Mannlig barnehageansatt , redd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei. Jeg er nervøs for situasjonen i barnehagen til barnet mitt. Som barn ble jeg utsatt for overgrep av en mannlig ansatt på skolen i første klasse.  
I barnehagen som datteren min startet i, jobber det en mann. Jeg er livredd. 

Jeg er fullt klar over at jeg ikke kan dra alle under en kam, men på grunn av hendelsen som hendte er dette utrolig vanskelig for meg å akseptere.
Jeg har ved flere anledninger vurdert å ta barnet ut av barnehagen, sykemelde meg og være hjemme. Det går selvfølgelig ikke, men er utrolig fristende. 

hvordan skal jeg klare å overleve dette? Uten å hele tiden tro eller tenke at barnet mitt blir utsatt for noe? 
 

kan en barnehageansatt si noen oppløftende ord? Er barna noensinne alene med en av de ansatte eller er det alltid folk rundt? 

Anonymkode: cecb4...f2b

Jeg ble utsatt en overgrep av nært familiemedlem. Om det ikke var for mannlig ansatt i bhg, ville jeg trolig ikke kunne vært i nærheten av en mann i dag. Han ga meg den tryggheten jeg trengte å få. 

Jeg har senere jobba i bhg, og det er viktig for barn at folk som ansettes gjør det basert på kvalitet, ikke kjønn.

Anonymkode: 33dd3...e67

[AnonymBruker]

Kanskje dette hjelper: det finnes like mange kvinnelige pedofile som mannlige pedofile.

Anonymkode: 5d183...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Herregud...nå må du gi deg.

Anonymkode: 0cedb...c64

Nei jeg er uenig. Jeg mener at menn generelt ikke skulle jobbet med små barn, fordi de er for små til å kunne gi beskjed om seksuelle overgrep. Ja jeg vet at kanskje flertallet ikke forgriper seg når sjansen er til stedet, men  det er tilstrekkelig nok av dem som gjør det. Og hvor finner du pedofile ? Jo på steder der de kommer i kontakt med barn.

Anonymkode: e1795...1fd

[AnonymBruker]

Hadde byttet. Og ang skole i fremtiden, hadde jeg byttet til hjemmeundervisning de 2-3 første årene. Da begynner barnet å bli så stort at det kan si ifra/gjøre motverge. Ev sett an hvor mange damer og menn som er ansatt der.

Anonymkode: d671a...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kanskje dette hjelper: det finnes like mange kvinnelige pedofile som mannlige pedofile.

Anonymkode: 5d183...d09

Dette!

Barnet ditt kommer til å møte på mange menn gjennom livet sitt. I barnehagen, skolen, lege/legevakt/sykehus, tannlege, fritidsaktiviteter, på besøk til venner etc.. 

Ikke før redselen over til barnet. DU må skaffe deg hjelp. Jeg skjønner bekymringen din, for det er ofte menn man hører om når det er snakk om overgrep i barnehage etc, men det gjelder ikke alle. 

Om du hadde valgt å ta barnet ut av barnehagen...hadde du klart å gi det barnet trenger av lek og læring frem mot skolestart og hva med skolestart? Hjemmeundervisning? Hadde du klart å følge opp det godt nok? Hva med venner og besøk til og fra? Hver husholdning har gjerne en pappa evt alenefar.  Hvordan takle dette når den tid kommer, uten at dine bekymringer går utover barnet. 

Anonymkode: 8dff3...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Orker ikke denne type retorikk.

Mine barn får ikke være alene med menn, slik unngår jeg 99% av potensielle situasjoner hvor de kan forgripe seg.

Enkelt grep, som sagt.

Anonymkode: 1a44e...5b7

Kvinner står for 5-15% av overgrep mot barn, der guttebarn er mest utsatt. Så har du gutt unngår du "bare" 85% av potensielle situasjoner ved å mistenke bare menn.

• Tre av ti seksuelle overgrep mot barn under 18 år begås av familiemedlemmer
• Mellom tre til sju av ti overgrep begås av venner eller bekjente av familien
• To til tre av ti overgrep begås av fremmede overgripere

Kilde: NHI

Kjenner selv til 2 overgrepssaker i forholdsvis nær relasjon, en mannlig og en kvinnelig. Tanten til barnet som var fast barnevakt for han forgrep seg på han hver gang. Med din tankegang kan ingen være alene med barna dine utenom deg selv. Verden er ikke et trygt sted, men den er heller ikke farlig. Og å unngå menn i omsorgsyrker hjelper ingenting annet enn å lære barna våre at menn er farlige. Skjerp deg.

Anonymkode: cf904...8ca

[AnonymBruker]

Vi var kjempelykkelige da barna fikk barnehageplass i den barnehagen der vi bodde med flest mannlige ansatte. 
Det gjorde at de fikk gode rollemodeller av begge kjønn. 
Det har ikke slått meg å gå rundt og anse folk for å være mishandlere uten å ha noe grunnlag til å tro det. 

Anonymkode: 8c1bd...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Herregud...nå må du gi deg.

