Barn eller karriere?

[AnonymBruker]

Spør om råd her siden det sikkert er noen som har vært i samme situasjon tidligere.

Jeg er 28 år, samboer er 28 år. Vi holder begge på med utdanning, begge med gode karrieremuligheter. Vi har en leilighet med to soverom i toppetasje i blokk med heis.

Vi ønsker på den ene siden å bli unge foreldre, men vil samtidig sikre oss og fremtidige barn god økonomi og helst enebolig eller tomannsbolig. Vi bor i en stor by med høye boligpriser og ønsker å bo i byen. Satser vi begge karriere nå og får barn når vi er 33-34 år sitter vi nok veldig godt i det. Vi er bare veldig usikre på om det er verdt det, vi begge har foreldre i 60-årene også. Får vi barn nå setter vi karriere og bedre bolig litt på vent. 
 

Noen som har vært i lignende situasjon? Hva endte det med? Vi sliter med å veie opp for og i mot.

 

Anonymkode: aebb3...365

[AnonymBruker]

Det er greit å ha et par års arbeidserfaring og ha kommet seg inn på boligmarkedet når man blir foreldre. Vi gjorde det iallfall sånn.

Anonymkode: da0a3...49a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i deres situasjon. Men jeg har strevd med å bli gravid. Det er ikke en selvfølge at dere kan få barn når dere ønsker. Det bør dere ta med i beregningen.

Anonymkode: c0c51...de1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har ikke vært i deres situasjon. Men jeg har strevd med å bli gravid. Det er ikke en selvfølge at dere kan få barn når dere ønsker. Det bør dere ta med i beregningen.

Anonymkode: c0c51...de1

Enig, tok 8 år for oss, økonomien var bra da vi endelig lykkes, men vi er "eldre" foreldre med besteforeldre som pusher 70. Har 2 barn og skulle gjerne hatt fler, men nettopp pga alder på oss selv og "landsbyen" vår, så stopper vi på 2.

Anonymkode: 44abe...2aa

[AnonymBruker]

Siden du tviler anbefaler jeg karriere. 

Anonymkode: bc899...f56

[AnonymBruker]

Dere må nesten velge hva som er best for dere. Å få barn er ikke ensbetydende med at karriere eller boligdrømmer stopper opp. 

Av erfaring fikk jeg selv barn ung (20 år), og kom meg gjennom både bachelor og mastergrad med barn. Jeg merker at det er mer slitsomt nå som jeg er høyt karrieremessig. Jeg har mer ansvar enn jeg hadde de første årene i arbeidslivet, og ved neste barn tror jeg det kommer til å bli betydelig mer slitsomt å sjonglere dette med barnehage og planleggingsdager. 

Jeg ville ikke ha ventet om dere har lyst på barn nå. Jeg skjønner ikke hvorfor boligdrømmen må ventes eller karriere må ventes med, dette kan gjøres samtidig. Barn er ikke spesielt dyre før de kommer godt opp i skolealder. 

Anonymkode: f7a5f...800

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sånn at god økonomi kommer av seg selv når man er nyutdannet. Dere må jo starte på bunn og jobber dere opp før den høye lønnen kommer. Barn passer liksom aldri, det er alltid en ny milepæl, jobbytte, opprykk som venter.

Å få barn blir vanskeligere når man passerer 30, enda vanskeligere etter 35. Hvis dere tenker dere mer enn 1 ville jeg definitivt ikke ventet til dere er 34. 

Å få barn under studier er det enkleste tidspunkt å ha barn - man har gjerne mye fleksibilitet og ikke forelesninger 8-16 liksom. Tidsklemma kommer når dere jobber og barna skal rekke aktiviteter. Barnehageårene er enkle og billige.

Anonymkode: 77732...7de

[AnonymBruker]

Vi prioriterte utdannelse, og å bli godt etablert i karrieren. Samt på boligmarkedet. Har aldri angret. Med erfaring kom også mer fleksibilitet i jobb, og sikkerhet i at du ble prioritert uansett. Ikke minst fikk alle i omgangskretsen første barn sent i 30-årene, så man ville jo falt litt utenfor der også. 

