Alenemødre

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at et barn trenger begge foreldre. Og at man som mor har en plikt til å involvere far, så lenge ikke tungtveiende grunner taler mot det. Men du må ikke glemme at en del fedre ikke ønsker kontakt med barna sine.

Anonymkode: 3906f...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 9.35):

Jeg har et par venninner som er "alenemødre".  Jeg får stadig høre hvor slitsomt det er å være alene med barn, og det er det sikkert.

Men - Jeg tenker, dersom du har laget et barn så har du gjort det sammen med noen som er far. Hvis det er så vanskelig å være alenemor så bør man kanskje inkludere faren i barnet også da. To av de jeg kjenner ble gravide, for så å ikke ha noe med barnefaren å gjøre. Det er mange barn som hadde hatt det bedre med en far i bildet.

Mange alenemødre er "alenemødre" fordi de fordi de ikke så konsekvensene med å ligge rundt uten beskyttelse, for så å ikke gi beskjed til vedkommende de har hatt sex med at det er barn på vei. Velkommen til den virkelige verden sier jeg da. Det er sikkert noen få som har en grunn til å ikke la barnefar være i barnets liv, men mistenker at mange gjør slik på grunn av grådighet og eiesyke.
Til hun ene venninna mi som klager og syter, så sa jeg at hun tross alt har satt et barn til verden og selv har valgt å ikke inkludere en far i livet. Dersom hun hadde vært moden og tenkt på barnets beste hadde både hun og barnet hatt et bedre liv. Hun ble selvfølgelig veldig sur, men synes at ei venninne også har en "plikt" til å si i fra om ting som ikke er bra.

 

Anonymkode: 89818...d52

Du vet at ingen prevensjon er helt sikker? Dessuten kan bfar være en dritt

Anonymkode: a4e87...366

[AnonymBruker]

Skyblue7 skrev (På 15.9.2024 den 9.39):

Det må da være ytterst få personer i denne situasjonen i dag? Som er helt alene med barn? Av mine rundt 1000 venner/bekjente på FB kjenner jeg kanskje 2-3 stk som er helt alene med barn, og da fordi partner eller ex partner har dødd… hvor mange kvinner er der som blir tilfeldig gravid og har null kontakt med far i dag? Må være sjukt få. De fleste barn har både en mor og en far, eller to mødre /2 fedre i livet sitt i dag… er dette egentlig ett problem? 

Det er en god del alenemødre. Mange menn er usympatiske og voldelige 

Anonymkode: a4e87...366

[AnonymBruker]

Så du tror at noen velger å være alenemødre fordi de skal melke? Latterlig. Det er mye ner kostbart å ha barn enn det en får fra Nav. Mye mer. 

Anonymkode: a4e87...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 15.09):

Nemlig. Naivt menneske og dømmende er TS.

Eller de er voldsmenn,pedofile,blitt rusmusbrukere. Folk forandrer seg,folk holder ting skjult. Gud så naivt å tro at de fleste bare lar være sende barn til faren..

Anonymkode: 0c02f...a46

Enig! Plutselig kommer den voldelige siden frem! Især etter å få en baby som krever MYE

Anonymkode: a4e87...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 10.49):

De du beskriver er ikke akkurat de skarpeste knivene i skuffen. Som snufler igennom livet og skyver fra seg ansvar med "livet skjer". Konsekvenstenking er ikke noe en får utdelt etter fylte 30. Å bevisst velge å få barn med uansvarlige menn for deretter klage over hvor mye jobb det er, hvor stram økonomien er, osv. har jeg hverken øre eller sympati for. 

Vi lever i en tid med alle muligheter for å ta informerte valg. 

Anonymkode: f297f...203

Eh nei!!!! Jeg vet om flere som ikke har oppdaget graviditet før abort ikke kunne gjennomføres. Samt at prevensjon er ikke 100 prosent sikker. Blir kvalm av slike som deg!!

Anonymkode: a4e87...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eh nei!!!! Jeg vet om flere som ikke har oppdaget graviditet før abort ikke kunne gjennomføres. Samt at prevensjon er ikke 100 prosent sikker. Blir kvalm av slike som deg!!

