonymBruker]

Jeg er mann og jobber i barnehage. Vi gjør ALT vi kan for å trygge barna, de andre ansatte, og foreldrene. Store vinduer i alle stellerom, og siden to avdelinger deler samme stellerom er det sjelden man er alene med et barn. Svært synd du ble utsatt for overgrep som barn, men disse traumene må du ikke overføre til dine barn. Man kan aldri sikre ungene sine 100 % uansett hvor de er og må bare beskytte disse så godt man kan og gi de gode verdier å leve etter. Jeg "elsker" ungene vi har og det virker som de liker meg også. De "overfaller" meg når jeg kommer på jobb og alle vil helst sitte på fanget eller herje med meg ❤️ Barnehagene trenger også mannlige "forbilder". Snakk eventuelt med styrer om dine traumer og bekymringer. Håper du blir tryggere etter hvert.

Anonymkode: 36309...406

[AnonymBruker]

De aller fleste barnehager har i dag mannlige ansatte, så du kommer ikke uten om det. Det hjelper heller ikke å unngå situasjonen, men lære å takle den. Hva når barnet begynner på skole? SFO? Vil det være annerledes?
 

Det beste er at du jobber med frykten din, snakk med legen din. Kanskje du kan prøve å bli kjent med mannen og bli trygg på han?

Anonymkode: 369a6...349

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2024 den 8.34):

Dette er ikke snakk om en frykt for SFO ansatte, skoleansatte, trenere innenfor fritidsaktiviteter eller lignende. Vi trenger ikke å dra den så langt. 
 

Barnet er lite. Hun kan ikke snakke, fortelle om sine opplevelser eller gi utrykk for hva som er galt dersom noe er galt.
 

Det å skulle levere fra seg det kjæreste man har, i timesvis hver dag, i andres hender er jammen ikke lett. Man kjenner ikke de ansatte. Aner ingenting om hvilke verdier de har eller lignende. I praksis er det som å levere barnet til fremmede, noe som er helt unaturlig. 
 

Jeg synes ikke at frykten jeg har er så malplassert eller tullete som dere skal ha det til.. 

 

 

Anonymkode: cecb4...f2b

Jo det er faktisk fullstendig krise

[AnonymBruker]

Vil anbefale å ta kontakt med et senter mot seksuelle overgrep og få snakket om dette. Ansatte på senteret kan også være med deg og eventuelt snakke med barnehagen om det er reelle mistanker mot ansatte. Sentrene finnes i alle fylker. 

Det høres ut som erfaringene du selv har hatt påvirker deg fortsatt i stor grad i hverdagen, og det bør tas tak i. 

Anonymkode: 82bf7...da1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du burde gå i terapi. Mannlige barnehage ansatte blir det fler og fler av. Jeg forstår deg veldig godt altså, traumene dine er der, og det er ikke unaturlig at de blusser opp etter man har fått barn. Man blir jo redd for at barna skal oppleve vonde ting som man selv gjorde. 

Jeg tenker også du kan be om møte med avd leder i barnehagen, å fortelle om hvordan du opplever dette. Kanskje du kan få et møte med denne mannlige ansatte, det kan kanskje hjelpe å ha et møte med han og leder så du får blitt litt kjent med han? Kan være det føles tryggere for deg. 

Anonymkode: 67b36...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2024 den 22.51):

Hei. Jeg er nervøs for situasjonen i barnehagen til barnet mitt. Som barn ble jeg utsatt for overgrep av en mannlig ansatt på skolen i første klasse.  
I barnehagen som datteren min startet i, jobber det en mann. Jeg er livredd. 

Jeg er fullt klar over at jeg ikke kan dra alle under en kam, men på grunn av hendelsen som hendte er dette utrolig vanskelig for meg å akseptere.
Jeg har ved flere anledninger vurdert å ta barnet ut av barnehagen, sykemelde meg og være hjemme. Det går selvfølgelig ikke, men er utrolig fristende. 

hvordan skal jeg klare å overleve dette? Uten å hele tiden tro eller tenke at barnet mitt blir utsatt for noe? 
 

kan en barnehageansatt si noen oppløftende ord? Er barna noensinne alene med en av de ansatte eller er det alltid folk rundt? 