Anonymkode: 0cedb...c64

Å ja… for det er jo sånn traumer virker.

 

nå må du gi deg

Anonymkode: 0486c...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er ikke snakk om en frykt for SFO ansatte, skoleansatte, trenere innenfor fritidsaktiviteter eller lignende. Vi trenger ikke å dra den så langt. 
 

Barnet er lite. Hun kan ikke snakke, fortelle om sine opplevelser eller gi utrykk for hva som er galt dersom noe er galt.
 

Det å skulle levere fra seg det kjæreste man har, i timesvis hver dag, i andres hender er jammen ikke lett. Man kjenner ikke de ansatte. Aner ingenting om hvilke verdier de har eller lignende. I praksis er det som å levere barnet til fremmede, noe som er helt unaturlig. 
 

Jeg synes ikke at frykten jeg har er så malplassert eller tullete som dere skal ha det til.. 

 

 

Anonymkode: cecb4...f2b

Men det er ikke slik du framstiller det. Du snakker ikke om frykt for å levere barnet ditt til fremmede, du snakker om frykt for å levere barnet ditt til menn. De kvinnelige ansatte er akkurat like fremmede. Problemet her er altså den ansattes kjønn og det er der galskapen kommer inn. 

Anonymkode: 3f1eb...ca6

[AnonymBruker]

Kvinner kan også forgripe seg på barn. 

Har selv vært utsatt for overgrep som barn, blant annet fra min mor og hennes venner. 

Anonymkode: f6cec...650

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei. Jeg er nervøs for situasjonen i barnehagen til barnet mitt. Som barn ble jeg utsatt for overgrep av en mannlig ansatt på skolen i første klasse.  
I barnehagen som datteren min startet i, jobber det en mann. Jeg er livredd. 

Jeg er fullt klar over at jeg ikke kan dra alle under en kam, men på grunn av hendelsen som hendte er dette utrolig vanskelig for meg å akseptere.
Jeg har ved flere anledninger vurdert å ta barnet ut av barnehagen, sykemelde meg og være hjemme. Det går selvfølgelig ikke, men er utrolig fristende. 

hvordan skal jeg klare å overleve dette? Uten å hele tiden tro eller tenke at barnet mitt blir utsatt for noe? 
 

kan en barnehageansatt si noen oppløftende ord? Er barna noensinne alene med en av de ansatte eller er det alltid folk rundt? 

Anonymkode: cecb4...f2b

Det du må gjøre her er å ruste barnet ditt så godt du kan. Vis henne NRK-serien "kroppen min eier jeg", snakk om kroppsdeler og snakk om hva mennesker kan gjøre og ikke. 

Det er eneste måten "du" kan overleve dette på. Ha en åpen dialog hjemme slik at barnet ditt kommer til deg med en gang hun merker en oppførsel hun ikke stoler på. 

Det er ikke mer vi foreldre kan gjøre.

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er ikke snakk om en frykt for SFO ansatte, skoleansatte, trenere innenfor fritidsaktiviteter eller lignende. Vi trenger ikke å dra den så langt. 
 

Barnet er lite. Hun kan ikke snakke, fortelle om sine opplevelser eller gi utrykk for hva som er galt dersom noe er galt.
 

Det å skulle levere fra seg det kjæreste man har, i timesvis hver dag, i andres hender er jammen ikke lett. Man kjenner ikke de ansatte. Aner ingenting om hvilke verdier de har eller lignende. I praksis er det som å levere barnet til fremmede, noe som er helt unaturlig. 
 

Jeg synes ikke at frykten jeg har er så malplassert eller tullete som dere skal ha det til.. 

 

 

Anonymkode: cecb4...f2b

Du vet at kvinner også kan drive med overgrep...frykt og kunnskap er tingen.

Men hva du skriver her burde du heller holde barnet ditt hjemme til skolen begynner.

Er du klar over at ditt kjære du sender i barnehagen blir også sendt til et sted med lite personal...mye sykdom ...der 4 mennesker jobber med kansje 15-20 barn..og dette er når alle er på jobb. Eller nårditt barn og 8 andre er alene med 1 sist på dagen 

Og joda.... overgrep skjer .selv om barn har språkvansker....som på skolen etc...da bare tør de ikke si i fra...eller om en onkel i familien gjør noe .. barn tør ikke si i fra ..

Så du bør nok snakke med en psykolog og ikke la din frykt gå over ditt barn, barnehagen og iallefall ikke stakkars mannfolk i barnehagen 

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du bør prate med vedkommende, si hva du selv har opplevd og hvordan du føler. Legg deg langflat, forklar at du har så store problemer med dette og beklag deg. 

Det er svært liten sjangs for at denne personen er en overgriper, han vier livet sitt til dette arbeidet. En slik beskyldning kan ta i fra ham alt, han har mest sannsynlig utdannet seg i flere år for å arbeide med barn. Det er slike beskyldninger som skremmer mange menn fra å velge å arbeide i slike yrker.

Istedet for at du misstenkeliggjør så vær åpen, jeg tror at dere vil spille godt på lag. 

