Klarer ikke med barna

[AnonymBruker]

Dette er helt krise, og man har holdt hodet over vann lenge.

Vi har to barn på 5 og 4 år. Barnet på 5 har sine utfordringer som har vært tett fulgt opp av oss og barnehage, og vi har «holdt ut» så lenge, men nå kjenner jeg at jeg klarer ikke mer.

Barnet på 5 og jeg hadde i begynnelsen best kontakt, hvor andre var «pappa dalt», så det er ekstra sårt når det har blitt som det har blitt og man møter en vegg.

Når 5 åringen var små var det mye inn og ut av legekontoret pga muligens allergi og astma, mye våken på natt pga luftveisplager som nå er sånn høvelig under kontroll. Barnet har et stort temperament som både vi hjemme og i barnehagen følger godt opp, og vi mistenker at det kan ligge noen diagnoser bak.

De andre barna tar avstand fra 5åringen for det blir for voldsomt men roping, slag, spark og biting. Vårt barn gjør av og til dette tilsynelatende uprovosert også, hen så et annet barn leke med en leke hen ville ha, så barnet tok en stor pinne og slo det andre barnet i hodet med. Barnehagen tok seg en skikkelig alvorsprat med barnet, men det virker som hen ikke bryr seg, man når ikke inn. Føler så klart med barna rundt vårt barn, også er det utrolig sårt at vårt barn ikke får det til med andre barn, hen vil jo så gjerne leke og være med. Som mor er dette forferdelig å være vitne til.

Barnehagen har med vår velsignelse og ønske søkt PPT og hen vil få en egen person som skal følge med kun vårt barn hele tiden, barnehagen har også synes dette har vært utfordrende, for man kan ikke se bort et eneste sekund. Og slik er det hjemme også, Det er biting på leker, kasting, riving i klær, roping, sparking, kloring.

Vi er svært konsekvent med barnet, det er en beskjed, så tar vi barnet ut av situasjonen, bort leken o.l. Forklarer hver gang hva som skjedde og anerkjenner følelser. Det er lov å være sint, men det er ikke lov å ødelegge/slå. Samtidig roser vi god oppførsel og oppfordrer til denne, er raus med komplementer, kos, nærhet og kvalitetstid. Vi bruker minimalt med skjerm, er aktiv og mye ute. Stabilt hjem, høyt utdannede foreldre, og ingenting i barnets situasjon som skulle tilsi problematikken. Barnet har også fått sjekket hørsel, den er god og barnet ligger fremfor med språkutvikling. Spesialpedagog i barnehagen er også redd det ligger diagnoser i bunn, man gjør alt «rett», men om noe har det bare eskalert, og barnet blir bare større og vanskeligere å håndtere. 

Det andre barnet vi har blir satt mye i skyggen at vi hele tiden må følge med søskenet, og man føler man strekker ikke til. Samtidig er jeg redd for at det skal skade utviklingen til det minste barnet, da hen «naturlig» nok opplever roping, dytting, biting og slåing fra den eldste når vi ser bort et lite øyeblikk.

Vi har ventet på PPT som også skal veilede foreldre i 1,5 år, nå ser det ut som det blir igangsatt til jul, altså nærmere 2 års venting. 
 

Vi har vurdert å flytte i to separate hjem for både å skåne det minste barnet, og for selv å få mulighet til å hente seg inn. Det krever så enormt med energi, man kan ikke gå på toalettet uten å være redd for en hendelse. Dette er jo ikke noe man i utgangspunktet ønsker, men vi er rådville.

Hva gjør man?

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese.

Anonymkode: a9be9...fe0

[AnonymBruker]

Godt at dere skal få hjelp, utredning og egen voksen som passer på i barnehagen!

Har dere prøvd å dele dere opp hjemme? Rett og slett avtale hvem som skal ha ansvaret? Så kan den andre ha fokus på minste? Feks hvis eldste og mor går på lekeplassen, mens yngste og far er hjemme? Eller omvendt. Slik at både voksen og barn får litt pause? Går barna i samme barnehage? 

