Er jeg en kald mor?

[Nonstop1]

Jeg synes nok du er litt kald.

Forstår det er mye å stå i når man er alene med barn. Jeg har hatt samboer hele veien, og da kan vi bytte litt på å være den sterke som ordner opp. Men jeg kunne aldri prioritert jobb før barna, uansett alder.

Når det er sagt er det sannsynligvis slik at du ikke må være med på alt, men noen samtaler vil de muligens ha deg med på.

[Tuppeluri]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2024 den 9.27):

Jeg ønsker å bruke mer tid på jobben som jeg elsker. På meg selv og mitt liv. For barna må uansett bygge sitt eget liv.

Jeg reagerer mest på dette. Anser du ikke barnet som en del av ditt liv? Å barnet skal uansett bygge sitt eget sier du, men fundamentet av et liv blir skapt gjennom god oppvekst, god oppfølging og et godt støtteaparat rundt seg. 

Jeg skjønner kjempe godt at du er sliten og ønsker tid for deg selv, og tid til å gjøre 'meg ting'. Det ønsker vi alle. Men om du ønsker at barnet ditt skal bli selvstendig og klare seg selv i livet, så er det ihvertfall viktig å ha en foresatt som støtter oppunder behandling på bup og andre helseinstanser. 

Selv om ungen er 16, så er den fortsatt et barn som trenger en foresatt som bryr seg, støtter og følger opp ting som mental helse. 

Grunnlaget du hjelper til å lage nå vil gagne deg seinere, når barnet endelig er selvstendig og kan bygge seg sitt eget liv.

 

Jeg som forelder til et krevende barn kjenner på det selv, at det hadde vært godt å bare være meg av og til, men jeg ville ikke latt alt ansvaret stå på barnet mitt likevel, for jeg ønsker at han skal komme seg ut i livet best mulig skodd og klar for alle utfordringer livet bringer.