Alenemødre

[AnonymBruker]

Jeg har et par venninner som er "alenemødre".  Jeg får stadig høre hvor slitsomt det er å være alene med barn, og det er det sikkert.

Men - Jeg tenker, dersom du har laget et barn så har du gjort det sammen med noen som er far. Hvis det er så vanskelig å være alenemor så bør man kanskje inkludere faren i barnet også da. To av de jeg kjenner ble gravide, for så å ikke ha noe med barnefaren å gjøre. Det er mange barn som hadde hatt det bedre med en far i bildet.

Mange alenemødre er "alenemødre" fordi de fordi de ikke så konsekvensene med å ligge rundt uten beskyttelse, for så å ikke gi beskjed til vedkommende de har hatt sex med at det er barn på vei. Velkommen til den virkelige verden sier jeg da. Det er sikkert noen få som har en grunn til å ikke la barnefar være i barnets liv, men mistenker at mange gjør slik på grunn av grådighet og eiesyke.
Til hun ene venninna mi som klager og syter, så sa jeg at hun tross alt har satt et barn til verden og selv har valgt å ikke inkludere en far i livet. Dersom hun hadde vært moden og tenkt på barnets beste hadde både hun og barnet hatt et bedre liv. Hun ble selvfølgelig veldig sur, men synes at ei venninne også har en "plikt" til å si i fra om ting som ikke er bra.

 

Anonymkode: 89818...d52

[Nymerïa]

Hvordan bruker du å ta det når andre benytter seg av sin "plikt" til å si fra om ting som ikke er bra med deg? Som for eksempel at du er en nedlatende person som bør prise seg lykkelig over å ha venninner i det hele tatt?

Kan du demonstrere her hvor konstruktivt du tar slike tilbakemeldinger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har et par venninner som er "alenemødre".  Jeg får stadig høre hvor slitsomt det er å være alene med barn, og det er det sikkert.

Men - Jeg tenker, dersom du har laget et barn så har du gjort det sammen med noen som er far. Hvis det er så vanskelig å være alenemor så bør man kanskje inkludere faren i barnet også da. To av de jeg kjenner ble gravide, for så å ikke ha noe med barnefaren å gjøre. Det er mange barn som hadde hatt det bedre med en far i bildet.

Mange alenemødre er "alenemødre" fordi de fordi de ikke så konsekvensene med å ligge rundt uten beskyttelse, for så å ikke gi beskjed til vedkommende de har hatt sex med at det er barn på vei. Velkommen til den virkelige verden sier jeg da. Det er sikkert noen få som har en grunn til å ikke la barnefar være i barnets liv, men mistenker at mange gjør slik på grunn av grådighet og eiesyke.
Til hun ene venninna mi som klager og syter, så sa jeg at hun tross alt har satt et barn til verden og selv har valgt å ikke inkludere en far i livet. Dersom hun hadde vært moden og tenkt på barnets beste hadde både hun og barnet hatt et bedre liv. Hun ble selvfølgelig veldig sur, men synes at ei venninne også har en "plikt" til å si i fra om ting som ikke er bra.

 

Anonymkode: 89818...d52

100% korrekt! Er så til de grader enig med deg👍🏻👍🏻

Anonymkode: 9c2fa...016

[AnonymBruker]

Det er mange kvinner der ute som ønsker å ha barnet helt for seg selv, egoistiske er dem. 

Å de det går utover er barna selv, men det skjønner dem ikke..

Anonymkode: 12e65...178

[Apekatten]

Det er også mange fedre som ikke bryr seg om barna sine. 

[AnonymBruker]

Jeg kan være enig i at disse alenemødrene tok et dårlig valg da de satt seg selv i denne situasjonen, men mennesker tar dårlige valg hele tiden. Det må være lov å klage litt når man er sliten, selv om det er pga omstendigheter man har valgt selv. Jeg skjønner at du tenker som du gjør, TS, men du trenger vel ikke kritisere venninnene dine høyt? 

Anonymkode: 324d8...cd4

[AnonymBruker]

Apekatten skrev (26 minutter siden):

Det er også mange fedre som ikke bryr seg om barna sine. 

