Barn på 20 år

[Gjest Gjest]

Ikke for å skremme deg, men jeg syns jenta høres litt deppa ut... kan det være noe i det?

[Gjest tenårings-stemor]

Ikke for å skremme deg, men jeg syns jenta høres litt deppa ut... kan det være noe i det?

←

Tror vel heller det er vanlig latskap som ganske mange ungdom lider av. Ihvertfall de som ikke har hatt klare grense fra før av.

Dette skreiv jeg ikke for at andre troe at jeg har kontroll på "vår" tenåring, for det har jeg så langt derifra. Her har det sklidd helt ut, å jeg orker ikke bruke tid å krefter på tenåringen lenger etter å ha prøvd det meste uten å komme noe vei. Det får skure å gå, å jeg overser tenåringen totalt. Men det kan man jo ikke forvente av en mor, nei det er stemors jobb.

[Arielle]

Jeg tenker på å være 20 år. Ikke ferdig med VG men går på GK og knapt gidde å gjøre noe for at det skal bli noen karaterer, ikke i jobb og ingen deltakelse i husarbeidet. Hva gjør en da???

Jeg er en opgitt mamma.. som lurer på hva jeg skal gjøre med det..

←

Jeg flyttet ut av huset da jeg var 15 for å gå på videregående, da var jeg den eneste av mine venninner som kunne vaske klær Jeg fikk fra jeg var 12-13 år fast oppgave om å vaske opp etter middag hver dag i tillegg til at jeg hjalp til med klesvask og fikk som regel oppgaver om å vaske en del av huset under husvask (I tillegg til dette fikk jeg små søsken da jeg var 12 og 15 år som jeg også har hatt en del ansvar for).Jeg syntes ikke det var sånn spesielt gøy at jeg måtte gjøre det da, men nå er jeg glad for det fordi det har absolutt vært med på å gjøre meg til en som tar ansvar for livet mitt.

Så mitt tips er å KREVE noe fra barnet ditt. Hun må lære seg at i livet så må man ta ansvar for seg selv, du gjør henne en bjørnetjeneste ved å sy puter under armene hennes. Jeg skjønner at det kan være tungt å sette ned foten så hardt (og kanskje til og med kreve at hun må flytte hvis ikke dine regler og krav overordnes), men hvis du er glad i datteren din så gjør du det. Fordi det er bedre at du gjør henne i stand til å ta ansvar for seg selv enn at hele livet hennes går på tverke senere pga at hun ikke kan det. Gjerne forklar henne på forhånd hvorfor du gjør dette.

For eksempel kan du slutte å betale for klær og andre ting hun trenger, og heller betale henne "ukelønn" for at hun hjelper til i huset. Disse pengene kan hun bruke på ting hun trenger, feks klær, godteri, kosmetikk og andre ting. På denne måten lærer hun å tjene til sitt eget forbruk. Og dersom hun ikke gjør husarbeid får hun heller ikke penger og må dermed avstå fra alt utenom mat for eksempel.

Eller er jeg enig med de andre om det med klesvasken -la det ligge til hun tar det selv.

Lykke til

[Twigi]

Hei trådstarter!

Jeg skjønner at dere har kommet skjevt ut, og at du er fortvilet. Jeg tror ikke det vil nytte for deg å "prøve" å gjøre noen forsiktige endringer. Jeg tror du må markere for jenta di at fra NÅ skjer det en endring. Da må du ha tenkt gjennom det på forhånd (noe du sikkert har gjort ved å lese svarene), og du må ha satt helt klart for deg hva du vil kreve - som er realistisk og gjennomførbart for deg. Dvs: det er ingen vits i å true henne med utkastelse hvis du veit at du aldri vil klare å holde døra låst hvis hun står utenfor og griner (eller flytter sammen med en suspekt fyr som alternativ til å bo hjemme).

