Alenemødre

[Thyra]

Baratheon skrev (14 minutter siden):

Da får man slutte å syte over ting, når man ikke tåler å få høre andres meninger.

Ærlig talt. Snakk om å sy puter under armene på hverandre.

Om noen man bryr seg om sliter (regner man bryr seg om venner) så har man vel litt medfølelse selv om vedkommende helt eller delvis har skyld i det selv?

Om noen klager over at det er slitsomt å være alene om ansvaret for barn(a), at de sliter økonomisk mm, hvor konstruktivt er det å si: "Du burde ikke ha satt deg i den situasjonen?" (Dette kan man jo si nesten uavhengig av hva folk sliter med). Som regel så vet folk veldig godt at livet hadde vært annerledes om de (ikke,) hadde gjort sånn eller slik.

[Baratheon]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Du burde sette deg inn i hva det begrepet betyr.

Anonymkode: 1b6ec...e79

Hvorfor avsporer du, fremfor å holde deg til temaet?

[Baratheon]

Thyra skrev (27 minutter siden):

Om noen man bryr seg om sliter (regner man bryr seg om venner) så har man vel litt medfølelse selv om vedkommende helt eller delvis har skyld i det selv?

Om noen klager over at det er slitsomt å være alene om ansvaret for barn(a), at de sliter økonomisk mm, hvor konstruktivt er det å si: "Du burde ikke ha satt deg i den situasjonen?" (Dette kan man jo si nesten uavhengig av hva folk sliter med). Som regel så vet folk veldig godt at livet hadde vært annerledes om de (ikke,) hadde gjort sånn eller slik.

Anse deg selv som heldig om du aldri har hatt en relasjon der vedkommende bruker deg som søppelkasse for problemene sine.

[AnonymBruker]

Baratheon skrev (21 minutter siden):

Hvorfor avsporer du, fremfor å holde deg til temaet?

Det er ikke avsporing. Det er begrepet du bruker har ingen relevans til hovedinnlegget.

Anonymkode: 1b6ec...e79

[AnonymBruker]

Det er mange kvinner som er på sitt beste som mødre når de er alenemammaer. Mange mammaer, og barna deres, lider av å bo under samme tak som menn som ikke tar i et tak, lar mamma gjøre mesteparten over mange år, ikke klarer møte barna på en adekvat måte, er egoistisk i tankegang og levesett osv. 

Det finnes mange supre alenemammaer der ute som overgår innsatsen til gjennomsnittlige foredrepar. Mange av de kvinnene som velger få barn alene er av en helt annen støpning enn den gjengse kvinne som får barn med en gjennomsnittlig fyr som legger seg bakpå og lar mammaen ta hovedregien i alt fra planlegging, innkjøp og emosjonelt ansvar. Klart det er fint å ha en mann som bidrar, men menn som virkelig bidrar på lik linje med en mamma tilhører den absolutte sjeldenhet.

Mange barn er heldige som har en stabil forelder, istedenfor et tullingpar. 

Anonymkode: d2800...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du vet at ingen prevensjon er helt sikker? Dessuten kan bfar være en dritt

Anonymkode: a4e87...366

Hvorfor lage barn med han dersom barnefar er dritt da...?

Anonymkode: 89818...d52

[Baratheon]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er ikke avsporing. Det er begrepet du bruker har ingen relevans til hovedinnlegget.

Anonymkode: 1b6ec...e79

Så klart avsporet du, når du velger å adresse et begrep du er uenig i, fremfor der hvor jeg snakker om tema i tråden. Ha litt selvinnsikt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dessuten er ikke livet svart hvitt! Kvinner som velger dårlige menn kan ha vansker med å ta bra valg på grunn av barndomstraumer osv. Du virker meget svart hvit i tenkingen. 

Anonymkode: a4e87...366

Det er en for enkel forklaring. Jeg synes du er stigmatiserende. Mange har hatt barndomstraumer, men klarer å ta fornuftige valg - Kanskje nettopp pga. bardomstraumer. 