Er du slik med mannen din også? Far din? Din bror, svigerbror?

 

Anonymkode: 659ad...2ff

DETTE! Dette er også en måte å vise potensielle overgripere at man er årvåken.

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvinner står for 5-15% av overgrep mot barn, der guttebarn er mest utsatt. Så har du gutt unngår du "bare" 85% av potensielle situasjoner ved å mistenke bare menn.

• Tre av ti seksuelle overgrep mot barn under 18 år begås av familiemedlemmer
• Mellom tre til sju av ti overgrep begås av venner eller bekjente av familien
• To til tre av ti overgrep begås av fremmede overgripere

Kilde: NHI

Kjenner selv til 2 overgrepssaker i forholdsvis nær relasjon, en mannlig og en kvinnelig. Tanten til barnet som var fast barnevakt for han forgrep seg på han hver gang. Med din tankegang kan ingen være alene med barna dine utenom deg selv. Verden er ikke et trygt sted, men den er heller ikke farlig. Og å unngå menn i omsorgsyrker hjelper ingenting annet enn å lære barna våre at menn er farlige. Skjerp deg.

Anonymkode: cf904...8ca

Og den største delen av overgrep foregår mellom jevnaldrende. 

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde byttet. Og ang skole i fremtiden, hadde jeg byttet til hjemmeundervisning de 2-3 første årene. Da begynner barnet å bli så stort at det kan si ifra/gjøre motverge. Ev sett an hvor mange damer og menn som er ansatt der.

Anonymkode: d671a...b66

Så ts skal lære barnet at mannfolk er farlig fra de er små... sundt.

Hva når barnet skal til tannlegen ( nær barnet ikke bør ha med mor...) skal mor bare bestille kvinnelige tannleger?

Hva med leger...bare kvinnelige leger...på ungdomsskolen/skoler...får ikke gå for de har mannlige lærer

Når barnet vil begynne på idrett...men bare om det er kvinner som er ledere...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Men det er ikke slik du framstiller det. Du snakker ikke om frykt for å levere barnet ditt til fremmede, du snakker om frykt for å levere barnet ditt til menn. De kvinnelige ansatte er akkurat like fremmede. Problemet her er altså den ansattes kjønn og det er der galskapen kommer inn. 

Anonymkode: 3f1eb...ca6

Hvorfor er det mer ok å ha en frykt for å levere generelt til fremmede kontra å kun levere til en mann? Du hører da selv at det ikke henger på greip. Her er så mange logiske brister i svaret ditt, å du ser det ikke selv. Som forelder har man mange bekymringer opp gjennom årene. Det å ha barn er en bekymring i seg selv. Om du IKKE kjenner på bekymringer, er det deg det feiler noe. En frykt hos en annen er ikke mer berettiget enn en frykt her. Ikke kom å fortell meg annet. 

Anonymkode: cecb4...f2b

[AnonymBruker]

Les artikler fra der barn er blitt seksuelt misbrukt mest. Hvor: barnehage ! 
av hvem: menn. 

Anonymkode: 9eb2c...9e3

[AnonymBruker]

TS HER: 

 

Denne tråden sporet totalt av. I innlegget står det klart og tydelig at dette er en frykt JEG har. Det er på ingen måte en beskyldning ovenfor noen. Hvordan enkelte klarer å dra den dit sliter jeg med å begripe. 
 

Mange her skriver at jeg lar min egen frykt gå utover barnet. Javel, på hvilken måte? Barnet går fortsatt i barnehagen. Jeg har min fulle rett til å tenke det jeg vil, uten at noen kan arrestere meg for det. Barnet har ingen anelse om hva jeg tenker, eller den ansatte for den del. 
 

Så hva er problemet her? Jeg ønsket svar fra barnehageansatte ifbm med hverdagen de har. Tips til hvordan håndtere min egen frykt.

 

Ikke kom her å fortell meg at frykt i forbindelse med barnet sitt er noe sykelig. Absolutt alle oppegående foreldre har frykter, fra stort til smått. Sitter man her som forelder og ikke frykter noe, ja da kan jeg fortelle at DERE har større problemer enn det jeg har. 

 

Nå er jeg ferdig med denne tråden. Skulle tro halvparten her har en intelligens på linje med et esel. 
 

Anonymkode: cecb4...f2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Herregud...nå må du gi deg.

Anonymkode: 0cedb...c64

Hvorfor skal hun gi seg? Om man selv har blitt utsatt for noe sånt synes jeg det ikke er så veldig rart. Hun spør også om gode råd. Den som skal gi seg er deg, du skal være gla du ikke aner hva vedkommende snakker om. Jeg vet om flere nære som har blitt utsatt for ting.  Så kom med noe skikkelige råd en oppgulp at hun må gi seg.

Anonymkode: 7a8c1...e19

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (2 timer siden):

Så bestefedre, fedre, onkler osv?

Altså, når ikke far en gang får være alene med barna sine, så kan nok øvrige familiemedlemmer bare glemme å få være alene med dem🤷‍♀️

Anonymkode: fa851...2a7