Anonymkode: 36713...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spør om råd her siden det sikkert er noen som har vært i samme situasjon tidligere.

Jeg er 28 år, samboer er 28 år. Vi holder begge på med utdanning, begge med gode karrieremuligheter. Vi har en leilighet med to soverom i toppetasje i blokk med heis.

Vi ønsker på den ene siden å bli unge foreldre, men vil samtidig sikre oss og fremtidige barn god økonomi og helst enebolig eller tomannsbolig. Vi bor i en stor by med høye boligpriser og ønsker å bo i byen. Satser vi begge karriere nå og får barn når vi er 33-34 år sitter vi nok veldig godt i det. Vi er bare veldig usikre på om det er verdt det, vi begge har foreldre i 60-årene også. Får vi barn nå setter vi karriere og bedre bolig litt på vent. 
 

Noen som har vært i lignende situasjon? Hva endte det med? Vi sliter med å veie opp for og i mot.

 

Anonymkode: aebb3...365

jeg og mannen valgte begge deler, begge fikk en god utdannelse og gode jobber, vi var 38 og 40 når første kom , 40 og 42 når andre kom og nå er vi 47 og 49 og venter vårt 3 i desember. vi har god økonomi og stort hus og alt på stell

Anonymkode: e2e70...869

[AnonymBruker]

Jeg var 35 da jeg fikk barn. Hadde mann, meget god utdanning og jobb jeg elsker, hus med hage og alt på stell. Strevde med å bli gravid og det siste halve året før det endelig skjedde er det mørkeste i livet mitt. 
 

Du må kjenne på hva som er rett for deg/dere, men for meg er det ingenting som slår det å være mamma. Og hadde jeg vært yngre da jeg ble det, hadde jeg fått flere år sammen med ungen min. Nå er det heller ikke sikkert jeg klarer få flere - det hadde etter all sannsynligvis gått lettere om vi hadde begynt tidligere. Noen blir lett gravide når de we førti, men vi er mange som har strevd mye i trettiårene og som ikke snakker så høyt om det. 

Anonymkode: 5aeea...0ab

[AnonymBruker]

Jeg fikk mine unger i tjueårene. Første uplanlagt som student, og resten fordi vi ville ha relativt tette barn. 

Hadde vi drøyd det å få barn så hadde vi hatt andre jobber enn vi har nå, og vi hadde bodd et annet sted enn vi gjør nå. 

 

Men vi snakker ofte om hvor glade vi er for at livet ble slik det ble. 

 

For oss er det rettere å bo i bygd med stort hus og hage, og svært lite utstyrspress for ungene. I gata vår bor både mangemillionærer, og de som vasker hos millionæren. For her har alle råd til enebolig med hage. 

Og det er et slikt miljø jeg ønsker at ungene skal vokse opp i. 

 

Hadde vi valgt karriere så hadde vi kjøpt oss bolig nær der vi vokste opp, og ungene hadde levd under enormt merkepress og kun hatt venner med rike foreldre og vinterferie i alpene. Og de ville fått et veldig feilaktig bilde på ting.  (Våre søsken valgte det, så vi kjenner godt til hvordan livet kunne blitt). 

Vi har fått oss jobber som er ekstremt givende på alt annet enn økonomi. Samtidig så hører jeg stadig at mine søsken som har lyst til å trappe ned/bytte til en mer givende jobb, men som er låst mtp hinsides boliglån.

 

Og jeg tenker at jeg er mer lykkelig enn dem. Selv om vi tjener langt langt unna dem. 

Anonymkode: 74695...45f

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 14.08):

Spør om råd her siden det sikkert er noen som har vært i samme situasjon tidligere.

Jeg er 28 år, samboer er 28 år. Vi holder begge på med utdanning, begge med gode karrieremuligheter. Vi har en leilighet med to soverom i toppetasje i blokk med heis.

