Alenemødre

[AnonymBruker]

Du virker ikke som en særlig sympatisk venninne, er min mening. 

Anonymkode: c5094...a05

[AnonymBruker]

Altså, trådstarter har jo et poeng. Men kunne formulert seg litt annerledes. 

Nå er jo enhver situasjon unik, og det er mye man ikke vet hva angår folk. 

Men basert på egen kjennskap av alenemødre i min krets (tidligere barndomsvenninner, klassekamerater, naboer, datter til…etc.) så har de til felles at de ble gravide i ung alder, enkelte fortsatt i tenårene. De fleste var kjæreste med barnefaren tidspunktet de ble gravid på, to av parene bodde sammen. 
Samtlige forhold ble avsluttet underveis i graviditeten, andre kort tid etter. 
Ingen hadde ting på stell, hverken i forhold til utdannelse, jobb eller bosted. 

Noen av fedrene er involvert i livene til barna, men ikke alle. Ingen av fedrene har mer enn standard samvær, altså annenhver helg. 
Alle mødrene har gått på stønader fra NAV de første årene etter barnet ble født. Samtlige hadde mer i inntekt enn meg i min fulltidsjobb, husker jeg var misunnelig på hun ene som dro rundt på kjøpesentre på dagtid (mens ungen var i barnehage) mens jeg måtte på jobb😅

I minst tre av tilfellene jeg nevner her, var barnevernet involvert. Ene moren har ikke omsorg for barnet i dag, det havnet i fosterhjem. 

 

Anonymkode: 7130c...537

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er heldigvis godt gift og har familie. Jeg kommer ikke til å sette meg selv i den samme situasjonen nei. 

Anonymkode: 89818...d52

Du kan jo bli skilt og plutselig få en eks som endrer seg totalt, ikke vil ta ansvar osv? 🤷‍♀️

Mange på den høye hesten virker ganske blinde for scenarier man ufrivillig kan havne i.

Jeg kjenner noen alenemødre - kun en jeg kan si at la opp til belastningen selv/burde sett det komme. Men jeg gidder ikke gni det inn, hun skjønner det nok selv. 
 

I de andre tilfelle ønsker ikke far/mor særlig kontakt, eller, det er snakk om alvorlig sykdom/rus etc. Som ikke var tilfelle når de fikk barn. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

Du kan jo bli skilt og plutselig få en eks som endrer seg totalt, ikke vil ta ansvar osv? 🤷‍♀️

Mange på den høye hesten virker ganske blinde for scenarier man ufrivillig kan havne i.

Jeg kjenner noen alenemødre - kun en jeg kan si at la opp til belastningen selv/burde sett det komme. Men jeg gidder ikke gni det inn, hun skjønner det nok selv. 
 

I de andre tilfelle ønsker ikke far/mor særlig kontakt, eller, det er snakk om alvorlig sykdom/rus etc. Som ikke var tilfelle når de fikk barn. 

TS her,
Som jeg har skrevet så har jeg ikke nevnt noe om de som ufrivillig kommer opp i en tragisk situasjon med for eksempel sykdom. De jeg sikter til er de som faller i kategorien som legger opp til belastningen selv.  Og de må tåle å høre sannheten for å (forhåpentligvis) få opp øynene. Det som virket som en gøy og careless idé har forandret seg til en vanskelig situasjon som de har laget selv. 

Anonymkode: 89818...d52

[AnonymBruker]

Det rareste er de som kaller seg alenemor/alenefar uten å være det. Man er selvfølgelig ikke alene om barnet dersom begge har samvær.

Anonymkode: 4f120...8cf

[AnonymBruker]

Det er jo ikke til å stikke under en stol, at det å få barn kan for noen være helt motsatt av hva man så for seg. Det er som om det å være mamma eller det å få baby, er så nusselig og søtt. Men det er jo aldri det. Dét er en fulltidsjobb, fra morgen til kveld, og om ikke det er sjokk nok for en mor, så er det hvertfall det for de fleste menn. Mange menn takler ikke det å bli far, det å ha ansvar. De er som små gutter hele livet,og konen blir ikke bare mor til barnet, men også til mannen sin. Jeg tenker at mange damer som blir gravide, uten åha en far involvert, tenkte ikke over hvilke ansvar og jobb det ligger i det. Ja man kan godt kalle de litt enkel, men samtidig så er biologiske drifter, som det å reprodusere, noe som er veldig sterkt. Det er beintøft, og du kan godt peke på de og si, ja dette har du valgt selv og nå må du stå i det, men som en god venninne så trenger de nok bare ett lyttende og empatisk øre. Hvis ikke du orker det, hadde jeg valgt meg andre venninner. 

