Barn på 20 år

[Gjest Gjest_gjest_*]

Når er det på tide at voksne barn klarer seg selv? FORSLAG??

[Gjest Gjest_Pia_*]

Spørs litt hva du mener med å klare seg selv, da.. Men jeg klarte meg da ganske godt selv fra sekstenårsalderen jeg, da. Flyttet ut og begynte og studere etter gymnaset. Og har klart meg godt

[Gjest gjest1]

Eg flytta ut då eg var 19, hadde aldri orka å budd heime noko særleg lenger, ein vil da lære å klare seg sjølv etterkvart!

Svigerinna mi er 23 og bur framleis heime... Det syns eg er i eldste laget, men eg har ikkje noko med det..

[liv]

Hva er å klare seg selv da? Ikke bo hjemme? Eller klarer en seg selv om en bor hjemme, betaler for seg og hjelper til der det trengs som en vanlig voksen?

(Nei jeg bor ikke hjemme!)

[Gjest Gjest]

Jeg tenker på å være 20 år. Ikke ferdig med VG men går på GK og knapt gidde å gjøre noe for at det skal bli noen karaterer, ikke i jobb og ingen deltakelse i husarbeidet. Hva gjør en da???

Jeg er en opgitt mamma.. som lurer på hva jeg skal gjøre med det..

[Gjest gjest1]

Jeg tenker på å være 20 år. Ikke ferdig med VG men går på GK og knapt gidde å gjøre noe for at det skal bli noen karaterer, ikke i jobb og ingen deltakelse i husarbeidet. Hva gjør en da???

Jeg er en opgitt mamma.. som lurer på hva jeg skal gjøre med det..

←

Kva med å stille krav og sette grenser?

[Gjest Gjest]

Gjett om jeg har prøvd...

[Annie]

Om du kunn eutdype litt mer hva du mener med å klare seg selv, så kunne du kanskje fått bedre og flere svar.

[Gjest gjest1]

Gjett om jeg har prøvd...

←

Då må du bli strengare...

Dersom ikkje poden gjer ditt og datt, så kan han finne seg ein annan plass å bu?

Eller slutt å lage mat til han, slutt å vaske kleda hans, osv, han må da greie denslags sjølv, i alle fall, om han ikkje hjelper til med noko anna?

Det hjelper i alle fall ikkje å dille med barna til dei er langt over tenåra, då blir dei aaaltfor usjølvstendige, det har eg sett maange døme på..

[Gjest Gjest]

Med å klare seg selv mener jeg: Å gjøre noe i form av skole, og eller arbeid. Jeg mener å ikke ligge til 2, men å vaske sine egne kler. Rydde ut og inn av oppvaskemaskinen, og ikke minst kaste dorullen i bosset når den er tom. M.A:O det som er nødvendig å gjøre i livet. Etterhvert klare seg selv. Når en nermer seg20 er det vel vanlig å ønske å klare se selv?

Vet ikke er bare litt oppgitt..

[Gjest Gjest]

Så lenge mor legger alt til rette for at 20-åringen kommer til dekket bord og rent tøy i skapet, og ikke setter visse krav til å ta skolen på alvor, så får du bare den gutten du selv legger opp til.

Still krav. Lær han å sette på vaskemaskinen, og overlat han å vaske sitt eget. Forhåpentligvis oppdager han etter hvert at det er slutt på rene truser og annet, og får seg noen lyse øyeblikk.

Det er ikke urimelig å kreve at han setter av tid til skolearbeide heller. Alternativet er selvsagt å be han flytte ut. Det er ingen selvfølge at foreldre skal sy store puter under armene på voksne barn (voksne i alder). Men hvorfor har du ikke gjort noe før? Har sønnen din fått gjøre hva han selv vil bestandig, eller har dere tidligere stilt krav til han?