Ja, det er det nok, men sjansen er også stor for at flere menn ikke vet at de er fedre siden barnemor ikke vil ha noen med barnefar å gjøre.

Anonymkode: 89818...d52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg kan være enig i at disse alenemødrene tok et dårlig valg da de satt seg selv i denne situasjonen, men mennesker tar dårlige valg hele tiden. Det må være lov å klage litt når man er sliten, selv om det er pga omstendigheter man har valgt selv. Jeg skjønner at du tenker som du gjør, TS, men du trenger vel ikke kritisere venninnene dine høyt? 

Anonymkode: 324d8...cd4

Jeg kritiserer ikke, men jeg sier det som det er... Det er en del av å være venninne det også i mitt hode.

Anonymkode: 89818...d52

[AnonymBruker]

Barn kan være slitsomt uansett, og ihvertfall om man er helt alene om det. 
Men så er det jo ikke alltid man vet hvordan barnefaren vil være heller før barnet kommer? Man kan bli uplanlagt gravid fesk. Ja man bør passe seg på hvem man vil være faren til barnet, men så er det ikke alltid sånn at det heller kan forutse det. Litt lett og skylde på moren en faren som ikke tar sin del av kaka. Jeg har sett fedre som har hatt 50/50 og så kommer en ny flamme og det passer ikke den nye dama at barna er der så mye. Faren til mitt barn ønsker kun annhverhelg, var en flink pappa når vi bodde i lag og så fant han en ny og lagede flere barn og da orket han ikke mere. Men jeg får jo mere tid med barna så ikke syns på meg, mere barna som blir skyvet vekk mere fra far. Men nå er mine 18 og 25 og dem dem besøker og vil tilbringe alle høytider og div med er meg, og faren klager 😅 men hei har du ikke innvistere i barna som små og unge så får du nesten skylde seg. Barna våre får velge siden dem er nå så store, mens vi delte på barna passet det ikke han og ha barna på jul og sånne ting pga hans andre barn og hennes familie men man kan ikke prakke på noen barna med tvang heller 

Anonymkode: 28b0f...d9a

[AnonymBruker]

De du beskriver er ikke akkurat de skarpeste knivene i skuffen. Som snufler igennom livet og skyver fra seg ansvar med "livet skjer". Konsekvenstenking er ikke noe en får utdelt etter fylte 30. Å bevisst velge å få barn med uansvarlige menn for deretter klage over hvor mye jobb det er, hvor stram økonomien er, osv. har jeg hverken øre eller sympati for. 

Vi lever i en tid med alle muligheter for å ta informerte valg. 

Anonymkode: f297f...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Barn kan være slitsomt uansett, og ihvertfall om man er helt alene om det. 
Men så er det jo ikke alltid man vet hvordan barnefaren vil være heller før barnet kommer? Man kan bli uplanlagt gravid fesk. Ja man bør passe seg på hvem man vil være faren til barnet, men så er det ikke alltid sånn at det heller kan forutse det. Litt lett og skylde på moren en faren som ikke tar sin del av kaka. Jeg har sett fedre som har hatt 50/50 og så kommer en ny flamme og det passer ikke den nye dama at barna er der så mye. Faren til mitt barn ønsker kun annhverhelg, var en flink pappa når vi bodde i lag og så fant han en ny og lagede flere barn og da orket han ikke mere. Men jeg får jo mere tid med barna så ikke syns på meg, mere barna som blir skyvet vekk mere fra far. Men nå er mine 18 og 25 og dem dem besøker og vil tilbringe alle høytider og div med er meg, og faren klager 😅 men hei har du ikke innvistere i barna som små og unge så får du nesten skylde seg. Barna våre får velge siden dem er nå så store, mens vi delte på barna passet det ikke han og ha barna på jul og sånne ting pga hans andre barn og hennes familie men man kan ikke prakke på noen barna med tvang heller 

Anonymkode: 28b0f...d9a

Derfor er det en god ide å ikke forhaste seg med å få barn med noen. Det er mange der ute som er i forhold i flere år før de kjenner at tiden er inne for barn. Det gjør ikke de fleste TS refererer til. Vi lever i2024, ingen blir høygravid ut av det blå. 