Anonymkode: a4e87...366

Dessuten er ikke livet svart hvitt! Kvinner som velger dårlige menn kan ha vansker med å ta bra valg på grunn av barndomstraumer osv. Du virker meget svart hvit i tenkingen. 

Anonymkode: a4e87...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 9.35):

Jeg har et par venninner som er "alenemødre".  Jeg får stadig høre hvor slitsomt det er å være alene med barn, og det er det sikkert.

Men - Jeg tenker, dersom du har laget et barn så har du gjort det sammen med noen som er far. Hvis det er så vanskelig å være alenemor så bør man kanskje inkludere faren i barnet også da. To av de jeg kjenner ble gravide, for så å ikke ha noe med barnefaren å gjøre. Det er mange barn som hadde hatt det bedre med en far i bildet.

Mange alenemødre er "alenemødre" fordi de fordi de ikke så konsekvensene med å ligge rundt uten beskyttelse, for så å ikke gi beskjed til vedkommende de har hatt sex med at det er barn på vei. Velkommen til den virkelige verden sier jeg da. Det er sikkert noen få som har en grunn til å ikke la barnefar være i barnets liv, men mistenker at mange gjør slik på grunn av grådighet og eiesyke.
Til hun ene venninna mi som klager og syter, så sa jeg at hun tross alt har satt et barn til verden og selv har valgt å ikke inkludere en far i livet. Dersom hun hadde vært moden og tenkt på barnets beste hadde både hun og barnet hatt et bedre liv. Hun ble selvfølgelig veldig sur, men synes at ei venninne også har en "plikt" til å si i fra om ting som ikke er bra.

 

Anonymkode: 89818...d52

Ja moren min burde nok inkludert faren min i livet vårt selv om han banker dritten ut av henne og seksuelt misbrukte meg og min søster…

Anonymkode: 1b6ec...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 11.53):

Jeg er heldigvis godt gift og har familie. Jeg kommer ikke til å sette meg selv i den samme situasjonen nei. 

Anonymkode: 89818...d52

Men ikke like heldigvis for samfunnet om du oppdrar barna dine til å være like fordomsfulle og sympatiløse som du er

Anonymkode: 1b6ec...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 14.10):

I det øyeblikket de velger å lage et barn med noen som er voldelig, så har de jo valgt det selv. Og de har valgt det for barna også. En skal ikke stikke under en stol at en del skal prøve å "reparere" et dårlig forhold med å lage barn. Det er ikke sikkert det er så lurt.... 

Anonymkode: 89818...d52

Det er når man leser slike kommentarer at man tar seg i å tenke at enkelte mennesker har hatt det altfor enkelt i livet og man skulle nesten ønske at de fikk kjenne litt på hvor tøft livet kan være.

Anonymkode: 1b6ec...e79

[AnonymBruker]

mjauritz skrev (På 14.9.2024 den 15.15):

Jeg velger å svare deg igjen, selv om jeg ser at dette er en dødfødt diskusjon og ta. Du vil ikke ta innover deg noen svar som ikke støtter deg uhemmet, og det får være opp til deg og de som velger å ha deg i livet sitt. 

På noen måter treffer innlegget et punkt for meg, ja. Ikke fordi det angår meg direkte for jeg er ikke den situasjonen beskriver, men jeg både kjenner til og arbeider med mange aleneforeldre som gjør det de kan for sin familie, men blir møtt med fordommer og stigmatisering slik som innlegget ditt er med å kaste lys over. Jeg kjenner til en del svært sårbare alenemødre som opplever å bli møtt med en slik tankegang, og kanskje det er derfor jeg reagerer på måten du formulerer deg i innlegget ditt. 

Jeg skjønner at du oppsøker forum og steder hvor du finner informasjon som bekrefter standpunktet ditt, selv om det kanskje ikke stemmer helt overens med virkeligheten. For noen kan det lønne seg å være alene, men det er så og si umulig i Norge å utelate far av griske eller økonomiske hensyn så lenge han selv vet han er far. 