[Gjest gjest1]

Med å klare seg selv mener jeg: Å gjøre noe i form av skole, og eller arbeid. Jeg mener å ikke ligge til 2, men å vaske sine egne kler. Rydde ut og inn av oppvaskemaskinen, og ikke minst kaste dorullen i bosset når den er tom. M.A:O det som er nødvendig å gjøre i livet. Etterhvert klare seg selv. Når en nermer seg20 er det vel vanlig å ønske å klare se selv?

Vet ikke er bare litt oppgitt..

←

Så krev det, eller kast han ut!

[Annie]

Om det er du som normalt vasker klær, kan du vel ta med hans/hennes også. Ellers burde du stille krav til rydding, matlaging, tømme oppvaskmaskinen osv.

[Gjest Gjest]

Det er en jente:=) Men jeg sjønner hva dere mener. Jeg er aleine om henne og en bror på 13 så kansje grensene er for lave, men broren er helt motsatt. Enda :=)

[Gjest Gjest]

Jeg er 20 og bor hjemme. Vi er to stk i husstanden. Jeg betaler for meg for å bo hjemme, og får oppgaver å gjøre av og til. Som å vaske eller rydde og slike ting. Det hender da av og til at jeg tar i et tak selv om jeg ikke har blitt bedt om det. Det fungerer greit her i hvert fall. Jeg bor hjemme pga. sykdom, og studerer/jobber derfor ikke. Det er litt frustrasjoner fra tid til annen, og jeg merker at det er vanskelig at to voksne bor sammen. Det er litt på tide at jeg forlater redet, men akkurat nå har jeg ikke økonomi til å flytte. Bodde i egen leilighet en stund, men det gikk ikke så bra - derfor bor jeg nå hjemme igjen. Det er både en trygghet og et irritasjonsmoment å ha et hjem med en mamma i.

Jeg gikk på skole og bodde borte i ukedagene periodevis fra jeg var 16, og det fungerte også greit. Det handler om å finne trategier og planer som alle kan forholde seg til. Her hjemme er vi ikke så opptatt av regler, for vi er begge ganske enige i at jeg har fornuft nok til å gjøre det som er riktig i ulike situasjoner. Selv om jeg er 20 så sier jeg ifra hvor jeg skal, når jeg kommer hjem og slikt - men det hadde jeg jo ikke gjort om jeg ikke bodde hjemme. Når man bor under samme tak er det greit å vite slike ting. (Ikke i detaljer selvsagt.) Jeg tror ikke mamma ser det som et problem at jeg bor hjemme selv om jeg er 20 år. Stort sett kommer vi overens, og jeg har vett nok til å dra bort om hun skal ha besøk av venninner, rydde når det trengs, sette på poteter og alle sånne ting som er vanlig å gjøre når man er voksen og bor sammen med en annen voksen.

Hva du skal gjøre med ditt "barn" på 20 er vanskelig å svare på. Det er nå en gang sånn at folk er forskjellige. Hvis din 20-åring ikke gjør en dritt hjemme, så må du rett og slett sette grenser, og inngå kompromisser. Det hjelper ikke med tomme trusler om at h*n blir kastet ut om det ikke blir noe bidrag hjemme. Når h*n går GK og ikke har jobb er jo det økonomisk umulig.

Jeg tror at den lureste måten å gå fram på er å snakke til h*n som en voksen person, og se om det er noe å finne fram til den veien. Nei, jeg vet ikke jeg...

Jeg hadde en oppdragelse som egentlig gav meg mye frihet, og det har aldri vært snakk om regler her egentlig. Tenke sjæl, som Trond-Viggo sier. Men kanskje det er regler din 20-åring trenger? (Som er gjennomførbare og har konsekvenser om de ikke blir fulgt.) Blir det ikke bidratt med middag, støvsuging, rydding av eget rom og div. annet, så blir det heller ikke noe penger fra din kant. Du er jo tydelig frustrert, så hvorfor ikke si det på en ok og behersket måte?

