Diskriminering på intervju

[Stjertmeis]

Brunello skrev (12 minutter siden):

Ja, ofte gjør det det. Det er utallige tråder her inne der folk skriver at de har måttet skifte jobb mange ganger grunnet arbeidsmiljøet. Da er det ofte en selv det er noe med.

Har heldigvis begrenset erfaring selv. Men i de få tilfellene jeg har observert fra utsiden, har den som har påberopt dårlig arbeidsmiljø selv vært hovedårsaken til det dårlige miljøet.

Altså, en sykemelding på grunn av arbeidsforholdene kan være mye mer enn dårlig arbeidsmiljø ( jeg leser det som at du tenker mer på dårlig stemning og dårlig  samarbeid mellom kollegaer - men om noen blir sykemeldt på grunn av dette, så antar jeg det er ganske så alvorlig når noen faktisk blir syke av det). 

For både mitt eget vedkommende og alle jeg kjenner, så skyldes sykemelding på grunn av arbeidsforholdene typisk stress/utbrenthet, på grunn av ekstrem belastning over tid fra arbeidsgiver, f.eks. sinnsyke krav til fakturerbarhetsgrad/inntjening, ingen eller liten respekt for egen eller barns sykdom, graviditet straffer seg, overtid ut av en annen verden, giftig ledelse osv. 

Stress (type den som fører til psykosomatiske, kognitive, enisjonelle og atferdsmessige problemer) finnes. Og det er sjelden eller aldri arbeidstakerens egen skyld. 

Men veldig flott for deg at du aldri har opplevd det. Det håper jeg du slipper å oppleve. 

Endret 17. august 2024 av Stjertmeis

[Rucula]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Du har i hvert fall ingen forståelse for hva mobbing er, siden du mener at man bare kan overse den.

Anonymkode: 0f1a2...198

Det sier jeg ikke

man må håndtere den! Det er noe annet. 

[AnonymBruker]

Rucula skrev (5 minutter siden):

Det sier jeg ikke

man må håndtere den! Det er noe annet. 

Og hvordan håndterer man den? Hun kontaktet forbundet, som ikke brydde seg. Hva ellers skal hun gjøre? Mobbe tilbake?

Anonymkode: 0f1a2...198

[Stjertmeis]

Rucula skrev (3 minutter siden):

Det sier jeg ikke

man må håndtere den! Det er noe annet. 

Hvordan da, tenker du?

Når mobbingen har ført til at den mobbeutsatte er blitt syk, da er vel nettopp det et tegn på at mobbingen ikke er blitt håndtert (riktig). Eller er også det den mobbeutsatte sitt ansvar å bli litt mindre mobbet framover? Jeg bare spør. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg (k) skjønner faktisk godt arbeidsgivere i denne situasjonen. Det er ikke populært å mene men jeg gjør det. Vi hadde ei som var gravid på jobbintervju uten at det var merkbart og det gjekk ut over både kollegaer og bedriften når hun endelig sa det. Hun kom aldri tilbake etter permisjon (hun ønsket å fortsette men det var så mye greier med helsen at det var ikke noe å satse på). Og vi ansatte da en annen fra et eksternt firma som gjør at vi slipper slike situasjoner. Muligens kynisk tankegang men en arbeidsplass må fungere utover å ha forståelse for at folk blir og er gravid. 

Anonymkode: cdf31...e15

Problemet her er at du stiller deg selv på et firma sin side.

Din (og min, og ts sin) arbeidsgiver ville sagt «isj, så ubeleilig» om du fly død om i morgen, og så vIlle de ansatt en ny. Å tenke at du har eller skal ha lojalitet til firmaet som betaler for din tid mellom 8 og 16 er derfor irrasjonelt. De er et firma, ikke en person.

Og la oss nå si du er en person på 25 som vet med sikkerhet at hen aldri ønsker få egne barn. Tommel opp og alt det der. Men hva om partneren din blir syk og du må være hjemme og pleie? Hva om din elskede mor må ha tilsyn 24/7 eller leve ut sitt liv på en institusjon? Hva om din beste venn trenger tilsyn pga psykisk helse? 
Vi kommer alle - med absolutt sikkerhet - til å treffe på en situasjon der vårt privatliv fortrenger jobben. Og i Norge har vi sagt at dette ikke bare er greit, men som det skal være. Og som individer er dette en fremkjempet rettighet vi må kjempe med nebb og klør om. For når du eller nav eller sentrale politikere eller firmaet du arbeider for synes det er «ubeleilig» at vi er hjemme? Da synes de det er ubeleilig at vi er mennesker med fritid og privatliv heller enn roboter.

