Introverte mødre - overlevelsestips?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

 

Ved besøk av eller hos barnas venner avviste jeg alle invitasjoner på kaffe etc.  Var de for små til å være der alene ble det ikke besøk. Kun familie. 
 

Anonymkode: c2439...ecd

Er du sikker på at du kun er introvert? En kaffe er ikke akkurat det som tapper en for krefter. Dette høres mer ut som sosial angst (som jeg selv har litt av).

Anonymkode: f613b...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Er du sikker på at du kun er introvert? En kaffe er ikke akkurat det som tapper en for krefter. Dette høres mer ut som sosial angst (som jeg selv har litt av).

Anonymkode: f613b...975

Kan hende hun er veldig introvert? Jeg er introvert og har ingen angst, og en kaffe med en ukjent forelder er et mareritt. Har ingen interesse av å snakke om overfladiske, hverdagslige ting. 

Anonymkode: c003f...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan hende hun er veldig introvert? Jeg er introvert og har ingen angst, og en kaffe med en ukjent forelder er et mareritt. Har ingen interesse av å snakke om overfladiske, hverdagslige ting. 

Anonymkode: c003f...dd5

Som de med autisme/asperger, adhd o.l?

Anonymkode: d4698...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan hende hun er veldig introvert? Jeg er introvert og har ingen angst, og en kaffe med en ukjent forelder er et mareritt. Har ingen interesse av å snakke om overfladiske, hverdagslige ting. 

Anonymkode: c003f...dd5

Det dere kommer til å snakke om er jo stort sett relatert til barna deres. Merkelig at dette ikke har noe verdi for deg. 

Anonymkode: f613b...975

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at foreldre har nok med seg selv og sine egne venner så har ikke klart å bli kjent med noen... I barnehagen var det noen som snudde ryggen til meg, og når jeg henter og leverer barna hos venner, så er det ikke alltid at foreldrene gidder å komme til døra. Så jeg slipper unna mye sosialisering. Litt sårt men er nok delvis at jeg ikke har prøvd hardt nok, for jeg er redd for å presse på for mye, og så kan det være at de har noe fordommer mot alenemødre. Alle andre er i parforhold. Er introvert, men føler meg ikke overveldet av barnet. 

Anonymkode: 2105c...9c8

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne igjen det med foreldremøter og sosiale sammenkomster på skolen/barnehagen. På foreldremøtene har jeg møtt akkurat idet møtet begynner. Jeg har ikke følt forpliktelse til å si noe, men har ikke vært redd for å spørre hvis jeg lurte på noe. 

De siste foreldremøtene har vært lagt opp til diskusjoner mellom foreldre som sitter sammen. Det har også blitt brukt tid på å blande foreldrene - får altså ikke velge hvor man skal sitte/hvem man skal sitte sammen med. Det har ikke gjort meg så mye, men jeg forstår at dette kan gjøre det enda vanskeligere for foreldre som allerede synes det er vanskelig med slike møter. 

På avslutninger/sammenkomster har jeg sørget for å ha mulighet til rask retrett. Det har i seg selv gjort at det har vært lettere. Mitt ene barn er av typen som ikke takler så godt store sammenkomster. Vi har av og til vært nødt til å dra fordi det har blitt for mye for henne. Sørger for å dra på en måte som ikke vekker oppmerksomhet. De fleste er uansett opptatt av seg og sitt. 

Ellers har jeg sørget for at vi ikke skal noe rett etter en slik sammenkomst. Da er det tid til å hente seg inn igjen. Et foreldremøte eller en sosial sammenkomst på skolen varer ikke så lenge. 

 

Anonymkode: 5762a...f0c

[AnonymBruker]

er som deg TS; har aldri hatt ork eller behov for å få meg nye voksen venner. Må lade med egentid hver dag. Bare tenk på deg selv : ikke prøv å være og sammenligne deg med andre (det sliter deg bare ut) 

 

til andre som kommer med forslag til ulike diagnoser : slutt: det heter introvert av en grunn.

 

elsket å være i skogen med barna som nevnt over! 
 

Ellers bare å henge den lille gjengen min på lekeplasser og hjemme ( spiller ingen rolle om det er folk der, bare jeg ikke kjenner dem og må være sosial) 

 

Anonymkode: 6171b...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

er som deg TS; har aldri hatt ork eller behov for å få meg nye voksen venner. Må lade med egentid hver dag. Bare tenk på deg selv : ikke prøv å være og sammenligne deg med andre (det sliter deg bare ut) 

 

til andre som kommer med forslag til ulike diagnoser : slutt: det heter introvert av en grunn.