Men du kan gå gjennom med henne hva som er realistiske krav å stille til henne. Vaske eget tøy (og andres også, hvis hun likevel er hjemme), skaffe seg en liten jobb så hun har lommepenger og slipper å få av deg. Hvis du er i full jobb, så ville du kanskje synes det er deilig å komme hjem til rent hus på fredag ettermiddag?

Se det også fra hennes ståsted: Hun synes sikkert det er pyton å bo hjemme med "sur" mamma og plagsom lillebror. Lag en plan sammen med henne, for hva hun vil gjøre fremover. Kanskje hun bare trenger litt hjelp for å komme over kneika - kanskje alt synes uoverkommelig, men ikke egentlig er vanskelig hvis hun bare får litt hjelp? Hvis du f.eks. avtaler møte med en skolerådgiver for henne ?

Synes også at du skal ta henne med til fastlegen (ev. sende henne dit alene) - for denne tiltaksløsheten kan skyldes en depresjon, som hun kanskje kan få hjelp for.

Men uansett: Du gjør henne bare en bjørnetjeneste ved å la henne fortsette på denne måten - du hjelper henne til hjelpesløshet.

PS: Ikke lag alt for mange nye krav og regler på en gang: Start med noe lite og overkommelig, men sørg for at hun er klar over at det bare er steg nr 1 på stigen til selvstendighet. Hun må rekke å få det til underveis, og kjenne at det funker!

[Gjest *Gjest]

IKKE gi henne penger! Ikke til annet enn et busskort kanskje.... Da MÅ hun finne seg en ekstra jobb....

Ta det enda lengre og krev en liten husleie for at hun skal få bo der i og med at det faktisk koster masse penger å fø på en ekstra, og hun er voksen nok til å flytte hjemmefra.

Se i avisene og si litt sånn tilfeldig at denne hybelen ser da virkelig perfekt ut for deg.......

Ikke vask klærne hennes.

Gi henne ansvar for å ha middagen ferdig to eller tre dager i uka, hvis hun ikke gjør det tar du med deg trettenåringen ut på peppes, så kan hun få se hvor gøy det er...

Men jeg tror trikset er å ta fra henne alt av goder spesielt pengene.....

Lat unge forresten... Jeg hadde blitt dritsur!!!

Tving henne til å vaske dassen..... Det liker de ikke....

[Gjest Gjest]

Fordel arbeidsoppgavene i hjemmet, hun bør f.eks. kunne ta halvparten av arbeidet i huset noe som er rett å rimelig å kreve av en voksen person.

Du må være streng og konsekvent, og ikke fire en tomme. For eksempel viss ikke hun gjør det hun skal pga ditt eller datt, må du ALDRI gjøre det for hun. Her er det viktig å være helt konsekvent, det er her mange feiler og er altfor ettergivende.

En annen god ide er å lage arbeidsliste for hele uken eller måneden. Det er da lettere at det ikke sklir ut og også lettere for hun å gjennomføre arbeidet og mer klarhet og oversikt rundt arbeidet. Hun vil da ikke så lett kunne komme med argumentasjon som; "gidder ikke vaske dassen,den er jo nesten ren..". Her er det og viktig å være konsekvent, arbeidet

skal gjennomføres. Viss ikke man har rutine og fasthet er det veldig fort at ting sklir helt ut, pga "gidder ikke", "har ikke tid", "annet er viktigere", "visste ikke", "skjønte ikke", "er jo bra nok"...

Etter en stund vil dette bli naturlig rutine, og du slipper dermed da så tett oppfølging. Viss barna får gjøre som de selv føler for, kan det hos en del gå bra, men i ditt tilfelle med en slappis og unnasluntrer ser det ut som det trengs annen lut...

ps, dette er ingen konklusjon, bare velmenende forslag fra min side.

[Gjest =tentacle=]

Èn ting er at hun ikke bidrar i hjemmet og overlater alle oppgaver og alt økonomisk ansvar til deg.

En annen ting er at så langt du beskriver henne, så løfter hun ikke en finger for seg selv heller, i form av planer for utdannelse, jobb, andre måter å bli selvstendig på, dyrke interesser eller lignende.