Og det skal ikke du og jeg og ts synes er det minste ubeleilig. Vi - som nettopp mennesker - skal synes det er et absolutt minstekrav. 

Så ansatt gravide. Og syke. Og eldre. Og om arbeidsgiver okker seg og ved sykdom legger arbeidet over på deg? Be dem ta seg sammen og ansette flere folk. Det er ikke synd på dem - de tjener penger du bare kan drømme og og tåler mindre fortjeneste.

Anonymkode: 01f54...714

[AnonymBruker]

Det er strengt forbudt  å spør om graviditet  og evt  planer om å bli det. ( det er også forbudt  å spør om legning og religion)

Var det ikke en tillitsvalgt med på intervjuet?.

Når man ansetter en kvinne mellom 22 og 38 år så er det selvsagt  en sjans for at hun kan bli gravid  en eller annen gang.

Hvis de ikke vil risikere  å måtte søke etter vikar for fødselspermisjon  og evt sykemelding  pga svangerskap  så får man kun ansette kvinner over 45 eller menn.

Anonymkode: a26e6...94d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Problemet her er at du stiller deg selv på et firma sin side.

Din (og min, og ts sin) arbeidsgiver ville sagt «isj, så ubeleilig» om du fly død om i morgen, og så vIlle de ansatt en ny. Å tenke at du har eller skal ha lojalitet til firmaet som betaler for din tid mellom 8 og 16 er derfor irrasjonelt. De er et firma, ikke en person.

Og la oss nå si du er en person på 25 som vet med sikkerhet at hen aldri ønsker få egne barn. Tommel opp og alt det der. Men hva om partneren din blir syk og du må være hjemme og pleie? Hva om din elskede mor må ha tilsyn 24/7 eller leve ut sitt liv på en institusjon? Hva om din beste venn trenger tilsyn pga psykisk helse? 
Vi kommer alle - med absolutt sikkerhet - til å treffe på en situasjon der vårt privatliv fortrenger jobben. Og i Norge har vi sagt at dette ikke bare er greit, men som det skal være. Og som individer er dette en fremkjempet rettighet vi må kjempe med nebb og klør om. For når du eller nav eller sentrale politikere eller firmaet du arbeider for synes det er «ubeleilig» at vi er hjemme? Da synes de det er ubeleilig at vi er mennesker med fritid og privatliv heller enn roboter.

Og det skal ikke du og jeg og ts synes er det minste ubeleilig. Vi - som nettopp mennesker - skal synes det er et absolutt minstekrav. 

Så ansatt gravide. Og syke. Og eldre. Og om arbeidsgiver okker seg og ved sykdom legger arbeidet over på deg? Be dem ta seg sammen og ansette flere folk. Det er ikke synd på dem - de tjener penger du bare kan drømme og og tåler mindre fortjeneste.

Anonymkode: 01f54...714

Jeg vet hvordan det var å jobbe når noen andre som i en bitteliten periode gjorde jobben hun ble ansatt for å gjøre lyger på jobbintervju (ikke forteller sannheten). Jeg snakker ut ifra det. Og viss du blåser i firmaet så kan en ikke forvente noe annet enn at firmaet blåser i deg heller. Det handler ikke om at en skal ofre liv og helse for en arbeidsplass men et snev av respekt og moral bør en klare å hente frem. Om en ikke evner det bør det heller ikke komme som et sjokk på deg at du selv blir behandlet med manglende respekt tilbake. Jeg stiller meg ikke på arbeidsgiver sin side, jeg stiller meg på mine kollegaer og min egen side som faktisk hadde forventet en redelig kollega som gjorde det hun sa hun skulle gjøre på et jobbintervju. Det er ikke for mye forlangt. Men nå som sagt har heldigvis sjefen lært og vi får denne arbeidskraften fra en pålitelig 3. part som er forpliktet til å ha noen i denne jobben hver dag.