 

elsket å være i skogen med barna som nevnt over! 
 

Ellers bare å henge den lille gjengen min på lekeplasser og hjemme ( spiller ingen rolle om det er folk der, bare jeg ikke kjenner dem og må være sosial) 

 

Anonymkode: 6171b...4b6

Det er da du som gjør introvert til en diagnose. Introvert er ikke det samme som å være asosial.  Er introvert selv. Passer på at jeg får nok egentid, men å være introvert er ingen unnskyldning for å totalt isolere seg fra alt det sosiale som angår barna mine. 

Anonymkode: d4698...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det høres ikke ut som du bare er introvert.

Anonymkode: 1b8ea...2d0

For meg høres det ut som du ikke forstår at mennesker er forskjellig? Er med god grunn jeg tar avstand til slike som deg. Mye pga uthenging, erting, dømming og peke med din pekefinger for å si: «ååååå, så nørd!» 

Trigger det deg at folk ikke liker sånne som deg? For du trigger meg

Anonymkode: c5f6c...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For meg høres det ut som du ikke forstår at mennesker er forskjellig? Er med god grunn jeg tar avstand til slike som deg. Mye pga uthenging, erting, dømming og peke med din pekefinger for å si: «ååååå, så nørd!» 

Trigger det deg at folk ikke liker sånne som deg? For du trigger meg

Anonymkode: c5f6c...276

Å isolere seg fra alt som er sosialt er ikke å være introvert. 

Anonymkode: d4698...b1f

[Arkana]

Du trenger ikke skaffe deg nye venner, men det er både i din og dine barns interesse å ha en viss relasjon til foreldrene i klassen og til dine barns venner. Det er bra for klassemiljøet, det forebygger ekskludering, det forebygger mobbing og det gjør det lettere å ta kontakt hvis det er noe. Jeg er også introvert, men det er det mange som er. Man tar seg sammen og gjør det som er viktig for barna. Fake it til you make it.  

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Arkana said:

Du trenger ikke skaffe deg nye venner, men det er både i din og dine barns interesse å ha en viss relasjon til foreldrene i klassen og til dine barns venner. Det er bra for klassemiljøet, det forebygger ekskludering, det forebygger mobbing og det gjør det lettere å ta kontakt hvis det er noe. Jeg er også introvert, men det er det mange som er. Man tar seg sammen og gjør det som er viktig for barna. Fake it til you make it.  

Ser den. Ts.

Anonymkode: 35a2c...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som de med autisme/asperger, adhd o.l?

Anonymkode: d4698...b1f

Jeg forstår at du har svært begrenset innsikt i hva det å være introvert kan innebære. Selv om man forstår andre, har mye empati og forstår alle sosiale spilleregler, så betyr ikke det at man ønsker å omgås mennesker man ikke kjenner.

Det har ingenting med autisme og adhd å gjøre.

Anonymkode: c003f...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Å isolere seg fra alt som er sosialt er ikke å være introvert. 

Anonymkode: d4698...b1f

Som introvert velger man sine arenaer. Kanskje TS har mye familie og kanskje andre venner. Og med partner og barn er man jo alltid sosial hjemme også. Hvem her er det som isolerer seg fra «alt»?

Anonymkode: c003f...dd5

[AnonymBruker]

Arkana skrev (50 minutter siden):

Du trenger ikke skaffe deg nye venner, men det er både i din og dine barns interesse å ha en viss relasjon til foreldrene i klassen og til dine barns venner. Det er bra for klassemiljøet, det forebygger ekskludering, det forebygger mobbing og det gjør det lettere å ta kontakt hvis det er noe. Jeg er også introvert, men det er det mange som er. Man tar seg sammen og gjør det som er viktig for barna. Fake it til you make it.  

Jeg er veldig enig i dette. Jeg er også introvert, og litt sjenert. Men jeg tar meg sammen. Og det hjelper meg å tenke at det er viktig for barna, det gjør det lettere for meg å stå i. 

Et av mine to barn er veldig sosialt anlagt, og det er litt utfordrende for meg. Men jeg tenker det blir lettere etter hvert som hun vokser til og i stadig mindre grad trenger at jeg er sosial for at hun skal få være sosial. 