Anonymkode: f297f...203

[Hareena]

Apekatten skrev (56 minutter siden):

Det er også mange fedre som ikke bryr seg om barna sine. 

De ønsket ikke å bli fedre, men kan ha havnet oppi en slik uønsket situasjon. Selvsagt kunne både avholdenhet og kondom vært metoder for å senke risikoen, men når jeg leser tråder inne om uventede graviditeter så er det enormt mye oppmuntring til alenemortilværelse.

Jeg pleier å skrive at du ikke skal prakke et barn på noen som ikke ønsker et, men da er mange av svarene at det skulle de tenkt på før de lå med noen.

Skal det være slik at å være seksuell aktiv er det samme som å være villig til å påta seg foreldreskap?

Jeg må si meg litt enig med ts, folk må ta konsekvensen av egne valg og ikke syte for mye. Det er da ikke vanskelig å tenke seg at en tilværelse der du alene må forsørge og oppdra et barn vil bli krevende.

En annen ting er hvordan framlegge dette budskapet uten å trykke ned den som har det tungt. 

 

Endret 14. september av Hareena

[AnonymBruker]

Hareena skrev (3 minutter siden):

De ønsket ikke å bli fedre, men kan ha havnet oppi en slik uønsket situasjon. Selvsagt kunne både avholdenhet og kondom vært metoder for å senke risikoen, men når jeg leser tråder inne om uventede graviditeter så er det enormt mye oppmuntring til alenemortilværelse.

Jeg pleier å skrive at du ikke skal prakke et barn på noen som ikke ønsker et, men da er mange av svarene at det skulle de tenkt på før de lå med noen.

Skal det være slik at å være seksuell aktiv er det samme som å være villig til å påta seg foreldreskap?

Jeg må si meg litt enig med ts, folk må ta konsekvensen av egne valg og ikke syte for mye over konsekvensen. Det er da ikke vanskelig å tenke seg at en tilværelse der du alene må forsørge og oppdra et barn vil bli krevende.

En annen ting er hvordan framlegge dette budskapet uten å trykke ned den som har det tungt. 

 

Ja, har man sex, så må men regne med at det kan bli barn ut av det. Da ingen prevensjon er sikkert. 

Her var det motsatt. Jeg ble gravid på p-pillen, hadde ingen store ønsker om barn. Men min samboer ville veldig gjerne ha det barnet. Så han jobbet hardt for å overtale meg til å beholde. Vi hadde og vært sammen i 4 år, han var en god onkel, snill og omsorgsfull. Vi laget og en avtale om at ble det brudd, så skulle han ha barnet 50% eller mer. 

Men da barnet kom, så gikk han, og ville ikke ha noe med barnet å gjøre. Så da satt jeg der alene. Jeg hadde jo aldri behodt barnet hadde jeg vært klar over at jeg kom til å bli alene. Og jeg følte meg veldig lurt. 

Og jeg har flere venninner som har vært samboere/gift, sammen med mannen i flere år. Valgt og få barn sammen. Men etter noen år, så går far, og vil ikke ha noe med barna og gjøre.

Anonymkode: 0be9a...6e3

[Lidhun]

Kanskje du kan ta innover seg HI, at for det første er det noe som heter empati. Det er lov å være sliten og trenge litt omsorg. Og er de single, har de ingen som gir de den omsorgen i hverdagen, og da prøver de å få den fra venner i stedet. Og så trykker du de ned i søla i stedet. Way to go!

For det andre kan ting bli veldig annerledes enn man hadde sett for seg. Ja, man kan ta dårlige eller lite gjennomtenkte valg, som man får svi for etterpå. Det gjør en ikke til et dårlig/ idiotisk menneske likevel.

Selv var jeg gift når jeg fikk barn. Det ble dessverre brudd, og det er faktisk til tider blytungt å stå med alt ansvaret alene, selv om far har de 50% og er en god far. Jeg står likevel ansvarlig for alt av ekstra oppfølging de måtte trenge, bekymringer osv. den uka jeg har de. Det tar på. Jeg har heldigvis venner som har forståelse for at jeg av og til trenger litt ros og omtanke.  Slik venninne burde du også være, i stedet for å sitte på din høye hest..