Anonymkode: e5fc1...93e

[TLR]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har et par venninner som er "alenemødre".  Jeg får stadig høre hvor slitsomt det er å være alene med barn, og det er det sikkert.

Men - Jeg tenker, dersom du har laget et barn så har du gjort det sammen med noen som er far. Hvis det er så vanskelig å være alenemor så bør man kanskje inkludere faren i barnet også da. To av de jeg kjenner ble gravide, for så å ikke ha noe med barnefaren å gjøre. Det er mange barn som hadde hatt det bedre med en far i bildet.

Mange alenemødre er "alenemødre" fordi de fordi de ikke så konsekvensene med å ligge rundt uten beskyttelse, for så å ikke gi beskjed til vedkommende de har hatt sex med at det er barn på vei. Velkommen til den virkelige verden sier jeg da. Det er sikkert noen få som har en grunn til å ikke la barnefar være i barnets liv, men mistenker at mange gjør slik på grunn av grådighet og eiesyke.
Til hun ene venninna mi som klager og syter, så sa jeg at hun tross alt har satt et barn til verden og selv har valgt å ikke inkludere en far i livet. Dersom hun hadde vært moden og tenkt på barnets beste hadde både hun og barnet hatt et bedre liv. Hun ble selvfølgelig veldig sur, men synes at ei venninne også har en "plikt" til å si i fra om ting som ikke er bra.

 

Anonymkode: 89818...d52

Jeg er ikke enig.Mange alenemødre har ikke valgt dette selv. Hva hvis de faktisk har en ex som er misbruker voldig etc. Tro meg barn har det mye bedre uten sånne som far. Ja mange av disse mennene ønsker jo å ha en familie men de klarer ikke å ta ansvar for en. Mye bedre å leve alene enn i usikkerhet og elendighet. Angående det å ligge rundt. Ja noen har sikkert skyld i dette selv men igjen jeg mener fortsatt at mange er for naive. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har et par venninner som er "alenemødre".  Jeg får stadig høre hvor slitsomt det er å være alene med barn, og det er det sikkert.

Men - Jeg tenker, dersom du har laget et barn så har du gjort det sammen med noen som er far. Hvis det er så vanskelig å være alenemor så bør man kanskje inkludere faren i barnet også da. To av de jeg kjenner ble gravide, for så å ikke ha noe med barnefaren å gjøre. Det er mange barn som hadde hatt det bedre med en far i bildet.

Mange alenemødre er "alenemødre" fordi de fordi de ikke så konsekvensene med å ligge rundt uten beskyttelse, for så å ikke gi beskjed til vedkommende de har hatt sex med at det er barn på vei. Velkommen til den virkelige verden sier jeg da. Det er sikkert noen få som har en grunn til å ikke la barnefar være i barnets liv, men mistenker at mange gjør slik på grunn av grådighet og eiesyke.
Til hun ene venninna mi som klager og syter, så sa jeg at hun tross alt har satt et barn til verden og selv har valgt å ikke inkludere en far i livet. Dersom hun hadde vært moden og tenkt på barnets beste hadde både hun og barnet hatt et bedre liv. Hun ble selvfølgelig veldig sur, men synes at ei venninne også har en "plikt" til å si i fra om ting som ikke er bra.

 

Anonymkode: 89818...d52

Hvorfor er du venninner med folk du ikke liker, og ikke minst, hvorfor i himmelens navn er de venninner med deg? 

Anonymkode: 90dbf...ee6

[AnonymBruker]

TLR skrev (5 minutter siden):

Jeg er ikke enig.Mange alenemødre har ikke valgt dette selv. Hva hvis de faktisk har en ex som er misbruker voldig etc. Tro meg barn har det mye bedre uten sånne som far. Ja mange av disse mennene ønsker jo å ha en familie men de klarer ikke å ta ansvar for en. Mye bedre å leve alene enn i usikkerhet og elendighet. Angående det å ligge rundt. Ja noen har sikkert skyld i dette selv men igjen jeg mener fortsatt at mange er for naive. 

I det øyeblikket de velger å lage et barn med noen som er voldelig, så har de jo valgt det selv. Og de har valgt det for barna også. En skal ikke stikke under en stol at en del skal prøve å "reparere" et dårlig forhold med å lage barn. Det er ikke sikkert det er så lurt.... 