Vi ønsker på den ene siden å bli unge foreldre, men vil samtidig sikre oss og fremtidige barn god økonomi og helst enebolig eller tomannsbolig. Vi bor i en stor by med høye boligpriser og ønsker å bo i byen. Satser vi begge karriere nå og får barn når vi er 33-34 år sitter vi nok veldig godt i det. Vi er bare veldig usikre på om det er verdt det, vi begge har foreldre i 60-årene også. Får vi barn nå setter vi karriere og bedre bolig litt på vent. 
 

Noen som har vært i lignende situasjon? Hva endte det med? Vi sliter med å veie opp for og i mot.

 

Anonymkode: aebb3...365

Å få barn trenger ikke stå i veien for en karriere, det er ikke «enten eller».
 

Jeg tenker at det å få barn og bygge karriere er begge langvarige forpliktelser; dere skal stå i arbeidslivet de neste 40-50 årene, og får dere barn er det også livet ut.
 

Det er aldri noe «perfekt tidspunkt» å få barn annet enn når en kjenner at det er kanskje plutselig et sterk ønske man har. Spesielt når dere uansett er emosjonelt og økonomisk stabile nok.
 

Spør deg selv; Hva gjør deg lykkelig..?

Å bygge karriere i 10 år og krysse fingrer for at du/dere klarer å få barn når dere mener «karrieren er ferdig bygget»..?

Eller å forsøke å få barn nå, og ta karrieren underveis?

- Jeg skulle ønske flere fulgte hjertet sitt i 2024, fremfor å være så himla snusfornuftig til enhver tid.. alt for mange skal planlegge og strukturere livet sitt ned til den minste detalj. 

(P.S: hvis foreldrene deres er i 60 åra nå, vil de kunne potensielt være helt annerledes besteforeldre enn hva de evner å være i 70 årene. Hvis det spiller inn for dere) 

- Og ja: jeg var der, valgte barn og bygget karriere. 

[AnonymBruker]

Det beste er nok karriere. Problemet er nok at barn kommer når dere nærmer dere toppen og forhindrer videre progresjon. Og som noen sier her, det er ikke alltid like lett å få barn, for noen tar det tid. 

Så om dere ønsker barn, start nå. Da vil de ikke være til hinder senere i karrieren. Selv om det ikke skal skje, så er det enklere ilegge en barnløs og singel mann / og kvinne de ekstra egenskapene som må til ved en forfremmelse framfor noen som må ut i permisjon om ikke så alt for lenge. (Heldigvis ikke alle plasser, men det skjer)

Anonymkode: 59903...784

[Summeer]

Dere er uansett forbi "unge foreldre" 😉

Jeg fikk barn nr tre da jeg var 26 (var ferdig utdannet da jeg var 22 siden jeg gikk rett på en bachelor fra vdg og fikk barn tett, og første mens jeg var i prøvetid). Jeg har fått mange gode muligheter opp gjennom, og ble spurt igjen senere hvis jeg sa nei og begrunnet det med at jeg ville ha mer erfaring før jeg tok mer ansvar. Nå er jeg leder, relativt godt betalt, greit med fleks og spennende fagfelt. Og jeg tror at mye av grunnen til at jeg ble satset på opp gjennom var fordi jeg hadde barn så jeg jobbet veldig effektivt og prioriterte tydelig siden jeg ikke hadde tid å sløse fordi jeg skulle rekke barnehagen.

I ledergruppen jeg sitter i er det barnløse, de som fikk sitt første barn i 40-årene og meg som fikk barn tidlig. Timingen på barn har ikke hatt noe å si for hvem som har kommet "lengst"!

Endret 15. september 2024 av Summeer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 14.08):

Spør om råd her siden det sikkert er noen som har vært i samme situasjon tidligere.

Jeg er 28 år, samboer er 28 år. Vi holder begge på med utdanning, begge med gode karrieremuligheter. Vi har en leilighet med to soverom i toppetasje i blokk med heis.