Anonymkode: cdf31...e15

[Brunello]

Stjertmeis skrev (54 minutter siden):

Altså, en sykemelding på grunn av arbeidsforholdene kan være mye mer enn dårlig arbeidsmiljø ( jeg leser det som at du tenker mer på dårlig stemning og dårlig  samarbeid mellom kollegaer - men om noen blir sykemeldt på grunn av dette, så antar jeg det er ganske så alvorlig når noen faktisk blir syke av det). 

For både mitt eget vedkommende og alle jeg kjenner, så skyldes sykemelding på grunn av arbeidsforholdene typisk stress/utbrenthet, på grunn av ekstrem belastning over tid fra arbeidsgiver, f.eks. sinnsyke krav til fakturerbarhetsgrad/inntjening, ingen eller liten respekt for egen eller barns sykdom, graviditet straffer seg, overtid ut av en annen verden, giftig ledelse osv. 

Stress (type den som fører til psykosomatiske, kognitive, enisjonelle og atferdsmessige problemer) finnes. Og det er sjelden eller aldri arbeidstakerens egen skyld. 

Men veldig flott for deg at du aldri har opplevd det. Det håper jeg du slipper å oppleve. 

Et annet moment er når man kjenner mange andre som er sykmeldt grunnet dårlig arbeidsmiljø. De fleste kjenner ingen eller ytterst få.

[AnonymBruker]

AllahBallah skrev (9 timer siden):

Sykt useriøst å sitte der hos ny potensiell arbeidsgiver, vite at du er gravid, men ikke si noe.

Ja, en ting er lover og regler. Men det handler også litt om respekt. Også selvrespekt. Ha litt karakter.

Men, det er vel sånn det er blitt for tiden. «Andre skal bry seg om meg, men jeg skal ikke bry meg om andre».

Enig. 

En venninne fikk jobb. I løpet av fem - seks år hadde hun vel jobbet ett år tilsammen, og fått fem barn. Da jobben endret stillingen hennes da de trengte en som faktisk var tilstede endte det opp med rettsaker - og venninnen min fikk en stor sum. 

Jeg har medfølelse for bedriften hun jobbet i. 

Anonymkode: 2862c...57c

[AnonymBruker]

Hvis du liker å jobbe i en bedrift som driter i dine og andres rettigheter, så vær så god. Jeg personlig har minstemål for hva jeg finner meg i, og dette er langt under den grensen. Slik sjefer er tikkende og ustabile bomber.

Anonymkode: e1bc1...a29

[Stjertmeis]

Brunello skrev (Akkurat nå):

Et annet moment er når man kjenner mange andre som er sykmeldt grunnet dårlig arbeidsmiljø. De fleste kjenner ingen eller ytterst få.

Oi, så nå utvider du fordommene dine til også å gjelde folk som kjenner folk som er sykemeldte? Hvor mange er for mange for deg? 

[Brunello]

Stjertmeis skrev (1 time siden):

Oi, så nå utvider du fordommene dine til også å gjelde folk som kjenner folk som er sykemeldte? Hvor mange er for mange for deg? 

Nå gjelder det når man er sykmeldt selv på grunn av arbeidsmiljø og en samtidig kjenner flere andre som er det.

Men det er velkjent at dersom du har flere venner som går på sosiale ytelser er det større sjanse for å gjøre set selv også. 

[AllahBallah]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Andre bryr seg ikke om deg i et kapitalistisk samfunn. Alle må sørge for seg selv. 

Anonymkode: 0f1a2...198

Alt jeg har å si til dette, er: Leit at du har opplevd verden slik.

Jeg ser ikke sånn på det, jeg tror grunnen til at vi er blitt en sivilisasjon er at vi, i bunn og grunn, ønsker å ta vare på hverandre.

[AnonymBruker]

Sykemeldt 6 uker gravid pga "arbeidsmiljø". 

Ikke merkelig om en mann på 40 blir foretrukket .

Anonymkode: 37913...d70

[Stjertmeis]

Brunello skrev (11 minutter siden):

Nå gjelder det når man er sykmeldt selv på grunn av arbeidsmiljø og en samtidig kjenner flere andre som er det.

Men det er velkjent at dersom du har flere venner som går på sosiale ytelser er det større sjanse for å gjøre set selv også. 

Altså, de jeg kjenner er fra det samme advokatfirmaet jeg selv jobber i. I tillegg vet jeg om noen sykepleiere og revisorer som også har bukket under for utbrenthet. 

