Barn eller karriere?

[AnonymBruker]

Vi fikk barn når vi var 30 og 36. Da var vi begge ferdig utdannet og hadde vært i full jobb noen år. Hus, bil og båt var på plass, ikke at man trenger alt det. 

Men for meg og mannen var det viktig å ha utdannelse, jobb og et hjem på plass. Vi også kontroll på hvordan økonomien er og vi har kapasitet til å håndtere langtidsykemeldt/uførhet og død. Det er viktig for meg også ovenfor barna våre.. 

Anonymkode: 471bc...ad0

[AnonymBruker]

Vi ventet litt og satset på karriere først. Må si at det uansett gikk veldig utover karrieren. Har egentlig tenkt at det beste ville vært å bli ferdig med unger med en gang og satse skikkelig når de begynner å bli mer selvstendige. Det er uansett vanskelig at begge satser på karriere. Jeg tjener greit, men mannen tjener bedre. Vi har byttet litt på hvem som tar etterutdanning og bytter jobb, men alt i alt har det nok gått mest utover min karriere.

Anonymkode: 3763c...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 14.08):

Spør om råd her siden det sikkert er noen som har vært i samme situasjon tidligere.

Jeg er 28 år, samboer er 28 år. Vi holder begge på med utdanning, begge med gode karrieremuligheter. Vi har en leilighet med to soverom i toppetasje i blokk med heis.

Vi ønsker på den ene siden å bli unge foreldre, men vil samtidig sikre oss og fremtidige barn god økonomi og helst enebolig eller tomannsbolig. Vi bor i en stor by med høye boligpriser og ønsker å bo i byen. Satser vi begge karriere nå og får barn når vi er 33-34 år sitter vi nok veldig godt i det. Vi er bare veldig usikre på om det er verdt det, vi begge har foreldre i 60-årene også. Får vi barn nå setter vi karriere og bedre bolig litt på vent. 
 

Noen som har vært i lignende situasjon? Hva endte det med? Vi sliter med å veie opp for og i mot.

 

Anonymkode: aebb3...365

Du tror altså at det er gitt at du klarer å jobbe til du er pensjonist?  Vet du hvor mange kvinner som er blitt ufør etter 45 års alder? Få barn. De er en kilde til kjærlighet og glede du inne har opplevd før. 

Anonymkode: dc554...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi ventet litt og satset på karriere først. Må si at det uansett gikk veldig utover karrieren. Har egentlig tenkt at det beste ville vært å bli ferdig med unger med en gang og satse skikkelig når de begynner å bli mer selvstendige. Det er uansett vanskelig at begge satser på karriere. Jeg tjener greit, men mannen tjener bedre. Vi har byttet litt på hvem som tar etterutdanning og bytter jobb, men alt i alt har det nok gått mest utover min karriere.

Anonymkode: 3763c...159

Så du tar det for gitt at du kan jobbe til du er pensjonist?  Mange blir uføre i 45årsalder og oppover!

Anonymkode: dc554...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 14.08):

Spør om råd her siden det sikkert er noen som har vært i samme situasjon tidligere.

Jeg er 28 år, samboer er 28 år. Vi holder begge på med utdanning, begge med gode karrieremuligheter. Vi har en leilighet med to soverom i toppetasje i blokk med heis.

Vi ønsker på den ene siden å bli unge foreldre, men vil samtidig sikre oss og fremtidige barn god økonomi og helst enebolig eller tomannsbolig. Vi bor i en stor by med høye boligpriser og ønsker å bo i byen. Satser vi begge karriere nå og får barn når vi er 33-34 år sitter vi nok veldig godt i det. Vi er bare veldig usikre på om det er verdt det, vi begge har foreldre i 60-årene også. Får vi barn nå setter vi karriere og bedre bolig litt på vent. 
 

Noen som har vært i lignende situasjon? Hva endte det med? Vi sliter med å veie opp for og i mot.

 

Anonymkode: aebb3...365

Dessuten er du naiv! Du vet at skilsmisse statistikk er høy? Du vet at du kan bli ufør i 40åra? Hopp i det n å. Ting kan skje. Men nå har du unge egg ihvertfall!

Anonymkode: dc554...9b0

[AnonymBruker]

man er uansett ikke "unge foreldre" når man er 28 og ikke har startet prøvingen ennå.. Så det argumentet er ikke lengre "gyldig" tenker jeg.. 

Anonymkode: 0f351...2f9

[AnonymBruker]

Det kommer jo og litt an på hvor mange barn dere ønsker. Dersom dere bare ønsker to barn, vil dere fremdeles ha god tid til karriere, og om barna er friske klarer den ene forelderen fint å ta seg av alt på hjemmebane dersom en av dere er ute på reise. Vi har fire, svært gode utdannelser, men ser jo at det er vanskelig å følge karrieredrømmen samtidig som vi oppfyller egne krav til det å være foreldre. Barndommen flyr avgårde og vi ønsker jo helst å være tilstede disse travle, magiske årene. Jeg tror jeg ville satset karriere et par år og deretter forsøkt å få to barn om jeg ønsket å følge begge drømmene (barn og karriere). Lykke, lykke til! 

Anonymkode: 5c9d8...bf0

[AnonymBruker]

Tufsla&Vifsla skrev (15 timer siden):

Som andre har sagt - mye enklere å ha barn som student enn når man er nyutdannet og skal gjøre inntrykk i ny jobb. Så om du hadde spurt meg, ville jeg sagt få barn nå, karrieren kommer etterhvert! 

Deg om det, vi skulle ønske vi ventet til vi var nyutdannede. Jeg var skamdårlig hele graviditeten, planen var å studere i mens jeg var gravid, men det ble helt umulig da bare det å ligge i senga og snu på hodet førte til at heg spydde. Hadde jeg vært i jobb hadde jeg fått 100% sykemelding, nå måtte jeg i steden utsette studiene med mange måneder mer enn planlagt, ikke fikk jeg jobbet ved siden av å spart opp heller. 
 

så kom ungen og det å jobbe ved siden av studier ble veldig vanskelig. Jeg var veldig stresset på st jeg egentlig burde lest, når jeg var med barnet. Ting roet seg veldig da jeg begynte å jobbe, da kunne jeg gå hjem og kun fokusere på familien etter endt arbeidsdag. 
 

I tillegg er det ikke så stas å være først ute med barn i vennegjengen, ingen av våre venner var på vårt sted i livet. Vi mistet kontakten med mange, men de kom tilbake da de også begynte å få barn, da hadde vi mer til felles igjen. 
 

vil aldri råde noen til å få barn i studietiden vi tapte mye penger og tid. 

Anonymkode: 2f05b...aa2

[AnonymBruker]

Dere har ingen garanti for at dere lett får barn. Vi slet i flere år så jeg er veldig glad vi startet tidlig. Karriere kan vente - det er ivertfall den følelsen jeg sitter igjen med nå når vi endelig fikk drømmebarnet. Jobben føles så ubetydelig i forhold til å være foreldre. Tenk om vi hadde ventet og alderen hadde begynt å sette sine preg. Da hadde det slettes ikke vært sikkert at vi noensinne ville ha lykkes.

Anonymkode: 973a0...cd8