Samtidig har jeg et barn som er mer lik meg. Og for begge barnas del tenker jeg også at det er viktig å ikke bare fake it, men også være meg selv. Jeg vil gjerne la dem få se at jeg trives i eget selskap, lader opp med turer i skogen og at det er både greit og bra det også. For jeg har hatt komplekser for at jeg er så «usosial», tenkt at samfunnet vil jo ha fremoverlente og proaktive folk, og at jeg er feil. Og sånne ting skal barna slippe å både kjenne på selv og tenke om andre.

Anonymkode: 401a5...cce

[Uanonym bruker]

Her høres det ut som om du dyrker forestillingen om at du er veldig spesiell. Ikke tenk at alle de andre er helt like og helt annerledes enn deg. De er helt forskjellige mennesker de også, med sine utfordringer, noen er veldig ulike deg, noen er mer like. 

Hvis du er mer åpen overfor de andre, blir det lettere å omgås dem enn om du stenger alt ute ved å tenke at de er fra venus og du er fra mars eller vice versa...

Endret 28. juli 2024 av Uanonym bruker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er nok sær. Lite interessert i de fleste. Konstant overveldet av morsrollen. Alle lyder, alt styr, tempoet til ene barnet som er så motsatt av meg, og aller verst; bli venner med mødre man ikke har noe til felles med. Meningsløst pjatt for å bli kjent slik at barna har noen å leke med osv...

Hvordan klarer dere dere?

Anonymkode: 35a2c...3d1

Konstant overveldet, ikke interessert i noen, føler deg sær... har du alltid vært sånn? 🌱 Kan du være på autismespekteret? Jeg sier det fordi dette er klassiske trekk og fordi du ber om innspill. Selv fant jeg ut at jeg har adhd, men først når ungene er på vei ut av redet. Har aldri forstått meg selv, har ikke autisme, men følt meg veldig annerledes og uinteressert i pjatt. 

Kos deg med ungene der du kan, alle muligheter til å sitte på fanget og lese, synge, kose, tulle og le.... bruk energien din der, hvor det betyr mest ☀️

Anonymkode: f0236...cd2

[AnonymBruker]

Er litt usikker på om jeg passer i kategorien introvert men er ikke overdrevent glad i tvungent sosialt samvær og det er jo det der er når man treffes bare på grunnlag av at barna er venner. Heldigvis så har mitt barn hatt god smak på venner og de fleste foreldrene har hatt en ok nok personlighet såpass at jeg har overlevd besøk på kafe mens barna var i trampolinepark eller at vi har feiret 17 mai og diverse sammen. Det er uansett bare å fake it till you make it så går det sin gang, ikke legge så mye i det.

Men ut i fra dine beskrivelser av hva du kaller introvert er ikke det samme som jeg tenker. For meg beskriver du mer venninna mi som er på spekteret enn meg som er mer en semi-introvert. 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er nok sær. Lite interessert i de fleste. Konstant overveldet av morsrollen. Alle lyder, alt styr, tempoet til ene barnet som er så motsatt av meg, og aller verst; bli venner med mødre man ikke har noe til felles med. Meningsløst pjatt for å bli kjent slik at barna har noen å leke med osv...

Hvordan klarer dere dere?

Anonymkode: 35a2c...3d1

Akkurat dette sa venninne mi og når hun fikk første barnet og hun har altså autisme. S

Anonymkode: 3a3f3...cc9

[AnonymBruker]

Jeg, ts, er absolutt ikke på autismespekteret, men har sterk add. 

Anonymkode: 35a2c...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har inntrykk av at foreldre har nok med seg selv og sine egne venner så har ikke klart å bli kjent med noen... I barnehagen var det noen som snudde ryggen til meg, og når jeg henter og leverer barna hos venner, så er det ikke alltid at foreldrene gidder å komme til døra. Så jeg slipper unna mye sosialisering. Litt sårt men er nok delvis at jeg ikke har prøvd hardt nok, for jeg er redd for å presse på for mye, og så kan det være at de har noe fordommer mot alenemødre. Alle andre er i parforhold. Er introvert, men føler meg ikke overveldet av barnet. 

Anonymkode: 2105c...9c8

Det som er trist, er at det er veldig mange egoistiske mødre. Der er faktisk fedrene bedre, lettere å komme i kontakt med. 

Mange mødrene er ikke interessert i nye bekjent skap, selv om barna prøver å sosialisere seg. 

Jeg har også vært veldig introvert, har nok endret meg litt. 

Men trengte mye tid for meg selv, men syntes det var hyggelig å skravle med folk. Ta en kaffe, komme på besøk til hverandre. 

Jeg har fått mine bestevenner gjennom foreldregruppa og er evig takknemlig. 

Anonymkode: 01a2a...d05