Grunnen til at jeg stiller spørsmål ved om hvorfor du i det hele tatt lager innlegget er fordi du ikke er åpen for andre refleksjoner, tanker eller innspill enn det som bekrefter din allerede eksisterende påstand om hvordan tingenes tilstand er. Da ser jeg ikke annen grunn enn at du vil føle deg bedre enn vennen din, og få støtte i at hun er dum, teit, ansvarsløs og grisk, og at det er helt riktig av deg å være direkte for å fortelle henne hvordan hun fortjener situasjonen. 

Jeg opplever ikke innleggene mine som at jeg har piggene ute, men jeg vil utfordre tankegangen din her. Jeg forenkler ikke virkeligheten, det er vanskeligere som aleneforelder enn som enslig uten barn eller å være to. Det sier seg selv på mange måter, også økonomisk. Blant annet ved boligmarked hvor barn og utgifter knyttet til forsørging av disse blir medregnet i beregning av lån, og i studier  hvor mange opplever både fattigdom og manglende tilpasning knyttet til barnehagetider, sykdom og annet som medfølger et foreldreskap. 

Jeg har til gode å høre noen uttrykke et ønske om å være aleneforelder for barnet sitt før de står i situasjonen, men skjønner at dette kanskje er et større problem i din omgangskrets siden du er så kjent med dette.

Takk!❤️

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 15.16):

Det er tydelig at du ikke har lest innlegget. For tiende gang så har jeg ikke nevnt noe om disse "tilfellene". 

Anonymkode: 89818...d52

Hvordan er det mulig å ikke være klar over hva man skriver i sitt eget innlegg? Men bare det at du bruker hermetegn  når du refererer til tilfellene som i denne sammenhengen  innebar fedre som utøvde fysisk eller psykisk vold og lignende si vel ganske mye om deg.

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 21.41):

TS her,

Har ingen intensjoner om det. Jeg er ydmyk selv om jeg prøver å hjelpe folk. 

Anonymkode: 89818...d52

ydmyk er vel ikke akkurat det ordet jeg ville valgt for å beskrive en person som skriver et slikt hovedinnlegg som du gjør. Og jeg er veldig nysgjerrig på hva du mener med at du prøver å hjelpe folk for jeg har sett alt annet gjennom tråden.

Anonymkode: 1b6ec...e79

[Sefanja]

mjauritz skrev (På 14.9.2024 den 14.24):

Syntes det er så spesielt å skulle rakke ned på aleneforeldre heller enn forelderen som ikke stiller opp. 

Du sier du snakker om de som får barn uten å fortelle barnefar at han i det hele tatt er far, men hvor mange slike er det egentlig? Og jeg vil velge å tro at de aller fleste ønsker å involvere far uansett, med mindre de har gode grunner til å tenke at det vil være skadelig for barnet. Dette kan være fedre som viser seg voldelige bak lukkede dører, eller ruser seg, eller begår alvorlig kriminalitet, eller ser på barneporno - hva vet jeg, men gode grunner til å begrense kontakt mellom eget barn og far. 

Jeg heier på alenemødre som stiller opp og gjør jobben som egentlig var ment for to. Man kan gnåle om stønader og om ditt og datt, men realiteten er en helt annen. Prøvd å komme inn på boligmarkedet som alenemor? Vanskelig. Eller å ta en utdanning? Eller hvordan det er å være i full jobb både på jobb og etter å ha hentet i barnehagen? Slitsomt. Enhver alenemor som klager til meg over hvor sliten hun er fortjener støtte, ikke en moraliserende tale om hvordan hun skulle tenkt seg om den gangen hun hadde sex for x antall år siden. De merker det selv, og noen ganger trenger vi å få lov til å klage litt alle sammen. Prøv å møte mennesker med empati og støtte, og slutt å tøve, TS.

Det er det damme som å rakke ned på horer og ikke horekundene. Eller rakke ned på voldtektsoffer fremfor overgriper. Rett og slett ukultur og antifeminisme

[Thyra]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 14.34):

Det er da lov å like folk, men samtidig be de ta seg sammen. 

Anonymkode: 89818...d52

Be de ta seg sammen og endre fortiden? Eller be de ta seg sammen og for alltid lide i stillhet? Når de nå engang har tatt noen dårlige valg i livet så har de for alltid mistet retten til å være sliten, be om hjelp, få et snev av sympati...?