[AnonymBruker]

Ts. Du er sikkert ung. Men livet har en tendens å gi oss hendelser for å gjøre oss ydmyke når vi sitter trygt på vår høye hest. 

La oss rett og slett håpe du ikke selv havner i en slik situasjon som «venninnen» din. De samme menneskene du møter på vei opp, møter du også på vei ned. 

Anonymkode: 53be6...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

jegTs. Du er sikkert ung. Men livet har en tendens å gi oss hendelser for å gjøre oss ydmyke når vi sitter trygt på vår høye hest. 

La oss rett og slett håpe du ikke selv havner i en slik situasjon som «venninnen» din. De samme menneskene du møter på vei opp, møter du også på vei ned. 

Anonymkode: 53be6...c9a

Jeg er heldigvis godt gift og har familie. Jeg kommer ikke til å sette meg selv i den samme situasjonen nei. 

Anonymkode: 89818...d52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har et par venninner som er "alenemødre".  Jeg får stadig høre hvor slitsomt det er å være alene med barn, og det er det sikkert.

Men - Jeg tenker, dersom du har laget et barn så har du gjort det sammen med noen som er far. Hvis det er så vanskelig å være alenemor så bør man kanskje inkludere faren i barnet også da. To av de jeg kjenner ble gravide, for så å ikke ha noe med barnefaren å gjøre. Det er mange barn som hadde hatt det bedre med en far i bildet.

Mange alenemødre er "alenemødre" fordi de fordi de ikke så konsekvensene med å ligge rundt uten beskyttelse, for så å ikke gi beskjed til vedkommende de har hatt sex med at det er barn på vei. Velkommen til den virkelige verden sier jeg da. Det er sikkert noen få som har en grunn til å ikke la barnefar være i barnets liv, men mistenker at mange gjør slik på grunn av grådighet og eiesyke.
Til hun ene venninna mi som klager og syter, så sa jeg at hun tross alt har satt et barn til verden og selv har valgt å ikke inkludere en far i livet. Dersom hun hadde vært moden og tenkt på barnets beste hadde både hun og barnet hatt et bedre liv. Hun ble selvfølgelig veldig sur, men synes at ei venninne også har en "plikt" til å si i fra om ting som ikke er bra.

 

Anonymkode: 89818...d52

kanskje fordi mannen din knulla venninna de og han er far tl barnet?

Anonymkode: ece6b...ae4

[AnonymBruker]

Syns det er slitsomt med barn sev om vi er to jeg, så har STOR forståelse for at det er slitsomt om du er alene. 

Anonymkode: 7ac95...e13

[AnonymBruker]

Hva vet du egentlig om hvor mye valg denne venninnen din har ts? Jeg er selv samboer og vi har et lite barn på 2 år. Utad virker vi kanskje som en normal familie.

Sannheten er at jeg i praksis er alenemor fordi far hverken gidder eller interesserer seg. Tro meg, jeg har prøvd alle veier til rom her, men han rømmer på jobb, på guttetur, på byen, på jakt og jeg vet ikke hva. Mannen er aldri hjemme og når han først er det sitter han inne i mancaven sin med sine egne prosjekter.

Så du sier jeg bare skal involvere han så slipper jeg stå alene med alt? Da vil jeg gjerne høre ditt forslag til hvordan jeg skal få han til å gidde å bry seg? (Fvk, parterapi og terapi for han er prøvd)

Anonymkode: 11dd9...00d

[Macro]

Jeg var alenemor i mange år før far fikk skikk på seg selv. Jeg klaget ALDRI fordi livet utenfar var så mye enklere og tryggere for.

I dag er han heldigvis både trygg, viktig og stabil så da er det såklart godt å være to om barnet. Jeg har som deg aldri forstått hvorfor folk klager på å være aleneforelder, for i mitt hode er man alene om barnet for en grunn. Og om den ene er så ubrukelig at den ikke kan være mor eller far, så må det jo være lettere å være alene?