Hadde mange av de samme problemene, og det var ADHD, så hjalp litt med medisiner (men de får du ikke før skolestart)

Håper dere får god hjelp. Masse lykke til 

Anonymkode: a77e1...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er helt krise, og man har holdt hodet over vann lenge.

Vi har to barn på 5 og 4 år. Barnet på 5 har sine utfordringer som har vært tett fulgt opp av oss og barnehage, og vi har «holdt ut» så lenge, men nå kjenner jeg at jeg klarer ikke mer.

Barnet på 5 og jeg hadde i begynnelsen best kontakt, hvor andre var «pappa dalt», så det er ekstra sårt når det har blitt som det har blitt og man møter en vegg.

Når 5 åringen var små var det mye inn og ut av legekontoret pga muligens allergi og astma, mye våken på natt pga luftveisplager som nå er sånn høvelig under kontroll. Barnet har et stort temperament som både vi hjemme og i barnehagen følger godt opp, og vi mistenker at det kan ligge noen diagnoser bak.

De andre barna tar avstand fra 5åringen for det blir for voldsomt men roping, slag, spark og biting. Vårt barn gjør av og til dette tilsynelatende uprovosert også, hen så et annet barn leke med en leke hen ville ha, så barnet tok en stor pinne og slo det andre barnet i hodet med. Barnehagen tok seg en skikkelig alvorsprat med barnet, men det virker som hen ikke bryr seg, man når ikke inn. Føler så klart med barna rundt vårt barn, også er det utrolig sårt at vårt barn ikke får det til med andre barn, hen vil jo så gjerne leke og være med. Som mor er dette forferdelig å være vitne til.

Barnehagen har med vår velsignelse og ønske søkt PPT og hen vil få en egen person som skal følge med kun vårt barn hele tiden, barnehagen har også synes dette har vært utfordrende, for man kan ikke se bort et eneste sekund. Og slik er det hjemme også, Det er biting på leker, kasting, riving i klær, roping, sparking, kloring.

Vi er svært konsekvent med barnet, det er en beskjed, så tar vi barnet ut av situasjonen, bort leken o.l. Forklarer hver gang hva som skjedde og anerkjenner følelser. Det er lov å være sint, men det er ikke lov å ødelegge/slå. Samtidig roser vi god oppførsel og oppfordrer til denne, er raus med komplementer, kos, nærhet og kvalitetstid. Vi bruker minimalt med skjerm, er aktiv og mye ute. Stabilt hjem, høyt utdannede foreldre, og ingenting i barnets situasjon som skulle tilsi problematikken. Barnet har også fått sjekket hørsel, den er god og barnet ligger fremfor med språkutvikling. Spesialpedagog i barnehagen er også redd det ligger diagnoser i bunn, man gjør alt «rett», men om noe har det bare eskalert, og barnet blir bare større og vanskeligere å håndtere. 

Det andre barnet vi har blir satt mye i skyggen at vi hele tiden må følge med søskenet, og man føler man strekker ikke til. Samtidig er jeg redd for at det skal skade utviklingen til det minste barnet, da hen «naturlig» nok opplever roping, dytting, biting og slåing fra den eldste når vi ser bort et lite øyeblikk.

Vi har ventet på PPT som også skal veilede foreldre i 1,5 år, nå ser det ut som det blir igangsatt til jul, altså nærmere 2 års venting. 
 

Vi har vurdert å flytte i to separate hjem for både å skåne det minste barnet, og for selv å få mulighet til å hente seg inn. Det krever så enormt med energi, man kan ikke gå på toalettet uten å være redd for en hendelse. Dette er jo ikke noe man i utgangspunktet ønsker, men vi er rådville.

Hva gjør man?

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese.

Anonymkode: a9be9...fe0

Som å lese om vår datter på 5! Vi er utslitt. Eneste som hjelper er avlastning og lange dager i barnehagen. Alt for å få energi til oss foreldre. 
 

Vi hyrer barnevakt og bruker tiden vi har på å gi henne mye en til en. Hun slår oss, slår søskene og roper og skriker hele tiden. Hun har blitt et troll mot oss. 
 