Anonymkode: 89818...d52

[mjauritz]

Syntes det er så spesielt å skulle rakke ned på aleneforeldre heller enn forelderen som ikke stiller opp. 

Du sier du snakker om de som får barn uten å fortelle barnefar at han i det hele tatt er far, men hvor mange slike er det egentlig? Og jeg vil velge å tro at de aller fleste ønsker å involvere far uansett, med mindre de har gode grunner til å tenke at det vil være skadelig for barnet. Dette kan være fedre som viser seg voldelige bak lukkede dører, eller ruser seg, eller begår alvorlig kriminalitet, eller ser på barneporno - hva vet jeg, men gode grunner til å begrense kontakt mellom eget barn og far. 

Jeg heier på alenemødre som stiller opp og gjør jobben som egentlig var ment for to. Man kan gnåle om stønader og om ditt og datt, men realiteten er en helt annen. Prøvd å komme inn på boligmarkedet som alenemor? Vanskelig. Eller å ta en utdanning? Eller hvordan det er å være i full jobb både på jobb og etter å ha hentet i barnehagen? Slitsomt. Enhver alenemor som klager til meg over hvor sliten hun er fortjener støtte, ikke en moraliserende tale om hvordan hun skulle tenkt seg om den gangen hun hadde sex for x antall år siden. De merker det selv, og noen ganger trenger vi å få lov til å klage litt alle sammen. Prøv å møte mennesker med empati og støtte, og slutt å tøve, TS.

[TLR]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

I det øyeblikket de velger å lage et barn med noen som er voldelig, så har de jo valgt det selv. Og de har valgt det for barna også. En skal ikke stikke under en stol at en del skal prøve å "reparere" et dårlig forhold med å lage barn. Det er ikke sikkert det er så lurt.... 

Anonymkode: 89818...d52

Igjen jeg er uenig fordi mange menn viser ikke sitt sanne jeg får det faktisk har gått en stund. De fleste forhold begynner bra og en dårlig mann vil ikke vise sitt sanne jeg før det har gått en tid. De får barn. Han kanskje lovte å ta ansvar.Mange menn ønsker å være gift men samtidig fri og som regel er det kvinnen som får hovedansvaret for hjem og jobb. Hun blir trøtt og problemene er i gang. Det er ikke alle som er for parterapi så da er veien til skilsmisse/samlivsbrudd kort. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvorfor er du venninner med folk du ikke liker, og ikke minst, hvorfor i himmelens navn er de venninner med deg? 

Anonymkode: 90dbf...ee6

Det er da lov å like folk, men samtidig be de ta seg sammen. 

Anonymkode: 89818...d52

[AnonymBruker]

mjauritz skrev (9 minutter siden):

Syntes det er så spesielt å skulle rakke ned på aleneforeldre heller enn forelderen som ikke stiller opp. 

Du sier du snakker om de som får barn uten å fortelle barnefar at han i det hele tatt er far, men hvor mange slike er det egentlig? Og jeg vil velge å tro at de aller fleste ønsker å involvere far uansett, med mindre de har gode grunner til å tenke at det vil være skadelig for barnet. Dette kan være fedre som viser seg voldelige bak lukkede dører, eller ruser seg, eller begår alvorlig kriminalitet, eller ser på barneporno - hva vet jeg, men gode grunner til å begrense kontakt mellom eget barn og far. 

Jeg heier på alenemødre som stiller opp og gjør jobben som egentlig var ment for to. Man kan gnåle om stønader og om ditt og datt, men realiteten er en helt annen. Prøvd å komme inn på boligmarkedet som alenemor? Vanskelig. Eller å ta en utdanning? Eller hvordan det er å være i full jobb både på jobb og etter å ha hentet i barnehagen? Slitsomt. Enhver alenemor som klager til meg over hvor sliten hun er fortjener støtte, ikke en moraliserende tale om hvordan hun skulle tenkt seg om den gangen hun hadde sex for x antall år siden. De merker det selv, og noen ganger trenger vi å få lov til å klage litt alle sammen. Prøv å møte mennesker med empati og støtte, og slutt å tøve, TS.

TS her,

I dette tilfellet er det barnemor som velger å ikke involvere barnefar, ikke barnefar som ikke stiller opp. Jeg tipper at det er vesentlig flere fedre som ønsker å stille opp, men som blir holdt unna barnet. 