Anonymkode: 89818...d52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Så du tror at noen velger å være alenemødre fordi de skal melke? Latterlig. Det er mye ner kostbart å ha barn enn det en får fra Nav. Mye mer. 

Anonymkode: a4e87...366

Ja, det tror jeg. Det er bare å se på for eksempel lukkede Facebookgrupper så ser du at mange spekulerer i akkurat det. Hvor mye en kan få i støtte og bidrag dersom man holder barnefar borte fra barnet. Ikke kom å fortell meg at du verken har hørt om eller sett det noen gang.

Anonymkode: 89818...d52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ja moren min burde nok inkludert faren min i livet vårt selv om han banker dritten ut av henne og seksuelt misbrukte meg og min søster…

Anonymkode: 1b6ec...e79

Nei, absolutt ikke. Men, hun burde kanskje ikke laget barn med han i utgangspunktet. Det er ikke sånn at en mann PLUTSELIG våkner en dag og er voldelig. Å finne ut hvilken person en går inn i forhold med går an å finne ut noen ting om FØR man knuller han. Og hvis han var voldelig mot din mor og misbrukte deg seksuelt så er det inget annet enn galskap å få et barn til i forholdet, som får sitt liv ødelagt.

Anonymkode: 89818...d52

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med barna mine siden de var små. I vårt tilfelle endret barnefar seg veldig fra første barnet til vi fikk nr 2. Hadde faktisk ikke noe annet valg enn å flytte. Han hadde noe samvær i starten, men etterhvert måtte vi droppe det. Barna hadde det mye bedre uten samvær. 

Men jeg har aldri vært den som har klaget eller følt at det har vært et ork eller slit. Det var mye mer ork og slit når vi hadde en far som måtte krangle om alt og lage helvete for den minste ting.

Men vi har mye familie og mange nære venner, og mange har alltid stilt opp hvis nødvendig. Så har det også en del å si at vi alltid har hatt god økonomi. Jeg har en jobb hvor jeg tjener bra, og kan kjøpe meg tjenester om nødvendig i form av hjelp til hus og hage etc.

Alt er ikke svart/hvitt, og mange fedre velger faktisk bort barna sine. Mange endrer seg totalt når de får bar

Anonymkode: b1425...2d6

[Thyra]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er en for enkel forklaring. Jeg synes du er stigmatiserende. Mange har hatt barndomstraumer, men klarer å ta fornuftige valg - Kanskje nettopp pga. bardomstraumer. 

Anonymkode: 89818...d52

Mange tar fornuftige valg, men ting skjærer seg likevel. Mange tar dårlige valg, men ting ordner seg likevel. De fleste tar både gode og dårlige valg i løpet av livet. Noen har flaks, andre har uflaks, de fleste har begge deler.

Poenget mitt er at det ikke nødvendigvis alltid er bare egen fortjeneste/skyld som avgjør hvordan ting ble.

Livet er ikke bare lett for noen. Nesten ingen får "alt" de ønsker seg. Ofte må man velge mellom pest og kolera. Men om man velger pest er det vel ikke lov å klage, siden man kunne ga valgt kolera i stedet. (Eller omvendt).

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (På 14.9.2024 den 9.44):

Hvordan bruker du å ta det når andre benytter seg av sin "plikt" til å si fra om ting som ikke er bra med deg? Som for eksempel at du er en nedlatende person som bør prise seg lykkelig over å ha venninner i det hele tatt?

Kan du demonstrere her hvor konstruktivt du tar slike tilbakemeldinger?

Hva i all verden for et surmulende svar fra deg ! Trenger ikke være frekk fordi du ikke liker at noen spør hvorfor noen utelukker far og bare klager. Er det ikke lov å ha meninger om sånn selv valgt liv ? 