PPT er i bilde! 

Anonymkode: 56856...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Godt at dere skal få hjelp, utredning og egen voksen som passer på i barnehagen!

Har dere prøvd å dele dere opp hjemme? Rett og slett avtale hvem som skal ha ansvaret? Så kan den andre ha fokus på minste? Feks hvis eldste og mor går på lekeplassen, mens yngste og far er hjemme? Eller omvendt. Slik at både voksen og barn får litt pause? Går barna i samme barnehage? 

Hadde mange av de samme problemene, og det var ADHD, så hjalp litt med medisiner (men de får du ikke før skolestart)

Håper dere får god hjelp. Masse lykke til 

Anonymkode: a77e1...2f5

Dele opp familien? Oppskriften på brudd for foreldre.. 
 

 

Anonymkode: 56856...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er helt krise, og man har holdt hodet over vann lenge.

Vi har to barn på 5 og 4 år. Barnet på 5 har sine utfordringer som har vært tett fulgt opp av oss og barnehage, og vi har «holdt ut» så lenge, men nå kjenner jeg at jeg klarer ikke mer.

Barnet på 5 og jeg hadde i begynnelsen best kontakt, hvor andre var «pappa dalt», så det er ekstra sårt når det har blitt som det har blitt og man møter en vegg.

Når 5 åringen var små var det mye inn og ut av legekontoret pga muligens allergi og astma, mye våken på natt pga luftveisplager som nå er sånn høvelig under kontroll. Barnet har et stort temperament som både vi hjemme og i barnehagen følger godt opp, og vi mistenker at det kan ligge noen diagnoser bak.

De andre barna tar avstand fra 5åringen for det blir for voldsomt men roping, slag, spark og biting. Vårt barn gjør av og til dette tilsynelatende uprovosert også, hen så et annet barn leke med en leke hen ville ha, så barnet tok en stor pinne og slo det andre barnet i hodet med. Barnehagen tok seg en skikkelig alvorsprat med barnet, men det virker som hen ikke bryr seg, man når ikke inn. Føler så klart med barna rundt vårt barn, også er det utrolig sårt at vårt barn ikke får det til med andre barn, hen vil jo så gjerne leke og være med. Som mor er dette forferdelig å være vitne til.

Barnehagen har med vår velsignelse og ønske søkt PPT og hen vil få en egen person som skal følge med kun vårt barn hele tiden, barnehagen har også synes dette har vært utfordrende, for man kan ikke se bort et eneste sekund. Og slik er det hjemme også, Det er biting på leker, kasting, riving i klær, roping, sparking, kloring.

Vi er svært konsekvent med barnet, det er en beskjed, så tar vi barnet ut av situasjonen, bort leken o.l. Forklarer hver gang hva som skjedde og anerkjenner følelser. Det er lov å være sint, men det er ikke lov å ødelegge/slå. Samtidig roser vi god oppførsel og oppfordrer til denne, er raus med komplementer, kos, nærhet og kvalitetstid. Vi bruker minimalt med skjerm, er aktiv og mye ute. Stabilt hjem, høyt utdannede foreldre, og ingenting i barnets situasjon som skulle tilsi problematikken. Barnet har også fått sjekket hørsel, den er god og barnet ligger fremfor med språkutvikling. Spesialpedagog i barnehagen er også redd det ligger diagnoser i bunn, man gjør alt «rett», men om noe har det bare eskalert, og barnet blir bare større og vanskeligere å håndtere. 

Det andre barnet vi har blir satt mye i skyggen at vi hele tiden må følge med søskenet, og man føler man strekker ikke til. Samtidig er jeg redd for at det skal skade utviklingen til det minste barnet, da hen «naturlig» nok opplever roping, dytting, biting og slåing fra den eldste når vi ser bort et lite øyeblikk.

Vi har ventet på PPT som også skal veilede foreldre i 1,5 år, nå ser det ut som det blir igangsatt til jul, altså nærmere 2 års venting. 
 