Når man velger å bli alenemor og gjøre ting vanskelig for seg selv, er det klart at det er vanskeligere å komme inn på boligmarkedet osv. Men det er det for alle som er alene, ikke bare alenemødre. Forskjellen er at når man er helt alene får man ikke ekstra støtte, men det gjør man som alenemor, selv om det ikke er en annen grunn enn økonomiske til at man VELGER å bli alene. 

Jeg gir empati og støtte, og du har ikke fasiten på hvordan det skal gis. Av og til må man rett og slett være den som sier i fra direkte i stedet for å dulte rundt og være med på "synd-på-meg"-talen.  

Anonymkode: 89818...d52

[TLR]

mjauritz skrev (14 minutter siden):

Syntes det er så spesielt å skulle rakke ned på aleneforeldre heller enn forelderen som ikke stiller opp. 

Du sier du snakker om de som får barn uten å fortelle barnefar at han i det hele tatt er far, men hvor mange slike er det egentlig? Og jeg vil velge å tro at de aller fleste ønsker å involvere far uansett, med mindre de har gode grunner til å tenke at det vil være skadelig for barnet. Dette kan være fedre som viser seg voldelige bak lukkede dører, eller ruser seg, eller begår alvorlig kriminalitet, eller ser på barneporno - hva vet jeg, men gode grunner til å begrense kontakt mellom eget barn og far. 

Jeg heier på alenemødre som stiller opp og gjør jobben som egentlig var ment for to. Man kan gnåle om stønader og om ditt og datt, men realiteten er en helt annen. Prøvd å komme inn på boligmarkedet som alenemor? Vanskelig. Eller å ta en utdanning? Eller hvordan det er å være i full jobb både på jobb og etter å ha hentet i barnehagen? Slitsomt. Enhver alenemor som klager til meg over hvor sliten hun er fortjener støtte, ikke en moraliserende tale om hvordan hun skulle tenkt seg om den gangen hun hadde sex for x antall år siden. De merker det selv, og noen ganger trenger vi å få lov til å klage litt alle sammen. Prøv å møte mennesker med empati og støtte, og slutt å tøve, TS.

Sant og en annen ting hun er trygg som alenemor men å leve med en mann som skaper usikkerhet og utroskap etc det gir usikre barn og et dårlig hjem. 

[AnonymBruker]

TLR skrev (16 minutter siden):

Igjen jeg er uenig fordi mange menn viser ikke sitt sanne jeg får det faktisk har gått en stund. De fleste forhold begynner bra og en dårlig mann vil ikke vise sitt sanne jeg før det har gått en tid. De får barn. Han kanskje lovte å ta ansvar.Mange menn ønsker å være gift men samtidig fri og som regel er det kvinnen som får hovedansvaret for hjem og jobb. Hun blir trøtt og problemene er i gang. Det er ikke alle som er for parterapi så da er veien til skilsmisse/samlivsbrudd kort. 

TS her,
Det er helt sikkert tilfeller der mange menn ikke viser sitt sanne jeg, men det er vel ikke å stikke under en stol at det også gjelder mange kvinner? Forskjellen her er at vi kvinner har den fordelen at barnet stort sett "alltid" tilfaller oss. Og at det er far som må kjempe for sin og barnets sak. Dette er uansett på siden av det jeg skrev om først. Her er det snakk om hun som VELGER å ikke involvere barnets far, men som fremdeles klager på hvor vanskelig ting er.

Anonymkode: 89818...d52

[Thyra]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er mange kvinner der ute som ønsker å ha barnet helt for seg selv, egoistiske er dem. 

Å de det går utover er barna selv, men det skjønner dem ikke..

Anonymkode: 12e65...178

Om far ønsker kontakt med barnet og ikke er totalt uegnet, så har han sine rettigheter. Så om barnet ikke har noen far i livet sitt så er det ikke nødvendigvis kun mot sin skyld.

[Thyra]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Derfor er det en god ide å ikke forhaste seg med å få barn med noen. Det er mange der ute som er i forhold i flere år før de kjenner at tiden er inne for barn. Det gjør ikke de fleste TS refererer til. Vi lever i2024, ingen blir høygravid ut av det blå. 

Anonymkode: f297f...203

Men alle ser ikke abort som et alternativ, det må man akseptere.

[Thyra]

Om noen klager på at det er slitsomt og stramt økonomisk å være alene med barn, så har de seg selv å takke siden de burde vært nøyere med hvem de fikk barn med.