På grunnlag av det siste ville jeg fått henne til lege og fått sjekket henne for depresjon, angst og fysiske/biokjemiske problemer som gir lignende symptombilder. Det er dumt å ikke oppdage det hvis det ligger noe slikt i bunn.

Videre trenger hun motivasjon til å ta tak i livet sitt. Kanskje har hun ikke "våknet" og skjønt at hun blir voksen nå, eller kanskje har hun psykiske problemer, f.eks sosial angst som gjør det vanskelig å ta tak og få ting til å skje. Det er godt mulig at hun vil trenge hjelp utenfra til å komme i gang. Kanskje legen har forslag, AETAT har noen steder flinke folk som følger opp ungdom (og du kan ringe og snakke med dem). Å gi henne en saftig advarsel om at hun blir sparket ut hjemmefra hvis hun ikke setter igang med noe konstruktiv og inndra tjenester, goder og penger, kan være en vekker hvis det bare er ansvarsdvale hun lider av. Personlig ville jeg regnet med at det kan være problemer bak oppførselen som jeg ikke vet om, men jeg kjenner jo ikke din datter og vet ikke hvordan dere har hatt det opp gjennom.

[Annie]

Hvorfor er denne dratt opp igjen over et år etter siste innlegg?? :klø:

[Gjest =tentacle=]

Hvorfor er denne dratt opp igjen over et år etter siste innlegg?? :klø:

Så ikke dato, trodde den var ny Gjest må vel ha lett litt bakover for å finne den.

[Gjest Gjest]

Så ikke dato, trodde den var ny Gjest må vel ha lett litt bakover for å finne den.

Kunne vært artig å vite hvordan trådstarter og datter har det i dag......

Kanskje rådene ble fulgt, og at de har det flott??? I hver deres hjem, med egne inntekter???

[Gjest Frk Åberg]

Tror vel heller det er vanlig latskap som ganske mange ungdom lider av. Ihvertfall de som ikke har hatt klare grense fra før av.

Så nå at denne tråden var gammel, men svarer likevel. Tenåringslatskap er vel et eget fenomen, men en del ganger kan det som ser ut som vanlig tenåringslatskap egentlig være noe annet - f.eks. en depresjon. Én ting er å ikke hjelpe til i huset, noe annet er noe som ser ut som en fullstendig manglende lyst til å gjøre noe med livet sitt, og sove bort hele dagen.

[kamela]

Jeg tenker på å være 20 år. Ikke ferdig med VG men går på GK og knapt gidde å gjøre noe for at det skal bli noen karaterer, ikke i jobb og ingen deltakelse i husarbeidet. Hva gjør en da???

Jeg er en opgitt mamma.. som lurer på hva jeg skal gjøre med det..

Noen tips.

Ikke yt noen form for service uten å få tilsvarende igjen. Vasker hun en maskin med klær for flere enn seg selv, kan du gjøre det. Hvis ikke, lar du hennes klær ligge. (Det stopper seg når ALT er skittent, tro meg)

Kjøp inn og lag mat til deg og sønnen din, hvis ikke hun er villig til å bistå med hverken handling eller tilberedning.

Hvordan skaffer hun seg penger?

Hvis hun ikke jobber, bidra aldri med 1-en krone- til noe som helst. Skolegangen gir henne ingen rett til å bli forsørget, det klarer hun fint med litt ekstrajobb i helgene.

Forlang at hun faktisk går på skolen.

Siste alternativet er vel dessverre å be henne flytte ut hvis hun ikke skjerper seg.