[Thyra]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 15.06):

For å ta det siste først - Hvem er det som angriper hvem her da? Jeg skrev ikke innlegget BARE med tanke på hun, men hun er et eksempel av flere jeg kjenner til eller fått høre om via venninner. Og leser du rundt om på nett, så ser du også at det av og til oppmuntres til å være alene. Gå på noen av de lukkede Facebookgruppene så ser du mye av dette. 

Når det kommer til å lage et innlegg på Kvinneguiden så er vel ikke det så vanskelig å forstå? For det første så vil man gjerne høre hva andre tenker. En annen ting er at det lages utallige innlegg om "dårlige" venninner, familiemedlemmer som det av en eller annen grunn skal skrives om, og innlegg som omhandler kjærester og problemstillinger?  Hva er forskjellen her?
Har ditt innlegg noe å gjøre med at det treffer et punkt til noen, inkludert deg selv? 

Det økonomiske aspektet er én ting, det sosiale aspektet er en helt annen. Dersom man bevist VELGER å være alene, så har det konsekvenser og det er jo noe en burde tenke på. Det er ikke sagt at det er vanskeligere for en aleneforsørger å få bolig eller utdannelse enn en annen person. Du forenkler dette veldig og jeg synes det er vanskelig å se noe i innlegget annet enn at du skal ha "piggene ute".

Anonymkode: 89818...d52

Man "velger" jo ut i fra de valgmulighetene man har. Det betyr ikke alltid fritt valg fra øverste hylle...

Om en kvinne faktisk aktivt velger å være alenemor, så må jo det være fordi hun anser alternativene som dårligere. Så jo, selvsagt må det være lov å klage litt innimellom over livet nan selv har valgt!

Man kan jo prøve å snu litt på det. Om hun hadde valgt å fortsatt leve sammen med barnefar, så burde hun vel heller ikke kunne klage over vold, utroskap, rusmisbruk, økonomisk rot, umoden oppførsel osv, siden hun selv velger å leve sammen med han. Og om han etterhvert finner ut at hun vil få det bedre ved å bryte ut, så er det ikke lov å klage over at det er vanskelig å skulle være alene om alt, både økonomisk og praktisk, siden hun selv valgte å være alene.

Om hun er ensom og alene og det er for sent å få barn, så har hun valgt det selv. Om hun fikk barn med en som viste seg å være et dårlig valg, har hun valgt det selv. Om hun blir hos han, har hun valgt det selv. Om hun bryter ut har hun valgt det selv. Samme hva hun velger så får det noen negative konsekvenser. Og ingen sympati å få, siden hun har valgt det selv...

[Thyra]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 21.41):

TS her,

Har ingen intensjoner om det. Jeg er ydmyk selv om jeg prøver å hjelpe folk. 

Anonymkode: 89818...d52

På hvilken måte prøver du å hjelpe folk? Hvordan vil det å gni inn at noen har tatt uheldige valg og derfor får null sympati og hjelp fra deg kunne gjøre noens liv bedre/lettere? For det er nemlig det som er å hjelpe folk, å bidra til at de får det bedre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 13.07):

Altså, trådstarter har jo et poeng. Men kunne formulert seg litt annerledes. 

Nå er jo enhver situasjon unik, og det er mye man ikke vet hva angår folk. 

Men basert på egen kjennskap av alenemødre i min krets (tidligere barndomsvenninner, klassekamerater, naboer, datter til…etc.) så har de til felles at de ble gravide i ung alder, enkelte fortsatt i tenårene. De fleste var kjæreste med barnefaren tidspunktet de ble gravid på, to av parene bodde sammen. 
Samtlige forhold ble avsluttet underveis i graviditeten, andre kort tid etter. 
Ingen hadde ting på stell, hverken i forhold til utdannelse, jobb eller bosted. 