Vi ønsker på den ene siden å bli unge foreldre, men vil samtidig sikre oss og fremtidige barn god økonomi og helst enebolig eller tomannsbolig. Vi bor i en stor by med høye boligpriser og ønsker å bo i byen. Satser vi begge karriere nå og får barn når vi er 33-34 år sitter vi nok veldig godt i det. Vi er bare veldig usikre på om det er verdt det, vi begge har foreldre i 60-årene også. Får vi barn nå setter vi karriere og bedre bolig litt på vent. 
 

Noen som har vært i lignende situasjon? Hva endte det med? Vi sliter med å veie opp for og i mot.

 

Anonymkode: aebb3...365

Jeg fikk barn tidlig, til sammen 3 barn før jeg var 28 og bygget meg samtidig en svært god karriere. Så alt er mulig, man må ikke sette på vent, det går an å kombinere hvis man gjør noen prioriteringer og offer.. 

Anonymkode: b84c8...c33

[fru Alving]

Sats på karrieren noen år, da har dere mer å gi til barna og ikke kun økonomisk men også livserfaring og ro. Hvis dere gir det fire år, så kan dere starte familie i 30 årene, det er det de fleste gjør i de store byene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 14.08):

Spør om råd her siden det sikkert er noen som har vært i samme situasjon tidligere.

Jeg er 28 år, samboer er 28 år. Vi holder begge på med utdanning, begge med gode karrieremuligheter. Vi har en leilighet med to soverom i toppetasje i blokk med heis.

Vi ønsker på den ene siden å bli unge foreldre, men vil samtidig sikre oss og fremtidige barn god økonomi og helst enebolig eller tomannsbolig. Vi bor i en stor by med høye boligpriser og ønsker å bo i byen. Satser vi begge karriere nå og får barn når vi er 33-34 år sitter vi nok veldig godt i det. Vi er bare veldig usikre på om det er verdt det, vi begge har foreldre i 60-årene også. Får vi barn nå setter vi karriere og bedre bolig litt på vent. 
 

Noen som har vært i lignende situasjon? Hva endte det med? Vi sliter med å veie opp for og i mot.

 

Anonymkode: aebb3...365

Dere er minst 29 år når barnet kommer. Det er for sent å bli unge foreldre. Dere blir helt gjennomsnittlige foreldre.

Anonymkode: 61f25...f74

[AnonymBruker]

Summeer skrev (24 minutter siden):

Dere er uansett forbi "unge foreldre" 😉

Takk for tilfredsstillelsen. Pløyde gjennom svarene kun fordi jeg visste det kom😂

Hadde fullført studier og fikset jobb, deretter begynt å prøve. Boligsituasjonen hadde ikke holdt meg igjen i hvertfall.

Selv fikk jeg første ca. 1 år etter at jeg begynte i jobb. Inn på boligmarkedet kom vi først et par år senere. Ville ikke gjort det annerledes i ettertid😊

Anonymkode: 43917...644

[Tufsla&Vifsla]

Som andre har sagt - mye enklere å ha barn som student enn når man er nyutdannet og skal gjøre inntrykk i ny jobb. Så om du hadde spurt meg, ville jeg sagt få barn nå, karrieren kommer etterhvert! 

[AnonymBruker]

Fikk 2 barn som student uten å ta permisjon, og fikk drømmejobben rett etter studiet, godt betalt - tror jeg hadde en god dose flaks. Jeg hadde veldig lyst på barn, så for meg var det liksom ikke noe tvil, men sånn objektivt sett er det nok enklere å ha det trygt økonomisk når du er i småbarnsfasen og også enklere å finne riktig plass i yrkeslivet hvis du kan fokusere på helhjertet på det i noe. Samtidig slipper jeg å ta langvarig opphold i form av 2 permisjoner om jeg skulle gjort det omvendt.

Anonymkode: 2b7cb...046