Tilleggsopplysning: Jeg har sagt opp, og er på vei inn i ny jobb. Det samme er flere av mine kollegaer, og ingen av oss trengte å søke ny jobb. Jeg avviser som regel minst 4-6 seriøse jobbtilbud i året, fra konkurrerende advokatfirmaer, det private næringsliv og hodejegere. 

Men hei, du må gjerne anse både meg og andre som "slubberter som går på sosiale ytelser", om det passer best inn i det fordomsfulle narrativet du har av verden. 

Pass deg for døra når du møter den. For det gjør du på et tidspunkt 😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg forstår arbeidsgiver godt, hun har helt rett. Dagens gravide er dessuten så sykt veike, de fleste er sykemeldt store deler av svangerskapet og skal ha tilrettelegging for alt de få dagene de er tilstede, så det er en stor merbelastning på de andre ansatte og dyrt for bedriften. Når du allerede har begynt sykemeldingskarusellen i uke 6, så kan man jo anta du er en av de som også kommer til å drive redebygging frem til fødsel, så er det permisjon, så er det ammefri i mange måneder, bhg-oppstart med fravær pga barns sykdom og så skal du i gang med nestemann. I realiteten får ikke arbeidsgiver brukt deg før om halvannet år, og da blir det en del fravær og snakk om nr 2. Men etter loven har kan ikke ikke diskriminere deg pga graviditet, så du kan gå på 2.gangs intervju og se hvordan det går, er jo ikke sikkert du får jobben, og da har du muligheten neste gang. Eller at du mister (uke 6 er tidlig) og da er jo ikke problemstillingen lenger til stede. Om du vil begynne hos ny arbeidsgiver med et så dårlig forhold er jo en annen sak

Anonymkode: 73e3f...a58

"Sykt veike", som om man kan velge å få svangerskapsforgiftning og masse annet bullshit eller ei.

Anonymkode: 3427f...161

[Hele]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg må bare spørre

hvor mange ganger har du vært sykemeldt i løpet av de 7 årene?

Anonymkode: f9a74...abf

Jeg var sykemeldt null ganger. Tok alle eksamenene når de skulle taes. Skrev masteroppgave og leverte inn to uker før fristen, og var hjemme i min mors begravelse når jeg var 19 og dro rett tilbake til studiet å fortsatte. 

[Hele]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er strengt forbudt  å spør om graviditet  og evt  planer om å bli det. ( det er også forbudt  å spør om legning og religion)

Var det ikke en tillitsvalgt med på intervjuet?.

Når man ansetter en kvinne mellom 22 og 38 år så er det selvsagt  en sjans for at hun kan bli gravid  en eller annen gang.

Hvis de ikke vil risikere  å måtte søke etter vikar for fødselspermisjon  og evt sykemelding  pga svangerskap  så får man kun ansette kvinner over 45 eller menn.

Anonymkode: a26e6...94d

Nei, det var kun leder tilstede. 
 

ja, enig.

[AnonymBruker]

Ville aldri jobbet hos en arbeidsgiver som fremstår så useriøst og fordomsfull. Glad for at min jobb faktisk ansetter både gravide og kvinner på 30 år - om de er de beste kandidatene i ansettelsesprosessen -   vel vitende om at det er risiko for fravær og permisjon. Sånn er livet. Skal ikke kvinner i 30-årene ha jobb? Skal ikke samfunnet få flere barn? 

Anonymkode: be8bd...d66

[AnonymBruker]

Tja, jeg har delvis pleiepenger i perioder pga sykt barn, og har valgt å være åpen om det på intervju, så det ikke skal føles som at jeg har lurt potensielle nye arbeidsgivere. Da har potensielle nye arbeidsgivere vært ærlig med meg også, og sagt at jeg dessverre er uaktuell for stillingen, fordi det er vanskelig å få satt inn vikarer i den type jobb jeg søker. Det er kjipt, men jeg setter jo også pris på ærligheten. 
 

Nå er det vel egentlig ikke lov til å ikke ansette noen pga graviditet, og det er merkelig at en arbeidsgiver/leder tørr å være såpas åpen om sitt syn rundt det, men ønsker du egentlig å jobbe en plass der en arbeidsgiver har dette synet?

Anonymkode: 38d05...ec2