Men om noen klager på at de er ensomme på sine eldre dager, så har de seg selv å takke siden de ikke sørget for å få barn før det var for sent.

Akk, ja...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har et par venninner som er "alenemødre".  Jeg får stadig høre hvor slitsomt det er å være alene med barn, og det er det sikkert.

Men - Jeg tenker, dersom du har laget et barn så har du gjort det sammen med noen som er far. Hvis det er så vanskelig å være alenemor så bør man kanskje inkludere faren i barnet også da. To av de jeg kjenner ble gravide, for så å ikke ha noe med barnefaren å gjøre. Det er mange barn som hadde hatt det bedre med en far i bildet.

Mange alenemødre er "alenemødre" fordi de fordi de ikke så konsekvensene med å ligge rundt uten beskyttelse, for så å ikke gi beskjed til vedkommende de har hatt sex med at det er barn på vei. Velkommen til den virkelige verden sier jeg da. Det er sikkert noen få som har en grunn til å ikke la barnefar være i barnets liv, men mistenker at mange gjør slik på grunn av grådighet og eiesyke.
Til hun ene venninna mi som klager og syter, så sa jeg at hun tross alt har satt et barn til verden og selv har valgt å ikke inkludere en far i livet. Dersom hun hadde vært moden og tenkt på barnets beste hadde både hun og barnet hatt et bedre liv. Hun ble selvfølgelig veldig sur, men synes at ei venninne også har en "plikt" til å si i fra om ting som ikke er bra.

 

Anonymkode: 89818...d52

Noe mer fordømmende skal en Leite lenge etter, selv på kvinneguiden!

Har du tenkt over at noen er alene med barn fordi barnefar er død? 

Hva vet du om årsakene til at noen blir gravide og hvilken prevensjon disse bruker? Eller hvorfor abort ikke ble et alternativ? 
 

Anonymkode: ca356...6bb

[mjauritz]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

TS her,

I dette tilfellet er det barnemor som velger å ikke involvere barnefar, ikke barnefar som ikke stiller opp. Jeg tipper at det er vesentlig flere fedre som ønsker å stille opp, men som blir holdt unna barnet. 

Når man velger å bli alenemor og gjøre ting vanskelig for seg selv, er det klart at det er vanskeligere å komme inn på boligmarkedet osv. Men det er det for alle som er alene, ikke bare alenemødre. Forskjellen er at når man er helt alene får man ikke ekstra støtte, men det gjør man som alenemor, selv om det ikke er en annen grunn enn økonomiske til at man VELGER å bli alene. 

Jeg gir empati og støtte, og du har ikke fasiten på hvordan det skal gis. Av og til må man rett og slett være den som sier i fra direkte i stedet for å dulte rundt og være med på "synd-på-meg"-talen.  

Anonymkode: 89818...d52

Men da handler vel ikke innlegget ditt om annet enn at du har en venninne som har tatt noen livsvalg som du er uenig i, og at du av en eller annen grunn velger å skrive et innlegg på et forum om hvor dum og ansvarsløs hun er. Det er ikke empati og støtte. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er å være en dårlig venn.

Du sier du tipper at det er vesentlig flere fedre som ønsker å stille opp, men blir holdt unna. Jeg jobber med sårbare barn og familier hver dag, og har fremdeles til gode i både yrkeslivet og i hverdagen å møte en dame med barn hvor hun aktivt har bestemt seg for at det er økonomisk gunstig å ikke engang fortelle far at han er far, uten andre grunner enn å være egoistisk og/ eller få penger. Sannsynligvis ville hun ha fått mer penger dersom det var oppført en far, men han bare ikke ville være aktiv del. Og at det er vanskelig for alle å komme inn på boligmarkedet er litt off topic, jeg peker på at det er vanskeligere for aleneforeldre enn for folk flest. På samme måte som at det er vanskelig å ta en mastergrad, men jeg vil absolutt tro det er vanskeligere som aleneforelder. 

Jeg undrer meg om hvorfor du så bastant mener at man av og til må være den som sier ifra direkte. Det går på ingen måte utover deg annet enn at hun søker deg for støtte og mulighet for å snakke om ting. Hvorfor føler du behovet for å fortelle henne at hun har satt seg i denne situasjonen, og hvorfor i alle dager føler du egentlig behovet for å lage et innlegg på kvinneguiden og diskutere og angripe alle og enhver som er uenig med deg?