[kamela]

Hvorfor er denne dratt opp igjen over et år etter siste innlegg?? :klø:

Det så ikke jeg før jeg hadde svart

[Anglofil]

Jeg er selv 20 år og bor hjemme. Selv studerer jeg (fulltid) og bor hjemme til jeg er ferdigutdannet om 2 år. Grunnen til at jeg bor hjemme er at sparer en del av studielånet, slik at jeg kan kjøpe egen bolig når jeg er ferdig med utdannelsen min. Jeg har ikke noen betalt jobb, derimot er jeg aktiv politisk, samt at jeg driver med en del frivillig arbeid gjennom karaten og politikken. Det blir mange møter og mye reising, derfor har jeg ikke mulighet til annet lønnet arbeid (ihvertfall ikke med studiene). Dette er jeg og mine foreldre enige om og de støtter meg i dette. Jeg prøvde derimot å søke på en rekke sommerjobber, så vi får se hva som skjer videre. Jeg betaler ikke hjemme, men det har jeg spurt om jeg skal gjøre, noe de har sagt at jeg skal få slippe. Det synes jeg er veldig snilt av dem og er veldig takknemlig for det. Ja, jeg innrømmer at jeg kunne ha bidratt mer hjemme, jeg er såpass mye borte på sene møter at det ofte ikke går opp - rett og slett. Det er ingen unnskyldning, jeg er klar over det, men en realitet. Pendling tar svært mye tid av dagen, samt at jeg gjerne har 2 og 3 møter etter endt skoledag. Jeg gjør alltid det jeg får beskjed om og har ikke noe i mot å bidra mer hjemme. Og jeg regner meg i grunn som ganske "snill". Jeg er verken ute og drikker eller drar på fylle, noe de også har sagt til meg. Uansett, de synes at mye av det arbeidet jeg legger inn frivillig er såpass viktig, de vet jeg aldri kunne ha gjort det hvis jeg hadde hatt en betalt jobb ved siden av. Mamma har selv vært aktiv innen noe av dette og jeg har fått henne inn i noe av det jeg nå driver med. Vervene jeg har nå kan hjelpe meg senere. Og jeg har tenkt til å kanskje gå inn i en lønnet stillig med dette som en del av mitt arbeid. Vel, uansett, nå i sommer får jeg selvsagt en god del tid, da skal jeg blant annet male litt hjemme osv. Så får nok kanskje tatt igjen en god del nå i ferien.

Mvh Yvonne

Endret 26. juni 2007 av yvonne

[Gjest Gjest_VesleBråka_*]

- Ikke gjør arbeidet for henne, slik som klesvask, rydding

- Ikke gi henne penger

- Krev at så lenge hun bor under ditt tak, har hun å følge dine regler. Sett opp dine regler, og følg dem!

- Vurder å lage en avtale med henne: Om hun jobber med skolearbeidet, skal hun slippe å betale for seg hjemme. Om hun ikke gjør det, får hun skaffe seg en jobb og betale for seg hjemme, for kost og husrom. På ett eller annet vis skal hun jobbe, ikke dra seg. (Begge deler inkluderer å gjøre sin tredel av husarbeidet hjemme) Hun vil sannsynligvis velge skolearbeid. Om hun ikke gidder det, så blir hun nok lei av å stå i en kiosk etter en tid

[Phantasy]

Nå er jo denne tråden litt "gammel"

Men svarer for det

Er enig i det de over meg sier. Men du må være bestemt. Du kan ikke fire på kravene.

Jeg er selv straks 20, og jeg bor hjemme pga studier og nå en dårlig betalt lærlingsjobb. Jeg har siden 6. klasse hatt som oppgave å hjelpe mamma på kjøkkenet om hun spør, går i butikken for henne, vasker badet hver uke og rydder selvfølgelig mitt eget rom. Jeg skulle egentlig betale, men etter at jeg måtte ta opp lån for å tatt lappen, så ble det litt lagt på hylla. Men er villig til det når jeg er ferdig med lånet om ett halvt år. Ellers så stiller jeg opp på det de ber meg om, og jeg gjør det de sier. Og det synes jeg er det minste jeg kunne gjort for at jeg bor hjemme. Jeg vasker opp og slikt da.

Synes dette er det minste din 20 åring kan gjøre. Og selvfølgelig; går hun på skole så får hun følge opp!