Skolemotivasjon kan jo være vanskelig når man er 20 og går i klasse med stort sett 16-åringer heller... "Voksne" folk kan rett og slett ikke tvinges til å få bedre karakterer. Jeg trodde vel egentlig at de fleste 20-åringer har en viss innsikt i at livet ikke blir så fryktelig mye å skryte av uten minimunsutdannelse fra vgs...

Jaja.. det ble ikke så mye råd her egentlig. Det er ikke sånn at i andre hjem med "voksne" barn går alt som smurt heller. Vi har alle vårt. Det er både vanskelig og fint med relasjoner når man kjenner hverandre godt...

[Gjest gjest1]

Det var meg over.

[Gjest Gjest]

Takker dere for konstruktive svar.. Fint også å få svar fra en på samme alder.

[Gjest Binna]

Det hjelper ikke med tomme trusler om at h*n blir kastet ut om det ikke blir noe bidrag hjemme. Når h*n går GK og ikke har jobb er jo det økonomisk umulig.

[Carrot]

Litt i villrede her men jeg hopper i det...

Er jenta 20 år og bor hjemme? Sover til langt utpå ettermiddagen (14:00) og tar ikke i et tak hjemme, betaler ikke for seg - men er egentlig bare velfødd og lat? Har jeg da skjønt dette?? Og du er fortvilet mor?

Eh - hva har du egentlig gjort for å endre dette da? (man prøver ikke sette grenser, man gjør det!)

Dersom hun vet at du bare er tomme ord, at klærne blir vasket, maten kommer på bordet, hun har alt hun trenger alikevel - hvorfor skulle hun ønske å forandre på det når du bare er prat og tomme trusler?

Næh - her må du nok være tydelig, streng og voksen nok selv til å sette iverk de tiltak du mener må til eller la konsekvensene komme...

En på 20 er mer enn i stant til å ta ansvar om de må - så sutt å vaske hennes klær, hiv dem i en ege tett dunk og la dem bli der til hun spør etter dem... Jeg tror jeg kan love at de vil lukte så ille at hun brekker seg etter en stund - så blir hun nødt å vaske dem selv.. Lukk ørene for evt bråk underveis - vær voksen og stå på ditt..

Flyter det rundt henne så la det ligge - trå over og be sønnen din gjøre det samme - så vil hun nok skjønne tegningen etter en stund.

Lag en arbeidsliste over kjøkkentjeneste - gjør ikke hennes del! Går det i stå - vel kjøp pappbeger osv og la det stå til hun tar det som er hennes del, spis ute om nødvendig hvis hun ikke samarbeider - la henne lage mat selv..

Når du syns hun har fått nok sjanser - gi beskjed om at hun må flytte hvis hun ikke etterlever dine regler under ditt tak - og at hun må tjene sine egne penger, betale for seg eller flytte ut!

Krev karakterer over et visst snitt du mener hun kan klare..

Ikke gi deg, fortell at du er glad ihenne men at hun ikke kan være et barn lengre..

Når det stormer som verst - ring en venn å få ut frustrasjonen din.. men ikke gi deg..

Du er forelder her - ditt ord gjelder, dine grenser er loven som må overholdes....

Lykke til - du kommer til å trenge det om du virkelig vil ha en endring og det ikke bare var et hjertesukk......

C.

[Gjest Gjest]

Det siste innlegget var veldig bra. Takker. Det var også knall tøft og etterleve, og ja innlegget var ment for å få til en endring.

Det må sies som et tilegg at hun har bodd for seg selv i 9 mnd sammen med en kjæreste. Det ble (tror jeg) slutt av samme årsak som jeg er oppgitt over her. Men når hun flyttet ut så gjorde jeg om rommet hennes til ett litt større rom til min sønn fordi vi i utg pkt har liten plass, og nå har jeg ett rom for lite. Kanje litt kort tenkt, men jeg må si at jeg tenkte så enkelt jeg, at flytter en så får en ta konekvensen av det.

Når en roter på liten plass ja da er kaoset totalt etter liten tid.