Vi har vurdert å flytte i to separate hjem for både å skåne det minste barnet, og for selv å få mulighet til å hente seg inn. Det krever så enormt med energi, man kan ikke gå på toalettet uten å være redd for en hendelse. Dette er jo ikke noe man i utgangspunktet ønsker, men vi er rådville.

Hva gjør man?

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese.

Anonymkode: a9be9...fe0

Dere går til fastlegen og ber om henvisning til BUP. Der er det familie-team som utreder og kartlegger. De vil hjelpe barnet og veilede dere foreldre. De samarbeider også med barnehage og ppt. 

Anonymkode: e0eec...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dere går til fastlegen og ber om henvisning til BUP. Der er det familie-team som utreder og kartlegger. De vil hjelpe barnet og veilede dere foreldre. De samarbeider også med barnehage og ppt. 

Anonymkode: e0eec...05d

Det er dette vi jobber mot, men får ikke henvisning til BUP før PPT har kommet med en slags rapport. Veien dit virker bare alt for lang før man faktisk får hjelp.

Anonymkode: a9be9...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dele opp familien? Oppskriften på brudd for foreldre.. 
 

 

Anonymkode: 56856...508

Som sagt ønsker vi ikke dette men nå er situasjonen ganske uholdbar. 

Anonymkode: a9be9...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Som å lese om vår datter på 5! Vi er utslitt. Eneste som hjelper er avlastning og lange dager i barnehagen. Alt for å få energi til oss foreldre. 
 

Vi hyrer barnevakt og bruker tiden vi har på å gi henne mye en til en. Hun slår oss, slår søskene og roper og skriker hele tiden. Hun har blitt et troll mot oss. 
 

PPT er i bilde! 

Anonymkode: 56856...508

Huff føler med dere. Føler dere at det hjelper og er nyttig med PPT? Hva har de gjort til nå?

Anonymkode: a9be9...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er dette vi jobber mot, men får ikke henvisning til BUP før PPT har kommet med en slags rapport. Veien dit virker bare alt for lang før man faktisk får hjelp.

Anonymkode: a9be9...fe0

Hvorfor får dere ikke henvisning av fastlegen? Man må ikke involvere ppt. Det har vi ikke gjort noen av gangene. 

Anonymkode: e0eec...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Som å lese om vår datter på 5! Vi er utslitt. Eneste som hjelper er avlastning og lange dager i barnehagen. Alt for å få energi til oss foreldre. 
 

Vi hyrer barnevakt og bruker tiden vi har på å gi henne mye en til en. Hun slår oss, slår søskene og roper og skriker hele tiden. Hun har blitt et troll mot oss. 
 

PPT er i bilde! 

Anonymkode: 56856...508

PPT og ikke BUP? Dette høres mer ut som adferd og ikke lærevansker. Uansett, bra dere får hjelp og det er fult forståelig det er slitsomt være konstant bekymret. 

Anonymkode: f4545...bf5

[AnonymBruker]

Ser mange blander PPT og BUP. PPT har hovedansvaret for å utrede barn med lærevansker og ikke atferdsvansker. 

Anonymkode: f4545...bf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Godt at dere skal få hjelp, utredning og egen voksen som passer på i barnehagen!

Har dere prøvd å dele dere opp hjemme? Rett og slett avtale hvem som skal ha ansvaret? Så kan den andre ha fokus på minste? Feks hvis eldste og mor går på lekeplassen, mens yngste og far er hjemme? Eller omvendt. Slik at både voksen og barn får litt pause? Går barna i samme barnehage? 

Hadde mange av de samme problemene, og det var ADHD, så hjalp litt med medisiner (men de får du ikke før skolestart)

Håper dere får god hjelp. Masse lykke til 

Anonymkode: a77e1...2f5

Tusen takk for tips, deler oss ganske mye opp allerede, men det tar på. Man får aldri fri. Så godt å høre at det ble bedre for dere etterhvert!

Anonymkode: a9be9...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er dette vi jobber mot, men får ikke henvisning til BUP før PPT har kommet med en slags rapport. Veien dit virker bare alt for lang før man faktisk får hjelp.