Har selv vokst opp med singel mor. Hun ville ha barn pga at hun var psykisk ustabil og ikke jobbet men kunne leve på barnetrygd og bidrag. Jeg var utsatt for omsorgs svikt og hadde lite/ingen kontakt med fars familien som bare har vært et stort tap for meg som ikke har familie i dag da mitt søsken og mor døde. I dag kunne jeg hatt kontakt på fars side men det ødela selvfølgelig min mor fordi pengene fra staten var viktigst i hennes kortsiktige tankegang. Nei slike kvinner bør ikke ha barn bare for å tilfredstille sitt eget liv på bekostning av barns fremtid. De fleste som det går dårligst med er faktisk farløse.

Anonymkode: 90982...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, absolutt ikke. Men, hun burde kanskje ikke laget barn med han i utgangspunktet. Det er ikke sånn at en mann PLUTSELIG våkner en dag og er voldelig. Å finne ut hvilken person en går inn i forhold med går an å finne ut noen ting om FØR man knuller han. Og hvis han var voldelig mot din mor og misbrukte deg seksuelt så er det inget annet enn galskap å få et barn til i forholdet, som får sitt liv ødelagt.

Anonymkode: 89818...d52

Det vet du faktisk ikke, det er ikke sikkert det er sånn at alle overgripere planlegger å angripe barna sine fra de blir født eller før de blir det. Noen blir skrudd over tid.

En overgriper jeg kjennte ble mest sannsynlig et monster av det harde miljøet i jobben hans. Det skjedde ikke før barnet var tenåring. 

Anonymkode: df09c...49e

[Thyra]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva i all verden for et surmulende svar fra deg ! Trenger ikke være frekk fordi du ikke liker at noen spør hvorfor noen utelukker far og bare klager. Er det ikke lov å ha meninger om sånn selv valgt liv ? 

Har selv vokst opp med singel mor. Hun ville ha barn pga at hun var psykisk ustabil og ikke jobbet men kunne leve på barnetrygd og bidrag. Jeg var utsatt for omsorgs svikt og hadde lite/ingen kontakt med fars familien som bare har vært et stort tap for meg som ikke har familie i dag da mitt søsken og mor døde. I dag kunne jeg hatt kontakt på fars side men det ødela selvfølgelig min mor fordi pengene fra staten var viktigst i hennes kortsiktige tankegang. Nei slike kvinner bør ikke ha barn bare for å tilfredstille sitt eget liv på bekostning av barns fremtid. De fleste som det går dårligst med er faktisk farløse.

Anonymkode: 90982...d7e

Da skjønner jeg jo at du kanskje er litt bitter og overfører dine erfaringer til alenemødre generelt. Alle tenker ikke som din mor. Og far alt du vet kan det være mer til din mors historie enn det du tror. Hvordan livet hadde vært med din far og hans familie i livet ditt får du jo aldri vite.

Om valget står mellom farløse og elendig far er det bedre å være farløse. I en ideell verden har alle selvsagt en god far og en god mor.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte som deg før, men det å få barn selv var for meg en opplevelse som gjør en VELDIG ydmyk. Å ha barn kan være 100 ganger vanskeligere enn man tenkte seg, og en mann kan forandre seg fullstendig når han plutselig må sette andres behov over sine egne. Jeg tenker at mange alenemødre er tøffere enn de aller fleste, som setter sine egne (grunnleggende) behov fullstendig til sides i mange, mange år for sine barns beste. Og da er det lov å klage innimellom til dem man (tror) står en nærmest og bryr seg om deres beste... 

Jeg er sammen med barnefar til mitt barn for at barnet skal få vokse opp med oss begge, men lever egentlig som en alenemor i hverdagen. Tar det som en bonus om far bidrar. Slik tenker jeg vi er veldig mange kvinner som lever. Det sekundet forholdet hadde vært til større ulempe enn fordel for barnet hadde jeg gått og tatt ansvar alene, for det hadde vært mye mindre arbeid for meg.

Anonymkode: b202e...140