Noen av fedrene er involvert i livene til barna, men ikke alle. Ingen av fedrene har mer enn standard samvær, altså annenhver helg. 
Alle mødrene har gått på stønader fra NAV de første årene etter barnet ble født. Samtlige hadde mer i inntekt enn meg i min fulltidsjobb, husker jeg var misunnelig på hun ene som dro rundt på kjøpesentre på dagtid (mens ungen var i barnehage) mens jeg måtte på jobb😅

I minst tre av tilfellene jeg nevner her, var barnevernet involvert. Ene moren har ikke omsorg for barnet i dag, det havnet i fosterhjem. 

 

Anonymkode: 7130c...537

Herregud for en omgangskrets du har! Jeg kjenner ett par alenemødre som du beskriver, men de fleste jeg kjenner som eralenemødre er voksne mennesker med utdannelse, god jobb og har aldri vært på NAV utenom foreldrepenger. De har vært godt etablert som gift eller samboere, men så er nå realiteten at veldig mange går fra hverandre, og da blir man alene med barna enten deltid eller med hovedomsorgen.

Anonymkode: 973a7...e6a

[AnonymBruker]

Jeg mener alle barn har rett på en far og en mor. Kunne gjerne vært strenge regler rundt hvem som fikk være foreldre. Det tror jeg faktisk verden hadde trengt. Det er så mange der ute som ikke burde være foreldre.
Selvsagt finnes det saker hvor parene ikke passer sammen. Vold, utroskap er gode grunner for skilmisse. Men ikke om du bare "går lei av partner", spesielt ikke om dere har satt barn til verden. Da får man kommunisere bedre og jobbe med forholdet for familien sin skyld.

Det å gå til en spermbank for å spesifikt bli alenemor er bare utrolig dårlig gjort mot barnet. Ett barn har det best med gode rollemodeller - altså både en far og en mor i bildet. Unger uten fedre har en tendens til å havne på skråplanet. Gutter blir vilde (narkotika, vilde fester etc) og jenter blir lette horete (OF etc).

Anonymkode: f6694...05d

[Thyra]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mener alle barn har rett på en far og en mor. Kunne gjerne vært strenge regler rundt hvem som fikk være foreldre. Det tror jeg faktisk verden hadde trengt. Det er så mange der ute som ikke burde være foreldre.
Selvsagt finnes det saker hvor parene ikke passer sammen. Vold, utroskap er gode grunner for skilmisse. Men ikke om du bare "går lei av partner", spesielt ikke om dere har satt barn til verden. Da får man kommunisere bedre og jobbe med forholdet for familien sin skyld.

Det å gå til en spermbank for å spesifikt bli alenemor er bare utrolig dårlig gjort mot barnet. Ett barn har det best med gode rollemodeller - altså både en far og en mor i bildet. Unger uten fedre har en tendens til å havne på skråplanet. Gutter blir vilde (narkotika, vilde fester etc) og jenter blir lette horete (OF etc).

Anonymkode: f6694...05d

Hvordan skulle man praktisere disse reglene, da? Tvangssterilisering? Tvungen abort? Omsorgsovertakelse? Problemet med det siste ville vært at om reglene ble for strenge ble det for mange barn å omplassere og alt for få godkjente fosterhjem.

Skulle man forby mennesker som hadde fått barn sammen å gå fra hverandre? Strenge beviskrav om man skulle få lov å bryte ut pga fysisk eller psykisk vold og overgrep?

Selvsagt er det best å ha både far og mor, men bedre med ingen far enn en udugelig en.

 

 

[Baratheon]

Nymerïa skrev (På 14.9.2024 den 9.44):

Hvordan bruker du å ta det når andre benytter seg av sin "plikt" til å si fra om ting som ikke er bra med deg? Som for eksempel at du er en nedlatende person som bør prise seg lykkelig over å ha venninner i det hele tatt?

Kan du demonstrere her hvor konstruktivt du tar slike tilbakemeldinger?

Da får man slutte å syte over ting, når man ikke tåler å få høre andres meninger.

Ærlig talt. Snakk om å sy puter under armene på hverandre.

[AnonymBruker]

Baratheon skrev (8 minutter siden):

Da får man slutte å syte over ting, når man ikke tåler å få høre andres meninger.

Ærlig talt. Snakk om å sy puter under armene på hverandre.

Du burde sette deg inn i hva det begrepet betyr.

Anonymkode: 1b6ec...e79