Anonymkode: cecb4...f2b

Jeg har det helt likt, nesten samme historie. Har jobbet myyyye med meg selv for å akseptere at det finnes andre sannheter enn min egen opplevelse. Jeg tenker ikke på det daglig lengre, men det dukker likevel opp hver gang det f.eks begynner en ny mannlig ansatt(vikar). Jeg er på vakt, enten jeg vil eller ikke. 

Anonymkode: 7aa5d...5a3

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2024 den 22.51):

Hei. Jeg er nervøs for situasjonen i barnehagen til barnet mitt. Som barn ble jeg utsatt for overgrep av en mannlig ansatt på skolen i første klasse.  
I barnehagen som datteren min startet i, jobber det en mann. Jeg er livredd. 

Jeg er fullt klar over at jeg ikke kan dra alle under en kam, men på grunn av hendelsen som hendte er dette utrolig vanskelig for meg å akseptere.
Jeg har ved flere anledninger vurdert å ta barnet ut av barnehagen, sykemelde meg og være hjemme. Det går selvfølgelig ikke, men er utrolig fristende. 

hvordan skal jeg klare å overleve dette? Uten å hele tiden tro eller tenke at barnet mitt blir utsatt for noe? 
 

kan en barnehageansatt si noen oppløftende ord? Er barna noensinne alene med en av de ansatte eller er det alltid folk rundt? 

Anonymkode: cecb4...f2b

Jeg forstår at du er redd grunnet egne traumer, men du kan ikke med rimelighet be barnehagen gjøre noe med dette. Å be dem tilrettelegge særskilt pga at du har angst for mannlige ansatte er like rimelig som å be dem tilrettelegge pga kvinnelige ansatte, muslimske ansatte, samiske ansatte, tyske ansatte eller ansatte som er hvite i huden. Dette er ikke ditt barns problem, og heller ikke barnehagens problem: det er ditt problem. Og jeg forstår at problemet er stort. Det mest naturlige vil være at du oppsøker psykologisk hjelp for dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2024 den 8.37):

Den hadde blitt henlagt veldig kjapt. 
 

Skal du sende inn bekymringsmelding for alle som nekter barna å spise sukker, ikke lar bestemor passe barnet, ikke lar barnet være alene med tante, ikke tør å la barnet klatre i trær fordi det kan ramle ned? 
Barnevernet har viktigere ting å ta seg fore. 

Gratulerer, du har trådens dummeste svar. 

Anonymkode: cecb4...f2b

Det er en viss forskjell på å lære barn at alle menn er farlige enn å være nervøs for at barnet faller ned fra trær.

Anonymkode: b1c9b...cee

[AnonymBruker]

Trådstarter er uten tvil den som begår det største overgrepet mot sine egne barn. Du frarøver barnet gode mannlige forbilder, du ødelegger fremtide mannlige relasjoner, og normaliserer unormale relasjoner.

Jeg vil anebfalt terapi. Synd du har fått livet ditt ødelagt og traumatisert av denne opplevelsen, men måten du håndterer dette på nå viser at du også kommer til å traumatisere og ødelegge for ditt eget barn. Du er et svært dårlig forbilde for henne, noe som gjør at hen neppe vil klare å få et normalisert forhold til menn, noe som igjen vil ØKE sjangsen for misbruk. Bare et eksempel så normaliserer du mangel på tillit til andre. Dette vil da slå tilbake på deg, da barnet ditt ikke vil ha tillit til, og kunne si fra om potensielle overgrep eller vanskelige situasjoner til voksne i sin krets. Hun kommer i hvertfall ikke si noe til deg siden du allerede er traumatisert, og hun ikke har samvittighet til å legge dette på deg.