Anonymkode: a9be9...fe0

BUP er via fastlegen. Hva er begrunnelsen for rapport fra PPT? Har PPT observert, så er det et antall uker man har før rapport skal være ferdig. Overholdes ikke det må dere høre hvor dere er i løypa. 

Anonymkode: f4545...bf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ser mange blander PPT og BUP. PPT har hovedansvaret for å utrede barn med lærevansker og ikke atferdsvansker. 

Anonymkode: f4545...bf5

PPT står for pedagogisk psykologisk tjeneste, og kartlegger hvilke tilretteleggingsbehov et barn har, uavhengig av hvilke vansker det er.

BUP er barne og ungdom psykiatri, men utdannede psykologer som evnt kan finne årsaker og stille diagnoser.

 

Anonymkode: a9be9...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

BUP er via fastlegen. Hva er begrunnelsen for rapport fra PPT? Har PPT observert, så er det et antall uker man har før rapport skal være ferdig. Overholdes ikke det må dere høre hvor dere er i løypa. 

Anonymkode: f4545...bf5

Vi har snakket med fastlege som ikke ville sende henvisning før PPT hadde kommet med rapport. Han mente vi ikke ville få time før dette var prøvd

Anonymkode: a9be9...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har snakket med fastlege som ikke ville sende henvisning før PPT hadde kommet med rapport. Han mente vi ikke ville få time før dette var prøvd

Anonymkode: a9be9...fe0

Det er jo bare tull😵‍💫 

PPT jobber med det pedagogiske tilbudet i barnehagen, bup utreder og jobber med adferdsvansker og behandling, samt veiledning til foreldre.

PPT skal på banen i forhold til tilrettelegging/oppfølging i  barnehage/ skole, men utover det er det ikke mye de kan gjøre. 

Anonymkode: e0eec...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er jo bare tull😵‍💫 

PPT jobber med det pedagogiske tilbudet i barnehagen, bup utreder og jobber med adferdsvansker og behandling, samt veiledning til foreldre.

PPT skal på banen i forhold til tilrettelegging/oppfølging i  barnehage/ skole, men utover det er det ikke mye de kan gjøre. 

Anonymkode: e0eec...05d

Har hatt våre utfordringer med denne legen og er på venteliste for ny fastlege, men det tar tid.. Har selv selv stått tre år på venteliste for ny fastlege. Får bestille en ny time og be om henvisningen på nytt

Anonymkode: a9be9...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har hatt våre utfordringer med denne legen og er på venteliste for ny fastlege, men det tar tid.. Har selv selv stått tre år på venteliste for ny fastlege. Får bestille en ny time og be om henvisningen på nytt

Anonymkode: a9be9...fe0

Bare vær tydelig. Si at det går ikke lenger, dere må ha hjelp og det NÅ før det ender i samlivsbrudd og 2 utbrente foreldre… 

Skriv ned alle utfordringer / symptomer dere har, så er det enklere å legge frem når dere er inne. 

Anonymkode: e0eec...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Bare vær tydelig. Si at det går ikke lenger, dere må ha hjelp og det NÅ før det ender i samlivsbrudd og 2 utbrente foreldre… 

Skriv ned alle utfordringer / symptomer dere har, så er det enklere å legge frem når dere er inne. 

Anonymkode: e0eec...05d

Takk for tips, skal notere og ringe å bestille time på mandag. Håper virkelig vi får henvisningen og noe hjelp snart

Anonymkode: a9be9...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som å lese om vår datter på 5! Vi er utslitt. Eneste som hjelper er avlastning og lange dager i barnehagen. Alt for å få energi til oss foreldre. 
 

Vi hyrer barnevakt og bruker tiden vi har på å gi henne mye en til en. Hun slår oss, slår søskene og roper og skriker hele tiden. Hun har blitt et troll mot oss. 
 

PPT er i bilde! 

Anonymkode: 56856...508

Har dere tenkt på at kanskje det barnet trenger aller mest er dere, foreldrene sine? Ikke å ha lange dager i barnehagen, i tillegg til å bli satt bort til barnevakter?

Anonymkode: 91b42...069