Tenk over hvordan din oppførsel ses, leses og påvirkes hos barnet.

Jeg har også en datter, og det eneste jeg kan gjøre henne er å lære henne forskjellen på gode og dårlige relasjoner. Og så være et eksemepel, og vise henne, hva en god relasjon til andre er, og å gjøre henne tillitsfull nok til at hun sier fra om noe er galt.

Din oppgave er å gjøre henne robust. Du kan ikke beskytte henne for evig, så du må planlegge for hvordan du skal lære henne å beskytte seg selv.

Anonymkode: 1e28b...bf7

[AnonymBruker]

Alle menn er overgripere, det burde jeg visst. Skaff deg hjelp, helst i går.

Anonymkode: 4ce73...c9b

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2024 den 22.51):

Hei. Jeg er nervøs for situasjonen i barnehagen til barnet mitt. Som barn ble jeg utsatt for overgrep av en mannlig ansatt på skolen i første klasse.  
I barnehagen som datteren min startet i, jobber det en mann. Jeg er livredd. 

Jeg er fullt klar over at jeg ikke kan dra alle under en kam, men på grunn av hendelsen som hendte er dette utrolig vanskelig for meg å akseptere.
Jeg har ved flere anledninger vurdert å ta barnet ut av barnehagen, sykemelde meg og være hjemme. Det går selvfølgelig ikke, men er utrolig fristende. 

hvordan skal jeg klare å overleve dette? Uten å hele tiden tro eller tenke at barnet mitt blir utsatt for noe? 
 

kan en barnehageansatt si noen oppløftende ord? Er barna noensinne alene med en av de ansatte eller er det alltid folk rundt? 

Anonymkode: cecb4...f2b

Her er det dine egne traumer og negative erfaringer som gjør at du får urealistiske fordommer mot menn og disse går i andre rekke ut over barnet ditt. Når du tenker så irrasjonelt som å sykemelde deg for å ta barnet ditt ut av bhg fordi det er mannlige ansatte der, er det veldig tydelig at du bør oppsøke psykologisk hjelp.

[Tradegy]

En overgriper kan også være kvinne.

Så du må uansett bearbeide deg. 

Det vil være tusentalls av situasjoner hvor du blir trigget av dette.

Jo før du starter med å jobbe med dette, jo bedre barndom gir du videre til barnet ditt ❤️❤️❤️

Så ligger jo alt i motivasjon. Du må ønske å endre tankemønster, re-bygge en ny deg som nå er mamma og krever mer fornuftige grep og valg. 

 

[AnonymBruker]

Ærlig talt.. Du må, ikke vondt ment, men du må få deg hjelp og komme såpass over ditt eget traume at du ikke påfører ditt eget barn unødvendig frykt for menn. 

Jeg har selv vært utsatt for ekle ting med en mann da jeg var i tenårene, det tok lang tid før jeg stolte på menn igjen, men jeg tok tak i det og kom over det. Jeg skjærer ikke alle menn over en kam, og det burde ikke du gjøre heller. 

Å ha panikk fordi det jobber en mann i barnehagen til ditt barn er smålig og farlig! Det kan faktisk påvirke livet negativt til den mannen det er snakk om hvis du lager en sak av det.

Og gjett hva, min mann er, hold deg fast, ansatt i barnehage! Og han er fantastisk med ungene og barna digger han. Jeg mener det er sunt for barn å se at verden ikke bare består av damer. Ja, sunt for voksne også tydeligvis. Og hadde jeg hørt om noen mødre som var imot at han jobber der så hadde jeg blitt sykt forbanna. Rett og slett. Det er faktisk diskriminering. Hadde det vært kvinnediskriminering så hadde det vært et ramaskrik. Så hvorfor skal det liksom greit andre veien? Nei kjære deg, Skaff hjelp før du påvirker andre negativt med dine egne problemer.

Anonymkode: a7dd5...870